Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt (1 år) angrepet av nabohundene


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214 Hundene skal avlives. Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottw

Om noen unger hadde tuslet inn i hagen eller huset mitt og bikkja mi hadde bitt, hadde jeg også avlivd. Sorry, det er ikke plass til sånne hunder her til lands.

Jeg ser stort sett folk med rottis som mener det er black and tan golden retrivere, men de ser tøffe ut, og det var det kriteriet som stod høyest på lista når det kom til valg av rase. Bikkjene er sel

Synes det er synd at en tråd som en faktisk kunne lært litt av, og fått litt andre tanker og ideer om dette- bare blir en tråd av skittkasting og ufine finter.

Kan dere ikke heller ta dette på pm?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg ser tendensen i svært mange tråder som i utgangspunktet er spennende og interessante, men når det blir side opp og side ned med personlig kniving så må jeg innrømme at interessen daler svært fort. Og det er gjerne de samme som er gjengangere for for å ødelegge trådene.

Trist...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at hver gang det diskuteres noe som er interessant, og som virkelige burde være av interesse for de som er interessert i hund, ender i pisspreik.

Straks man ikke kan svare fornuftig, ikke har motargumenter, eller ikke vil innse at noen er inne på noe som man selv ikke liker, så må dritten komme, le av andre, være spydig, .

Og slik vil folk ha det her inne?

Og bare for å ha det sagt, så skjønner jeg kjapt at jeg er på rett spor, når det eneste som kommer tilbake fra noen er angrep utenfor diskusjonen, at de på den måten prøver å skifte fokuset, og tror at den egentlige diskusjonen skal forsvinne, siden de kanskje finner den ubehagelig.

Jeg har sagt mitt i denne diskusjonen, og om enkelte ikke se at sin egen rase er sånn eller slik, så får de bare lukke øynene.
Man skal være stolt av rasen sin, på godt og vondt, men det å være stolt av noe, betyr ikke at man skal opphøye det til noe annet enn det faktisk er.

De hundemennesker jeg stoler mest på, og de som jeg vet har kontroll på sine hunder, er de som vet hva de har med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes det er pisspreik det du kommer med anngående Staffen, jeg har vel svart hvorfor? Så at jeg er tom for motargumenter stemmer absolutt ikke. Og jeg har fortsatt ikke fått et konkret svar på hvorfor Staffen er en hard rase, bare utklipp fra Wiki.

Jeg veit også utmerket godt hva som bor i mine hunder, selv om jeg mener det ikke er en hard rase. Jeg mått også spørre andre Staffeeiere for det kunne jo være muligheter for at mine 4 stk ikke er normale, alle avviser at Staffen er en hard rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg finner overhodet ikke diskusjonen ubehagelig Julnil.Tvert i mot syns jeg hovedessensen er ganske interessant. Jeg er bare ikke enig med deg, hvis det da definerer meg til en som opphøyer egen rase og ikke er ute etter annet enn bråk, so be it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er da flust av usaklige svar i denne tråden, så det ække no stress.

Og bare så det er sagt. Jeg ville definert staffen som en hard hund, jeg. Terriere generelt har et hardt gemytt. Nettopp fordi de rister av seg ubehag ganske greit, og gjerne møter motstand med motstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er da flust av usaklige svar i denne tråden, så det ække no stress.

Og bare så det er sagt. Jeg ville definert staffen som en hard hund, jeg. Terriere generelt har et hardt gemytt. Nettopp fordi de rister av seg ubehag ganske greit, og gjerne møter motstand med motstand.

Hva slags motstand da? De rister av seg ubehag og avregarer fort ja, så hvis det er betegnelsen for en hard hund så er jeg enig ( noe jeg har skrevet lengre opp her) men det julnil sier er at de trenger en tydelig leder, i liten grad happy go lucky, de lar seg ikke lett korrigere. Det er jeg uenig i, så da var kanskje ikke hva en hard hund er opplest og vedtatt da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags motstand da? De rister av seg ubehag og avregarer fort ja, så hvis det er betegnelsen for en hard hund så er jeg enig ( noe jeg har skrevet lengre opp her) men det julnil sier er at de trenger en tydelig leder, i liten grad happy go lucky, de lar seg ikke lett korrigere. Det er jeg uenig i, så da var kanskje ikke hva en hard hund er opplest og vedtatt da? :P

Tja. Det har vel stort sett vært litt sånn :fish: i hodet til julnil fordi hun faktisk sier at hun syns at staffen og rottisen er harde hunder? Og hva slags motstand? All slags motstand?

Jeg har en bok som heter "Rasekunnskap", skrevet av Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg, der er staffen puttet i "kamphunder og vakthunder"-sekken, og der står det (side 42) :

Forgjengeren til den engelske bulldogen, bullterrieren og stafforshire bullterrieren ble opprinnelig brukt til oksehetsing. Når dette ble forbudt begynte man å bruke de lettere hundene til hundekamper, dvs. at to hunder hetses til å sloss med hverandre. I noen raser blandet man inn terrier for å fram et skarpt temperament.

Men det er kanskje feil? Videre står det (side 44):

Felles for alle kamphunder er den kompakte, musuløse kroppen og den stabile balansen. Kjennetegnende for rasen er også deres tunge og grove front og lettere bakpart med velutviklede muskler.

Det er kanskje feil det og? Så står det (fortsatt side 44) :

Hunder som ble brukt til hundekamper fikk aldri angripe mennesker, bare andre hunder. Mye av kampadferden finnes fortsatt hos en del av dagens hunder og de lar seg gjerne utfordre av artsfrender.

Samt (side 45) :

Kampadferden disse hundene er i besittelse av sitter dypt i genene. Det kan ta flere år før adferden eventuelt viser seg og hunden plutselig kan angripe en annen hund eller et menneske, som oftest utenfor sin egen familie. Ettersom kamphunder er svært hengivne og vennlige mot sin egen familie, blir sjokket desto større for hundeeieren.

Er ikke det heller riktig? Om terrier står det (side 37) :

De må være ekstremt modige for å kunne angripe rovdyr som ofte er større enn dem selv, de må kunne reagere lynraskt for å ikke bli skadet i nærkamp, de må være svært utholdende, ufølsomme i kroppen og kunne blokkere seg for å ikke kjenne smerte.

De fleste rottehunder er derfor ikke bare modige, men overmodige! Deres hissige temparement og "kort lunte" gjør at de kan tolke det meste som en utfordring. De er utholdende, stivsinnede, har stor kamplyst og svarer lett med aggressivitet. Alle disse karakteristika er nødvendige for rottehundens arbeid.

Rottweiler, som tråden opprinnelig handlet om, går under "Landbrukets hunder", under sau og buskapsvoktende hunder. Der står det (side 58) :

De voktende hundene er tyngre bygd og forsvarer tamdyr og gjeteren mot rovdyr og tyver samt driver dyrene til og fra m arkeder. Hundene lever med dyreflokken og jobber selvstendig. Det kreves at de er oppmerksomme og skaprt voktende. For en del av rasene kombineres arbeidet blant dyrene med vokting av gården.

De arbeidende buskapsvokterene advarer ikke inntrengeren eller rovdyrene. De avventer stille og interessert til riktig øyeblikk kommer, så angriper de raskt og effektivt. Til tross for størrelse og tyngde er hundene svært raske p korte strekninger og utholdende i trav.

På side 59 står det:

Hundene har et rolig lynne og kan oppfattes som sindige, unntaket er boxeren. Selvstendigheten er stor hos disse hundene, motet og stivsinnet likeså. De er uredde, ubestikkelig og har vanskelig for å underordne seg i en altfor engstelig og forsiktig familie. Forskjellen i størrelse mellom haanner og tisper er ofte svært tydelig. Generelt kan man si at tispene er noe mindre og som oftest mildere i temperamentet. Unntaket finnes blant annet blant de hvite hyrdehundene der man kan treffe på svært skarpe tisper.

I hundenes opprinnelige arbeid inngår at de gjerne vandrer rundt sitt eget revir, ofte nattestid, og markerer greensen. Revirforsvaret er svært sterkt. De kan dels varsle og dels vokte skarpt samt angripe med raske angrep mot inntrengeren. De riktig store rasene setter seg gjerne på offeret.

Hundene er svært hardføre og ikke følsomme ovenfor vårt kroppsspråk. De har en stor kroppssone, område rundt sin egen kropp, som de ofte forsvarer. Modningen kommer sent. Generelt kan man si at den kroppslige og mentale modninger er ferdig ved cirka tre års alder.

Ettersom hundene har stor selvtilit og vil ha overtaket blir de som voksne ofte aggressive mot andre hunder, og når unge hunder finner likesinnede utvikles leken lett til brytekamper og taklinger.

Dette er lavmælte hunder. Visse hunder kan "knurreprate". Det vil si at de har en gurlglende kontaktlyd når de har det bra, og at dette ikke må forveksles med en knurrende advarsel.

Mange av rasene er reserverte og mistenksomme overfor fremmede, andre er bare uinteresserte. De blir lett enmannshunder. DEte vil si at de tyr til og stoler mest på en av familiens medlemmer.

På side 61 står det:

Dersom man velger å kjøpe en stor og sterk saue- og buskapsvoktende hund bør man ha en del erfaring med hund. Gruppens hunder er ikke passende for nybegynnere. Man bør være i besittelse av både mentalt styrke og kunnskap i hundetreningen.

Det er viktig at den nyblivne eieren allerede fra begynnelsen har bestemt seg for hvordan hunden skal oppføre seg når den blir voksen. Dersom eieren ikke setter grenser kommer valpen selv til å bestemme, og når en ung hund av buskapsvoktende type har lagt seg til en uønsket adred er adferden svært vanskelig å få bort.

Men det er ingen som mener at dette er riktig, ikke sant? For både staffen og rottisen er misforståtte mjukiser som er avlet for å elske mennesker og andre hunder?

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lita avreagerer veldig fort, er lett å lede uten å bruke noe (u)nødvendig korrigering, og hun er en hund som går overens med alle hunder. Men selvfølgelig svarer hun på tiltale om en annen hund ypper og hun kan være noe voldsom i lek. Men med en gang den hunden sier ifra trekker hun seg fra leken og kommer inn til meg. Mulig jeg har en feil med hunden min?

Det jeg tenker er at den egenskapen som ble høyt verdsatt i tidligere avl, altså pågangamotet og kamplysten, er mindre nå enn før. Det som betegnet staffen i begynnelsen av 1900-tallet er ikke det som stemmer nå. Men at det ennå er staff (på mange andre områder)kan man ikke stikke under en stol. Og Ingen er like :)

Det som også er relevant er at de nye oppdretterene, som har hatt rasen i ett år og er ferdig utlært, ikke bryr seg (eller ser?) om feilene til sine hunder og avler på alt av individer, og med det kommer desverre en del dårlige individer.

Men innen alle raser finner man individer som ikke er innen rasestandard/mentalitet. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er mer redd for border collier i familiesammenheng enn en bullerase. Og jeg har en bc-mix så det er ikke noe hat mot rasen. Grunnen til det er at bc er en arbeidshund som trenger å bruke seg og mange skaffer seg en bc for da får de en ferdig trent hund, nesten ihvertfall, og bikkja får for lite stimulans og tipper lettere over. Og er det en dårligere mentalitet på bc'er? Syns jeg leser om så mange bc'er som er redd barn, menn, vind osv..

.

Jeg er ikke enig i at alle bullehunder er farlige, som nevnt i begynnelsen. Jeg er enig i at det kan være lettere å tippe de over grensen, men det krever en del jobb. Men jeg har ikke mer erfaring om bullehunder enn min egen, og jeg blir garantert å skaffe meg flere staffer i livet mitt. Noe som er litt morsomt pga jeg var nesten litt redd for staffer for 2-3 år siden. Men jeg har alltid syntes de var pene å se på :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo rette dama til å uttale seg

Og 75 kilo Rottweiler. Jepp, det tviler jeg ikke på at hundene hennes er om hun gir dem like mye mat som hun gjorde til de hun hadde for 8 år siden.

Dama har jo vært i media et par ganger før også, da etter klager fra naboene pga løse og aggressive hunder. Og hun står bak en av de mest beryktede Rottweilere de siste 15 år, ikke på eksteriørfronten, dog han vant mye der og, men fordi han ikke var god i hodet, ei heller ble hans avkom. Oppdretter uttalte en gang selv at mor til denne hannen ikke var helt "tam" og hadde mye temprament (ikke med positivt fortegn) allikevel ble hun mor til 4 kull.

Jeg så videoen som er i Fredrikstad blad. Stakar Rottweileren, feit som en julegris og vagger avgårde.

Endret av Justisia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri påstått at ikke Staffen opprinnelig ble avlet som kamphund, og at de kan tenne fort ved utfording av en av samme kjønn, gjør det det til at Staffen er en hard rase? Er det det som definerer en hard rase?

Kampadferden disse hundene er i besittelse av sitter dypt i genene. Det kan ta flere år før adferden eventuelt viser seg og hunden plutselig kan angripe en annen hund eller et menneske, som oftest utenfor sin egen familie. Ettersom kamphunder er svært hengivne og vennlige mot sin egen familie, blir sjokket desto større for hundeeieren.

Dette er bullshitt, en Staff skal aldri under noen omstendigheter anngripe et fremmed menneske! En Staff skal være vennlig innstilt mot hvem som helst, også utenfor sin egen familie (hvem som helst kan f.eks komme hjem her og plukke med seg en hund) Den skal heller aldri uproovsert anngripe en annen hund, men ja de skal svare på tiltale.

Red: ingen av mine er hissige eller har stor kamplyst heller, men then again jeg har sikkert hunder som ikke ligner rasen dem er.

Endret av Stineogstaffene
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ytterst få hunder som skal angripe mennesker, da. De gjør det allikevel. De er hunder. Dyr. That's how they roll.

Og jeg har ikke sagt at alle bullehunder er farlige. Jeg har sagt at en farlig bullehund er farligere enn enn farlig chihuahua eller setter. Jeg står for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ytterst få hunder som skal angripe mennesker, da. De gjør det allikevel. De er hunder. Dyr. That's how they roll.

Og jeg har ikke sagt at alle bullehunder er farlige. Jeg har sagt at en farlig bullehund er farligere enn enn farlig chihuahua eller setter. Jeg står for det.

Det er jeg fullstendig enig i, men at det er en hard hund som "dere" definerer det som er jeg sterk uenig i.

Men at det står i en bok at kamphunder kan anngripe fremmede er bullshitt, for det skal dem ikke uansett. Skjønner? Det skjer jo selvfølgelig innimellom, men jeg regner vel med at du hadde reagert om det hadde stått i en bok om Terv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du har en annen definisjon på hva en hard hund er, så må du jo bare bruke den,

Men du kommer ikke unna at du har en rase som er i kategorien "hard" definert av brorparten av de som har meninger om hva som er harde og myke hunder, være seg både den enkle lekmann, til profesjonelle hundetrenere, og de som skriver faktabøker om hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg fullstendig enig i, men at det er en hard hund som "dere" definerer det som er jeg sterk uenig i.

Men at det står i en bok at kamphunder kan anngripe fremmede er bullshitt, for det skal dem ikke uansett. Skjønner? Det skjer jo selvfølgelig innimellom, men jeg regner vel med at du hadde reagert om det hadde stått i en bok om Terv?

Det står i en bok om hunder. Det står om terv at de er livlige og lettstresede, h ar vanslig for å koble av, vokter reviret sitt, varlser med halsing, de kan angripe en inntrenger - det er framfor alt disse hundene som har blitt brukbare for politi og millitæret som tjenestehunder eller som bevoktningshunder for vektere. Videre står det at følsomme individer kan dessverre overreagere på signalene vi gir, og føle seg truet av stirrende blikk eller raske bevegelser. I lek med andre hunder står det at de nafser, stirrer eller hindrer andre hunder fra å reise seg opp, og at dette ofte skremmer hunder av andre raser og forårsaker lett bråk. De ruser inn i andre hunders kroppssone i stedetfor å nærmes eg forsiktig med tydelig hensikt, og at en hund som nærmer seg så bardust kan oppfattes som en trussel. Det står også at gjeteratferden kommer fra ulvens atferd, og at mangel på arbeid kan føre til at h under uten tilsyn begynner å forfølge og skade vilt. Videre står det at de er villige til å arbeide med hva som helst, hvor som helst og når som helst, og derfor er de fleste av disse rasene ingenting for den som vil ha en rolig familiehund.

Det er ingenting der som er feil. Skal man hive på litt spesifikk rasekunnskap veit vi at de ofte har brister på det sosiale og er redd folk, at det skorter på mot, og at de sliter med redsler. Det er noe folk burde være klar over når de kjøper terv. Hvis du trodde jeg kom til å gå i forsvar for belgeren nå, så tok du skikkelig feil, jeg er for å fortelle hva det verste med en rase kan være jeg, da er folk forberedt, om ikke noe annet.

Men jeg venter fortsatt på at noen skal definere hva en myk hund er, jeg. Siden ingen hunder er harde, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du har en annen definisjon på hva en hard hund er, så må du jo bare bruke den,

Men du kommer ikke unna at du har en rase som er i kategorien "hard" definert av brorparten av de som har meninger om hva som er harde og myke hunder, være seg både den enkle lekmann, til profesjonelle hundetrenere, og de som skriver faktabøker om hund

Nå har jeg faktisk aldri hørt den definisjonen på den rasen før, og jeg ble faktisk overrasket over at du hadde den under rase som du definerer som hard. Men det rare er at de som faktisk har erfaring med rasen (og ikke bare fordommer) definerer den som en av de mykeste rasene dem har hatt. Men, vi er nok en gjeng med tullinger alle sammen som ikke aner hva vi har mellom hendene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i en bok om hunder. Det står om terv at de er livlige og lettstresede, h ar vanslig for å koble av, vokter reviret sitt, varlser med halsing, de kan angripe en inntrenger - det er framfor alt disse hundene som har blitt brukbare for politi og millitæret som tjenestehunder eller som bevoktningshunder for vektere. Videre står det at følsomme individer kan dessverre overreagere på signalene vi gir, og føle seg truet av stirrende blikk eller raske bevegelser. I lek med andre hunder står det at de nafser, stirrer eller hindrer andre hunder fra å reise seg opp, og at dette ofte skremmer hunder av andre raser og forårsaker lett bråk. De ruser inn i andre hunders kroppssone i stedetfor å nærmes eg forsiktig med tydelig hensikt, og at en hund som nærmer seg så bardust kan oppfattes som en trussel. Det står også at gjeteratferden kommer fra ulvens atferd, og at mangel på arbeid kan føre til at h under uten tilsyn begynner å forfølge og skade vilt. Videre står det at de er villige til å arbeide med hva som helst, hvor som helst og når som helst, og derfor er de fleste av disse rasene ingenting for den som vil ha en rolig familiehund.

Det er ingenting der som er feil. Skal man hive på litt spesifikk rasekunnskap veit vi at de ofte har brister på det sosiale og er redd folk, at det skorter på mot, og at de sliter med redsler. Det er noe folk burde være klar over når de kjøper terv. Hvis du trodde jeg kom til å gå i forsvar for belgeren nå, så tok du skikkelig feil, jeg er for å fortelle hva det verste med en rase kan være jeg, da er folk forberedt, om ikke noe annet.

Men jeg venter fortsatt på at noen skal definere hva en myk hund er, jeg. Siden ingen hunder er harde, liksom..

Men jeg er uenig i at Staffen plutselig kan anngripe fremmede folk, og det kan jeg love deg at alle som har litt kjennskap om rasen kommer til å mene og. Jeg er absolutt for å si de negative tingene om rasen (synes jeg ikke gjør noe annet) men jeg gidder da ikke å finne på ting? Jeg trodde ikke du kom til å forsvare Belgere, men jeg er vel rimelig sikker på at du hadde reagert hvis noen hadde trøkt opp i trynet ditt en sannhet om rasen som du veit er feil?

Red: Jeg har aldri sagt at ingen hunder er harde, jeg prater kun om Staffen jeg, ikke alle andre raser.

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er uenig i at Staffen plutselig kan anngripe fremmede folk, og det kan jeg love deg at alle som har litt kjennskap om rasen kommer til å mene og. Jeg er absolutt for å si de negative tingene om rasen (synes jeg ikke gjør noe annet) men jeg gidder da ikke å finne på ting? Jeg trodde ikke du kom til å forsvare Belgere, men jeg er vel rimelig sikker på at du hadde reagert hvis noen hadde trøkt opp i trynet ditt en sannhet om rasen som du veit er feil?

Tja. Jeg kan ikke helt se for meg at noen kan si noe om belgeren som er helt feil? Du må jo gjerne prøve?

Da må det bli noe sånt som at de er late, tunge og dorske. Jeg ville neppe gått i fistel om noen hadde trodd det. Jeg hadde kanskje tilbudt dem å låne Nora (som forøvrig reagerer på stirring, er uhøflig mot andre hunder og brøler og hopper i grinda når noen kommer inn døra her) ei ukes tid, for å se om de mente det samme. Sånn utover det, så har 9 år med rasen gitt meg ganske hard hud, gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg kan ikke helt se for meg at noen kan si noe om belgeren som er helt feil? Du må jo gjerne prøve?

Da må det bli noe sånt som at de er late, tunge og dorske. Jeg ville neppe gått i fistel om noen hadde trodd det. Jeg hadde kanskje tilbudt dem å låne Nora (som forøvrig reagerer på stirring, er uhøflig mot andre hunder og brøler og hopper i grinda når noen kommer inn døra her) ei ukes tid, for å se om de mente det samme. Sånn utover det, så har 9 år med rasen gitt meg ganske hard hud, gitt.

Jeg kjenner ikke Belger, så du får nok ikke noe spørsmål fra meg :) Jeg er ikke helt for å beskrive raser jeg ikke kjenner ;) I fistel går jeg heller ikke, men det må da gå ann å svare for seg hvis det blir lagt ut uriktige opplysninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men jeg venter fortsatt på at noen skal definere hva en myk hund er, jeg. Siden ingen hunder er harde, liksom..

Hvem sier at ingen hunder er harde?

Definisjonen på en myk hund, er en hund som har sen avreaksjon, er berørt av en situasjon etter at situasjonen er avsluttet- altså har et langvarig minnesbilde. Eller en hund som tolker signalene feil og/eller gir feil respons på synsinntrykkene/påvirkningene den utsettes for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke Belger, så du får nok ikke noe spørsmål fra meg :) Jeg er ikke helt for å beskrive raser jeg ikke kjenner ;) I fistel går jeg heller ikke, men det må da gå ann å svare for seg hvis det blir lagt ut uriktige opplysninger.

Og det du hang deg opp i av alt jeg skreiv, var 1 setning om at de kan angripe mennesker.

Men jeg venter fortsatt på at noen skal definere hva en myk hund er, jeg. Siden ingen hunder er harde, liksom..

Hvem sier at ingen hunder er harde?

Definisjonen på en myk hund, er en hund som har sen avreaksjon, er berørt av en situasjon etter at situasjonen er avsluttet- altså har et langvarig minnesbilde. Eller en hund som tolker signalene feil og/eller gir feil respons på synsinntrykkene/påvirkningene den utsettes for.

Nei, rottisen er jo ikke hard, staffen er jo ikke hard, schäferen er ikke hard. Det er ingen som har en rase som er hard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det du hang deg opp i av alt jeg skreiv, var 1 setning om at de kan angripe mennesker.

Nei, rottisen er jo ikke hard, staffen er jo ikke hard, schäferen er ikke hard. Det er ingen som har en rase som er hard.

Ja, skulle jeg ikke hengt meg opp i den setningen som var feil da ell? Jeg hang meg opp i litt mer enn det, de tingene som jeg mener er feil. Men for guds skyld, la nå alt det gærne passere :D

Har du en rase som er hard?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...