Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Chihuahua! Før: Verste bikkjene som vandra på jordas overflate med gneldring osv.. også var de ikke særlig pene heller med utstikkerøyne og tanngard som vistes hele tiden.

Nå: de er jo kjempepene, tøffe hunder hvis man lar de få være hund og ikke minibaby i en pradaveske :)

Skal så absolutt ha en chi en dag..

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Sheltie og collie- syntes ikke de var noe pene, rett og slett. Endret såklart syn da vi plutselig skulle få hund, og mamma insisterte på å ha sheltie ❤

Riesenschnauzer- hadde et par dårlige erfaringer og syntes ikke de var noe pene. Dette er også en av mine favorittraser nå! :)

Skrevet

Whippets! Det skulle jeg IKKE ha. Men nå kan jeg ikke leve uten. :)

Og så mange mynder ellers egentlig. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke, men nå er det pga personlighet mer enn utseende. :)

Ellers er jeg blitt overraskende glad i sånne miniatyrhunder som faktisk får lov til å være hund!

Men reste rase hos meg... det blir etnahund. Det var også rare skapninger!

Skrevet

Whippet ja... Det skulle jeg AAAALDRI ha. Det var nemlig en mor og datter der jeg vokste opp (eller Liv og Livmora som vi kalte dem :aww:) som bodde sammen (mor var pensjonert, datteren da åpenbart en godt voksen dame). De hadde whippeter - og de lignet veldig på sine whippeter begge to - tynne og med litt lutende holdning og de så veldig sarte og skrøpelige ut, både eierne og hundene. SÅNNE hunder kunne jeg derfor overhodet ikke tenke meg.

Nå i ettertid har mitt syn på rasen endret seg drastisk, selv om jeg nok aldri skal ha en whippet :)

Skrevet

Tja, jeg hadde vel ingen bestemte fordommer, men jeg hadde jo lest litt av hvert om Chihuahua.

Så du kan si at jeg ble veldig positivt overrasket da jeg møtte hunden som senere skulle bli far til hunden jeg har nå.

Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det virkelig er mye sant i ryktene rundt rasen, men det blir jammen mye av hva man gjør det til selv også, og så lenge man behandler sin Chihuahua som den hunden den faktisk er, og ikke som en pyntegjenstand eller et leketøy, så må jeg si at jeg er meget fornøyd med min lille turkamerat. Han vil gjerne gå lange turer hver dag, selv om han har korte bein, er han hverken lat eller lite utholdende. Tvert i mot.

Han er alltid blid, både energisk, men kan også slappe av, det lyser livsglede av han lang vei, han elsker å gå på tur, og er glad i både mennesker og andre dyr.

  • Like 1
Skrevet

Puddel; Før jeg ble ordentlig kjent med noen, syns jeg de var noen fjollete (løveklipp..) og tomhodete skapninger. Nå; generellt veldig trivelige og morsomme hunder. :) Pelsen er dog et alvorlig minus i mine øyne, både den som vokser utenpå kroppen og ikke minst i øregangene. Hadde det ikke vært for det, hadde puddel ( mellom/ dverg/toy) vært en rase jeg kunne tenkt meg på 'permanent' basis, så og si. :)

Skrevet

Nei. "patterned". Det er i utgangspunktet to typer. Fjell varianten med mye pels og ørken varianten med lite som dette. Hun bor i Norge.

Red: er hun ikke vakker?

  • Like 2
Skrevet

Jo, hun er flott! :) hun ser jo ut som en 'gammeldags' afghaner, slike man ser avbildet på gamle s/h fotografier. Dette ser jo ut som en hund som faktisk kan leve ett normalt liv. Og med normalt liv, så mener jeg en hund som kan være med i skogen, uten heldekkende dress/ evt. 3 timer med kvistplukking etterpå..

Jeg er klar over at det i utgangspunktet er/ var to typer afghanere men ingen skal få meg til å tro at den opprinnelige fjellvarianten så ut som dagens pelsmonstere..

Skrevet

De løper LC da,pelsmonsterne :) Det er norske utstillingschampions som også konkurrerer på LC banen. I full pels,det er ikke lov å røre pelsen om man skal konkurrere.

Skrevet

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Skrevet

Hmm...

Dalmatiner! Syntes før de var kjedelige og uinteressante (sikkert pga 101 Dalmatinere), men nå elsker jeg dem, har sååå lyst på en! Ett møte med en superglad og kosete tispe med nydelige flekker tett i tett var jeg solgt... Og elsker eksteriøret. Bare litt skeptisk til denne røytinga alle snakker om :/

Selvom jeg generelt ikke har veldig stor interesse for retrievere, så blir jeg alltid sååå sjarmert av dem når jeg treffer en, spesielt flatter og unge goldener (de som er veldig energiske og ikke daffe), og labradorer. De er bare så glade!! Kunne godt tenkt meg en jaktgolden i framtiden om jeg ender opp med å bli veldig veldig interessert i å satse i LP eller noe annet.

Minihunder, type chihuahua osv. Passet et par chiblandinger for litt siden. Var tidligere av oppfatningen at det er små gneldrerotter, men gud sååå søte. Så kosete og nusselige. Men jeg skrev jo i den andre tråden at jeg pga en gneldrehendelse med disse to ute aldri kommer til å ha en, så det får holde med å kose på eventuelt andre sine om jeg blir kjent med noen som har. De var helt herlige å ha inne, men ikke å gå tur med.

Cocker spaniel. Før syntes jeg de var kjempekjedelige, men etterhvert har jeg blitt mer og mer glade i de, Dixie er jo tross alt halvt cocker. Selvom jeg liker jaktcockeren best, synes jeg showvarianten er utrolig sjarmerende og.

Skrevet

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Liker heller ikke de "ekstrempelsede hundene", men det viktigste er jo hva som er under pelsen, ikke pelsen i seg selv.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg endret synet på de såkalte skumle/farlige rasene når jeg fikk meg en amerikans bulldog. Nå syns jeg dogo argentino/canario, bullterrier, pitbull, rottweiler osv. Har vært bort i amstaff, rottweiler, bullterrier og de var jo overhode ikke skummel men kjempesnille.

Skrevet

Som en motvekt til den andre tråden: hvilke raser har du hatt et negativt syn på som har blitt endret ?

Jeg har ganske mange og skal komme med liste og årsak når jeg får fritid nok :)

Jeg var generelt ikke noe spesielt glad i hunder, mer katteperson, men ettersom kjæresten min er hundeperson og vi bestemte oss for rase så ble jeg mer hundeperson. Jeg elsker nå de fleste rasene :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hmmm.. Må vel være puddel, som jeg så på som kjedelige, dillete og pinglete hunder helt til jeg ble kjent med Trine, puddelen til sjefene på tidligere jobben min. Makan til herlig hund!!

Ellers så kan jeg ikke komme på noen jeg har direkte mislikt, jeg har liksom alltid sett det fine i hver rase, selv om enkelte er raser jeg aldri skal ha selv pga pelsstell/gemytt/bruksegenskaper/annet. :ahappy:

  • 1 year later...
Skrevet

Ingen. Har det mer omvendt. Flere raser jeg likte før, som jeg nå synes er skikkelig teite. Unngår å nevne noen, så blir ingen såret.

Edit: jo, jeg må nevne en: miniatyr bullterrier. Jeg var en gang i tiden på nippet til å kjøpe en. Måtte gi opp jakten på en frisk valp fordi de er så innavlet og plaget med sykdommer. Cavalieren havner snart i samme kategorien i mine mentale arkivskuffer.

Skrevet

Greyhound, whippet, borzoi osv. syntes jeg var utrolig rare og stygge hunder før. Merkelig snute, pinglete og uproporsjonerte. Idag er dette favoritthundene mine, utrolig nydelige. :icon_redface:

Bullterrier også har jeg forelsket meg skikkelig i. Tidligere syntes jeg dette så ut som en failet krysning mellom gris og Engelsk Bulldog, men de er jo så herlige og vakre!

Jo, også Golden da. Jeg syntes Golden Retriever var kjedelige og tjukke. Men vips så eide jeg en selv. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...