Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Morsom tråd.

Og jeg føler meg nesten litt rar fordi jeg kjøpte meg whippet delvis fordi de er så "stygge" og at de færreste liker de og kunne tenkt seg en :lol: Finner skjønnheten i det rare, og resten av myndene har vokst på meg etter jeg fikk opp øynene for whippeten.

Ellers er det mange raser som jeg ikke har sett/hørt om før jeg kom på sonen og de fleste har jeg ikke hatt noe imot. Men det er én rase som jeg ikke har likt noe særlig og jeg har endret syn på; korthårs collier, de er faktisk litt fine :ahappy:

Også etter at jeg så @soelvd sin golden har jeg innsett at de ikke trenger å være lysegule, tykke, røytende, kjedelige dyr.. Monti er fiin :wub:

  • Like 1
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Norsk Elghund Grå :lol: De var nemlig kjeftete, kranglete, sære osv, osv. Det tok jeg jo helt feil, for herligere folkekjære bumpelykkebjørner skal man lete lenge etter  :wub:

Samme her..

Min første krangel med min sambo var faktisk om elghund og dachs.. Han var oppvokst med elghund, jeg hadde dachs.. Det ble en minnerik fest :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Riesenschnauzer.

Før syntes jeg det bare var illsinte, stressa fillebikkjer, men nå blir jeg helt i månen når jeg møter en. Snakk om herlige og personlighetsfylte hunder!

En gang i fremtiden, da skal jeg ha en slik, men det blir etter mine gruppe 1-hund dager. En god riesen er en mellomting mellom guilty pleasure og drømmehund for meg :icon_redface:

Skrevet

Pyrenèerhund - De er vakre ja. Men første gang jeg bladde i en hundebok og kom til siden til rasen syns jeg det så ut som en klumpete Golden som var hvit, tidvis med noen flekker her og der. Å lese at dette var hunder som bare likte familien sin og ingen andre var jo ikke så kjekt heller. Jeg la merke til noen i byen her og fant dem fremdeles ikke særlig tiltalende. Og så virket de så sure ut rett og slett sur så de ut som de var.

Men så møtte jeg 2 tisper skikkelig og fikk bo sammen med disse i halvannen måned da jeg var 16. Herregud for noen vakre, herlige hunder som ikke var til å kjenne igjen i noe jeg hadde lest om dem. Ikke i nærheten en gang. Jeg var helt forgapt i rasen og drømte om min egen hvite bamse. Jeg kan drømme om dem fremdeles, men det blir nok ikke noen på meg. Når jeg ser Pyrenèerhund på bilder, video og i virkeligheten så klarer jeg ikke å fatte at jeg syns de så sure ut i det hele tatt. Pyrenéeren lærte meg at man skal ikke tro rasebeskrivelsen slavisk.

Skrevet

Jeg har alltid likt mynder men kunne ikke forstå vitsen med korthårede eksemplarer når man kan ha saluki eller afghaner. Men azawakh drømmer jeg skikkelig om!

Chihuahua kunne jeg ikke fordra men nå vil jeg ha en langhåret tricolour mini-me sammen med berneren... Egentlig synes jeg de fleste raser blir mer tiltalende i tricolour :teehe:

Skrevet

Det er nok ikke så mange, for de fleste jeg har fordommer mot venter jeg enda på at skal bli motbevist :D

Berner sennen: Sikkel, svær og kjempetung, godstog, masse feit og ekkel pels, RØYTING. Møtt noen eksemplarer her i Bergen og jeg elsker dem. Det er kjærlighet på fire bein, det. Når jeg har råd til et stort hus og en stor bil skal jeg ha MINST en berner! :heart:

Schäfer: Aggressive hunder som hater alle bortsett fra sin mester, og som må oppdras med kjettingstrup og løfting etter nakkeskinnet for å bli en "brukbar" hund. Henger nok sammen med at min erfaring med schäfer i lang tid strakk seg til kun politiserier på TV, samt en 1 år gammel omplasseringshund vi hilste på som sa hei til meg ved å henge seg fast i genserermet sitt – og der hang han... Nå kunne jeg kanskje en dag tenke meg en selv, etter å ha blitt kjent med hunder som Venus til @Emilie og hilst på diverse andre schäfere som jo bare er trivelige hunder!

Skrevet

Jo, kom på en annen rase! Husker ikke om jeg møtte den på Dyremessen eller Dogs4All, men rasen var Xoloitzcuintli i standard størrelse og uten noe hår. Nakne, store og veldig rare, men gud så kosete, vennlig, varm og fin den var. :wub: Ble helt forelsket jeg. Venninnen min trodde jeg var sinnsyk som forelsket meg i denne hunden, men ja... Har ikke sluttet å tenke på den siden da. :icon_redface: Hadde hørt om rasen før jeg møtte på den, men da syntes jeg den var stygg (så feil kunne jeg ta).

Skrevet

Jeg syns mynder var, unskyld utrykket, driiiiitstygge før. Kunne ikke forstå at noen ville ha et slikt beinrangel av en hund, var jo levende skjeletter jo! Aliens omtrent! Og afghanere? Pelsdotter av noen greier.

Nå derimot drømmer jeg om å eie en whippet en gang, spansk galgo og italiensk mynde er også høyt oppe på lista over hunder jeg godt kunne tenke meg en gang. Og jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor jeg synes myndene var så inderlig stygge som jeg en gang syntes :lol:

Skrevet

For mange år siden, var jeg faktisk ikke så veldig begeistret for Støvere. Fordi de er/var for veike og myke for min smak. De er jo litt sånn Jekyll og Hyde i hverdag kontra jakt. Og mobbet eksen endel for pinglebikkja hans... Selv om ikke engang jeg kunne nekte for at den var et råskinn jaktmessig. Men de har virkelig grodd på meg, og jeg er i grunn glad de er enkle sjeler, og ikke like tøffe i trynet som Dachsedyr... Egentlig en perfekt kombinasjon av mykhet og råskap :P

Skrevet

Husker forøvrig første gang jeg så en afghaner på TV, da var det 2 stk som skulle gifte seg (afghanere altså). Ett elelr annet Animal Planet program om hunder. Hjalp ikke akkurat på inntrykket gitt :lol: (Var mens jeg enda ikke hadde fått sansen for myndene)

Skrevet

Det er nok ikke så mange, for de fleste jeg har fordommer mot venter jeg enda på at skal bli motbevist :D

Berner sennen: Sikkel, svær og kjempetung, godstog, masse feit og ekkel pels, RØYTING. Møtt noen eksemplarer her i Bergen og jeg elsker dem. Det er kjærlighet på fire bein, det. Når jeg har råd til et stort hus og en stor bil skal jeg ha MINST en berner! :heart:

Schäfer: Aggressive hunder som hater alle bortsett fra sin mester, og som må oppdras med kjettingstrup og løfting etter nakkeskinnet for å bli en "brukbar" hund. Henger nok sammen med at min erfaring med schäfer i lang tid strakk seg til kun politiserier på TV, samt en 1 år gammel omplasseringshund vi hilste på som sa hei til meg ved å henge seg fast i genserermet sitt – og der hang han... Nå kunne jeg kanskje en dag tenke meg en selv, etter å ha blitt kjent med hunder som Venus til @Emilie og hilst på diverse andre schäfere som jo bare er trivelige hunder!

:D
  • 2 weeks later...
Skrevet

En rase jeg ikke likte var labrador. De var jo alt for vanlige, for feite, for treige, for kjedelige + + Nå har jeg en jaktlabbis og kan ikke skjønne at jeg ikke fikk meg en før! :lol:

Hadde akkurat samme tanker som deg om Labrador. Men så var det den rasen som passet best inn i forhold til egenskaper, størrelse osv, så da ble det Labrador (under sterk tvil). Nå er han 2,5 år, og har sjarmert oss fullstendig! Han er hverken feit, treg eller kjedelig, heller tvert i mot. Jeg har aldri hatt en så morsom hund før, og heller ikke en som er så lærevillig og smart!

Bichon Havanaise......jeg mente de var intetsigende pelsdotter, men etter å ha møtt flere av rasen, har jeg fått sansen for dem :) Om jeg noen gang skal ha liten hund, så står de høyt på lista.

Liker også Whippet i motsetning til før. Virker som de er veldig ok hunder.

Og puddel! Jeg liker puddel bedre og bedre, og de likte jeg IKKE før.

Jeg har alltid likt store hunder best. Det gjør jeg fortsatt, så det å også like diverse små raser er litt nytt for meg :) Også er det jo sånn at mange raser utgår fordi de har andre egenskaper enn jeg vil ha, både store og små. Dessuten er pels absolutt et tema. Jeg vil helst ikke ha så mye pelsstell, så mange raser utgår pga det også. Nå har jeg Labrador og Cane Corso, og det passer utmerket for meg. Full klaff på det, både i forhold til hverandre og meg! Så jeg går kanskje for den matchen flere ganger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...