Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

Morsom tråd.

Og jeg føler meg nesten litt rar fordi jeg kjøpte meg whippet delvis fordi de er så "stygge" og at de færreste liker de og kunne tenkt seg en :lol: Finner skjønnheten i det rare, og resten av myndene har vokst på meg etter jeg fikk opp øynene for whippeten.

Ellers er det mange raser som jeg ikke har sett/hørt om før jeg kom på sonen og de fleste har jeg ikke hatt noe imot. Men det er én rase som jeg ikke har likt noe særlig og jeg har endret syn på; korthårs collier, de er faktisk litt fine :ahappy:

Også etter at jeg så @soelvd sin golden har jeg innsett at de ikke trenger å være lysegule, tykke, røytende, kjedelige dyr.. Monti er fiin :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Norsk Elghund Grå :lol: De var nemlig kjeftete, kranglete, sære osv, osv. Det tok jeg jo helt feil, for herligere folkekjære bumpelykkebjørner skal man lete lenge etter  :wub:

Samme her..

Min første krangel med min sambo var faktisk om elghund og dachs.. Han var oppvokst med elghund, jeg hadde dachs.. Det ble en minnerik fest :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesenschnauzer.

Før syntes jeg det bare var illsinte, stressa fillebikkjer, men nå blir jeg helt i månen når jeg møter en. Snakk om herlige og personlighetsfylte hunder!

En gang i fremtiden, da skal jeg ha en slik, men det blir etter mine gruppe 1-hund dager. En god riesen er en mellomting mellom guilty pleasure og drømmehund for meg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrenèerhund - De er vakre ja. Men første gang jeg bladde i en hundebok og kom til siden til rasen syns jeg det så ut som en klumpete Golden som var hvit, tidvis med noen flekker her og der. Å lese at dette var hunder som bare likte familien sin og ingen andre var jo ikke så kjekt heller. Jeg la merke til noen i byen her og fant dem fremdeles ikke særlig tiltalende. Og så virket de så sure ut rett og slett sur så de ut som de var.

Men så møtte jeg 2 tisper skikkelig og fikk bo sammen med disse i halvannen måned da jeg var 16. Herregud for noen vakre, herlige hunder som ikke var til å kjenne igjen i noe jeg hadde lest om dem. Ikke i nærheten en gang. Jeg var helt forgapt i rasen og drømte om min egen hvite bamse. Jeg kan drømme om dem fremdeles, men det blir nok ikke noen på meg. Når jeg ser Pyrenèerhund på bilder, video og i virkeligheten så klarer jeg ikke å fatte at jeg syns de så sure ut i det hele tatt. Pyrenéeren lærte meg at man skal ikke tro rasebeskrivelsen slavisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt mynder men kunne ikke forstå vitsen med korthårede eksemplarer når man kan ha saluki eller afghaner. Men azawakh drømmer jeg skikkelig om!

Chihuahua kunne jeg ikke fordra men nå vil jeg ha en langhåret tricolour mini-me sammen med berneren... Egentlig synes jeg de fleste raser blir mer tiltalende i tricolour :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så mange, for de fleste jeg har fordommer mot venter jeg enda på at skal bli motbevist :D

Berner sennen: Sikkel, svær og kjempetung, godstog, masse feit og ekkel pels, RØYTING. Møtt noen eksemplarer her i Bergen og jeg elsker dem. Det er kjærlighet på fire bein, det. Når jeg har råd til et stort hus og en stor bil skal jeg ha MINST en berner! :heart:

Schäfer: Aggressive hunder som hater alle bortsett fra sin mester, og som må oppdras med kjettingstrup og løfting etter nakkeskinnet for å bli en "brukbar" hund. Henger nok sammen med at min erfaring med schäfer i lang tid strakk seg til kun politiserier på TV, samt en 1 år gammel omplasseringshund vi hilste på som sa hei til meg ved å henge seg fast i genserermet sitt – og der hang han... Nå kunne jeg kanskje en dag tenke meg en selv, etter å ha blitt kjent med hunder som Venus til @Emilie og hilst på diverse andre schäfere som jo bare er trivelige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, kom på en annen rase! Husker ikke om jeg møtte den på Dyremessen eller Dogs4All, men rasen var Xoloitzcuintli i standard størrelse og uten noe hår. Nakne, store og veldig rare, men gud så kosete, vennlig, varm og fin den var. :wub: Ble helt forelsket jeg. Venninnen min trodde jeg var sinnsyk som forelsket meg i denne hunden, men ja... Har ikke sluttet å tenke på den siden da. :icon_redface: Hadde hørt om rasen før jeg møtte på den, men da syntes jeg den var stygg (så feil kunne jeg ta).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns mynder var, unskyld utrykket, driiiiitstygge før. Kunne ikke forstå at noen ville ha et slikt beinrangel av en hund, var jo levende skjeletter jo! Aliens omtrent! Og afghanere? Pelsdotter av noen greier.

Nå derimot drømmer jeg om å eie en whippet en gang, spansk galgo og italiensk mynde er også høyt oppe på lista over hunder jeg godt kunne tenke meg en gang. Og jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor jeg synes myndene var så inderlig stygge som jeg en gang syntes :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden, var jeg faktisk ikke så veldig begeistret for Støvere. Fordi de er/var for veike og myke for min smak. De er jo litt sånn Jekyll og Hyde i hverdag kontra jakt. Og mobbet eksen endel for pinglebikkja hans... Selv om ikke engang jeg kunne nekte for at den var et råskinn jaktmessig. Men de har virkelig grodd på meg, og jeg er i grunn glad de er enkle sjeler, og ikke like tøffe i trynet som Dachsedyr... Egentlig en perfekt kombinasjon av mykhet og råskap :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker forøvrig første gang jeg så en afghaner på TV, da var det 2 stk som skulle gifte seg (afghanere altså). Ett elelr annet Animal Planet program om hunder. Hjalp ikke akkurat på inntrykket gitt :lol: (Var mens jeg enda ikke hadde fått sansen for myndene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så mange, for de fleste jeg har fordommer mot venter jeg enda på at skal bli motbevist :D

Berner sennen: Sikkel, svær og kjempetung, godstog, masse feit og ekkel pels, RØYTING. Møtt noen eksemplarer her i Bergen og jeg elsker dem. Det er kjærlighet på fire bein, det. Når jeg har råd til et stort hus og en stor bil skal jeg ha MINST en berner! :heart:

Schäfer: Aggressive hunder som hater alle bortsett fra sin mester, og som må oppdras med kjettingstrup og løfting etter nakkeskinnet for å bli en "brukbar" hund. Henger nok sammen med at min erfaring med schäfer i lang tid strakk seg til kun politiserier på TV, samt en 1 år gammel omplasseringshund vi hilste på som sa hei til meg ved å henge seg fast i genserermet sitt – og der hang han... Nå kunne jeg kanskje en dag tenke meg en selv, etter å ha blitt kjent med hunder som Venus til @Emilie og hilst på diverse andre schäfere som jo bare er trivelige hunder!

:D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En rase jeg ikke likte var labrador. De var jo alt for vanlige, for feite, for treige, for kjedelige + + Nå har jeg en jaktlabbis og kan ikke skjønne at jeg ikke fikk meg en før! :lol:

Hadde akkurat samme tanker som deg om Labrador. Men så var det den rasen som passet best inn i forhold til egenskaper, størrelse osv, så da ble det Labrador (under sterk tvil). Nå er han 2,5 år, og har sjarmert oss fullstendig! Han er hverken feit, treg eller kjedelig, heller tvert i mot. Jeg har aldri hatt en så morsom hund før, og heller ikke en som er så lærevillig og smart!

Bichon Havanaise......jeg mente de var intetsigende pelsdotter, men etter å ha møtt flere av rasen, har jeg fått sansen for dem :) Om jeg noen gang skal ha liten hund, så står de høyt på lista.

Liker også Whippet i motsetning til før. Virker som de er veldig ok hunder.

Og puddel! Jeg liker puddel bedre og bedre, og de likte jeg IKKE før.

Jeg har alltid likt store hunder best. Det gjør jeg fortsatt, så det å også like diverse små raser er litt nytt for meg :) Også er det jo sånn at mange raser utgår fordi de har andre egenskaper enn jeg vil ha, både store og små. Dessuten er pels absolutt et tema. Jeg vil helst ikke ha så mye pelsstell, så mange raser utgår pga det også. Nå har jeg Labrador og Cane Corso, og det passer utmerket for meg. Full klaff på det, både i forhold til hverandre og meg! Så jeg går kanskje for den matchen flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...