Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Leonberger - naboen hadde en sånn hund og den var alltid ute etter meg! (Og min mamma var enig med meg)

Korthåret Chihuahua - har faktisk ikke møtt en hyggelig en. Langhåret er vennlige, de.

JRT - uforutsigbar, atferd kan skiftes på et blunk fra vennlig til aggressiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det er mange raser jeg IKKE kunne tenkt meg, og det er vel helst fordi det er veldig få raser jeg i utgangspunktet kunne tenke meg i det hele tatt. Men selvsagt har jeg noen som stikker seg ut:

Dobermann: det er for mye mas, for mye piping, sære spisevaner, generelt for skarp, men samtidig uselvstendig. Det vil si, hvis jeg skal skjære alle over en kam. Jeg kjenner til trivelige dobere, og jeg har også klart å bli glad i enkelte, men en rase for meg? Nope!

Bearded collie: fordi jeg ble skikkelig bitt av en, og etter det har jeg bare fått avsmak. Jeg har blitt bitt av hunder senere også, men det var bare noe med det ekle blikket på den bikkjen, og hvordan han bare tygget seg inn i hånden på meg. Og dessverre var han en bearded collie.

Beagle: har blitt skadet av beaglebjeffing da jeg jobbet på hundepensjonat og fordi jeg ikke noen gang ever kommer til å trenge en drivende jakthund.

Golden retriever: hatt alt for mange konflikter med individer av den rasen. Særlig den der: "hvis du roper så har jeg i hvert fall IKKE tenkt og komme." Jada, individuelle forskjeller, men når de individene er så mange som langt forbi 20, så ble jeg en av disse som stigmatiserer hele rasen. Ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

St. Bernhard og andre store "siklebikkjer".. (untatt Tibetansk mastiff, de gjør nemlig ikke sånt) :P Satt på bussen en gang, og da kom det inn en fyr med en St. Bernhard. I det sekundet de entra bussen bredte det seg en ufyselig stank gjennom hele bussen. Det var våt hund x10! At eieren orker :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin...... da forsvant lysten på en sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin... da forsvant lysten på en sånn!

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Jeg snakker england for 30 år siden :) De trenger ikke være tykke,men allikevel gir de meg"pølseinntrykk" :)

Red: det er nok buklinja som gjør det. Var sikkert sånn de jeg møtte på ferie også,jeg bare husker dem som smekrere hunder. De var nok ikke det da heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Nei, det skjønner ikke jeg heller. Flere hendelser/dårlige møter med flere forskjellige individer, ja. Som gordon settern som jeg alltid har hatt et godt inntrykk av har endret seg etter at jeg har møtt mange utagerende, kranglete (flere hundre meter fra eiern) her jeg bor nå.

Aussie er forresten en annen sånn rase. Jeg trodde de var gode brukshunder, kjappe artige og greie hunder. Det var ihvertfall det jeg hadde lest om dem. Jo flere jeg blir kjent med, jo dårligere inntrykk får jeg av rasen. Men det finnes selvfølgelig unntak, jeg kjenner et par stykker jeg liker veldig godt, men i forhold til hvor mange lumske og usikre aussier jeg møter hjelper det ikke for at jeg noen gang ville turt å kjøpe en. At mange av dem i tillegg ikke er veldig gode arbeidshunder gjør ikke saken bedre. Litt trist egentlig, når inntrykket av en rase man har likt og seriøst vurdert å kjøpe faller sånn sammen når man blir kjent med dem. Greit det skjer før man kjøper da. Men dette er vel utenfor trådens kjerne da det ikke er enkelthistorier som har endra noe :)

Et godt individ kan heller ikke endre hele inntrykket mitt av en rase jeg har flere dårlige erfaringer med fra før.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Jeg er fryktelig glad jeg ikke tenker sånn, for da hadde jeg ikke hatt verdens beste rase i dag. Jeg har møtt flere terver jeg ikke liker. Mitt første møte med rasen var en superstressa groenendael på agilitykurs som fløy på en passerende hund i overslag

(vel, jeg er ikke så glad i agility på konkurransenivå lenger pga stress hos veldig, veldig mange hunder, men det har lite med rase å gjøre). Hadde jeg latt disse få dårlige hundene hindra meg i å ville hatt rasen hadde jeg hatt et fattigere hundehold tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Er der noen raser du overhodet liker? :|:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det finnes et par-tre raser som er mellomstore/små, med tørr hud og snute, som ikke er kjent for å være samkjønnsaggressive, som ikke må ha en jobb halve døgnet, med kort eller semilanghåret pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Fullstendig OT, men om det er et krav at den skal like alle andre hunder, så kan du like gjerne droppe å ha hund. Noen hunder er det mer sannsynlig at du får et individ som går godt sammen med alle. Salukier har jeg, med få unntak, veldig godt inntrykk av i fht andre hunder, men du kan få en saluki også som ikke liker andre hunder. Hunder er dyr. Det er ikke alle som liker alle andre. Jeg liker ikke alle andre mennesker jeg heller. Men jeg kan lære meg å omgås de jeg ikke liker også på en høffelig måte. Det kan hunder også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese- ; jeg trodde det kom frem at jeg snakket om raser på et generellt grunnlag, hvis ikke presiserer jeg det her. Jeg betviler ikke at man kan få individer innen f.eks. am.staff og rottweiler som er helt ok i omgang med andre hunder. De fleste scæfere jeg har truffet på, er dessverre ikke ok, i så henseende.. Men der igjen, jeg har truffet individer jeg kunne tatt med meg hjem, uten betenkning.

Kjøper man en valp av en "tvilsom" rase, så er det nok ikke fullt så enkelt, at det er bare å lære den og være "høflig"..

Saluki, her er det ikke hundeaggresjon jeg tenkte på( burde jeg presisert) men at de kan være nokså destruktive i en hjemme alene setting, de har ofte relativ stoor radius ute på tur og det kan være mye lyd i dem, når de er alene. Og, ja selvfølgelig finnes det salukier uten noen av de nevnte egenskapene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Trenger du rasetips, liksom?

I gruppe 1 har du schipperke, i gruppe 2 har du dansk svensk gårdshund, schnauzere i flere størrelser, pincher, i gruppe 5 har du podencoene i ymse størrelser med ymse pelslag og buhund, i gruppe 8 har du labrador, golden, i gruppe 9 papillon/phalene og kromfhorländer, sånn ca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

:lol: Jeg blir nysgjerrig på hva slags hund du har jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...