Behandling av hunder - hvor går grensen?

[Mud]

Enig med 2ne. Kommer ann på hvor viktig det er for meg.

Jeg er streng på bjeffing ( ukontrollert), å buse ut dører og riing. Der kan jeg smelle i ganske hardt hvis bikkja ikke hører, men aldri verre enn snutetak på bjeffing og å pelle bikkja ned etter nakkeskinnet på riing.

Andres hunder oppdrar jeg ikke i nevneverdig grad når jeg passer de. Jeg sier verbalt i fra på bjeffing, men det stopper der.

Spør Kiyomi, ferie hos meg er ikke akkurat bootcamp *plystre*

[Malamuten]

Generellt sett så er det både situasjonsbettinget og individbetttinget hvor hardt jeg synes det er ok og gå inn. Men jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med fysiske korrigeringer så lenge de er rettferdige og ikke skadelige.

Sånn sett utifra denne enkelte hendelsen så er det vanskelig og si hva jeg ville gjort uten og ha vært der, men det jeg vet er at hunder som maser og er urolige først får beskjed om og legge seg. Om de likevel fortsetter så blir de tatt med ut for og være sikker på at se ikke er dårlig i magen etc. Om de ikke er det og fortsatt er dumme så får de beskjed om og legge seg, evt putta i bur for natten. Men som regel har det hjulpet å si ifra strengt. Jeg har de alltid på soverommet så jeg slipper og stå opp og bruke mye tid før jeg kommer bort og det hjelper sikkert også. Forøvrig er min mening at ingen hunder går sånn og piper og er stressa helt uten grunn, enten så plages de av noe eller så mangler de noe og jeg ser ikke helt hva som er så konstruktivt og rettferdig med og gå ut og mose en slik hund.. Hadde det feks hjulpet og slippe den ut i gangen hadde jeg gjort det.

[Guest 2ne]

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvordan går du hardt inn hvis bikkja løper vekk fra deg (altså gjennom hekken) for man må jo ta hunden i det den gjør ugjerningen?

Vel. Når Dina løp gjennom hekken og jagde tre syklister, så gjorde jeg ingenting, fordi 1 - hun ga blanke ****, og 2 - jeg var så rasende at jeg visste jeg kom til å være usaklig om jeg tok henne. Når Leah prøvde å gå gjennom hekken, så nappa jeg tak i buksene hennes og sa "NEI!". Jeg gjorde det samme med henne når hun ikke kom når jeg ropte på henne også - jeg gikk etter henne til jeg fikk tak i henne, lugget henne litt og sa "NEI!" før jeg snudde meg og gikk og ropte på henne med normal hyggelig stemme igjen.

Men går det an å sette så klare grenser uavhengig av hund? Hadde jeg behandla min første hund som jeg behandler min eldste tror jeg nesten jeg ville sakt det var dyremisshandling. Det har heller ikke noe for seg å behandle min yngste som jeg behandler min eldste (haha dette hørtes nesten ut som et vers fra biblen ). Og det er ikke snakk om hverken pigg eller strøm i noen av tilfellene.

Jeg er enig i at strøm og pigg ikke er greit uansett, men for noen hunder går da grensa mye lavere enn det? Som sakt. Hadde jeg tatt første hunden min sånn som jeg tar han eldste jeg har nå, så hadde jeg ødelagt henne. Og hun var ikke en dårlig hund, bare fryktelig myk.

Nei, men spørsmålet var ikke hvor langt jeg går pr hund, det var vel hvor grensa gikk. Og den går ved pigghalsbånd og strømming (så sant det ikke er mot sau) for min del. Jeg behandler ikke noen av hundene her likt jeg, de får så mye som "nødvendig". På Nora så holder det stort sett med et "DU!", og med Leah så hender det jeg må nappe henne i luggen. Herverket fikk det man sikkert ville kalt juling en gang, og jeg måka til ham med karden i nesa en gang, begge gangene fordi han prøvde å bite. Dina fikk stort sett aldri fysisk straff, fordi det holdt med at jeg ble sur (bortsett fra den gangen hun jagde tre syklister - og så sant vi ikke teller med at man napper tak i de når de banker andre hunder).

[Stine]

Nappe tak i de når de er uenige med andre hunder gjør jeg og

[Huldra]

Selvfølgelig må man tilpasse korreksen til den enkelte hund. Med litt erfaring ser man kjapt om hunden er på grensa til blokkering eller om den er "tilsnakkende". Med Tulla holder det stort sett å snakk med streng stemme, jeg kan i noen tilfeller gå mot henne på en truende måte. Med datteren "trengte" jeg ikke gjøre så mye engang, hun underkastet seg tydelig hvis jeg ble sur. Men på den andre siden var det bare spill for galleriet, og ingenting hadde gått inn i det lille søte hodet hennes. Hun fortsatte ugagnen med en gang korreksen sluttet. Hvis en bekjent derimot snakket hardt til noen (andre), så kunne hun krympe seg og da trodde hun tydeligvis at det var henne de var ute etter, og da virket jammen tilsnakket også (dog på feil hund selvsagt).

Hunden som bodde hos meg hadde det forresten ikke hjulpet å slippe ut i gangen, da hadde han villet ut. Og hadde jeg sluppet han ut, hadde han løpt hvileløst omkring, hit og dit og gudene vet hvor. Antageligvis stukket av. Han ville ikke være der han var. Uten at det betyr han var redd.

Hva jeg gjør når hunder ryker sammen er ikke noe jeg har skrevet om her. Da gjør jeg alt jeg trenger å gjøre for å få skilt de, om det så er å løfte de etter halen eller å dra de i bakbeina eller hva pokker som helst; de skal slutte å slåss, og instinktene mine slår inn - da tenker jeg ikke på om hunden kan føle seg traumatisert av meg etterpå for å si det sånn.

[Stine]

Hva jeg gjør når hunder ryker sammen er ikke noe jeg har skrevet om her. Da gjør jeg alt jeg trenger å gjøre for å få skilt de, om det så er å løfte de etter halen eller å dra de i bakbeina eller hva pokker som helst; de skal slutte å slåss, og instinktene mine slår inn - da tenker jeg ikke på om hunden kan føle seg traumatisert av meg etterpå for å si det sånn.

Jeg tviler vel på om de blir så fryktelig traumatisert, mine er i fullstendig blokkings modus da så da kan jeg gjøre hva jeg vil uten at de merker det

[Snickers]

Jeg synes korrigering (av MIN hund) er greit når hunden VET hva den skal gjøre, men bare ikke gidder. Det seg være om den ser noe veldig interessant eller lukter tispelukt i grøfta f.eks.. Jeg gidder IKKE å bli ignorert Hvis han ikke hører etter på "kom igjen" eller "nei" så napper jeg han i pelsen. Det er uhyre effektivt og han bare: "Ooops, sorry, skal skjerpe meg nå!".

Hvis vi sitter i ro og han ser en annen hund kan han begynne å piiipe.. Guud så irriternde! Vet ikke om han skjønner det helt, men om "nei" ikke fungerer så poker jeg han i brystet. Fungerer som regel.

Må ærlig innrømme at jeg napper han i båndet når han detter ut av "fot" og begynner å dra. Han VET hvor han skal gå, men mååå bare ditten og datten.. Prøver å minimere det da.

Prøver alltid å være tålmodig og rettferdig, da. Men er blitt mer "for" korrigering når vi fant ut at det var det som skulle til for å klare å passere andre hunder.

[Djervekvinnen]

Er det noe jeg har erfart, så er det at hunder er VELDIG forskjellige! Å si at noe er feil måte, når man ikke selv har erfart vanskelig hunder, ja blir feil. Hører mange ta den der: jeg har aaaaldri måtte ha trengt å ta hunden i nakken/straffe den/ etc, og den er da lydig og grei. Ja visst, mange hunder responderer kjempebra på kun streng stemme, noen er myke og forsiktige i væremåten, andre hunder kan vise deg fingeren nesten og blokkere deg ute totalt. Jeg har hatt to hunder av siste variant som jeg har vært nødt til å sette hardt på plass til tider for at de skulle ha forstått poenget. Hardt på plass kan være nakketak, legging i bakken, rykk i linen etc. Har liksom ikke noen "oppskrift", men bare gjør det som funker i den situasjonen. Det som når inn. Man må matche itensiteten til hunden man har med å gjøre.

Jeg er nok litt som Cesar Millan (I wish, men likt lederskapskonsept hvis dere skjønner), og slik har jeg vært av natur lenge før jeg hørte om han. Jeg har ikke håndtert noe som ligner på de vanskelig tilfellene han har hatt heldigvis, så jeg gjør ikke alt han gjør. Jeg bruker ikke pigg, men har brukt strup. Den funket dårlig så jeg gikk over til grime i stedet. (på dobermannene) Jeg syns også den tuppe i siden-teknikken han gjør er vanskelig å få til, så det gjør jeg ikke.

Nitro er en veldig grei hund som jeg ikke har behov for å "ta hardt" i. Det er nok med veldig bestemt kroppspråk og han legger seg litt flat. Har fysisk tatt i han veldig sjeldent. Når han jager hønene mine så tar jeg har i nakken og er veldig bestemt. Man ser på hunden at han har forstått alvoret. Jeg gir alltid en advarsel først, og en kosekvens etterpå hvis det ikke hjelper. Det kan for eksempel være masing, bjeff, trekk i båndet etc. Jeg ser også an situasjonen. Er det løpetid så banker jeg ikke opp bikkja hvis den piper mye (selv om det frister haha), eller er vi i et fremmed miljø så har jeg større terskel for kjefting hvis hundene er urolige eller på hundetreff så forventer jeg ikke at hunden skal gå rolig i bånd osv.. Man trenger ikke fremprovosere dårlig stemning heller syns jeg Noen ganger er det bedre å bare akseptere og slække litt på kravene, enn å skal "sloss" med hunden og bli sur. (innen rimelighetens grenser) Det viktigste er i hverdagen at ting fungerer bra.

Jeg trives absolutt best med en type hund som er litt mer myk i væremåten. Jeg syns det er slitsomt å alltid må "sloss" med en hund eller alltid være så streng pga tøying av grenser. Et bestemt NEI er det jeg foretrekker.

[Guest Gråtass]

Jeg har hatt hunder hvor hele spekteret har vært tatt i bruk fra strøm og pigg, til et rolig nei, så jeg syns det er helt umulig å sette grense ved hva jeg syns er uakseptabelt, for det er igjen avhengig av situasjon og type hund. Men jeg går ikke hardere til verks enn hva som er nødvendig som regel, veldig skjeldent jeg korrigerer i drittsinne, for det kommer det aldri noe fornuftig utav.

[Gjest]

Er det noe jeg har erfart, så er det at hunder er VELDIG forskjellige! Å si at noe er feil måte, når man ikke selv har erfart vanskelig hunder, ja blir feil. Hører mange ta den der: jeg har aaaaldri måtte ha trengt å ta hunden i nakken/straffe den/ etc, og den er da lydig og grei. Ja visst, mange hunder responderer kjempebra på kun streng stemme, noen er myke og forsiktige i væremåten, andre hunder kan vise deg fingeren nesten og blokkere deg ute totalt. Jeg har hatt to hunder av siste variant som jeg har vært nødt til å sette hardt på plass til tider for at de skulle ha forstått poenget. Hardt på plass kan være nakketak, legging i bakken, rykk i linen etc. Har liksom ikke noen "oppskrift", men bare gjør det som funker i den situasjonen. Det som når inn. Man må matche itensiteten til hunden man har med å gjøre.

Jeg er nok litt som Cesar Millan (I wish, men likt lederskapskonsept hvis dere skjønner), og slik har jeg vært av natur lenge før jeg hørte om han. Jeg har ikke håndtert noe som ligner på de vanskelig tilfellene han har hatt heldigvis, så jeg gjør ikke alt han gjør. Jeg bruker ikke pigg, men har brukt strup. Den funket dårlig så jeg gikk over til grime i stedet. (på dobermannene) Jeg syns også den tuppe i siden-teknikken han gjør er vanskelig å få til, så det gjør jeg ikke.

Nitro er en veldig grei hund som jeg ikke har behov for å "ta hardt" i. Det er nok med veldig bestemt kroppspråk og han legger seg litt flat. Har fysisk tatt i han veldig sjeldent. Når han jager hønene mine så tar jeg har i nakken og er veldig bestemt. Man ser på hunden at han har forstått alvoret. Jeg gir alltid en advarsel først, og en kosekvens etterpå hvis det ikke hjelper. Det kan for eksempel være masing, bjeff, trekk i båndet etc. Jeg ser også an situasjonen. Er det løpetid så banker jeg ikke opp bikkja hvis den piper mye (selv om det frister haha), eller er vi i et fremmed miljø så har jeg større terskel for kjefting hvis hundene er urolige eller på hundetreff så forventer jeg ikke at hunden skal gå rolig i bånd osv.. Man trenger ikke fremprovosere dårlig stemning heller syns jeg Noen ganger er det bedre å bare akseptere og slække litt på kravene, enn å skal "sloss" med hunden og bli sur. (innen rimelighetens grenser) Det viktigste er i hverdagen at ting fungerer bra.

Jeg trives absolutt best med en type hund som er litt mer myk i væremåten. Jeg syns det er slitsomt å alltid må "sloss" med en hund eller alltid være så streng pga tøying av grenser. Et bestemt NEI er det jeg foretrekker.

Men du vet jo ikke om andre som ikke tar i nakken osv, som feks meg, har erfart vanskelige hunder eller ikke…..så slike antakelser bør vel holdes utenfor diskusjonen. Man tar ofte feil, når man antar noe om andre (og spesielt når og fordi man er uenig).

[Kartoffel97]

Altså, nå har jeg i teorien en veldig snill hund, og passer meg fint, for jeg finner meg ikke i tull fra bikkja sin side. Jeg er ikke veldig fysisk i oppdragelsen, men enkelttilfeller har forekommet.

Det jeg er absolutt strengest på er glefsing etter folk. Det har skjedd to ganger, en gang mot meg og en gang mot min 11 årige niese. Da har jeg tatt snuta og lukka kjeften for han, og da har han kommet med små pipelyder. Ikke noe jeg føler meg dårlig for, for å si det sånn.

En annen ting er sånt dominans-tull over lekekameratene sine, jeg dytter til ham i ryggen og gir fra meg en lyd, da gir han seg med knurringa.. og går og furter litt fordi han ikke får lov til å knurre. Tulling.

Annet enn det kan jeg ikke akkurat si at han finner på så mye tull som krever korreksjon. Ellers veldig stille og rolig

[Djervekvinnen]

Men du vet jo ikke om andre som ikke tar i nakken osv, som feks meg, har erfart vanskelige hunder eller ikke…..så slike antakelser bør vel holdes utenfor diskusjonen. Man tar ofte feil, når man antar noe om andre (og spesielt når og fordi man er uenig).

Nei jeg tenkte på de som ikke har hatt det, og som mener at alle andre bør gjøre akkurat som dem. Har vært borti ganske så bastante folk som rakker ned på de som tar i hundene sine, når de selv sitter der med sin førstegangs snille, rolige hund som aldri har vært noe problem. Har vært i en rekke diskusjoner blant annet her på forumet hvor dette har kommet klart frem.

Og hva er vanskelig? Dette er også noe som folk ser på som svær forskjellig! Min greyhound ville nok til tider vært vanskelig for noen uerfarne, og mine dobbere var vanskelig på et helt annet nivå enn min greyhound (en helt annen mentalitet). Så jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke skal være en del av diskusjonen? Det bunner jo i hva man selv gjør/oppfatter/tenker/erfarer.

[Emilie]

Hvis jeg føler at det er nødvendig så kan jeg både nappe i øret, klype i lysken, riste i nakkeskinnet eller strupe hunden. Det betyr ikke at det er hverdagskost, men det betyr at jeg faktisk gjør det om bikkjen oppfører seg rævva nok. Men som nevnt hunder er utrolig forskjellige. De fleste jeg kjenner til, inkludert mine egne, tar et strengt nei til etterretning uten protester. Jeg hadde derimot en som stakk av, for øvrig en hund jeg kjenner godt, og som jeg VET forstår innkalling. Da jeg fikk tak i ham dro jeg hunden kraftig til meg og ble svart med å bli bitt. Den hunden fikk seg en tur i asfalten kan man si, og han stakk ikke av flere ganger. Tvert i mot hadde vi noen veldig fine uker sammen i ettertid.

[bardmand]

Det kan være OK å fysisk stoppe en hund fra å volde skade på seg selv eller andre.

Det er aldri OK å fysisk straffe en hund for noe man mener den gjør feil. Kan det noen ganger være forståelig, til og med tilgivelig? Absolutt. Er det OK? Nei.

[Guest Gråtass]

Det kan være OK å fysisk stoppe en hund fra å volde skade på seg selv eller andre.

Det er aldri OK å fysisk straffe en hund for noe man mener den gjør feil. Kan det noen ganger være forståelig, til og med tilgivelig? Absolutt. Er det OK? Nei.

Men nå er det hunden som definerer om hvorvidt det er straff eller ikke, så hva blir da forskjellen på å fysisk stoppe en hund og fysisk straffe en hund? Prinsippet? Jeg er ikke så opptatt av om hunden tilgir meg, da jeg ikke tillegger den slike egenskaper, om det er andre menneskers tilgivelse du sikter til, så bryr det meg enda mindre.

[bardmand]

Men nå er det hunden som definerer om hvorvidt det er straff eller ikke, så hva blir da forskjellen på å fysisk stoppe en hund og fysisk straffe en hund? Prinsippet? Jeg er ikke så opptatt av om hunden tilgir meg, da jeg ikke tillegger den slike egenskaper, om det er andre menneskers tilgivelse du sikter til, så bryr det meg enda mindre.

Nei, hunden definerer om den opplever noe som ubehagelig eller vondt. Vi definerer om handlingen vi utfører mot hunden er straff eller ikke. Og det er vi som må definere hva som er etisk forsvarlig. Og jeg mener altså at fysisk straff ikke er forsvarlig. I min verden kan man i hvert fall godt stoppe en hund fra å volde skade uten å straffe den.

[Synnikken]

Jeg har en hund som er en gneldrer, hun kobler TOTALT ut og tar helt AV. Jeg har prøvd alt fra stemmebruk, kremting osv til Spraye henne med vann. Det eneste som funker er at jeg tar henne i nakkeskinnet og dytter henne (bestemt, ikke brutalt) ned i sengen og sier med "sinnastemme" BLI DER!.

Hun gneldrer på visse TVreklamer, så jeg vet jo jeg bare kan ta av tv, så er problemet løst.

Noen ganger prøver de andre seg på slike gneldrete fantestreker, da holder det med en "Døøh, ti med deg", noen ganger må jeg dulte de i siden, aldri hardt men bare gjøre de oppmerksom på at jeg vil ha kontakt.

Det er kun en hund jeg må fysisk "Ta i" og det er Lotta, som hater Djuicereklamen, Betssonreklamen, Idun Dressing reklamen og en avisreklame...

[Guest Gråtass]

Nei, hunden definerer om den opplever noe som ubehagelig eller vondt. Vi definerer om handlingen vi utfører mot hunden er straff eller ikke. Og det er vi som må definere hva som er etisk forsvarlig. Og jeg mener altså at fysisk straff ikke er forsvarlig. I min verden kan man i hvert fall godt stoppe en hund fra å volde skade uten å straffe den.

Vi er fundamentalt uenige. Om hunden opplever noe vi gjør som ubehagelig eller vondt hvordan kan du si at den ikke oppfatter det som straff? Du mener du kan fysisk stoppe en hund uten å påføre dem straff, gi meg gjerne et eksempel. Jeg syns ikke fysisk straff nødvendigvis er påkrevd, men jeg ser ikke at det er umoralsk å utføre.

[bardmand]

Vi er fundamentalt uenige. Om hunden opplever noe vi gjør som ubehagelig eller vondt hvordan kan du si at den ikke oppfatter det som straff? Du mener du kan fysisk stoppe en hund uten å påføre dem straff, gi meg gjerne et eksempel. Jeg syns ikke fysisk straff nødvendigvis er påkrevd, men jeg ser ikke at det er umoralsk å utføre.

Bokmålsordboka definerer straff slik:

straff m1 (fra lty) gjengjeld for ulydighet

Jeg stopper jo ikke hunden for å gjøre gjengjeld, men for å forhindre at den gjør noe galt. Det er en forskjell. Jeg forventer heller ikke at den skal lære noe som helst av det, slik meningen er med treningsmedtoder som gjør bruk av positiv straff. Og så langt det går, mener jeg man bør unngå å sette hunden i situasjoner som gjør at man må ty til håndgripeligheter for å unngå at det gjør skade.

[Emilie]

Bokmålsordboka definerer straff slik:

straff m1 (fra lty) gjengjeld for ulydighet

Jeg stopper jo ikke hunden for å gjøre gjengjeld, men for å forhindre at den gjør noe galt. Det er en forskjell. Jeg forventer heller ikke at den skal lære noe som helst av det, slik meningen er med treningsmedtoder som gjør bruk av positiv straff. Og så langt det går, mener jeg man bør unngå å sette hunden i situasjoner som gjør at man må ty til håndgripeligheter for å unngå at det gjør skade.

Hvorfor ikke?

[bardmand]

Hvorfor ikke?

Hvorfor ikke hva?

[Guest 2ne]

Jeg straffer ikke hunden for å gjøre gjengjeld jeg heller, men for å forhindre at den gjør noe galt, både den gangen jeg straffer den og forhåpentligvis neste gang den lurer på om den skal gjøre noe galt. Jeg forventer faktisk at de lærer noe av det - at det f.eks ikke lønner seg for dem å gå gjennom hekken, eller jakte syklister og joggere.

[bardmand]

Jeg straffer ikke hunden for å gjøre gjengjeld jeg heller, men for å forhindre at den gjør noe galt, både den gangen jeg straffer den og forhåpentligvis neste gang den lurer på om den skal gjøre noe galt. Jeg forventer faktisk at de lærer noe av det - at det f.eks ikke lønner seg for dem å gå gjennom hekken, eller jakte syklister og joggere.

Tør jeg foreslå å sette opp gjerde? Og/eller trene på å la syklister og joggere være ved hjelp av avledning og positiv forsterkning?

[Guest 2ne]

Tør jeg foreslå å sette opp gjerde? Og/eller trene på å la syklister og joggere være ved hjelp av avledning og positiv forsterkning?

Jeg leier. Ikke min hage, ikke min hekk, og ikke mitt valg om vi skal ha gjerde eller ikke.

Hvorfor går du ut fra at jeg ikke prøvde å trene den hunden ved hjelp av avledning og positiv forsterkning først?

[bardmand]

Jeg leier. Ikke min hage, ikke min hekk, og ikke mitt valg om vi skal ha gjerde eller ikke.

Hvorfor går du ut fra at jeg ikke prøvde å trene den hunden ved hjelp av avledning og positiv forsterkning først?

Fordi jeg antok du ville holdt den i bånd til du lyktes med den treningen?