Gå til innhold
Hundesonen.no

Grisehold i Norge


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg prøvde ikke å likestille det med foie gras, mulig jeg formulerte meg klønete. Poenget mitt var vel bare at vi ikke alltid har helt rene hender her i landet når det kommer til dyrehold og hvordan vi behandler dem.

Forøvrig, helt enig. Er mye som kan og må forbedres. Jeg har heldigvis ikke vært i eggproduksjonsfjøs på over 20 år, så er lykkelig uviten om hvordan det er der nå. Men jeg kan litt om ku. Og er absolutt ting jeg gjerne skulle sett anderledes for å optimalisere livskvaliteten. Men må være lov å være litt "stolt" over at norge faktisk, på veldig mange punkter, har kommet betraktelig lengre i dyrevelferd hos produksjonsdyr enn det veldig mange andre land har?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Popular Days

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge h

Vil bare nevne at i økologisk drift for kuer MÅ man ha løsdrift eller slippe ut alle kuene hver dag hele året. De skal ha utebeite hele sommerhalvåret. Økologiske kyllinger skal ha store uteområder me

Hvis folk bare var litt mer bevisste i butikken om hvor mye makt forbrukere har, så tror jeg alle dyr rundt om i verden hadde hatt det litt bedre. Men som regel er det bare prat når folk snakker om dy

Posted Images

Det bygges ikke nye båsfjøs (til ku) i norge i dag, de fases ut. Sakte men sikkert. Det blir også krav om utegang for melkedyr, minst noen uker i året. (de som ikke får sommerferie siden det ikke passer med avsining). Alle nye fjøs som settes opp er løsdriftsfjøs. Fremdeles lov å renovere og bygge på båsfjøs, men ikke lov å sette opp nytt.

Jeg har vært i sånn grisefjøs som lola la ut bilde av, faktisk. Men det begynner å bli fryktelig mange år siden.

Ja, men det er jo forsatt x antall båsfjøs selv om de nå bare bygger løsfjøs(haha, det var artig!) nå :) Men det er selvsagt bra!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er jo forsatt x antall båsfjøs selv om de nå bare bygger løsfjøs(haha, det var artig!) nå :) Men det er selvsagt bra!

Ja, men hele poenget er jo at det ønskes en forbedring, og at det går fremover. I Norge ønsker vi det bedre for dyra, og det jobbes mot det, i motsetning til mange andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er jo forsatt x antall båsfjøs selv om de nå bare bygger løsfjøs(haha, det var artig!) nå :) Men det er selvsagt bra!

Flere og flere av dem går utav drift, rett og slett fordi det ikke lenger er lønnsomt å drive alene med så små besetninger. Vet ikke hvor mange år det er snakk om, men det går riktig vei. (derimot er det jo en helt annen diskusjon om det er bra at små besetninger ikke lenger er "nok" da. Men båsfjøsa forsvinner hvertfall).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det at du har vært i ET fjøs 10t hver dag i to uker gjør ikke deg til noe ekspert heller :) Siden du mener andre her ikke ar kunnskapen.

Det har jeg faktisk ikke skrevet heller, men jeg kan i hvert fall uttale meg om hvordan grisene har det der. I tillegg har vi hatt ganske grundig innføring i griseavl og grisehold på skolen i år. Nå har jo du faktisk kommet med ting som ikke stemmer flere ganger, så da ville jeg kanskje vurdert hvem som uttaler seg på feil grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonden nikker her. Så stemmer nok det.

Det burde det, det lærte vi når jeg gikk på landbruksskole i begynnelsen av 90-tallet, liksom :P

Leeenge til! :P

Med tanke på at det koster noen kroner å bygge en driftsbygning, og at en driftsbygning varer i en 20-30 år, så er det egentlig ikke det. For å sitere en stortingsmelding fra 2003 eller noe:

Jordbrukets kostnader ved et pålegg om løsdrift vil derfor i liten grad skyldes at det må investeres i noe annet enn det som ellers vil bli gjort. Derimot vil tidspunktet for når alle kyr skal være i løsdrift ha avgjørende betydning for kostnadene. Avhengig av forutsetninger om levetid for bygninger og inventar, vil et påbud med et par års frist kunne gi kostnader på i størrelsesorden 10–15 mrd. kroner. Kostnadene vil så gradvis avta mot null når fristen forlenges, avhengig av levetiden på bygninger

Det er lite lønnsomt å være bonde fra før av, ved å ikke tvinge de til å bytte ut driftsbygninger før de naturlig ville gjort det, får man mindre misnøye og en lettere overgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor får disse gå ute da? Om det ikke er lov? (Ser ut som de koser seg!)

Avlsbesetninger har ikke lov (de som avler frem nye "mødre" som selges som bedekningsklare purker). Slaktegris kan gå ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med båsfjøs/løsdriftsfjøs - viste dere at det er annerledes luftekrav til kyr som står i løsdrift enn på bås?

De som står på bås har en LOVFESTA RETT til minst 8 uker PÅ BEITE (evt luftegård tror jeg kanskje også er alternativ selv om jeg synes det er et dårlig et).

Det er blitt utsatt beitekrav for storfe i løsdriftsfjøs iallefall til 2014, jeg tipper det blir utsatt enda flere år: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/des-12/utsetter-beitekrav-for-storfe-i-losdrift.html?id=710498

Dvs at det ikke er krav om at de kyra som bor i løsdriftsfjøs får komme ut i det hele tatt desverre.

Når vi hadde melkekyr melka de ikke hele sommeren. De var ute fra juni til september, av og til oktober. Det er 4 mnd frihet. Når vi gikk over til kjøttfe slapp vi ut i april/juni og hadde de ute (i utmark og innmark) til oktober. Det er nesten et halvt år. Jeg ville heller vært båsku og levd fritt i 4-6 mnd enn å være løsdriftsku som ikke får komme ut :) Bare litt sånn OT ang diskusjonen båsfjøs/løsdriftsfjøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge har alvorlige problemer hva gjelder dyrevelferd hos produksjonsdyr, er i beste fall naivt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor får disse gå ute da? Om det ikke er lov? (Ser ut som de koser seg!)

De har frilands gris, villsvin og villsvin kryssninger. De driver økologisk gårdsbruk. Vil tro det er egene regler for økologisk gårdsdrift. De har iallefall tillatelse til å drive slik :) Grisen der har det godt, og kjøttet er utsøkt, men dyrt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge har alvorlige problemer hva gjelder dyrevelferd hos produksjonsdyr, er i beste fall naivt.

Nei, problemer har de. Helt enig i det. Men om de har det sånn som det første bildet til Lola får du rapportere de til mattilsynet, for det er ikke lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge har alvorlige problemer hva gjelder dyrevelferd hos produksjonsdyr, er i beste fall naivt.

Mener det ikke er lov å ha fastbundet ku hele døgnet?

Fant dette når jeg googla:

Binding av husdyr er i utgangspunktet ikke tillatt. Det er mulig å søke om dispensasjon for enkeltdyr hvis det er nødvendig av hensyn til dyrenes sikkerhet eller velferd, forutsatt at det er for et begrenset tidsrom. Forbud mot binding av storfe gjelder bare for bygninger oppført etter 24.8.i 2000. En forutsetning for unntak er at dyrene får godt stell, godt med strø og mulighet for regelmessig mosjon. Fra 2011 er det fortsatt mulig for besetninger under 35 kyr (ikke inkludert kalver og kviger) å være oppbundet. Unntak fra bestemmelsene forutsetter at dyrene kan luftes også utenom beitesesongen. Lufting skal i utgangspunktet praktiseres daglig og minimum to ganger per uke for alle dyr.

Skulle jo tro at bedre velferd = bedre produksjon fordi dyra slipper å stresse, så det burde vel over tid lønne seg å gjøre det best mulig for dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge har alvorlige problemer hva gjelder dyrevelferd hos produksjonsdyr, er i beste fall naivt.

Da må du melde fra til Mattilsynet, for da drifter de ulovlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med båsfjøs/løsdriftsfjøs - viste dere at det er annerledes luftekrav til kyr som står i løsdrift enn på bås?

De som står på bås har en LOVFESTA RETT til minst 8 uker PÅ BEITE (evt luftegård tror jeg kanskje også er alternativ selv om jeg synes det er et dårlig et).

Det er blitt utsatt beitekrav for storfe i løsdriftsfjøs iallefall til 2014, jeg tipper det blir utsatt enda flere år: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/des-12/utsetter-beitekrav-for-storfe-i-losdrift.html?id=710498

Dvs at det ikke er krav om at de kyra som bor i løsdriftsfjøs får komme ut i det hele tatt desverre.

Når vi hadde melkekyr melka de ikke hele sommeren. De var ute fra juni til september, av og til oktober. Det er 4 mnd frihet. Når vi gikk over til kjøttfe slapp vi ut i april/juni og hadde de ute (i utmark og innmark) til oktober. Det er nesten et halvt år. Jeg ville heller vært båsku og levd fritt i 4-6 mnd enn å være løsdriftsku som ikke får komme ut :) Bare litt sånn OT ang diskusjonen båsfjøs/løsdriftsfjøs.

Jeg håper ikke det blir utsatt mer. Virkelig. Om det blir beite eller luftegård her er under diskusjon, har med plassering og tilgjegnelig mark å gjøre, men jeg håper uansett at det ikke blir utsatt. Det ville vært trist.

(tillegg: jeg som har hest på utegang syns jo at 8 uker om sommer som et krav er fullstendig forkastelig, burde være tilgang til luftegård hele året på løsdriftsfjøs. Men det er en start. )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, problemer har de. Helt enig i det. Men om de har det sånn som det første bildet til Lola får du rapportere de til mattilsynet, for det er ikke lov.

De har hatt det som jeg skrev, omtrent slik. Men godt nok til å holde seg AKKURAT innenfor lovverket, og lovverket er dessverre bare ikke godt nok.

Mener det ikke er lov å ha fastbundet ku hele døgnet?

Fant dette når jeg googla:

Binding av husdyr er i utgangspunktet ikke tillatt. Det er mulig å søke om dispensasjon for enkeltdyr hvis det er nødvendig av hensyn til dyrenes sikkerhet eller velferd, forutsatt at det er for et begrenset tidsrom. Forbud mot binding av storfe gjelder bare for bygninger oppført etter 24.8.i 2000. En forutsetning for unntak er at dyrene får godt stell, godt med strø og mulighet for regelmessig mosjon. Fra 2011 er det fortsatt mulig for besetninger under 35 kyr (ikke inkludert kalver og kviger) å være oppbundet. Unntak fra bestemmelsene forutsetter at dyrene kan luftes også utenom beitesesongen. Lufting skal i utgangspunktet praktiseres daglig og minimum to ganger per uke for alle dyr.

Skulle jo tro at bedre velferd = bedre produksjon fordi dyra slipper å stresse, så det burde vel over tid lønne seg å gjøre det best mulig for dyra.

Ingen av bygningene jeg har jobbet i har vært oppført etter år 2000, dermed er det lov til å tjore dyrene, og helt vanlig praksis. Å få bygget om fjøs til løsdrift er steike dyrt, og ganske få bønder får gjennomført dette, da det ikke er lett å få støtte til slike prosjekter sånn uten videre. Grunnen til at det blir færre tradisjonelle fjøs og fler løsdriftsfjøs, sånn statistisk, er utfasing - som Raksha sier.

Da må du melde fra til Mattilsynet, for da drifter de ulovlig.

Se over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leeenge til! :P

Gris i England, forresten. :wub: Masse stooor uteplass, og skur med høyunderlag de kan være i for skygge eller ly. Jeg ble imponert da vi bodde der.

Ja det er herlig. "Naboen" borti her har det sånn med grisene sine, og de leker til og med masse ute på beitet sitt! Det er helt herlig å se på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Leeenge til! :P

Gris i England, forresten. :wub: Masse stooor uteplass, og skur med høyunderlag de kan være i for skygge eller ly. Jeg ble imponert da vi bodde der.

Som kjøtteter ble jeg dårlig av forholdene der og spiste ikke kjøtt på de tre årene jeg bodde der. Generelt, ikke bare grisehold. Mulig det kan se idyllisk ut på en solsinnsdag men England er faktisk ett vått land og de jeg så hadde det aldri tørrt for å nevne noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vel ingen som har nektet for, men jeg tror ikke grisene er de som har det verst i Norge, om man skal trekke frem noen. Og så finnes det nok gode og dårlige aktører innen alt dyrehold.

Av det vi spiser mest her i landet vil jeg rangere slik:

1. Kylling

2. Gris

3. Kyr

4. Sau

Sistnevnte er ganske overlegen de tre foregående, mens førstnevnte er hinsides hva folk bør akseptere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...