Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man ser dyremishandling?


Blad
 Share

Recommended Posts

Når man ser dyremishandling på åpen gate. Jeg gikk et stykke bak en sånn typisk tøff fyr med "kamphunden" sin, som antageligvis var en dogo canario eller noe. Det virker som turen deres består av at hunden prøver å dra en vei og fyren en annen, og plutselig klikker det for han og han tar kvelertak rundt halsen på det stakkars dyret og hiver den rundt før de går videre.

Jeg holdt på å løpe bort for å skrike til han så sjokkert ble jeg, men fyren så sint og skummel ut og jeg feiget ut. Har bare hatt så utrolig dårlig samvittighet for den stakkars hunden i hele dag. Jeg aner jo ikke hvor han bor eller noe så kan jo ikke rapportere det til noen.

Endret av IW
Forbedret emnetittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyremishandlig på gata, ja. Åååh, var ute for det for et år siden. En gutt på 14 år, som jeg vet godt hvem er, var ute på tur med golden sin. Hunden hadde tidligere fått leke med Bonnie, og var derfor ivrig etter å hilse på henne under møtende tur. Gutten håndterte ikke trekket, og sparket, skikkelig fotball-sparket, hunden i buken. Har aldri vært så sint før, kunne ikke holde tilbake glosene som kom, halte med meg bikkja og gikk rett til huset hvor han bodde, for å fortelle foreldrene om hendelsen. "Hahaha, nånei du, kjære *Ola* gjør ikke slikt! Shiko slo seg vell bare på en gren eller noe, den tullehunden". Fikk døra slengt i trynet etter de hadde skuffet hunden inn i huset ...

Unnskyld uttrykket, men hva f**n gjør man i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyremishandlig på gata, ja. Åååh, var ute for det for et år siden. En gutt på 14 år, som jeg vet godt hvem er, var ute på tur med golden sin. Hunden hadde tidligere fått leke med Bonnie, og var derfor ivrig etter å hilse på henne under møtende tur. Gutten håndterte ikke trekket, og sparket, skikkelig fotball-sparket, hunden i buken. Har aldri vært så sint før, kunne ikke holde tilbake glosene som kom, halte med meg bikkja og gikk rett til huset hvor han bodde, for å fortelle foreldrene om hendelsen. "Hahaha, nånei du, kjære *Ola* gjør ikke slikt! Shiko slo seg vell bare på en gren eller noe, den tullehunden". Fikk døra slengt i trynet etter de hadde skuffet hunden inn i huset ...

Unnskyld uttrykket, men hva f**n gjør man i en sånn situasjon?

Varsler mattilsynet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis jeg hadde vært så forbannet at jeg hadde gått til angrep på hunden min, så tror jeg ikke at jeg hadde blitt så mye mildere i humøret om noen kom og anklaget meg for dyremishandling i tillegg.

Gå hjem og tenk at det var kjipt for hunden, håper det ikke skjer igjen. Ser du noe tilsvarende senere, så filmer du det og anmelder det til politiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "fersket" min nabo for mange år siden i å sparke, slå og skjelle ut bikkja. Hunden lå på bakken og hylte og skrek og var på tidspunktet en vilter unghund. Han ble sint fordi hunden trakk i båndet og han mistet kameraet sitt. Jeg så det hele fra soverommet mitt og rakk å filme det før jeg beinet ut og fortalte denne mannen hvor skapet skal stå. Han fikk gjennomgå, selv om jeg ikke var gamle ungdommen. Jeg fortalte ham også at jeg hadde filmet ham og at jeg aldri ville se slik behandling av huden igjen. Og tro meg - han tok det skikkelig til seg han. Visste nok ikke bedre. Men om jeg ville gjort det samme med hvem som helst - neppe. Naboen kjenner vi jo. Man skal vite at man ser det man tror man ser så ting ikke blir helt feil.

Jeg hadde fulgt med i tvilsomme tilfeller og forsøkt å filme det dersom det er noe som vedvarer. Stygg behandling av hund er det for mye av, og eneste måten å stoppe det på er å gjøre noe med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg sier ifra om jeg ser det jeg vil betegne som overgrep. Og jeg blir sint når jeg ser det - og da snakker jeg til og med tysk flytende.

Første gang jeg eksploderte på noen var i Danmark, vi satt ringside og så på Buhund tror jeg det var - Timo var ferdig dømt og hadde blitt BIR. Det satt mye mennesker der og rett i utkanten stod det bobiler og campingvogner. Vi snakker type 30 meter ifra ca.

Rett ved veien inn til hallene (det var ute og inne utstilling) stod en tysk bobil med Eurasiere bundet rundt om. Vi hører litt kommers idet en som var bundet i bilen kneppa tak i en konemor leide forbi. Jeg ser litt bort dit innimellom, for jeg syntes de hadde så fine hunder, og noen bedårende valper. Skjedde ikke noe mer før en 10-15 minutter seinere når mannen kommer tilbake. Da kaster jeg ett blikk bort dit igjen fordi konemor forteller litt høylydt om ett eller annet, tydeligvis hva hunden bundet i bilen gjorde og plutselig fyker gubben bort til hunden (som nå LÅ bak bilen og sov) og grabber tak i den, sparker, slår, rister og er helt apekatt .... Jeg har aldri blitt så sjokkert i hele mitt liv, det samme ble alle andre rundt ringen - hunden skrek så ****** at dere aner ikke. Jeg tok bånntenning og raste bort og BRØLTE til gale mannen på engelsk, DET forstod han ikke så da gikk jeg over til tysk, og jeg fortalte han akkurat hva jeg mente - han forsøkte å forsvare seg, men det avfeide jeg umiddelbart. Deretter noterte jeg ned katalognummeret mannen hadde på seg og ga beskjed om at hendelsen ville bli rapportert til utstillingsledelsen og jeg håpet de ble fratatt premieringen.
Kona var helt blek når jeg gikk, og idet jeg kommer bort til buhund ringen blir jeg møtt med stående applaus *ler*. Jeg fant utstillingsledelsen og rapporterte hendelsen og de gikk umiddelbart bort til utstiller. Hva som skjedde videre vet jeg ikke.

Neste gang jeg gjorde det samme var på Årnes - en utstilling, ei kjærring som sparka og slo på bikkja si - hun fikk først beskjed om å skjerpe seg, og deretter ble det rapportert til utstillingsledelsen. Hun påstod at hunden hadde knurra - men også hun fikk beskjed om at hun ikke behøvde å ta helt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Fly like a butterfly, sting like a bee".

Jeg må si på forhånd at jeg ikke tror på vold som en metode for å løse en konflikt mellom to eller flere oppegående mennesker. Dessverre er de som mishandler dyr eller andre mennesker ikke særlig oppegående. Du kan klage, kjefte og true så mye du vil, men enkelte ganger fungerer ikke det.

Har aldri sett noen mishandle et dyr med egne øyne, men jeg har sett noen mishandle mennesker. Stort sett holder det å sette "dødsblikket" inn i de før man spytter ut et par velvalgte gloser. Skal sies at det også har skjedd at det har blitt sammenstøt hvor den andre parten måtte ta stivkrampesprøyte.

Men hva skal man egentlig gjøre? Virker så håpløst alt sammen. Du kan nevne ting til politiet, men de har ikke kapasitet til sånne ting. Ble truet med kniv gaten ved siden av politistasjonen en gang av en beruset dealer, men når noen ringte politiet hadde de ikke folk til å komme. De ba oss rett og slett løpe :S Da tror jeg heller ikke "dyrevold" er noe som får førsteprioritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ikke helt korrekt måte å gjøre det på men en bekjent av meg i Sverige fikk start nekt selv i noen mnd etter en hendelse:

Han var på ett bruksstevne og på vei ut av søksstien kom han over forje mann som sto å dengte løs på bikkjen med en pinne. Han tente på alle plugger, la ned bikkjen sin å slo mannen med samme pinne.

Det var vist ikke første gang denne personen ble observert av noen så han ble utvist for livstid vist nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sett an personen som mishandlet hunden. I fare for selv å bli slått rett ned om vedkommende var rette typen til det, så hadde jeg nok gjort som Gråtass foreslår. Det var ikke lenge siden en episode hvor en dame snakket til en kar som ikke var snill mot hunden sin, og hun fikk seg bokstavelig talt to tette og en badehette.

Hadde det vært en person jeg var trygg på ikke ville gjøre meg noe, så hadde jeg helt klart tatt affære. det har jeg gjort ved flere anledninger når det gjelder hest. Dyrene er avhengige av oss mennesker for å opprettholde sine rettigheter, akkurat som barn. Ser vi noe som ikke er bra så må/bør vi ta tak i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldre bror er kjent for å være mer direkte enn de fleste. Han var tidlig i 20-årene da han så noen unggutter som sparket en hund i ribbena utenfor en dagligvarebutikk. Bror har både kort lunte og er kjent for å være lite politisk korrekt, så han fulgte guttene inn i butikken og sa til dem: "Ser jeg deg gjøre det èn gang til, så får du bank!"

Hvorvidt det er den rette måten å gå frem på er en annen sak, men forhåpentligvis satte det en støkk i dem om ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg borti en herlig situasjon, hvor det riktignok ikke var snakk om mishandling av hunder (men det dreide seg om en hundekonflikt mellom hundefolk), men om type trakassering og sjikane på åpen gate. Nærmere bestemt MIDT i Bergen sentrum. Jeg kunne sikkert blandet meg, men jeg tok opp mobilen min istedet, og filmet deler av seansen. Det er noe man kanskje burde gjøre oftere? Risikofritt er det i hvert fall ikke. Det hele endte med at en av de innblandede (en godt voksen mann og oppdretter), kom rett bort og måkte til meg, så telefonen gikk i bakken og mer eller mindre i oppløsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres veldig smart ut å filme hvis jeg ser noe mer. Jeg tror ikke jeg tørr å konfrontere mannen da han var både stor og sint. Var på samme plassen i flere timer i går for å se om jeg så han igjen men det gjorde jeg ikke :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og gå og lappe til en person som denger løs på bikkja si hadde søren meg vært verdt et par månders startnekt... Ikke korrekt nei, men søren meg så fristende det hadde vært!

Ikke alltid lurt å blande seg, siden det kan gå utover en selv. Da bør man kanskje få med seg noen flere først. Men med dagens samfunn, så vet man at de fleste bare går forbi og ikke bryr seg, og tenker "synd for hunden, men er ikke mitt problem". Dessverre gjøres det også ofte med offentlig mishandling av barn (eksempel den episoden i Sverige hvor en ung jente blandet seg inn da en far slo løs på sønnen sin).

Men. Bevis. Det er vel det beste, og så få anmeldt vedkommende. Er det en person man vet er knyttet til konkurranse, hadde jeg også sendt videoen til NKK, slik at vedkommende kanskje fikk en reaksjon derifra også. Evt lokal hundeklubb/raseklubb. Men uansett skal man alltid tenke egensikkerhet først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å filme? Hvis personen virker skummel ville jeg gjort det litt tilslørt, men hvis personen ikke virker så skummel - stille seg opp og skikkelig "vise" at man filmer. Tenker de tar hintet når du så sier "jeg dokumenterer dyremishandling, hvis det var det du lurte på".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å filme? Hvis personen virker skummel ville jeg gjort det litt tilslørt, men hvis personen ikke virker så skummel - stille seg opp og skikkelig "vise" at man filmer. Tenker de tar hintet når du så sier "jeg dokumenterer dyremishandling, hvis det var det du lurte på".

Foreslo det lenger oppe ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett ved veien inn til hallene (det var ute og inne utstilling) stod en tysk bobil med Eurasiere bundet rundt om. Vi hører litt kommers idet en som var bundet i bilen kneppa tak i en konemor leide forbi. Jeg ser litt bort dit innimellom, for jeg syntes de hadde så fine hunder, og noen bedårende valper. Skjedde ikke noe mer før en 10-15 minutter seinere når mannen kommer tilbake. Da kaster jeg ett blikk bort dit igjen fordi konemor forteller litt høylydt om ett eller annet, tydeligvis hva hunden bundet i bilen gjorde og plutselig fyker gubben bort til hunden (som nå LÅ bak bilen og sov) og grabber tak i den, sparker, slår, rister og er helt apekatt ... Jeg har aldri blitt så sjokkert i hele mitt liv, det samme ble alle andre rundt ringen - hunden skrek så ****** at dere aner ikke. Jeg tok bånntenning og raste bort og BRØLTE til gale mannen på engelsk, DET forstod han ikke så da gikk jeg over til tysk, og jeg fortalte han akkurat hva jeg mente - han forsøkte å forsvare seg, men det avfeide jeg umiddelbart. Deretter noterte jeg ned katalognummeret mannen hadde på seg og ga beskjed om at hendelsen ville bli rapportert til utstillingsledelsen og jeg håpet de ble fratatt premieringen.

Kona var helt blek når jeg gikk, og idet jeg kommer bort til buhund ringen blir jeg møtt med stående applaus *ler*. Jeg fant utstillingsledelsen og rapporterte hendelsen og de gikk umiddelbart bort til utstiller

Folk må jo være helt idioter hvis de tror de kan misshandle hunder på en utstilling uten at noen bryr seg. Der vil det jo være fullt av hunde elskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Leste på facebook om noen som hadde vært vitne til en som hadde slengt bikkja si i bakken i en lita bygd. Folk hadde strømmet til, holdt fast mannen og kjørt bikkja til veterinær. Politiet var langt unna, og veterinær ville ikke behandle bikkja før enten politi eller eier ga samtykke til det. Ifølge vitner hadde han slengt bikkja så hardt i bakken at den sleit med å gå etterpå.

En annen jeg vet av kom ut for en narkoman som banket rottisen sin. Vedkommende gikk rett bort til mannen, tok tak i armen som var på vei til å slå hunden igjen, så mannen i øynene og sa: "Jeg tar hunden din jeg". Narkisen hadde visst gitt samtykke i det, så han som grep inn fikk seg en venn for livet. Ble en fin familiehund, men tvert noen nærmet seg med genseren trukket over knyttneven bet han.

Jeg håper jeg aldri blir vitne til dyremishandling. Jeg kommer til å reagere på en stygg stygg måte..

(Har møtt mishandla ponnier når jeg var på ferie, dog. Jeg var 12 år, og fikk ikke gjort noe annet enn å gråte resten av ferien. Får enda vondt inni meg når jeg ser bildene/tenker på ponniene.)

Det man bør gjøre er vel å filme som bevis, og rapportere/melde inn. Er mishandlingen brutal ville jeg blandet meg skikkelig inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...