Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har skjønt at noen velger å variere bruken av halsbånd og sele i hverdagen slik om de vil ha null toleranse for trekking (trening), eller om de vil la hunden være litt mer "fri" og trekke litt. Hvordan gjør dere det? Er dette en grei metode å bruke?

Skrevet

Ja det er en fin måte å variere. Du kan ha på sele og halsbånd og så tar du å bytter om underveis når du vil ha rolig gåing uten trekk og når du tillater mer trekk og fri gåing. Du kan ha to ulike kommandoer på det også. Det viktige er at du er kosekvent med å ikke la hunden trekke i halsbåndet. Heller ta korte strekninger med å gå pent og så belønning ved å skifte til selen. Er det en dag du er lei og hunden er ukonsentrert kan du bruke selen hele turen. Viktig å la hunden lykkes så den skjønner poenget, ikke irritere seg og bli fustrert og hunden blir lei.

  • Like 1
Skrevet

Min hund får ikke lov å dra i båndet uansett hva jeg bruker. Jeg brukte konsekvent sele på ham når i perioden hvor han fortsatt trakk og jeg holdt på å lære ham å gå pent. Nå trekker han mye mindre, og jeg bruker halsbånd oftere.

Ellers varierer jeg dem alt etter hva som passer. Jeg bruker ofte sele på vanlige turer, også bruker jeg halsbånd hvis jeg f.eks skal på besøk, skal trene en del lydighet eller vil ta en del fotogene bilder.

Skrevet (endret)

Ah..variere imens man går tur var en smart ide. Hva slags type kommandoer kan det være greit å bruke da? Akuratt nå er valpen min 6mnd så han trekker veldig ofte.

Har dere noen grense på hvor mye han kan trekke i selen? Feks løpe bort til en stolpe å tisse, løpe ut i gresse å snuse osv. Eller er det kun trekking forover som er lov?

Det var også et godt forslag Tabris

Endret av JørgenK
Skrevet

Ah..variere imens man går tur var en smart ide. Hva slags type kommandoer kan det være greit å bruke da? Akuratt nå er valpen min 6mnd så han trekker veldig ofte.

Har dere noen grense på hvor mye han kan trekke i selen? Feks løpe bort til en stolpe å tisse, løpe ut i gresse å snuse osv. Eller er det kun trekking forover som er lov?

Det var også et godt forslag Tabris

Jeg bruker en kveil med langline og karabinkrok i enden. Kort lengde til halsbåndet (surre rundt handa), mens jeg gir ut så mye som trengs eller fins når jeg skifter over til selen. Dermed blir det minimalt med trekking i sele.

Et knep når man jobber bort trekking, er at man ikke ser på hunden og FORANDRER RETNING når slakken kommer.

Man kommer raskere til at hunden følger med på deg på denne måten.

Mine Kommandoer er "gå pent" og "versågod"

Skrevet

Vi går nesten alle turer med sele :-) Om vi skal passere noen så kobler jeg i halsbåndet. Sele = trekk/jobbing, halsbånd = du har lov til å snuse og slikt men ikke trekke i båndet ;-)

Skrevet

Mini er så liten så hun går alltid med sele og trekker alltid. Kan holde henne igjen med lillefingeren liksom, så med henne er det ikke noen aktuell problemstilling. :P

Chess trekker aldri, og har aldri gjort det. Bånd på henne er en ren formalitet. Men jeg foretrekker halsbånd i det daglige pga pelsen. Sele når vi er på langtur. På preikestolen i fjor var selen god å ha når jeg skulle hjelpe henne ned de bratteste skråningene osv. Generelt sett foretrekker jeg sele, men det funker ikke på den massive pelsen i det daglige om jeg vil unngå matte-hund.

Jeg liker tanken på å kunne lære inn forskjellen. Så min plan var halsbånd når trening eller gå pent og sele ved tillatt trekking. Kjenner flere som gjør det slik med hell.

Skrevet

Vi veksler mellom halsbånd og sele på våre, kanskje aller mest fordi vi er late. Gidder enkelt og greit ikke å kadavertrene på å gå pent i bånd til enhver tid. Så blir sela det vi bruker når vi koser oss på tur og lar bikkja vimse litt rundt og oppføre seg som hunder flest. Når halsbåndet kommer på derimot, kommer vi INGEN vei om båndet strammer seg. Gjorde dette helt konsekvent første halvåret, nå er eldste 2,5 år og når halsbåndet kommer på går hun så pent som bare det. Vi prøver også å ikke "sløse" med halsbåndet, og sparer litt på det til byturer og steder der det er mye folk og andre hunder - hun er ei ivrig frøken, da er det greit å ha bra kontroll på halsbåndet.

Det er mange fordeler med dette, men først og fremst mener jeg det gir oss pusterom og anledning til å fokusere litt på andre ting enn å gå pent i bånd til enhver tid. Som kjent for de fleste, så krever det litt konsekvent trening å få det skikkelig bra til, og om man kun bruker feks halsbånd hele tiden vil det faktisk for de fleste være bortimot umulig å ikke feile litt på et tidspunkt.

Skrevet

Vi veksler mellom halsbånd og sele på våre, kanskje aller mest fordi vi er late. Gidder enkelt og greit ikke å kadavertrene på å gå pent i bånd til enhver tid. Så blir sela det vi bruker når vi koser oss på tur og lar bikkja vimse litt rundt og oppføre seg som hunder flest. Når halsbåndet kommer på derimot, kommer vi INGEN vei om båndet strammer seg. Gjorde dette helt konsekvent første halvåret, nå er eldste 2,5 år og når halsbåndet kommer på går hun så pent som bare det. Vi prøver også å ikke "sløse" med halsbåndet, og sparer litt på det til byturer og steder der det er mye folk og andre hunder - hun er ei ivrig frøken, da er det greit å ha bra kontroll på halsbåndet.

Det er mange fordeler med dette, men først og fremst mener jeg det gir oss pusterom og anledning til å fokusere litt på andre ting enn å gå pent i bånd til enhver tid. Som kjent for de fleste, så krever det litt konsekvent trening å få det skikkelig bra til, og om man kun bruker feks halsbånd hele tiden vil det faktisk for de fleste være bortimot umulig å ikke feile litt på et tidspunkt.

Mener du at du bare stopper opp der du står når hunden begynner å trekke med halsbånd, for så å gå videre når det er slakk på båndet? Hvis så, synes jeg det høres ut som en god fremgangsmåte. Trekking = hund vil fremover, straffen blir da å måtte stå i ro, belønning for slakk på båndet igjen er å få gå.

Skrevet

Omtrent sånn ja. Poenget må uansett være at hunden opplever at den eneste måten å komme dit den vil, er med slakt bånd. Det må gjelde selv den minste tisseflekk eller hva som helst, vi kommer ikke fram dit når båndet strammes.

Nå kan dette være en litt tidkrevende tålmodighetsøvelse for enkelte hunder, og det kan være lett å bli inkonsekvent og uforsiktig, noe som i grunnen bare vil gjøre det til en enda større tålmodighetsprøve (har hunden først fått mulighet til å trekke seg fram til noe spennende en gang, vil den prøve igjen nesten garantert), derfor kan det være en fordel å kjøre korte økter med halsbåndtrening, og så skifte til sele der man kan tillate seg å være litt mer slepphendt. Fint for både hund og fører å få seg en pause, det er viktig å kose seg på tur også ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Liten oppdatering:

Tror unghunden min har forstått noe med forskjellen mellom halsbåndet og selen disse ukene. Foreløpig bruker jeg halsbånd kun når jeg trener "å gå fot" og lar han dra resten i selen. Det positive er at vi kommer oss fremover og jeg slipper å tenke så mye. Det negative er at båndet nesten alltid er stramt fordi han trekker så mye. Svært frustrerende til tider selv om han foreløpig ikke veier mer enn 20kilo. (blir vel ikke spesielt større heller) Bør jeg sette ned foten og gjøre noe med det? Hva kan jeg gjøre for at han skal trekke litt mindre, men likevell kunne vimse rundt?

Skrevet

Liten oppdatering:

Tror unghunden min har forstått noe med forskjellen mellom halsbåndet og selen disse ukene. Foreløpig bruker jeg halsbånd kun når jeg trener "å gå fot" og lar han dra resten i selen. Det positive er at vi kommer oss fremover og jeg slipper å tenke så mye. Det negative er at båndet nesten alltid er stramt fordi han trekker så mye. Svært frustrerende til tider selv om han foreløpig ikke veier mer enn 20kilo. (blir vel ikke spesielt større heller) Bør jeg sette ned foten og gjøre noe med det? Hva kan jeg gjøre for at han skal trekke litt mindre, men likevell kunne vimse rundt?

Har du vurdert kobbel med demping? Enten til å ha i hånda, evt til å feste rundt et hoftebelte (eller ha et vanlig kobbel festa i hoftebelte med egen demping som Baggenbeltet)? Da får han surre og trekke uten at det blir ubehagelig for noen av dere :) Det har ihvertfall fungert veldig godt for oss, jeg får beholde skulderen i ledd, han får snust og tatt seg ut fysisk, og ikke minst slipper vi å bli sure på hverandre :P

Skrevet

Sele i begynnelsen av turen. Da får han gjøre som han vil, tisse, snuse, trekke... Når vi går hjem, det lille stykket på siden av hovedveien, kobler vi over i halsbånd og går pent :) Sele bruker jeg alltid på hundene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...