Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Skrevet

Jeg tenker - dersom genpoolen er liten og alt ellers er fritt og hunden er et så bra eksemplar for sin rase at den ellers kan tilføre mye positivt så tut og kjør. Hvis ikke så finnes det vel andre alternativer.

  • Like 2
Skrevet

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Skrevet (endret)

Jeg ville ikke gjort det. Vet at det er avlet på en tispe med C hofter. 2 tredjedeler av kullet har en c-hofte hver. Mor er også fra et kull med HD.

Selv om hannhunden hadde en god HD-index synes jeg dette er et bevis på at HD er ganske så arvelig, og jeg ville ikke tatt sjansen iallefall... synd, for både tispa og avkommene er veldig flotte, og egentlig skjønner jeg godt at det ble forsøkt.

92,7% av rasen er røntget fri de siste 10 årene, så ser liten eller ingen grunn til å avle på HD, nok hunder som er fri å ta av.

Endret av SoppenCamilla
  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker - dersom genpoolen er liten og alt ellers er fritt og hunden er et så bra eksemplar for sin rase at den ellers kan tilføre mye positivt så tut og kjør. Hvis ikke så finnes det vel andre alternativer.

Totalt i Norge finnes vel rundt 1000 stk. Så er det vel øyet som ser som avgjør om dette er stor eller liten genpool.

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Ellers er hunden selvfølgelig frisk og fin.

Statistikk på rasen siste 3 år:

ÅR ANTAVKOM ANTRONTGET ANTFRIE ANTSVAK ANTMIDD ANTSTERK

2010 140 58 46 10 2 0

2011 132 39 29 7 3 0

2012 116 20 17 2 0 1

Red: Måtte pynte på tabellen, den ble bare kaos i det jeg postet.

Skrevet

På min rase er HD prosenten (så langt) meget lav, så det er helt unødvendig å avle på en hund med C-hofte. Du vil klare å finne linjene andre steder om det er vitkig. Og om det er en import med C-hofter, så har du somoftes ingen oversikt over resten av søskene.

Så med min rase: nei, jeg ser ikke poenget med å avle en C-hofte. Om det ikke er noen søsken som er fri og gode nok til å ta i avl, så er heller ikke C-hofte hunden det.

Skrevet

Tar med noen år til:

AAR ANTAVKOM ANTRONTGET ANTFRIE ANTSVAK ANTMIDD ANTSTERK

2005 61 23 21 1 1 0

2006 60 25 21 2 2 0

2007 73 42 34 4 3 1

2008 95 43 38 3 2 0

2009 91 37 32 3 1 1

Skrevet

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Skrevet

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Skrevet

1000 i Norge - men Sverige, Danmark, Finland, Tyskland?...

Edit: Til sammenligning så tillater snuserklubben bruk av C-hofte mot fri på salt/pepper riesen. På denne rasen registreres det kanskje ett kull pr år i Norge, og det er ikke i nærheten 1000 individer tilsammen i de nordiske landene. Likevel var det stor diskusjon om hvorvidt det var tilrådelig.

Skrevet

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Det skal stå på dogweb, ikke akkurat HD indeks men hvor mange % som har det og det iløpet av de 10 siste årene. Det er de tallene jeg har gått utifra :)

Skrevet

I min rase så gjør man det, hvis det er som Line sier, at alt annet er bra. Men vi har rundt 25-30 individer i Norge :P Jeg tror ikke jeg hadde gjort det dersom det er 1000 individer i Norge. Da bør man jo kunne finne en annen hund som er omtrent like bra, bare med bra hofter.

Skrevet

Jeg er litt delt jeg, er det to c hofter? En? Hvordan er slekta bakover og utover? Hvilke grunner taler for det? Er det noe eksepsjonelt med denne hunden?

I mitt stille sinn så syns jeg liksom ikke at å avle på en C hofte nødvendigvis er verre enn å avle på C albuer - og det gjøres det jo all den tid man ikke røntger albuer konsekvent på veldig veldig veldig mange raser. Og er vel også raser man røntger albuer på hvor det er "greit" å avle på c-albuer.

Jeg vet ikke om jeg ville gjort det selv, avlet på chofter. Men jeg er ganske sikker på at om alt annet hadde vært full klaff, så kunne jeg kjøpt valp etter en slik kombinasjon. Dobbelmoralsk kanskje?

Skrevet

En skal være klar over at forsikringen ikke dekker HD-relaterte problem hvis en av foreldrene har HD, og en kan som oppdretter derfor stå økonomisk ansvarlig om valpekjøper får problem med hoftene på en valp i et slikt kull.

Hvis det er veldig få i en rase som har HD, burde det være enda lettere å unngå nettopp disse dyrene i avl. Men jeg tror ikke på absolutte regler i avl, det kan være tilfeller hvor det er forsvarlig.

Genpool og populasjon er for øvrig ikke det samme - en rase kan være tallrik og ha liten genpool fordi så mange er i slekt med hverandre på et eller annet nivå, og en rase med lave registreringstall kan ha høy genpool fordi en er flink til å unngå matadoravl, føre inn nytt blod og tenke på innavlsgraden i flere generasjoner enn normalen.

Når jeg titter på hannhunder til mine tisper, så er jeg villig til å senke kravene på utenlandske hannhunder fordi det er en verdi i seg selv at de kan gi meg nytt og viktig blod til mitt oppdrett.

For eksempel har vi på min rase i Norge praksis og avlsregler som tilsier at halvparten av kullet inkludert avlsdyret skal være fritt for HD, og 35 prosent av kullet skal være fritt for AA - for norskføde avlsdyr. Mens i andre land bryr en seg ikke om kullsøsken, så lenge avlsdyrene er fri. I noen land bryr en seg ikke alltid om avlsdyrene er fri heller. Det er for eksempel en finsk hannhund som er dritlekker, som gir meget lovende avkom, som representerer mye nytt blod til mine linjer, som har sunnhet og høy levealder bakover, og som vil matche godt min eldste tispe i forhold til eksteriøre feil og svakheter. Men jeg vil ikke bruke ham fordi en av foreldrene har D på hoftene. Derimot kan jeg være villig til å bruke en av hans sønner, hvis det ellers ikke er for mye HD blant kullsøsken. Noen ganger må en rokke på sine krav for å få noe nytt - men en må også være klar over den risikoen en tar, og være ærlig om det.

Tenker jeg. Velger en å bruke importer eller utenlandske hannhunder vet en mindre og risikoen er høyere - og derfor tenker en generasjoner framover, og velger noe en kjenner bedre og føler seg safere på i neste generasjon i håp om å motvirke det grumset en drar med seg.

Ingen avlsdyr er perfekte, ingen kombinasjoner er optimale, en må hele tiden foreta prioriteringer og justere seg inn generasjon etter generasjon mens en jobber mot det som er ens idealrepresentant for rasen. Og det skal litt til at det kun er i hjemlandet en finner det en trenger for sitt oppdrett, og derfor er en viss risiko alltid med i langsiktig avlsarbeid.

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Er som å høre oppdretterne av min rase ( showdelen ). Ser jo hvordan det går.

Skrevet

Er som å høre oppdretterne av min rase ( showdelen ). Ser jo hvordan det går.

Hæ? Er da virkelig ikke nesten 50% hd på schæfer?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hæ? Er da virkelig ikke nesten 50% hd på schæfer?

ikke langt unna. Poenget står jo like sterkt.
Skrevet

ikke langt unna. Poenget står jo like sterkt.

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Utfra helseundersøkelsen som ble gjort i 2010 kan en lese at rasen som helhet har et mye større problem med gemytt og kløe/allergi enn ledd. De som har drevet med rasen i flere tiår har aldri hørt om/opplevd en C-hund som har hatt problemer med det.

Skrevet

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

Men hvem skal utelukkes da? C-hofter? Søsken av C-hofter? Barn av C-hofter? Foreldre til C-hofter?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå har jeg ikke satt meg inn i denne rasens helsestatistikk, men jeg ville aldri kjøpt valp etter en belger med HD. For det første fordi det finnes mange HD-frie hunder å velge blandt i rasen, da ser jeg ingen grunn til å avle på en defekt som kan gi mye smerter, og for det andre fordi jeg aldri ville fått dekt noe på forsikringen om det skulle vise seg at min valp får HD. Og jeg ville selvfølgelig ikke avlet fram en hund jeg selv ikke ville kjøpt, så jeg syns ikke det er greit å avle på C-hofter.

Om man velger å avle på hunder med C-hofter syns jeg ihvertfall man bør være ærlig nok til å informere valpekjøperne om at de ikke vil få dekt noe på forsikringa om valpen skulle få HD.

Skrevet

Kommer an på rase og helsestatus på den, men generelt sett hadde jeg hverken avlet eller kjøpt av hunder med anmerkninger på ledd. Likevel hadde jeg valgt en HD-C over en AD-C, og heller den ene med HD-C av et fritt kull, enn den ene med HD-A av et belastet kull. Men dersom det er flere søsken til den med HD-C, så hadde jeg jo valgt en av de. For at en hund skal være "forsvare" å avles på med en HD-C, måtte den - for meg - vist at den var virkelig eksepsjonell, slik at det ville vært et tap for rasen å ikke ta den i avl. Og hvor mange slike hunder finnes det egentlig? For meg holder det ikke da at eier synes den er verdens beste (men nå holder jeg på med andre raser....).

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...