Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Det er stort sett det som skjer med de som blir re-rtg har jeg inntrykk av. Men da er det jo en hund med så svak HD at den grenser til fri. Evt fri, men på grensen til svak HD.. Bør en ikke avle på B-hunder heller da, for de KAN jo være på grensen til C?

Tenk om verden var svart/hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Som Taz sier, også den økonomiske delen av det. At man ikke får igjen på forsikringa om det viser seg at hunden får HD og plages av det. Akkurat den delen er ganske sort/hvit. Fritt, og B regnes som fritt - da får du igjen på forsikringa, HD grad C eller verre, da får du ikke igjen på forsikringa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er hunden frirøntget, så er den frirøntget.

C som ung kan for eksempel komme av slappe leddbånd som ikke holder hoftekule godt nok på plass i hofteskåla, og at hunden trenger mer muskulatur for å vokse seg på plass. Det kan være at hunden er i en enorm vekstfase - når enkelte digre slamper av noen bernere i 13-månedersalderen blir så bakhøye at Espen Bredesen hadde kost seg, og det går en rett linje ned langs kneskåla og vinkelen der, vil det ikke forundre meg stort om det også kan påvirke hoftepartiet.

Noen utvikles senere - selv om du har et smalt skalleparti som ettåring, betyr ikke det at du fortsetter å ha et dårlig hode - det kan legge seg ut og bli bra med tiden.

Jeg vet om mange bernere som har vært røntget om til fritt, og brukt i avl, og jeg ville ikke hatt noe problem med å gjøre det samme selv. Jeg vet om de som har gått fra D til fritt også.

NKKs avleser har også uttalt at han aldri har sett dokumentasjon på at å bruke en B-hofte gir mer HD enn en A-hofte. Men så må en også se på helheten. Om det er et kull på seks, hvor fem har E, er det egentlig ett fett om den sjette har A eller B, spør du meg.

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Jeg er forøvrig helt enig det du skriver om å se på helheten. Moren til min hund har en bror med en D-hofte (og en A-hofte). Det er ikke noe jeg bekymrer meg for siden resten av kullet på 10 valper har A/A. Hadde det vært flere søsken som hadde D hadde jeg vært mye mer skeptisk til å kjøpe valp etter den ene som er A. Eller om det var færre valper i kullet så det er vanskelig å vite om det er den ene D-en som er utskruddet eller om det er A-en som er den som skiller seg fra de andre. Så kommer selvfølgelig generasjonene bakover og tidligere kull til tispe og hannhund også inn i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund bør ikke ha så elendig muskulatur som ett-åring at dårlig muskulatur i seg selv gir en D hofte :o Holdes hundene i fullstendig ro til de er voksne da? Hunder kan da være godt trent og ha god muskulatur til å holde hofta på plass, selv om de ikke er ferdige i kroppen og vil legge på seg mer muskelmasse når de blir eldre (og hardere trent).

Når jeg snakket om muskulatur, snakket jeg primært om forskjellen på C og B.

Jeg vet om ei tispe som var godt trent og fikk D, og da hun ble røntget et drøyt år etterpå var hun en B. Jeg tviler på at det var mosjonen i seg selv, men mulig hun hadde "falt på plass" i skjelettet. Mulig hun ble lagt bedre av veterinæren som røntget? IDK, jeg har ikke sett bildene, vi var bare glad for at hun ble frirøntget siden hun var en lovende avlstispe på alle andre måter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje litt OT, men vi hadde en hund med en c-hofte, og vi brydde oss egentlig ikke noe om det. Så begynte plutselig hunden å vise tegn til å ha vondt. Da hadde han fått forkalkninger i den hofta (han var da 3-4 år). Vet ikke om det er sånn at forkalkningene kom pga at hofta ikke var perfekt eller ikke, men regner med at det henger sammen. Men denne hunden veier 45-47 kg ca da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk forkalkninger i hofta på A røntget hund her - pga feilbelastning. Så forkalkninger kan vel komme av flere faktorer enn hd. Hun ble røntget 18 mnd gammel, og 4 år gammel hadde hun forkalkninger i ene hofta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg kommer ALDRI til å kjøpe en valp etter foreldre med c-hofte.

Chicka hadde middels hd i høyre hofter, med forkalkninger da hun var 2år.

Jeg vil gjerne ha et så fritt utgangspunkt som mulig neste gang, selvom jeg vet at den kan få HD fordet, men med frie foreldre så gjelder iallefall forsikringen ;)

For å holde kroppen til Chicka i sjakk så går hun jevnlig til kiropraktor, pga hun får låsninger i bekken.

Ellers så trener vi MYE fysioterapi og hun blir mye massert, dette kan jeg heldigvis gjøre selv siden jeg er hunde fysioterapeut og massør, da slipper jeg de kostnadene ;)

Chicka har nå blitt 11,5år og har fungert veldig bra i alle år, hun er stivere enn andre hunder og har sin særegne "chickawalk", men hun er aktiv og glad på turer og liker fortsatt godt å trene :)

Jeg ville aldri byttet bort årene sammen Chicka, det var hun som fikk meg til å bli så interessert i anatomi og trening av hund, men neste gang så kunne det vært kjekt å ha en hund som man ikke trenger å gi så mye behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer fra siste Hundesport (side 46, artikkelen "Når hundekjøp blir forbrukersak) :

Opplysningsplikt

I 2010 behandlet Forbrukertvistutvalget en sak og felte en dom som det er verd for oppdrettere å merke seg. En oppdretter solgte en cocker spanielvalp uten spesifikt å opplyse at faren til valpekullet hadde hofteleddsdysplasi grad C. Dette regnes ikke som noe stort problem på rasen, og det forekommer at hunder med C-status benyttes i avl om helheten hos hunden tilsider det. Men da kjøper fikk registreringsbeviset fra NKK og oppdaget at faren hadde C-status, reagerte hun meget sterkt, og krevde halve kjøpesummen tilbake samt å få dekket utgifter til HD-røntging av valpen når den var gammel nok. Valpen viste ingen symptomer på HD. Det er imidlertid slik at noen forsikringsselskaper ikke vil forsikre en hund mot utgifter i forbindelse med HD så fremt ikke begge foreldre har kjent status og er frie (A eller B ).

Selger forsvarte seg med at det hadde stått på hennes hjemmeside at faren hadde C-status, samt at hun ikke hadde gjort noe forsøk på å hemmeligholde dette. Saken ble først behandlet i Forbrukerrådet og senere i Forbrukertvistutvalget. FTU slo fast at selger hadde opplysningsplikt om dette forholdet, og at det ikke var tilstrekkelig at det var opplyst om dette på selgers hjemmeside. Man konkluderte med at det etter kjøpsloven forelå en mangel ved kjøpet, og selger ble idømt å betale tilbake en del av kjøpesummen (dog ikke 50 prosent som krevd). Kjøper fikk heller ikke medhold i kravet om dekking av utgifter til HD-røntging. Det hører med til historien at valpen ikke har fått påvist HD (pr. juli 2013).

Det er åpenbart at opplysningsplikten er mer omfattende enn mange oppdrettere er klar over. I sakene vi har fått innsyn i, er det mange selgere som fremhever tillegget til NKKs standardkontrakt, "Viktig informasjon ved kjøp av hund", der det på generelt grunnlag sies noe om at een valp er bærer av en lang rekke anlegg og kan utvikle sykdommer og defekter som oppdretter umulig kan forutsi. Det viser seg likevel at selger i mange tilfeller har plikt til å utdype dette, spesielt hvis det er kjentes sykdommer eller defekter hos hundens nærmeste slektninger. En oppdretter som velger å ta en kalkulert risiko ved, ut fra et helhetssyn, å bruke en slik hund i avl, er altså pliktig til å opplyse, helt konkret, om dette.

---

Interessant fra både oppdretter og valpekjøpers synspunkt det, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hverken ville avlet på eller kjøpt valp etter foreldre med hd c. Og det er helt uavhengig av hvor bra hunden er ellers, rett og slett fordi viss den gir masse hd videre så spiller det ikke noen rolle hvor bra hundene er. En annen ting er jo selvfølgelig forsikring. Det kan bli dyrt og da er det jo greit og få dekt behandling istedet for og kanskje måtte avlive hunden. Jeg hadde heller ikke avlet på/kjøpt etter frie hunder med mye hd på linjene.

Om det er snakk om en rase hvor det ikke er til og komme utenom så er det jo greit, men jeg hadde uansett ikke kjøpt valp, rett og slett fordi jeg ikke ville ha kjøpt noe fra en rase hvor man ikke kommer utenom sykdom(også andre typer enn hd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg angrer skikkelig på, så er det at jeg utelukket Amira fra avl pga C-hofter. Nå er hun for gammel til å avles på, men hun har helt fine hofter uten forkalkninger. Ryggen der i mot er ille, men det kan komme av veldig mye annet enn genetiske årsaker. Hele kullet er fritt og er friske hunder. De som er brukt i avl har gitt frie avkom med en fantastisk mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...