Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd og sele i hverdagen


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har skjønt at noen velger å variere bruken av halsbånd og sele i hverdagen slik om de vil ha null toleranse for trekking (trening), eller om de vil la hunden være litt mer "fri" og trekke litt. Hvordan gjør dere det? Er dette en grei metode å bruke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en fin måte å variere. Du kan ha på sele og halsbånd og så tar du å bytter om underveis når du vil ha rolig gåing uten trekk og når du tillater mer trekk og fri gåing. Du kan ha to ulike kommandoer på det også. Det viktige er at du er kosekvent med å ikke la hunden trekke i halsbåndet. Heller ta korte strekninger med å gå pent og så belønning ved å skifte til selen. Er det en dag du er lei og hunden er ukonsentrert kan du bruke selen hele turen. Viktig å la hunden lykkes så den skjønner poenget, ikke irritere seg og bli fustrert og hunden blir lei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund får ikke lov å dra i båndet uansett hva jeg bruker. Jeg brukte konsekvent sele på ham når i perioden hvor han fortsatt trakk og jeg holdt på å lære ham å gå pent. Nå trekker han mye mindre, og jeg bruker halsbånd oftere.

Ellers varierer jeg dem alt etter hva som passer. Jeg bruker ofte sele på vanlige turer, også bruker jeg halsbånd hvis jeg f.eks skal på besøk, skal trene en del lydighet eller vil ta en del fotogene bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah..variere imens man går tur var en smart ide. Hva slags type kommandoer kan det være greit å bruke da? Akuratt nå er valpen min 6mnd så han trekker veldig ofte.

Har dere noen grense på hvor mye han kan trekke i selen? Feks løpe bort til en stolpe å tisse, løpe ut i gresse å snuse osv. Eller er det kun trekking forover som er lov?

Det var også et godt forslag Tabris

Endret av JørgenK
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah..variere imens man går tur var en smart ide. Hva slags type kommandoer kan det være greit å bruke da? Akuratt nå er valpen min 6mnd så han trekker veldig ofte.

Har dere noen grense på hvor mye han kan trekke i selen? Feks løpe bort til en stolpe å tisse, løpe ut i gresse å snuse osv. Eller er det kun trekking forover som er lov?

Det var også et godt forslag Tabris

Jeg bruker en kveil med langline og karabinkrok i enden. Kort lengde til halsbåndet (surre rundt handa), mens jeg gir ut så mye som trengs eller fins når jeg skifter over til selen. Dermed blir det minimalt med trekking i sele.

Et knep når man jobber bort trekking, er at man ikke ser på hunden og FORANDRER RETNING når slakken kommer.

Man kommer raskere til at hunden følger med på deg på denne måten.

Mine Kommandoer er "gå pent" og "versågod"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini er så liten så hun går alltid med sele og trekker alltid. Kan holde henne igjen med lillefingeren liksom, så med henne er det ikke noen aktuell problemstilling. :P

Chess trekker aldri, og har aldri gjort det. Bånd på henne er en ren formalitet. Men jeg foretrekker halsbånd i det daglige pga pelsen. Sele når vi er på langtur. På preikestolen i fjor var selen god å ha når jeg skulle hjelpe henne ned de bratteste skråningene osv. Generelt sett foretrekker jeg sele, men det funker ikke på den massive pelsen i det daglige om jeg vil unngå matte-hund.

Jeg liker tanken på å kunne lære inn forskjellen. Så min plan var halsbånd når trening eller gå pent og sele ved tillatt trekking. Kjenner flere som gjør det slik med hell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi veksler mellom halsbånd og sele på våre, kanskje aller mest fordi vi er late. Gidder enkelt og greit ikke å kadavertrene på å gå pent i bånd til enhver tid. Så blir sela det vi bruker når vi koser oss på tur og lar bikkja vimse litt rundt og oppføre seg som hunder flest. Når halsbåndet kommer på derimot, kommer vi INGEN vei om båndet strammer seg. Gjorde dette helt konsekvent første halvåret, nå er eldste 2,5 år og når halsbåndet kommer på går hun så pent som bare det. Vi prøver også å ikke "sløse" med halsbåndet, og sparer litt på det til byturer og steder der det er mye folk og andre hunder - hun er ei ivrig frøken, da er det greit å ha bra kontroll på halsbåndet.

Det er mange fordeler med dette, men først og fremst mener jeg det gir oss pusterom og anledning til å fokusere litt på andre ting enn å gå pent i bånd til enhver tid. Som kjent for de fleste, så krever det litt konsekvent trening å få det skikkelig bra til, og om man kun bruker feks halsbånd hele tiden vil det faktisk for de fleste være bortimot umulig å ikke feile litt på et tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi veksler mellom halsbånd og sele på våre, kanskje aller mest fordi vi er late. Gidder enkelt og greit ikke å kadavertrene på å gå pent i bånd til enhver tid. Så blir sela det vi bruker når vi koser oss på tur og lar bikkja vimse litt rundt og oppføre seg som hunder flest. Når halsbåndet kommer på derimot, kommer vi INGEN vei om båndet strammer seg. Gjorde dette helt konsekvent første halvåret, nå er eldste 2,5 år og når halsbåndet kommer på går hun så pent som bare det. Vi prøver også å ikke "sløse" med halsbåndet, og sparer litt på det til byturer og steder der det er mye folk og andre hunder - hun er ei ivrig frøken, da er det greit å ha bra kontroll på halsbåndet.

Det er mange fordeler med dette, men først og fremst mener jeg det gir oss pusterom og anledning til å fokusere litt på andre ting enn å gå pent i bånd til enhver tid. Som kjent for de fleste, så krever det litt konsekvent trening å få det skikkelig bra til, og om man kun bruker feks halsbånd hele tiden vil det faktisk for de fleste være bortimot umulig å ikke feile litt på et tidspunkt.

Mener du at du bare stopper opp der du står når hunden begynner å trekke med halsbånd, for så å gå videre når det er slakk på båndet? Hvis så, synes jeg det høres ut som en god fremgangsmåte. Trekking = hund vil fremover, straffen blir da å måtte stå i ro, belønning for slakk på båndet igjen er å få gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent sånn ja. Poenget må uansett være at hunden opplever at den eneste måten å komme dit den vil, er med slakt bånd. Det må gjelde selv den minste tisseflekk eller hva som helst, vi kommer ikke fram dit når båndet strammes.

Nå kan dette være en litt tidkrevende tålmodighetsøvelse for enkelte hunder, og det kan være lett å bli inkonsekvent og uforsiktig, noe som i grunnen bare vil gjøre det til en enda større tålmodighetsprøve (har hunden først fått mulighet til å trekke seg fram til noe spennende en gang, vil den prøve igjen nesten garantert), derfor kan det være en fordel å kjøre korte økter med halsbåndtrening, og så skifte til sele der man kan tillate seg å være litt mer slepphendt. Fint for både hund og fører å få seg en pause, det er viktig å kose seg på tur også ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Liten oppdatering:

Tror unghunden min har forstått noe med forskjellen mellom halsbåndet og selen disse ukene. Foreløpig bruker jeg halsbånd kun når jeg trener "å gå fot" og lar han dra resten i selen. Det positive er at vi kommer oss fremover og jeg slipper å tenke så mye. Det negative er at båndet nesten alltid er stramt fordi han trekker så mye. Svært frustrerende til tider selv om han foreløpig ikke veier mer enn 20kilo. (blir vel ikke spesielt større heller) Bør jeg sette ned foten og gjøre noe med det? Hva kan jeg gjøre for at han skal trekke litt mindre, men likevell kunne vimse rundt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering:

Tror unghunden min har forstått noe med forskjellen mellom halsbåndet og selen disse ukene. Foreløpig bruker jeg halsbånd kun når jeg trener "å gå fot" og lar han dra resten i selen. Det positive er at vi kommer oss fremover og jeg slipper å tenke så mye. Det negative er at båndet nesten alltid er stramt fordi han trekker så mye. Svært frustrerende til tider selv om han foreløpig ikke veier mer enn 20kilo. (blir vel ikke spesielt større heller) Bør jeg sette ned foten og gjøre noe med det? Hva kan jeg gjøre for at han skal trekke litt mindre, men likevell kunne vimse rundt?

Har du vurdert kobbel med demping? Enten til å ha i hånda, evt til å feste rundt et hoftebelte (eller ha et vanlig kobbel festa i hoftebelte med egen demping som Baggenbeltet)? Da får han surre og trekke uten at det blir ubehagelig for noen av dere :) Det har ihvertfall fungert veldig godt for oss, jeg får beholde skulderen i ledd, han får snust og tatt seg ut fysisk, og ikke minst slipper vi å bli sure på hverandre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...