Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Summa summarum: Om en hund skal gå løs, avhenger om eier kan lese hunden godt nok og være i forkant. Og at hunden kommer på innkallimng i de situasjonene den skal komme på innkalling. Å si at en hund ALLTID skal komme på innkalling uansett situasjon, blir for meg litt absurd. Det tar ansvaret fra eier, og legger det på hunden alene. Man får aldri trent på absolutt alle situasjoner uansett, i forkant.
Jeg som eier skal kunne vite NÅR det er greit å slippe hundene mine, og hvor.
Og kan jeg DET, er det greit å ha hunden løs.

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker

Jeg syns innkalling bare er èn viktig faktor, jeg. For meg er det minst like viktig at hunden er omgjengelig. Andre skal slippe å måtte ta hensyn fordi mine hunder er løse. Hunden skal kunne gå utenom

Chicka er også en hund som kan gå løs overalt, men jeg tar bånd på hun langs veien og hvis vi møter andre mennesker eller hunder. Mennesker er hun nada nysgjerrig på og går aldri bort, hunder har je

Skrevet

Jeg ligger i forkant. Så det har per dags dato ikke vært et problem. Og de kommer på innkalling - så når jeg aner at noe litt for spennende kan dukke opp, kaller jeg dem inn.

Lagt til:

Og jeg er feks nøye med båndtvangen på jakthundene. Fordi jeg er opptatt av viltets ve og vel. Og vil ikke måtte avlive en hund fordi den har sprengt en sau. Og jeg velger med omhu hvor jeg slipper dem, utenom båndtvangen. Jeg slipper dem feks ikke på turstier med mye folk. Fordi altfor mange er redd hunder. Selv om de er lydige og snille.

men om du må velge med omhu hvor du slipper de etc så er det vell ikke hunder som kan defineres som enkle og ha løse, ikke i min bok vertfall, og det er vell det vi diskuterer.
  • Like 1
Skrevet

Summa summarum: Om en hund skal gå løs, avhenger om eier kan lese hunden godt nok og være i forkant. Og at hunden kommer på innkallimng i de situasjonene den skal komme på innkalling. Å si at en hund ALLTID skal komme på innkalling uansett situasjon, blir for meg litt absurd. Det tar ansvaret fra eier, og legger det på hunden alene. Man får aldri trent på absolutt alle situasjoner uansett, i forkant.

Jeg som eier skal kunne vite NÅR det er greit å slippe hundene mine, og hvor.

Og kan jeg DET, er det greit å ha hunden løs.

Enkelt og greit. Jeg er enig med deg :)

Skrevet

men om du må velge med omhu hvor du slipper de etc så er det vell ikke hunder som kan defineres som enkle og ha løse, ikke i min bok vertfall, og det er vell det vi diskuterer.

Jo, men jeg mener fremdeles at de hundene jeg beskriver er enkle å ha løse. Forutsatt fornuftig eier.

Og som sagt - jeg har aldri hatt noe som helst problem med alle de fuglehundene jeg har hatt, når de har vært løse. Og det har de vært daglig utenom båndtvangstiden. :) Jeg tror kun en veldig få hunder kan slippes absolutt "hvor som helst" uten at eier trenger å tenke….

Skrevet

Jeg har ingen tvil om at alle raser kan få dette, men at noen har vanskeligere for det enn andre :P

Lykke til med å lære en hund med en relativt lav terskel for predatoratferd en god nok innkalling til at man kan ha den løs på en forsvarlig måte. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns innkalling bare er èn viktig faktor, jeg. For meg er det minst like viktig at hunden er omgjengelig. Andre skal slippe å måtte ta hensyn fordi mine hunder er løse. Hunden skal kunne gå utenom fremmede hunder og folk, evt sladre. Den skal også la seg dulle med, hvis folk finner det for godt og ta en liten svingom med en annen hund, fordi det er mange som slipper sin hund, når de ser at din er løs og forventer lek. Den skal alltid ha et øye på deg og komme etter, ta av der du tar av, generelt holde seg i nærheten så du slipper å mase eller lete etter hunden din. Hunden skal holde seg på samme side av veien som meg. Den skal lyde "stopp"

  • Like 3
Skrevet

Lykke til med å lære en hund med en relativt lav terskel for predatoratferd en god nok innkalling til at man kan ha den løs på en forsvarlig måte. :)

Og hvordan er man HELT sikker første gang man knepper av båndet og prøver "på ordentlig"? :) Jeg har en venninne som hadde verdens lydigste afghanerfor noen år siden. Han kunne være løs hvorsomhelst så lenge det hang en krok i halsbåndet hans,evt en liten taustump på noen få cm. Allikevel var det ikke mulig å på noen som helst måte ta av det lille behenget uten at hunden ble borte i timesvis. Det var jo sånn sett ikke noe problem,for det var jo bare å beholde kroken på :) men han måtte tro at han var i bånd for at han skulle kunne være løs

Skrevet

Lykke til med å lære en hund med en relativt lav terskel for predatoratferd en god nok innkalling til at man kan ha den løs på en forsvarlig måte. :)

Takk. Er jo en av grunnene til at jeg ikke kan ha vofflusen løs over alt er jo akkurat det at han har veldig lyst til å knerte mus og fugler, men for meg å si at jeg aldri vil klare å lære han å ha en god innkalling vil jo være å gi opp, og det vil jeg ikke.. derfor fortsetter vi å trene innkalling og lete etter en superawesome forsterker.

Skrev jo at noen har vanskeligere for det enn andre, jeg er helt sikkert på at det ikke er umulig.

Skrevet

Jeg er enig med ida. Sånn bortsett fra at den trenger å ønske å leke med andre hunder, det ser jeg ikke behovet av.

En løs hund sender ganske mange signaler, den er snill med hunder, den er snill med folk, og den er ikke plagsom. I min verden iallfall. Jeg tar det for gitt at de løse hundene jeg møter innfrir de kravene, så mye tiltro har jeg til andre hundeeiere.

Jeg synes hunder skal gjøre seg fortjent til å få gå løse, og da må de premissene ligge i bunnen.

Men vi er forskjellige og har forskjellige terskler.

Slikt defineres også av vår egen erfaringshistorie tror jeg. Med min første hund var jeg en irriterende tulling som hadde henne løs overalt og synes folk var hysteriske de få gangene hun brøt innkallingen min. Min siste hund gikk alltid i bånd, selv om hun var både lydig og grei. Hundene jeg har hatt mellom de to har gjort noe med mine terskler.

Det aller viktigste av alt er en god innkalling synes jeg, og en eier som er i forkant og følger med.

Jeg synes det er helt fantastisk med hunder som kan gå løse over alt, men jeg synes også det er utrolig irriterende med uinviterte løshunder.

  • Like 1
Skrevet

Og hvordan er man HELT sikker første gang man knepper av båndet og prøver "på ordentlig"? :) Jeg har en venninne som hadde verdens lydigste afghanerfor noen år siden. Han kunne være løs hvorsomhelst så lenge det hang en krok i halsbåndet hans,evt en liten taustump på noen få cm. Allikevel var det ikke mulig å på noen som helst måte ta av det lille behenget uten at hunden ble borte i timesvis. Det var jo sånn sett ikke noe problem,for det var jo bare å beholde kroken på :) men han måtte tro at han var i bånd for at han skulle kunne være løs :)

Det vet man jo aldri med noen hunder. De er ikke roboter. Men noen er mer ok å ta sjenser med enn andre. :)

Takk. Er jo en av grunnene til at jeg ikke kan ha vofflusen løs over alt er jo akkurat det at han har veldig lyst til å knerte mus og fugler, men for meg å si at jeg aldri vil klare å lære han å ha en god innkalling vil jo være å gi opp, og det vil jeg ikke.. derfor fortsetter vi å trene innkalling og lete etter en superawesome forsterker.

Skrev jo at noen har vanskeligere for det enn andre, jeg er helt sikkert på at det ikke er umulig.

Jeg har hatt en hund som jeg tør påstå var helt umulig å ha en innkalling på i en jaktsituasjon. Uansett fører. Du kunne strømmet den hunden så pelsen brant, han ville ikke brydd seg. Og det finnes ikke forsterkere som funker, for atferden er ikke viljestyrt. Når den viser seg så er det i en refleks, ikke noe hunden velger, dermed kan den heller ikke velge en forsterker når den først har gått i jakt.

Heldigvis er ikke båndhund synonymt med et dårlig hundeliv. Og heldigvis finnes det området man også kan slippe en slik hund på.

Jeg sier ikke at din hund er av det kaliberet, eller at det er umulig å få til en god innkalling på din hund, jeg snakker om min hund. Med ham tror jeg det ville vært umulig. Med fare for å være nedlatende, det er absolutt ikke ment slik (!), men jeg tror at de som sier noe annet ikke har sett et så rått jaktinstinkt og predatoratferd manifestere seg, om man tror det handler om forsterkere.

  • Like 1
Skrevet

Issi kom med sånn usynelig tråd mellom meg og hun :P

Jeg merker jo min komfort radius er mye mindre enn andres, men jeg vil ikke at mine skal ut av syne, så da blir de ropt på om de forsvinner rundt en sving ol.

Mine kan brytes om de ser vilt, men igjen, jeg har gjeterhunder og vil aldri ha noe annet :P

Foxi gikk før alltid løs egentlig, løs ned til brygga, løs på tur , langs veiene osv.

Det var noget spesielt å passe en helt annen rase som overhodet dret i hva vi gjorde :P

Men jeg møter jo whippetter som er nødt til å ha på gps peiling fordi de stikker så langt :P

Skrevet

En hund som er grei å ha løs, tror jeg vil variere i definisjon etter hvem som eier den og hva eier forventer. En polarhund som er grei å ha løs er noe annet enn en retriever som er grei å ha løs, eller en selskapshund. Noen synes det er greit at hunden går 200 m unna, andre får fnatt av sånt. Noen synes innkalling er et must, andre synes det er greit så lenge hunden ikke plager/unngår de den møter. Noen vil kunne ha hunden løs i sentrum av en by, andre er fornøyde med å kunne slippe på et åpent jorde.

Min oppfatning av det å ha en hund som er grei å ha løs, vil være om den kommer på innkalling i de aller fleste tilfeller (98%), om den ikke går veldig langt unna (35 m er langt for en spanieleier, men andre raser kan jeg tillate å gå lengre dersom de til stadighet kommer innom meg). Kravene til meg selv er at jeg må kunne finne egnet sted for hunden (avhengig av hunden selvsagt), og at jeg må være forutseende for ting som kan dukke opp og gjøre at ting ikke går som smurt, det være seg vilt, andre folk, hunder, osv, alt etter hvordan hunden er. Jeg kan heller ikke forvente mye av hunden mtp innkalling og å holde kontakt, uten at jeg har trent endel på det, og skal jeg i tilfelle ha en mer fremmed hund løs, stilles det større krav til meg.

Alt som er enklere/bedre enn det beskrevet ovenfor, går også selvsagt inn i kategorien "grei hund". Eksempelvis cairn terriern min som jeg kunne ha løs praktisk talt over alt, dersom jeg bare hadde holdningen "frihet under ansvar", haha! Hvis hun merket at jeg trente henne (gud forby), var hun uoppdragen og kom ikke, stakk av. Dersom jeg gav henne frihet og tillit, var hun en engel, snåle dyret. :)

Edit: Jeg håper jeg slipper å få meg en hund som finner ut at den kan stikke av for å jakte på egen hånd, det ville jeg taklet dårlig. Så lenge jeg kan lese hunden og se om den har fått fert av noe og så avbryte jakten, er det ok. En hund som stikker av på jakt etter fert er noe annet, huff..

Skrevet

Det vet man jo aldri med noen hunder. De er ikke roboter. Men noen er mer ok å ta sjenser med enn andre. :)

Neida,men det var et ps til det å tro at man har en god innkalling på den type hund du beskriver. Og den første gangen man da føler seg sikker på å teste både uten bånd og med forstyrrelse KAN bli en guffen opplevelse

  • Like 1
Skrevet

Jo, men jeg mener fremdeles at de hundene jeg beskriver er enkle å ha løse. Forutsatt fornuftig eier.

Og som sagt - jeg har aldri hatt noe som helst problem med alle de fuglehundene jeg har hatt, når de har vært løse. Og det har de vært daglig utenom båndtvangstiden. :) Jeg tror kun en veldig få hunder kan slippes absolutt "hvor som helst" uten at eier trenger å tenke….

det samme gjelder jo for mine malamutter, jeg vil alikevell ikke kalle de enkle løshunder. For det første fordi jeg aldrig kan være helt sikker om det skulle komme vilt, for det andre fordi det ligger uhorvelig mye trening bak og for det tredje fordi jeg ikke kan slippe de hvor som helst. Jeg kan ikke slippe varga hvor som helst heller, men det begrenser seg stort sett til midtbyen og saueland.

De hundene du beskriver vil jeg kalle enkle og ha løse det passer, men ærlig talt, det er vell stort sett alle? Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være fremsynt nok til og vite hva som befinner seg i terreng de ikke hat sett enda. Det kan iallefall ikke jeg og somregel så dukker det jo opp ting man ikke kan forutse?

Min mening er fortsatt at en enkel hund og ha løs er en hund med fraværende eller kontrollerbart jaktinnstinkt og som er "trenbar" det vil ikke si at hunder som fallet utenfor her ikke kan gå løse men det er dette jeg vil kalle enkle og ha løse. Resten må jo trenes på, ingen kommer ferdig programmert lydige.

Skrevet

Tja. Jeg har åpenbart hatt en alaska husky det var greit å ha løs jeg. Han hadde ikke større jaktlyst (annet enn på gnagere), han var stort sett ikke langt unna, han kom stort sett innom med jevne mellomrom, og han kom stort sett når jeg ropte på ham. Selv om jeg måtte fange han inn, for han kom liksom ikke helt inn, han. Syns ikke det var en hund som var grei å ha løs, jeg.

Nora er en grei hund å ha løs. Jeg kan stort sett ha henne løs overalt. Hun er stort sett aldri lenger enn 30 meter fra meg. Hun har ikke jaktlyst eller viltinteresse. Hun kommer når jeg roper på henne. Hun er ikke interessert i å hilse på folk når vi møter de.

Puddelen er ikke nødvendigvis grei å ha løs. Hun går gjerne på tur alene hun, hun har jaktlyst og viltinteresse, hun vil hilse på alt vi møter både av folk og hunder, og hun kommer ikke nødvendigvis hver gang jeg roper på henne (særlig ikke om vi møter folk og hunder, sånn ellers så er hun ganske grei).

Skrevet

De hundene du beskriver vil jeg kalle enkle og ha løse det passer, men ærlig talt, det er vell stort sett alle? Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være fremsynt nok til og vite hva som befinner seg i terreng de ikke hat sett enda. Det kan iallefall ikke jeg og somregel så dukker det jo opp ting man ikke kan forutse?

Nei. Huskyene mine fikk aldri gå løs. For de blokkerte bare ved fert av vilt, sau, katt osv. Fuglehunder har et mye mer "modifiserbart" jaktinstinkt - det er enklere å forholde seg til. Og de blokkerer ikke på den måten huskyene gjør. Og det dreier seg om å lese hunden. Ikke å vite hva som er rundt svingen. Jeg SER hundene og vet hvor de er til enhver tid, når de er løse.

Skrevet

Åh ha en hund man vet ikke går i jakt, man vet ikke går til folk, man vet ikke går etter/bort til hunder, en hund man vet ikke går etter mat/møk whatever. Det er en enkel løshund det. *ønske seg* Ikea neste? :lol:

Cavalieren min var nesten sånn, jakt - tja kunne vel finne på å løpe et par meter etter en katt, men en eneste liten lyd fra meg så avbrøt hun. Folk? Kun om de snakket og tydelig ville hilse, men kunne alltids stoppes fra meg og hun sladret. Hunder? Nope ikke interessant, kom de bort så stod hun bare stille og venta på at de skulle gå vekk. Utfordringen vår var derimot kattemøkk. :aww::lol:

Og at hun vimset da, så fikk aldri gå løs langs bilvei. Eller plasser der det kunne oppfattes sjenerende med løs hund, siden hun ikke gikk klistra til beinet mitt, men svinset et par meter foran, bak, til siden osv.

Skrevet

Åh ha en hund man vet ikke går i jakt, man vet ikke går til folk, man vet ikke går etter/bort til hunder, en hund man vet ikke går etter mat/møk whatever. Det er en enkel løshund det. *ønske seg* Ikea neste? :lol:

Nora :heart::P

Skrevet

For meg er en hund som kan gå løs overalt en hund som kan innkalling og holder seg rundt fører.

Familiehunden jeg vokste opp med (Golden) gikk stort sett alltid løs. Han ruslet rundt meg, dro ikke på jakt, hilste ikke på folk. Dog var han ikke grei med andre hannhunder, så traff vi hunder ble han koblet. Men siden han gikk max 20meter fra meg var det aldri noe problem. Han gikk løs i skogen, i boligfeltet hjemme og stort sett overalt.

Fuglehundene våre er "enkle" å ha løse da de ikke bryr seg om folk eller hunder, men de drar ute av synet. Og dermed er de ikke like enkle i hvermansen sine øyner. Jeg, som er vandt med det har ikke noe problemer med det. Bortsett fra at jeg synes Amigo er litt vel løpskåt innimellom. Så han slipper ikke i skogen som er nærme veier etc fordi jeg er redd for han.

Jeg vil på generelt grunnlag ikke definere fuglehundene våre som greie å ha løse, da de bør være i bånd i enkelte settinger. De rusler aldri foran oss på stien og er i syne hele tiden. (derfor slippes ikke de store nå som det båndtvang heller).

Skrevet

Interessant å lese folks innlegg. :)

Spesielt dette med radius, som tydelig er viktig for noen og uviktig for andre.

Liten radius er noe av det jeg kanskje syns er viktigst, og som i alle fall gjør dette med å gå løs veldig mye lettere. At hunden alltid er i nærheten. At man ikke har behov for å kalle hunden inn, annet enn når den skal i bånd eller det oppstår en situasjon der man må ha den til seg. Derfor jeg syns dvergpinscherne alltid har vært så greie å ha løse, selv om det kan bli litt mye av det gode, når man ikke finner hunden, og så er det fordi den står rett bak deg slik at man ikke ser den :lol:


Tilbake til dette med radius. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har kommet fuglehunder bort til oss og svinset rundt oss på tur, uten eiere i nærheten. Som oftest går det bra. Eierne kommer etterhvert når hunden har gått videre. Så jeg lurer også litt på hvordan man kan si det er ok å ha en hund løs, når man ikke har kontroll på den, ikke ser den, og ikke vet hva den finner på?

Den ene dvergpinscheren min ble angrepet av to settere en gang. De la henne i bakken så hun skreik for livet, og jeg klarte ikke få dem vekk før etter en stund... Eierne så jeg aldri noe til.
Jeg mener ikke å generalisere, de aller fleste vi har møtt har bare vært snille. Men jeg kan faktisk ikke huske å ha sett en fuglehund på tur, uten at den har kommet bort til oss, eller evt fulgt etter oss et par meter bak oss. De har aldri oversett oss eller latt oss være helt i fred. Jeg vet ikke om det er typisk fuglehunder? Kanskje vi har vært uheldige i våres møter?

Så Chess er en hund jeg kan ha løs over alt, Leja er en hund jeg kan ha løs stort sett over alt. Sistnevnte er helt ok for meg. Jeg tror de færreste hunder er så lette å ha løs som Chess. Og jeg tror de fleste hunder kan være løs i samme grad som Leja med litt trening.

Jeg tenkte faktisk på henne da jeg skrev tråden :) Altså ang hund som faktisk kan gå løs overalt. :)

Mine er også slik som Leja. Alt for uforutsigbare og vimsete til at jeg tør slippe dem langs veien. Dvergpinscherne stiller også i samme kategori som henne mtp jakt, de snur og bryter selv, dersom de kommer for langt unna meg.

Spent på hvordan det blir med whippeten. Foreløpig ligger hun an til å bli slik som BCen var, hakket mer selvstendig enn DPene :P

Skrevet

For meg er det å ha en grei løs hund er å ha en hund som på tur har liten radius rundt deg, så hele tiden sjekker hvor du er/hva som skjer, som ikke har et behov for å sjekke ut ting på egenhånd, kommer på innkalling og som ikke blokker ved synet av vilt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns Hermes er grei å ha løs, men jeg må være bestemt på hvor han kan være løs og ikke, på grunn av jaktinstinktene. Han har ikke stor radius, han er vennlig mot folk og hunder, har godt språk, fjaser ikke unødvendig, og jeg har relativt god innkalling på han. Han har alltid vært løs, men fra og med fylte året har dette kun vært i skog og mark (han har ikke spesielt stor interesse på vilt han ikke har sett eller har annen erfaring med) og utenfor båndtvangen. Det er først og fremst katter, sau og andre dyr som gjerne bor tett mot befolkning han interesserer seg for.

Calle syns jeg er vanskeligere, men jeg syns Hermes har mer jaktlyst. Calle syns ikke katter er så spennende, kan fint gå mellom sau, osv. Han sporer litt mer enn Hermes i skogen, da han har mer erfaring med vilt (vært etter rådyr en gang før han kom til oss). Calle er vanskeligere fordi han er mer skeptisk til fremmede hunder og folk, og kan finne på å bråke (han angriper ikke, men står gjerne på avstand og bjeffer, noe som kan gå galt om vi møter rette individ).

For meg er det viktig å ha hunder som kan gå løs, til tross for at jeg har hunder med sterke drifter. Noe av det fineste med myndene er jo nettopp å la de få bruke seg fysisk, få løpe. Jeg kunne ikke hatt en mynde uten å la de få utfolde seg slik, og holde seg i god kondisjon.

  • Like 1
Skrevet

Nitro er veldig grei å ha løs. Den enkleste av hundene jeg har hatt. Men jeg bor i ødemarka, så sjeldent jeg trenger å tenke på folk. For han er veldig sosial og løper bort til folk han ser. Så han er ikke 100 % så derfor ser jeg an stedene. Men veldig nært inntil oss når han er løs, stikker aldri av, er lett å avbryte ved for eksempel synet av noe (så lenge man ser det tidlig nok).

Skrevet

Nitro er veldig grei å ha løs. Den enkleste av hundene jeg har hatt. Men jeg bor i ødemarka, så sjeldent jeg trenger å tenke på folk. For han er veldig sosial og løper bort til folk han ser. Så han er ikke 100 % så derfor ser jeg an stedene. Men veldig nært inntil oss når han er løs, stikker aldri av, er lett å avbryte ved for eksempel synet av noe (så lenge man ser det tidlig nok).

Gjelder det rådyr, rein, rev og hare også? Min whippet har vært etter både rådyr og rev, og da må jeg bare krysse fingre og håpe hun kommer helskinnet tilbake. Så langt har hun gjort det, og det ganske kjapt også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...