Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Kjære deg - seriemonogamiet er oppskrytt!

EN mann holder lenge :ahappy:

Og holder ikke han ene så er det like greit å ty til rødvin. Har det blitt meg fortalt :ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Hehe the bitter old doglady ? (istedenfor kattedamen (og her ville autocorrekten ha katedralen O.o) lixom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Jeg klarer ikke komme på noe skikkelig fælt om noen raser jeg, tror jeg glemmer for lett! Mange type hunder jeg syns er kjedelig og som ikke vil passe meg, men har til gode å møte noen som virkelig får meg til å "grøsse". :) Syntes f.eks mynder var skikkelig no go før, og nå sitter det to pinnedyr oppå meg i sofaen. Såå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk.

Vedr korthåret collie så har du nok truffet feil individer….

Og min irske sikler ikke….. Og ikke er hun klumpete heller….så snodige eksemplarer du har truffet ja :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

MITT generelle inntrykk av de ulike setter-rasene:

Gordon: Mye rart - gemyttmessig. Og de sliter med helse, inkl kloløsning. Mye dårlig avl.

Irsk: En del dårlig avl - viktig å være nøye med oppdretter…..

Engelsk: Mye pinglete, fysisk og gemyttmessig. Nervøse vrak…. CL…..og bærere av CL...

Konklusjon: Oppdretter. Oppdretter. Oppdretter!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Er først og fremst på lure coursing-konkurranse jeg har opplevd de bråkete, og da er det selvsagt ekstra spenning, men de er av helt andre dimensjoner enn myndene. Noen whippeter kan bråke litt, ellers er det etnahund, faraohund, og de små podengoene som står for lyden :D

Men veldig flotte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg som virkelig har forelska meg i rasen. :( Men aldri mer bråkebikkje! Wheaten terrieren har satt sine spor, gitt.

Jeg også, fantastisk pen rase som jeg trodde passa meg fint i forhold til hva som står om rasen på nett, rasestandard og hva oppdretter fortalte, men det var ikke det som ble beskrevet som møtte meg når jeg var på det treffet.

Jeg har aldri vært borti så stressa hunder før, og så mye lyd. :| Mye av lyden tror jeg var fordi eierne faktisk bare lot de holde på, de brydde seg ikke om at de bjeffa non-stop. Men jeg orker ikke en bråkebikkje, eller stresset, så da ble rasen valgt bort ganske fort.

Godt mulig jeg bare var skikkelig uheldig med valg av faraotreff og traff på feil individer og at rasen egentlig ikke er sånn. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen.

Det er sånn på denna sida av byen og, kjempetrist. Gordon settere har blitt rasen jeg misliker mest å passere av alle, og går omveier om jeg kan. Er lei av å måtte buksere Thorvald og med selv rundt knurrende og glefsende gordon :( Er særlig en i nabolaget som er stygg, den prøvde å angripe både meg og Thorvald en kveld vi møtte den og den hadde rømt.

Gordon setter var min absolutte drømmerase når jeg var liten, åååh som jeg drømte om den rasen, men det har blitt helt ødelagt :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Jeg har ingen negative erfaringer med rasen faktisk, men orker dem ikke rundt meg likevel.... jeg er over på den rødvinen, jeg :aww:

Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt.

Å, det minnet meg om gordonsetter'n til naboen hjemme... Han hadde ALLTID ei sånn stripe med sikkel over snuten, han... men jeg har ikke lagt rasen for hat liksom, bare pga den :). Jeg har i grunnen bare truffet ok gordonsettere når jeg har trasket i Romeriksåsen, men det har kanskje med at det stort sett var de samme hundene vi møtte, og de hadde nok med å holde følge med sine eier Bjørn Dæhlie liksom :lol:.

Jeg også, fantastisk pen rase som jeg trodde passa meg fint i forhold til hva som står om rasen på nett, rasestandard og hva oppdretter fortalte, men det var ikke det som ble beskrevet som møtte meg når jeg var på det treffet.

Jeg har aldri vært borti så stressa hunder før, og så mye lyd. :| Mye av lyden tror jeg var fordi eierne faktisk bare lot de holde på, de brydde seg ikke om at de bjeffa non-stop. Men jeg orker ikke en bråkebikkje, eller stresset, så da ble rasen valgt bort ganske fort.

Godt mulig jeg bare var skikkelig uheldig med valg av faraotreff og traff på feil individer og at rasen egentlig ikke er sånn. :P

Willy holdt på å bli angrepet av en som kom styrtende over veien da vi gikk forbi ifm NKK Trondheim nå i sommer... den bjeffa og bar seg noe voldsomt - og holdt på å bli påkjørt av en bil. Den var åpenbart en gammel hund også - var iallefall veldig "bleik om nebbet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha,ser jeg har misforstått tråden solid :D .Prøver igjen...

Norsk lundehund: De minner ikke om den jeg kjente som ung.De jeg har truffet seinere er sære,små og alt for "skjøre" i hodet.

Elghund,den grå: Bjeffing og bjeffing.

Gordon setter : Stort sett dårlig humør

Dachs:Eneste hunden jeg har vært borti som sendte eier på sykehus med skikkelige bittskader :no: .Størrelse spiller ikke så stor rolle.

Doberman:Lyd(er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr korthåret collie så har du nok truffet feil individer….

Og min irske sikler ikke….. Og ikke er hun klumpete heller….så snodige eksemplarer du har truffet ja :ahappy:

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør et nytt forsøk jeg også :P

St. Bernhard: Kjempetrivelig hund, som jeg skulle kjøre for noen. Hadde bilen full av hundehår det neste året, og det var sikkelstriper overalt! (jeg digger hunder med pels, og innerst inne plager det meg ikke at de sikler heller, bare ikke hjemme hos meg, eller i bilen min :P )

Golden retriever: Bare hatt positive opplevelser (altså trivelige individer), men de fleste har luktet MYE (enkelte har direkte stinket!) og pelsen er et mareritt (flyr rundt og blir ALDRI borte!). Mange har også vært latterlig fettete i pelsen, og det er rimelig nasty å ha sorte fettete fingre etter å ha klødd litt på hunden...

Jeg har en eller annen greie med pels spesielt... Får helt hetta av dotter som flyr rundt.

Hver bidige vinter ønsker jeg meg husky (når småttisene streiker i kulda), og det er kjempestas når vi får en husky på besøk :)

Men de gangene det har ligget igjen pels..... hehehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe mens jeg har fullstendig endra syn på gordon setter etter jeg flytta til Trondheim. Jeg har alltid trodd de er snille, greie, virrete løpehunder av noen jakthunder. Her har jeg møtt så mange sinna og utagerende hannhunder, gjerne løs og langt fra eier, at jeg har mista helt trua på den rasen. Sikler gjør de og når de blir gira. Ekstremt. Det gjør de irske også forsåvidt. De engelske derimot har jeg fortsatt veldig godt inntrykk av :P

Jeg pleier ikke å legge en hel rase for hat pga en hendelse med ett individ, så da er jeg så kjedelig at jeg bør tusle ut av denne tråden igjen :P Det er allikevel uhyre få raser jeg faktisk kunne tenkt meg å eie...

Jeg har også det inntrykket av gordon, og når jeg tenker meg om fikk jeg det etter å ha flyttet til trøndelag.. Hmm, kanskje det finnes noe dårlig avl der?

MITT generelle inntrykk av de ulike setter-rasene:

Gordon: Mye rart - gemyttmessig. Og de sliter med helse, inkl kloløsning. Mye dårlig avl.

Irsk: En del dårlig avl - viktig å være nøye med oppdretter…..

Engelsk: Mye pinglete, fysisk og gemyttmessig. Nervøse vrak…. CL…..og bærere av CL...

Konklusjon: Oppdretter. Oppdretter. Oppdretter!

Mitt inntrykk, hovedsaklig fra hundepensjonat:

Gordon: Gemyttmessig ikke god, stresser noe.

Engelsk: Stresser desidert mest, men ok gemytt. Skjelver av stress, pistrer, mest lyd.

Irsk: I all hovedsak trivelige, og med minst stress.

Kom på en episode med en golden jeg skulle passe noen dager, som jeg kjente.. Den var en håpløs greie altså, sta som søren, og ble helt snål da eieren dro, og ville ikke høre på meg. Han er ikke alene om å ha forsøkt å rygge vekk fra noe (hvilke hunder finner egentlig på noe slikt, jeg HATER hunder som prøver å rygge, det gjør alt så mye vanskeligere for meg.. :P ) Om natta ville han sove inne på mitt rom, men jeg hadde han på stua. Der brøyt han seg ut i gangen, og forut for det hadde han pepet og kvint i flere timer. Dette var en voksen hund, så man skulle ikke forvente noe sånt. Jeg bandt han i en stolpe i stua, for å hindre han fra å rømme, men da satte han igang og bjeffe. Jeg gikk med jevne mellomrom ut og fortalte han hvor skapet skulle stå, jeg virkelig grisebanka den bikkja, så han hylte, men han tok ikke poenget.. Jeg skulle tidlig på jobb dagen etter, og da klokka var fire på natta kasta jeg han ut i fjøset og stengte han inne i den tomme stallen. Der stod han og bjeffet hele resten av natta.. Grr..... Så eitrandes sint og forbanna tror jeg ikke jeg har vært før, eller møtt en SÅ provoserende hund! Nei, det var absolutt ingen unnskyldning for oppførselen hans, han var kjent hos meg, hadde bodd der før da eier var på besøk, og var rolig da. Det var kun protester fordi eier var borte og han ikke ville være hos meg alene. Slike hunder, med litt for mye egne meninger, takler jeg ikke. De skal være dumme. På en annen måte enn golden-dum.

Så har du dalmantinerne fra hundepensjonatet som freaket meg ut med det olme blikket sitt. De så oppriktig talt onde ut. De gjorde aldri noe, men pga blikket visste jeg aldri hvor jeg hadde de. Gi meg heller en mishandlet, knurrende briard sier bare jeg...

Japaner kommer heller aldri inn hos meg, etter at jeg ble helt uprovosert bitt av en da jeg skulle slippe han ut fra en hundegård.

Synes forresten denne tråden begynner å bli lærerik, i alle fall på kvasi-nivå. :) Jeg har bare sett en Faraohund på avstand noen ganger, og den var stille og rolig, men nå forbinder jeg de med bråkebøtter. Mannfolk også, for den saks skyld!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk med jevne mellomrom ut og fortalte han hvor skapet skulle stå, jeg virkelig grisebanka den bikkja, så han hylte, men han tok ikke poenget.. Jeg skulle tidlig på jobb dagen etter, og da klokka var fire på natta kasta jeg han ut i fjøset og stengte han inne i den tomme stallen. Der stod han og bjeffet hele resten av natta.. Grr.... Så eitrandes sint og forbanna tror jeg ikke jeg har vært før, eller møtt en SÅ provoserende hund!

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva håper du jeg overdriver?

At du grisebanka en hund du passa for at den bjeffa på stua på natta kanskje? Ellers håper jeg vi legger forskjellig i begrepet å grisebanke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk setter - hadde en på besøk her som definerte fuglehund litt annerledes enn andre. Hoppa ut av vinduet i andre etasje, kørka dyret.

Staff - minigriser med altfor stort glis

Afghaner - hørte om to på rømmen som satt bom fast i en busk i to dager, måtte klippes løs. Frynsete drittbikkjer som er altfor glad i sin egen stemme.

Japanese chin - generellt noen ufordragelige krek

RR - fullstendig ubrukelige, eller, den jeg har hos meg er flink til å stå i veien, da.

Whippet - det må være så frustrerende å se bikkja gjøre et fantastisk løp og alikevel havne midt på resultatlista

Dp - for mye lyd

Collie, langhår - for mye pels, mye dårlig anatomi og mentalitet pluss at de har et tidvis absurd rasemiljø

Retrivere - synes de virker smått tilbakestående, trenger ikke logra heeele tida.

Hunder med leverfarga nese - det er bare feil

Vil ikke ha hunder som er lavere enn knehøyde eller høyere enn hofte. Terriere og spisshunder er ikke min kopp te. Ellers får jeg spader av å se hunder med en så dysfunksjonellt anatomi at de ikke kan leve et godt liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk setter - hadde en på besøk her som definerte fuglehund litt annerledes enn andre. Hoppa ut av vinduet i andre etasje, kørka dyret.

Staff - minigriser med altfor stort glis

Afghaner - hørte om to på rømmen som satt bom fast i en busk i to dager, måtte klippes løs. Frynsete drittbikkjer som er altfor glad i sin egen stemme.

Japanese chin - generellt noen ufordragelige krek

RR - fullstendig ubrukelige, eller, den jeg har hos meg er flink til å stå i veien, da.

Whippet - det må være så frustrerende å se bikkja gjøre et fantastisk løp og alikevel havne midt på resultatlista

Dp - for mye lyd

Collie, langhår - for mye pels, mye dårlig anatomi og mentalitet pluss at de har et tidvis absurd rasemiljø

Retrivere - synes de virker smått tilbakestående, trenger ikke logra heeele tida.

Hunder med leverfarga nese - det er bare feil

Vil ikke ha hunder som er lavere enn knehøyde eller høyere enn hofte. Terriere og spisshunder er ikke min kopp te. Ellers får jeg spader av å se hunder med en så dysfunksjonellt anatomi at de ikke kan leve et godt liv.

:icon_confused::icon_confused:

Trodde tråden handlet om et eller flere møter man har hatt med en rase som gjorde at man ikke ville ha rasen lenger, så at du ikke liker hunder med leverfarget snute er vel ikke helt relevant?

Det er forskjell på å fortelle om et negativt møte med individer av en rase og å si at en rase er ubrukelig, ufordragelige krek eller frynsete drittbikkjer uten å fortelle hvorfor?

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du grisebanka en hund du passa for at den bjeffa på stua på natta kanskje? Hvis ikke håper jeg vi legger forskjellig i begrepet å grisebanke :(

Definèr grisebanka da. I min verden, dersom jeg tar tak i nakkeskinnet på hunden min og legger henne i bakken, da er det grisebanking, evt knøvling. For noen andre er det normalt i oppdragelsen. Heldigvis kan jeg ikke huske å ha måtte gjort det med min egen hund, men hun hadde definitivt tatt poenget lenge før det kom til noe sånt. Du får avgjøre om jeg overdreiv, eller om jeg er en person verdt å mislike fra nå av. Lurer forresten på hva du hadde gjort i samme situasjon? Hvis overseeing ikke virket, tilsnakk ikke virket, hadde du stått smilende opp kl fire på natten for å gjøre hva? Gå tur? Og jeg som trodde jeg var havnet i pølse-klikken...

Til opplysning fikk eier klar beskjed om hvordan hunden hadde oppført seg, og hva jeg hadde gjort, og at jeg aldri kom til å passe den bikkja igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har utviklet et lite "hat" forhold til alaskan malamute etter at Nitro ble angrepet av en, og en drepte en annen hund rett foran ansiktet mitt, samt angrep flere andre hunder før, og sett for et raseri som finns i de hundene der.. Scary.. Klarer ikke å stole på dem lengere. For mye primitiv oppførsel.

Etter å ha lest så mye om rottweilere så har jeg blitt ganske skeptisk til dem. Har også sett noen angrep med rottweilere involvert, så de er jeg også veldig skeptiske til. Det samme med type staffer (amstaff og stafforshire), jeg går omvei hvis jeg ser de kommer. Ser bare for meg en svær kjeve som låser seg fast på den stakkarslige hunden min :P huff, er litt for påvirket. Skulle absolutt møtt noen snille slike (ala Daddy/ junior :P de er det eneste av den type hund jeg liker)

Schæfere har jeg møtt ganske mange av, har trent i schæferhund klubben også. Det er så utrolig mye utagering på de hundene der. Hver gang jeg har passert en schæfer, enten i bånd, i bil, i hage, på trening, så har de bare kommet hoppende imot og storbjeffet så busten står. Og så har nesten samtlige eiere fortalt om helseproblemer og allergi som de har hatt. :P

Har også møtt mange dobermenn, også bodd med dem i mange år. Enig med det som er sagt her før, den neseplystringa er grusom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definèr grisebanka da. I min verden, dersom jeg tar tak i nakkeskinnet på hunden min og legger henne i bakken, da er det grisebanking, evt knøvling. For noen andre er det normalt i oppdragelsen. Heldigvis kan jeg ikke huske å ha måtte gjort det med min egen hund, men hun hadde definitivt tatt poenget lenge før det kom til noe sånt. Du får avgjøre om jeg overdreiv, eller om jeg er en person verdt å mislike fra nå av. Lurer forresten på hva du hadde gjort i samme situasjon? Hvis overseeing ikke virket, tilsnakk ikke virket, hadde du stått smilende opp kl fire på natten for å gjøre hva? Gå tur? Og jeg som trodde jeg var havnet i pølse-klikken...

Til opplysning fikk eier klar beskjed om hvordan hunden hadde oppført seg, og hva jeg hadde gjort, og at jeg aldri kom til å passe den bikkja igjen.

Hvis du kan finne på å behandle en hund som lager lyd fordi den er redd på den måten, så bør du faktisk ikke passe noen hund i det hele tatt. Makan!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...