Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund helt i hundre ved løpetid :(


Mäkimura
 Share

Recommended Posts

Jeg har en hannhund som blir helt i hundre, stresser og piper og maser som bare det når en av mine to tipser har løpetid.
Nå har den minste tispa løpetid og i starten mens hun sto så brydde han seg ikke (første gang jeg har opplevd). Men han så en annen hannhund bli interessert og da begynte helvette med stress og mas...

Er det noe jeg kan gjøre uten å kastrere han? Jeg har prøvd å holde de adskilt ved at han er nede og hun er oppe, men det pipes og stresses enda. Har hatt han i bur, men da blir det utrolig til bjeffing og man må nesten ha på hørselværn for å gidde å være i nærheten.
Har prøvd å ha han ute, der han liker å være men han vil bare inn, inn til løpetispa... Forståelig nok...

Jeg er litt skeptisk på det med kastrering da lært atferd ikke kommer vekk så lett... I tillegg har han litt atferdsproblemer ettersom han desverre ikke ble godt nok sosialisert som valp, og reagerer og er usikker på hannhunder.


Men er det noen som vet om noe som hjelper i nøden akkurat nå? Jeg har akkurat nå ingen som kan passe han (hadde jo tenkt på det, men han som kunne passe er på ferie)...

Å sterilisere tispene er desverre ikke noe jeg kan gjøre heller da jeg har den ene tispa på fôr og den andre skal muuuulig avles på...

Hilsen litt fortvila og stresslei hundeeier på 3 ellers herlige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten sette vekk tispa som løper til noen andre mens hun løper, eller sette vekk han til noen andre mens tispa løper.

Man kan også be han gi fa** i maset og "tvinge" han til å være i ro og å holde fred. Det er slitsomt og krevende, menkan helt klart ha sin effekt om man holder ut og får det til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å få pass til en av hundene. Er lite som nytter ellers. Min hannhund blir helt gal i løpetiden og stresser og piper veldig mye. Slutter å spiser og det nytter ikke å kjefte på han i det hele tatt. Det hele blir bare en stor stress situasjon. Det er ulempen med å ha tispe å hannhund sammen. Så prøv å skaff pass til neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må vise hvem som bestemmer i heimen. Og det er du, det. Det er ikke lov å stresse seg opp fordi det er løpetid i huset. Det er du nødt for å vise hannen din ved å jobbe konsekvent med dette. Stresser han tar du ham vekk fra situasjonen. I eget rom eller i bilen for den saks skyld. Er han rolig får han "være med", selvsagt under oppsyn. Oppdretterne til begge mine hunder har begge kjønn i hus. Hannene får ikke lov til å prøve seg på husets tisper, og de kan lære det altså.

Det går selvsagt an å plassere vekk enten tispe eller hann for en periode. Men en hormonell hund kan nok styre seg om han virkelig forstår at det er nytteløst å bli oppkavet. Jeg tenker at om du fjerner en av dem, da lærer de egentlig ingen ting? De skånes fra situasjonen, men du vil måtte gjøre det samme også neste løpetid.

Jeg synes forøvrig det er lurt å ikke kastrere! Det er en lettvint løsning som ikke egentlig fjerner noen problemer. Det er selvkontroll og trening jeg tenker at er nøkkelen her.

Mine tanker. Ingen direkte erfaring med dette selv forøvrig. Har to tøsete tisper selv og velger derfor tispe også neste gang fordi jeg er lat. :P Men heier på deg - tror det kan løses uten kirurgi, om så med litt hjelp, dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må vise hvem som bestemmer i heimen. Og det er du, det. Det er ikke lov å stresse seg opp fordi det er løpetid i huset. Det er du nødt for å vise hannen din ved å jobbe konsekvent med dette. Stresser han tar du ham vekk fra situasjonen. I eget rom eller i bilen for den saks skyld. Er han rolig får han "være med", selvsagt under oppsyn. Oppdretterne til begge mine hunder har begge kjønn i hus. Hannene får ikke lov til å prøve seg på husets tisper, og de kan lære det altså.

Det går selvsagt an å plassere vekk enten tispe eller hann for en periode. Men en hormonell hund kan nok styre seg om han virkelig forstår at det er nytteløst å bli oppkavet. Jeg tenker at om du fjerner en av dem, da lærer de egentlig ingen ting? De skånes fra situasjonen, men du vil måtte gjøre det samme også neste løpetid.

Du har ikke hatt dødskåt hormonhann, har du vel? :lol: :lol: En ting er å ikke prøve seg, en annen er å ikke bli stressa. Og hvorvidt det går eller ikke, varierer nok fra hund til hund, og er ikke bare avhengig av oppdragelse. :)

Når NABOtispa har løpetid, er Kuro helt ødelagt og løper rundt og piper. Hvis han ikke får løpe rundt, ligger han rolig og piper. Og klynker, og hyler, og spiser ikke. (Nabotispa er sjærsten hans altså, så det er ikke en hvilken som helst tispe.) Da hjelper det ikke å fortelle ham at det ikke er lov, det eneste som nytter er å gå lange turer i andre områder enn der hun er, for å slite ham ut uten at han rekker å få sniffet i seg noe av løpetidlukten hennes. Jeg støtter Djervekvinnen jeg - prøv å finne pass til enten hann eller løpetispe i løpetidsperioden, det tror jeg er den beste løsningen :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må vise hvem som bestemmer i heimen. Og det er du, det. Det er ikke lov å stresse seg opp fordi det er løpetid i huset. Det er du nødt for å vise hannen din ved å jobbe konsekvent med dette. Stresser han tar du ham vekk fra situasjonen. I eget rom eller i bilen for den saks skyld. Er han rolig får han "være med", selvsagt under oppsyn. Oppdretterne til begge mine hunder har begge kjønn i hus. Hannene får ikke lov til å prøve seg på husets tisper, og de kan lære det altså.

Det går selvsagt an å plassere vekk enten tispe eller hann for en periode. Men en hormonell hund kan nok styre seg om han virkelig forstår at det er nytteløst å bli oppkavet. Jeg tenker at om du fjerner en av dem, da lærer de egentlig ingen ting? De skånes fra situasjonen, men du vil måtte gjøre det samme også neste løpetid.

Jeg synes forøvrig det er lurt å ikke kastrere! Det er en lettvint løsning som ikke egentlig fjerner noen problemer. Det er selvkontroll og trening jeg tenker at er nøkkelen her.

Mine tanker. Ingen direkte erfaring med dette selv forøvrig. Har to tøsete tisper selv og velger derfor tispe også neste gang fordi jeg er lat. :P Men heier på deg - tror det kan løses uten kirurgi, om så med litt hjelp, dette :)

Om en hund stresser pga testosteronet når tisper har løpetid, og man fjerner testosteronet, så fjerner det problemet. Hva er det man skal vise at man bestemmer? "Jeg bestemmer at du ikke skal la deg styre av hormonene dine, selv om jeg putter en løpstispe i ansiktet på deg, du hundedyr som agerer direkte fra hormoner"

Testo og kjønnsdrift er en så sterk funksjon for dyr, at det er ufear og skal gjøre det på den måten når en hund går bananas. Andre hunder igjen er lavere kjønnsdrift, og er ikke like plaget.

Det som er så bra med kjemisk kastrering, er at det ikke er "for alltid", men man får samme effekt som ved kirurgisk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev - nei, har ikke hatt en sånn hann selv. Men har gjort grundig research fordi jeg lenge har vurdert hannhund. Og klart - noen hanner tar aaaav. Men de fleste blir interessert og stressa, ikke klikka. Min "mentor" innenfor hund har forklart med hvordan de løser dette hjemme i sitt hus, og der går det i å være konsekvent slik jeg skriver over her. Men når det er sagt har vedkommende en myndighet ovenfor de fleste hunder jeg virkelig beundrer. Jeg får ikke til å utstråle det hun gjør, og det er en av grunnene til at jeg ikke orker å ha hannhund. Ikke gidder jeg sette vekk bikkja flere mnd i året og ikke liker jeg å kastrere friske dyr. Hva er så løsningen? Hvis det er umulig å løse det med streng oppdragelse og konsekventhet - hva er det da TS skal få av råd? Å sette vekk bikkja er en løsning TS antakelig har tenkt på selv. Kastrering nevnes også. Om de to ikke er ønskelige alternativer må man se på om man selv kan gå inn og ordne noe, sant?

Jeg sier ikke at det er enkelt å fikse det her eller at jeg er noen ekspert på hannhundatferd overhode, men jeg tror mange undervurderer sine egne evner til å styre en situasjon også. Og igjen - det finnes jo garantert tilfeller der dette er helt ekstremt. Til de tilfellene ville jeg personlig foreslått profesjonell hjelp om bortsetting ikke er et alternativ, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har best erfaring med å stenge tispene i bur eller eget rom, og ikke hannhunden, hvis han får gå løs så har han kontroll på hvor tispa er og har roet seg bedre her hos meg. Hvis han settes på eget rom eller i bur så stresser han fordi han ikke har oversikt over hvor tispa er. Det finnes også en spray som skal dekke litt over tispelukten, jeg har ikke brukt denne selv, men er jo verdt et forsøk.

Ellers prøver jeg å holde hannhund og tispa mest mulig sammen i løpetida(alltid under oppsikt selvsagt), da har ihvertfall min hannhund vært veldig rolig for han skjønner når stådagene er. Dette har gått fint i 10 år hjemme hos meg, men det er selvsagt noen hannhunder som stresser mer enn andre.

Når du går turer så kan det være greit å gå en annen runde enn der du har gått med tispa, ikke la henne tisse i hagen der han skal forbi.

Dette pleier å løse seg litt med alderen om han alltid er sammen med tisper, da uerfarne, unge hannhunder ofte stresser mer da de ikke helt skjønner greia.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finne pass til en av hundene er beste løsning :-)

Men jeg ville prøvd økt mosjon med hannhunden alene i områder hvor han slipper den sterke løpetidslukten.

Prøv å ha tispen i bur eller begge i bur å se om det fungerer. Om ikke så kan du prøve å sette han i bilen i perioder både for deg og hans del :-)

Det er ikke så enkelt som å bare be dem kutte ut. Du kan jo prøve, det funker på min hannhund. Men han er ikke så høyhormonell av seg og han er veldig myk. Dog opplevde jeg at selv om jeg bad han oppføre seg og han kunne virke avslappa så var stresset like høyt på innsiden, det var bare mindre plagsomt for meg :-/ Men noen vil du ikke kunne nå inn til på den måten fordi kjønnsdriften er enda høyere, da kan du kjefte til du blir blå i såfall... Så å be hunden skjerpe seg vil ikke fungere på alle individer :-) Desverre!

Hos meg lå hannhund og tispe med stådager sammen i sofaen og tispa i bur om natta! Han hadde da kontroll på hvor hun var og han sov da side om side med tispa ;-) Men under 100% oppsikt!! Skulle jeg på do så tok jeg en av de alltid med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har best erfaring med å stenge tispene i bur eller eget rom, og ikke hannhunden, hvis han får gå løs så har han kontroll på hvor tispa er og har roet seg bedre her hos meg. Hvis han settes på eget rom eller i bur så stresser han fordi han ikke har oversikt over hvor tispa er. Det finnes også en spray som skal dekke litt over tispelukten, jeg har ikke brukt denne selv, men er jo verdt et forsøk.

Ellers prøver jeg å holde hannhund og tispa mest mulig sammen i løpetida(alltid under oppsikt selvsagt), da har ihvertfall min hannhund vært veldig rolig for han skjønner når stådagene er. Dette har gått fint i 10 år hjemme hos meg, men det er selvsagt noen hannhunder som stresser mer enn andre.

Når du går turer så kan det være greit å gå en annen runde enn der du har gått med tispa, ikke la henne tisse i hagen der han skal forbi.

Dette pleier å løse seg litt med alderen om han alltid er sammen med tisper, da uerfarne, unge hannhunder ofte stresser mer da de ikke helt skjønner greia.

My bad - det er selvsagt tispa oppdretter setter i bur eller vekk når hannen stresser. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det 4 tipser og 1 hanhund i heimen her.

Løpetid, og da spesielt når tispene er høyløpsk, er noe pes. Det har blitt mindre pes for hver løpetid.

Mindre grining og piping på hannen over færre dager.

Hannen blir nå 4 år i september. Han har det verst når samojedtispa har løpetid.. men reagerer selvfølgelig

også på papillonjentene som omtrent rygger inn under han med forførerisk blikk og bakovervendt hale..

Jeg setter opp store (og mindre) bur i stua, gangen og på soverommet.. har kroker oppe på ett par dører.

Og så bytter jeg litt rundt på om det er tispe eller hanen som ligger i bur..

Går de fleste turene med dem hver for seg.. (hannen får feks noen sykkelturer alene)

Tispene herjer også en del med hverandre i løpetida.

På kveldene er det ofte tispa som ligger i bur i stua og hannen ligger ved siden av på utsiden og er ganske stille

Blir det mye hurlumhei og de ikke hører etter så blir det plassert rundt om.

Akkurat når jeg tror at jeg ikke orker mer, så er løpetiden over :)

Jeg er veldig redd for tjuvparring.. De aller aller fleste oppdretterene jeg kjenner som har begge kjønn i heimen opplever ei tjuvparring" eller fler"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en overhormonell hannhund og stille ble det ikke, men om jeg sjonglerte slik at de ikke fikk se hverandre over hodet mens hannen var stresset ble det bedre. Dvs at en var feks tispa var på soverommet mens hannen fikk være litt på stua med meg, så byttet jeg, feks satte hannen på gangen og tok tispa ut på stuen. Skulle jeg ut med tispa tok jeg først hannen inn på badet eller kjøkkenet slik at de ikke fikk gå forbi hverandre i gangen. Stressa var han uansett, men betydelig bedre om jeg gjorde det slik mens det sto på. Det beste er og ha pass til hannen når det står på som værst.

Trening kan hjelpe, men er de overhormonelle så er det vanskelig. Slik som min som stresset så han ikke fikk luft, han var helt blå i tunge og tannkjøtt i oksygenmangel, det kan ikke trenes bort. Han sov ikke over en uke og var så kjørt han holdt på og falle om bokstavelig talt på slutten. Spiste ikke heller, men det var vell det minste problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tidligere hanhunden jeg hadde ulte like fordømt i tre uker han, selv om tispa reiste på dag to. :lol: Heldigvis ikke normalen.

Her var det stress hos ene hannen fra dag 1 i løpetiden nå sist, men han klarte å kontrollere seg greit (helt annen hanhund) selv frem til hun begynte å stå. Da mista han fullstendig huet, og vi måtte skille kontinuerlig. Heldigvis landet han fort da hun sluttet å stå.

Selv om det ikke var mange dagene det stod på, så frister det virkelig ikke til gjentakelse. Lite gode tips å komme med herfra, men enig i de som sier at hanhunden ofte trenger å vite hvor tispa er, så det kan være greit å bruke bur på tispa selv om det er hannen som stresser. Føles innmari urettferdig, men så det tydelig på min hvertfall at han måtte vite hvor tispa var til enhver tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

håper oppdrettere tar med slike tilbakemeldinger i avlen. Hanner som oppfører seg helt koko hele løpetiden og gjerne før og etter også- husk at slikt gjerne er arvelig... Hormonelle må de gjerne være, men det skal være mulig å nå inn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare hannhunden det går på om man har hunder av begge kjønn. Alle mine tisper har vært og er noen grenseløse sjøger i en ukes tid av løpetiden. De egler og byr seg fram og lar iallfall ikke hannen i huset få fred,selv om han er aldri så kastrert. Ta meg, ta meg nå, seee hvor deilig jeg er. Ikke lett å være mann omgitt av slike sjøger, nei. Når Tinkaen vår er på det verste, har vi dem ikke sammen når de er alene og det er ganske mange beskjeder om å gå å legge seg, kutte ut og andre pedagogiske oppfordringer om å la kastraten være i fred i løpet av dagen. Kastrater får det nemlig også til. Det er bare ikke noe krutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt en hannhund som var så tydelig stressa så hadde jeg nok prøvd å finne pass til han i verste perioden.

Mine hanner er litt forskjellige der, Elias kan finne på å sutre og ule om han ikke har tilgang til å se tispa, men når han er med hun så gjør det han ingenting ( man må jo passe på). Bajaz kunne ikke brydd seg mindre frem til dagen tispa begynner å stå, da blir han mer ivrig og kan pipe noe. Jeg angrer dog på at jeg har vært så streng på oppførsel rundt løpetisper på han da jeg sliter med å få han til å parre nå som han får lov..

Jeg ville også vært streng med tispene, for de aller fleste tispene jeg kjenner/har hatt i hus er direkte slitsomme når de har løpetid.

MÅ gni seg inntil hannbikkjene konstant. Jeg ville eventuelt også prøvd med slik tispespray som skal dempe lukten. Kan jo hende det hjelper :)

Jeg henter jo selv hjem tispe iløpet av året forhåpentligvis og er spent på hvordan det blir, har heldigvis pass til tispa dersom det skulle utvikle problemer, selv om jeg tviler på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...