Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er en sak jeg mange ganger har fundert over. Hvorfor blir folk så hysteriske når en ser valpekull av to ulike raser der det har vært planlagt sammensatt og avlen er gjort med tanke på både egenskaper og utseende?

Det er altså ikke dermed sagt at jeg planlegger noe blandingskull, men reaksjoner fra folk når de ser annonser på dette har fått meg mange ganger til å tenke.

Hvorfor er det så galt hvis noen starter oppdrett der de prøver å lage en ny rase?

Hvis man ser på de rasene som er i dag, så har de også en gang vært blandingshunder. Hvorfor kan en ikke da hvis en har et spesielle formål som dagens raser ikke passer inn i, lage raser som passer for dette? Det er jo akkurat derfor vi har de rasene vi har i dag fordi det var noen som fikk frem disse ved å blande hunder de hadde tilgjengelig både med tanke på utseende, gemytt og egenskaper. .

Skrevet

Hvis man har en langsiktig plan med konkrete mål om hvordan man vil at disse hundene skal se ut og hva slags egenskaper de skal ha osv., og man har gode argumenter for hvorfor man gjør akkurat den blandingen så er det jo en ting. Men når noen har et planlagt blandingskull så er vel dette svært sjeldent tilfelle?

  • Like 2
Skrevet

Det å lage en ny rase krever ganske mye planlegging og målsetninger. Det holder ikke at naboen nedi gata har en schæfer og du har en golden retriever og dere finner ut at dere skal lage en rase som både apporterer og gjeter. Det å "lage" en ny rase krever at man kartlegger hvilke egenskaper man ønsker, hvilke raser som innehar de egenskapene, og hvilke egenskaper man ikke ønsker. Man må ha et utvalg individer som tilfredsstiller kravene både helsemessig og bruksmessig, og planmessig krysse over flere generasjoner. Jeg har ikke voldsomt greie på avl og nye raser, men det er et mål for hvor mange generasjoner man skal krysse de over for å få grunnlaget på plass.

Som du sier finnes det allerede en hel mengde raser til ulike bruksområder. Det er sjelden behov for å "utvikle" raser til nye behov. Det aller største "behovet" for hund i dag er "familiehund".

De fleste som avler blandinger har sjeldent noen gjennomført plan, ofte ikke helsetestet foreldre eller oppfylt andre krav som man ofte gjør innen raseavl. Javisst er det flere renrasede hunder som sliter med sitt av sykdommer og problemer, men det er ikke dermed sagt at det å blande raser planløst uten oversikt over helse og gemytt er noe bedre. Hundene kan bli fine hunder til mye, men det vet man ingenting om forutsetningene for når man ikke har oversikt over avlsgrunnlaget.

  • Like 5
Skrevet

Vi har allerede veldig mange raser, og innenfor disse rasene finnes det variasjoner med hensyn til egenskaper. Jeg har veldig vanskelig for å se at det skal være nødvendig med flere raser. Hvis man skal etablere en ny rase, krever det dessuten et stort antall hunder for at ikke avlsgrunnlaget på sikt skal bli for lite. Da er det ikke nok at en enkelt oppdretter setter i gang.

Et annet tankekors, er at det med flere raser på markedet blir stadig færre hunder av hver rase, og dermed stadig vanskeligere å opprettholde en sunn avl på de rasene vi allerede har, ikke minst på en del av våre nasjonale raser, som jeg er opptatt av å bevare.

Blanding av raser krever dessuten inngående kunnskap om mer enn en rase og deres linjer for å unngå at man etablerer en rase der man får med seg det verste fra begge foreldrerasene inn i en ny rase, helse- og temperamentsmessig.

  • Like 2
Skrevet

Det er sjelden så gjennomtenkt som man skal ha det til, er min oppfattning. Å skape en ny rase krever generasjoner med arbeid. Dedikasjon, prøving og feiling; Og fra mer enn én oppdretter.

Å krysse en puddel og en labrador og tro at din nye kreasjon "Labradoodle" garantert blir en allergivennlig retriver, er... teit.

Jeg har ingen ting imot blandingshunder. Jeg har to av dem selv. Men å med hensikt skape flere hunder som trenger hjem, hunder du ikke har samme garanti for at vil bli slik du ønsker som du har etter år med studering og erfaring fra forskjellige linjer, det har jeg noe imot.

  • Like 1
Skrevet

Det er en sak jeg mange ganger har fundert over. Hvorfor blir folk så hysteriske når en ser valpekull av to ulike raser der det har vært planlagt sammensatt og avlen er gjort med tanke på både egenskaper og utseende?

Det er altså ikke dermed sagt at jeg planlegger noe blandingskull, men reaksjoner fra folk når de ser annonser på dette har fått meg mange ganger til å tenke.

Hvorfor er det så galt hvis noen starter oppdrett der de prøver å lage en ny rase?

Hvis man ser på de rasene som er i dag, så har de også en gang vært blandingshunder. Hvorfor kan en ikke da hvis en har et spesielle formål som dagens raser ikke passer inn i, lage raser som passer for dette? Det er jo akkurat derfor vi har de rasene vi har i dag fordi det var noen som fikk frem disse ved å blande hunder de hadde tilgjengelig både med tanke på utseende, gemytt og egenskaper. .

Kan bare snakke for meg selv, og jeg har ingen problem med fornuftig, planlagt og nøye gjennomtenkt blandingsavl. Derimot har jeg problem med tilfeldig blandingsavl og useriøs avl (enten det er renraset eller blanding).
Guest Gråtass
Skrevet

Forsvaret forsøkte seg jo på en gjennomtenkt, planlagt avel på schäfer og malinois. Hvor tanken var å få en hund som hadde samme driftsanleggene som malinois men med litt mindre gass, altså en schäfer med mer trøkk. Problemet var at de kjørte flere kombinasjoner som skulle være otimale utifra mental tester etc, men avl er dessverre ikke bare 1+ 1 = supre valper. SÅ konklusjonen til forsvaret etter flere kull med flere kombinasjoner var at dette ble ikke det man ønsket, man fikk helt andre egenskaper enn det som var målet og man endte opp med faktisk dårligere tjenestehunder enn ved å bruke samme foreldredyr i kombinasjon med samme rase. Så jeg tenker at selv om man har de beste intensjoner og man har masse ressurser, kunnskap og visjoner, så er det over 400 hunderaser- minst en av dem passer sannsynligvis til det man trenger hund til.

Skrevet

Hvorfor er det så galt hvis noen starter oppdrett der de prøver å lage en ny rase?

Fordi de færreste gidder å sjekke for arvelige sykdommer, noe som fort blir dyrt når det er snakk om å parre to forskjellige raser da det lett blir dobbelt så mange sykdommer å følge med på. Fordi de færreste gidder å DNA-teste for arvelige sykdommer. Fordi de færreste gidder å gå MH, FA, FP for å få kartlagt hundens mentalitet. Fordi de færreste gidder å konkurrere i div hundesporter for å få resultater, og bevis på at bikkjene er brukanes. Fordi de færreste gidder å stille på utstilling for å få en eksteriør beskrivelse.

Og fordi det er ikke en kjeft som følger opp avlen uansett.

Synes ikke det er så rart folk reagerer jeg. Det er til hundens beste at en bør kartlegge alt av helse og mentalitet.

  • Like 1
Skrevet

Dessverre er det aller fleste for lite kunnskapsrike eller seriøse nok for slik type avel. Ofte blir det fin hund, tilsynelatende frisk parret med en annen fin hund som virker tilsynelatende frisk. Ingen helsetester eller mentaltester eller så veldig mye peil på avel i utgangspunktet. Det er flust av samme type folk innad i rasemiljøet også, men jeg har inntrykk av at i blandingsmiljøet (de som parrer) er hakket verre, dessverre.. Jeg har ingenting imot de som prøver så godt de kan og gjør sitt beste (er jo lov å prøve og se hva som skjer). Jeg tror at denne labradoodle oppdrettingen som prinsen kjøpte av kunne vært hakket bedre hvis det ikke hadde vært en valpefabrikk. Det tar litt seriøsiteten vekk fra det. Mannen i gata som parrer for moro har jeg ikke like mye sans for, men jeg forstår at mange ikke skjønner oppstyret. Hund er hund liksom, mener mange. Jeg uttrykker meg egentlig ikke veldig høylytt i slike diskusjoner.

  • Like 1
Skrevet

Spennende,eller interesant er vel mer riktig Gråtass,jeg har aldri fått noe klart svar på hvorfor de kullene til Forsvaret ikke var helt det de forventet/håpet på.

Men der fikk jeg noe av det.Takk :) .1+1 er ikke alltid 2 :ahappy:

Skrevet

Også er det vel slik at noen skal godkjenne blandingen som en egen rase? Det er da ikke bare å ta frem kjøkkenmaskinen og helle oppi hva man måtte ønske av indegrienser og tro at dette er noe som blir godkjent? Jeg kjenner ikke til avlsregler innenfor hund, men når det kommer til hest så er det noe som heter avlplaner og avlsråd.

For å svare på startinnlegget: jeg er en av de som blir rett ut forbanna over alle tåpelige annnser på finn.no med allverdens blandingshunder. Det er parringer uten mål og mening, kun utført fordi noen tror at "dette blir bra". De selges snart til samme prtis som renrasede hunder, noe jeg synes er hårreisende.

Så jeg spør heller: Hva er poenget med all denne blandingen? Markedet oversvømmes av hunder som det ikke er nok hjem til og hvermansen skaffer seg en hund. Det er liksom inn i tiden å ha hund eller hest, og resultatet er dyr som lider.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...