Gå til innhold
Hundesonen.no

Sende med barna alkohol på fest?


Aya
 Share

Recommended Posts

Mens slike som meg ikke tåler ett glass uten å bli fyllesjuk, gi meg to øl og jeg har blackout resten av kvelden. De er disse som er litt skumle! Vet ikke om mine barn blir slik, men ikke pokker om jeg skal hjelpe de dit heller.

Det merker man FORT, og man justererer seg heretter. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å være alt annet enn "lett brisen", dette har jeg syntes helt siden barndommen. Selv om man er 15 er man ikke lobotomert liksom :P Man klarer å tenke litt sjæl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Det merker man FORT, og man justererer seg heretter. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å være alt annet enn "lett brisen", dette har jeg syntes helt siden barndommen. Selv om man er 15 er man ikke lobotomert liksom :P Man klarer å tenke litt sjæl :)

Jeg trenger ikke å sende med dem alkohol for å teste om de er slik som sin mor, gjør jeg? Selv om man blir doktor i ettellerannet som voksen, så kan man havne i ett miljø som ung der det ikke er så lett å si "nei takk". (har to søsken som var nokså utpå og begge to har doktorgrad)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det merker man FORT, og man justererer seg heretter. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å være alt annet enn "lett brisen", dette har jeg syntes helt siden barndommen. Selv om man er 15 er man ikke lobotomert liksom :P Man klarer å tenke litt sjæl :)

Nja, jeg har nå sett flere som ikke vil det, fordi det er "kult" å være drita. Og de færreste jeg har omgått, har begrenset seg til å bare være brisen. (I tillegg har vi jo de som syns det er kult å være drita, så de leker drita etter å ha lukta på korken).

Det jeg ikke helt skjønner er, selvom man får høre om hvor mye som skjer på fester, av voldtekter og annet drit, så tør man å støtte det at ungen under 18 drar på fest med alkohol. Hva skjer den dagen akkurat din unge har fått gjennomgå? Jeg sier ikke at det for forelderen sin skyld, eller ungens skyld for den saks skyld. Men man VET det skjer... (klarer ikke få frem helt det jeg ønsker, så nå blir jeg helt sikkert mistolket og tråkker på tær).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ikke å sende med dem alkohol for å teste om de er slik som sin mor, gjør jeg?

Nei, det har jeg ikke sagt noe om har jeg? Snakket bare om ens egen toleransegrad.

Men på det temaet: at oddsen for at de kjenner på følelsen av den ENE ølla de har fått hos mor, i stedet for at de kjenner på følelsen av "the variety mix" de fikk på festen, står jeg enda fast ved er best hvis man får ei øl med hjemmefra med moralpreken. Har man respekt for mor og far har det utvilsomt en effekt... :)

Monica, on 15 Jul 2013 - 09:11 AM, said:

Nja, jeg har nå sett flere som ikke vil det, fordi det er "kult" å være drita. Og de færreste jeg har omgått, har begrenset seg til å bare være brisen. (I tillegg har vi jo de som syns det er kult å være drita, så de leker drita etter å ha lukta på korken).

Det jeg ikke helt skjønner er, selvom man får høre om hvor mye som skjer på fester, av voldtekter og annet drit, så tør man å støtte det at ungen under 18 drar på fest med alkohol. Hva skjer den dagen akkurat din unge har fått gjennomgå? Jeg sier ikke at det for forelderen sin skyld, eller ungens skyld for den saks skyld. Men man VET det skjer... (klarer ikke få frem helt det jeg ønsker, så nå blir jeg helt sikkert mistolket og tråkker på tær)

Mulig det bare er meg, og min omgangskrets, men selv her i Nord-Norge har det aldri vært "kult" å være drita. Mange har begrenset seg, og vi har snakket om at ingen har lyst å være de "fra landet" som hverken blir pumpa eller skrekksjuk.

Tli det siste føler jeg egentlig man strekker strikken ganske langt :P At alkohol og voldtekt noen ganger går hånd i hånd, er greit nok, men det er mange negative ting som er resultat av alkoholpåvirkning, tror man skal være forsiktig å sette så direkte piler mellom påvirkning og årsak.... Fyllekjøring, familievold, hjerneskade, skrumplever, forgiftning... etc.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg har nå sett flere som ikke vil det, fordi det er "kult" å være drita. Og de færreste jeg har omgått, har begrenset seg til å bare være brisen. (I tillegg har vi jo de som syns det er kult å være drita, så de leker drita etter å ha lukta på korken).

Det jeg ikke helt skjønner er, selvom man får høre om hvor mye som skjer på fester, av voldtekter og annet drit, så tør man å støtte det at ungen under 18 drar på fest med alkohol. Hva skjer den dagen akkurat din unge har fått gjennomgå? Jeg sier ikke at det for forelderen sin skyld, eller ungens skyld for den saks skyld. Men man VET det skjer... (klarer ikke få frem helt det jeg ønsker, så nå blir jeg helt sikkert mistolket og tråkker på tær).

Jeg skjønner hvor du vil. En vet hva som skje på fest, og en vet at gutter kan utnytte jenter som er fulle, så hvorfor utsette de for slikt? Noe slikt du mener?

Nei, det har jeg ikke sagt noe om har jeg? Snakket bare om ens egen toleransegrad.

Men på det temaet: at oddsen for at de kjenner på følelsen av den ENE ølla de har fått hos mor, i stedet for at de kjenner på følelsen av "the variety mix" de fikk på festen, står jeg enda fast ved er best hvis man får ei øl med hjemmefra med moralpreken. Har man respekt for mor og far har det utvilsomt en effekt... :)

Moral preken er det ikke snakk om, men de har vet utmerket godt hvorfor jeg ikke drikker og hvorfor bestemor ikke drikker, fordi de har spurt og de har fått ærlig svar både på det og hvorfor pappa får "lov" til å drikke. Har de respekt for mor og far, vil dette påvirke alkoholinntaket uansett om de får med øl eller ei ;)

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke sagt noe om har jeg? Snakket bare om ens egen toleransegrad.

Men på det temaet: at oddsen for at de kjenner på følelsen av den ENE ølla de har fått hos mor, i stedet for at de kjenner på følelsen av "the variety mix" de fikk på festen, står jeg enda fast ved er best hvis man får ei øl med hjemmefra med moralpreken. Har man respekt for mor og far har det utvilsomt en effekt... :)

Men det er jo tydelig at det man får med hjemmefra kommer ofte i tillegg til alt annet. Jeg har mer respekt for foreldrene mine som sier sånt ikke er lov, enn "ikke drikk annet enn dette" *sende med 4 rusbrus*. Det blir en dobbelmoral for meg, og er helt feil.

Jeg skjønner hvor du vil. En vet hva som skje på fest, og en vet at gutter kan utnytte jenter som er fulle, så hvorfor utsette de for slikt? Noe slikt du mener?

Moral preken er det ikke snakk om, men de har vet utmerket godt hvorfor jeg ikke drikker og hvorfor bestemor ikke drikker, fordi har spurt og de har fått ærlig svar. Har de respekt for mor og far, vil dette påvirke alkoholinntaket uansett om de får med øl eller ei ;)

Ja, noe sånt. Altså, man "bidrar" til noe, som ikke skal skje (selvfølgelig). Men det var forelderen som sa det var greit at du drakk. Og 4 rusbrus/6pk med øl, kan fort være nok for en 15-17åring.

Det skal ikke skje... Men vi VET det skjer...

Edit: Jeg ser dette kan mistolkes, men det får så være :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsekvensen av å la barna gå til skolen alene, kan være at de blir påkjørt. Konsekvensen av at de får gå til lekeplassen og leke, kan være at de blir kidnappet. Konsekvensen av at de får ha kjærste, kan være at når det blir slutt, kommer kjærsten med kniv og dreper dere alle.

Alle disse tingene har skjedd her jeg bor, btw. Bortsett fra kidnappinga, han ble plukka opp på skolegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt skjønner er, selvom man får høre om hvor mye som skjer på fester, av voldtekter og annet drit, så tør man å støtte det at ungen under 18 drar på fest med alkohol. Hva skjer den dagen akkurat din unge har fått gjennomgå? Jeg sier ikke at det for forelderen sin skyld, eller ungens skyld for den saks skyld. Men man VET det skjer... (klarer ikke få frem helt det jeg ønsker, så nå blir jeg helt sikkert mistolket og tråkker på tær).

Det er bl.a derfor det er uaktuelt for meg å kjøpe til søstrene mine eller andre mindreårige. Jeg hadde ikke klart å sitte meg følsen av at det var "min skyld" hvis noe skjedde med de på fest - selv om kanskje akkurat det samme hadde skjedd uavhengig av om de fikk medbrakt alkohol eller ei.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, er du gammel da? :P (red: nå så jeg det:)) Det varierer nok veldig fra sted til sted, men i bygda jeg har vokst opp i virker det å være litt roligere. Det er i alle fall mer akseptert å ikke drikke. Man er ikke kjip "fordiom" :P Men som sagt- det virker for meg sånn, betyr ikke at det er det :P Men spesielt jentene har et litt annet(?) fokus i dag enn man hadde for allerede 5 år siden. (Nå snakker jeg veldig generelt altså) :P

Nei jeg er nokså fersk ut av vgs :P Her drakk de fleste hvertfall 2 helger i mnd, helst 3 eller 4. Samme på ungdomsskolen. Mens jeg drakk vel max en helg i mnd eller sjeldnere, sånt rent bortifra mai og juni i år :P Her i bygda/kommunen er det normalen at ungdommene begynner å feste (ofte) i 14-15års alder, og jeg har sett både positive og negative utfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uansett om foreldrene våre sender med eller ikke , får vi tak i ;) så den dagen noe skjer med noen som har drikki har det jo egentlig ingenting og si om foreldrene eller venner / myndige har kjøpt til oss?

Jo, det har det. Jeg hadde hatt verdens svarteste samvittighet hvis jeg hadde kjøpt til noen mindreårige hvis det hadde skjedd noe! Egoistisk å teke sånn egentlig.

Jeg har aldri fått med meg alkohol, og jeg kommer ikke til å sende/kjøpe med noen som er mindreårige alkohol.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan man bli holdt ansvarlig strafferettslig dersom det kommer fram at man har kjøpt alkohol til mindreårige, og det skjer noe?

Det er jo ikke lov, men veit ikke hvordan sånt blir praktisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan man bli holdt ansvarlig strafferettslig dersom det kommer fram at man har kjøpt alkohol til mindreårige, og det skjer noe?

Jeg mener jeg har hørt om noen som ble bøtelagt. Men er ikke helt sikker. Tipper noen må anmelde, eller ferskes i "overleveringen" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bl.a derfor det er uaktuelt for meg å kjøpe til søstrene mine eller andre mindreårige. Jeg hadde ikke klart å sitte meg følsen av at det var "min skyld" hvis noe skjedde med de på fest - selv om kanskje akkurat det samme hadde skjedd uavhengig av om de fikk medbrakt alkohol eller ei.

ikke at det er rett og kjøpe til mindreårige, men jeg tenker at det finnes en del situasjoner hvor jeg hadde plagdes minst like mye med min samvittighet. Om jeg vet at mitt barn fester og ikke hindrer det og h*n kjøper dårlig hjemmebrent feks og blir blind/død.. jeg husker da hvordan jeg selv og mine venner holdt på og jeg hadde glatt droppet hjemmebrent om jeg hadde fått med noe hjemmefra. Men ja det er vanskelig, det blir liksom feil uansett synes jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke at det er rett og kjøpe til mindreårige, men jeg tenker at det finnes en del situasjoner hvor jeg hadde plagdes minst like mye med min samvittighet. Om jeg vet at mitt barn fester og ikke hindrer det og h*n kjøper dårlig hjemmebrent feks og blir blind/død.. jeg husker da hvordan jeg selv og mine venner holdt på og jeg hadde glatt droppet hjemmebrent om jeg hadde fått med noe hjemmefra. Men ja det er vanskelig, det blir liksom feil uansett synes jeg.

Ja, det blir vanskelig uansett. Forskjellen er jo at man ikke har brutt loven i ditt tilfelle - men det er jo en bagatell sammenlignet med at barnet ditt skadet seg. Jeg føler at det beste jeg kan gjøre er å pøse på med informasjon, gjerne skremme litt (f.eks at man kan bli blind og ALDRI vite forskjellen på om man drikker etanol eller metanol), sørge for at barnet vet at det kan ringe meg når som helst, uansett tilstand, og samtidig aldri oppmuntre til drikking (og derfor ikke kjøpe med alkohol). Ungdommer er forskjellige, men for min del, selv om jeg var med gode venner som alle hadde relativt godt grep om livet sitt, kom fra gode familier og generelt hadde det bra, så vet jeg at jeg hadde drukket det jeg fikk medbrakt i tillegg til det jeg kunne skaffe selv. Det eneste som virker preventivt på meg var at jeg visste jeg skulle hjem til foreldrene mine, at de var våkne og at jeg måtte snakke med de når jeg kom hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet at det er straffbart regner jeg med. Men det er mer på hvordan man blir holdt ansvarlig i ettertid jeg tenkte på.

Om jeg låner bort bilen min til min 16 årige liksomunge, og den kjører ned en familie på 15, så regner jeg med at jeg blir holdt ansvarlig for det. Men vil det samme skje dersom de kan bevise at jeg kjøpte vin til vedkommende, og h*n begikk lovbrudd eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet at det er straffbart regner jeg med. Men det er mer på hvordan man blir holdt ansvarlig i ettertid jeg tenkte på.

Om jeg låner bort bilen min til min 16 årige liksomunge, og den kjører ned en familie på 15, så regner jeg med at jeg blir holdt ansvarlig for det. Men vil det samme skje dersom de kan bevise at jeg kjøpte vin til vedkommende, og h*n begikk lovbrudd eksempel?

Alkohollovens § 8-8 omhandler ulovlig kjøp.

"Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år."

Bestemmelsen rammer det forhold at alkohol kjøpes inn med henblikk på å overlates til mindreårige (i alkhl.s forstand, se § 1-5). Dette kalles gjerne for «langing». Det kreves ikke at den mindreårige betaler for varen.

Den som langer kan bli holdt ansvarlig og straffet hvis det skjer noe med den som har fått alkoholen. I slike tilfeller kommer andre lover og straffer inn i bildet.

EDIT: Fra vinmonopolet sine sider:

Å kjøpe alkohol for mindreårige er straffbart, og kan få konsekvenser for deg senere i livet.

BOT ELLER FENGSEL

Alt som er ulovlig har sin straff. Det høres kanskje selvsagt ut, men ikke alle er klar over at å kjøpe alkohol til eller for noen som er under 18 år kan straffes med bøter på flere tusen kroner, eller fengsel i opptil 6 måneder.

PRIKK PÅ RULLEBLADET

Langing, som det også kalles, kan også medføre ”prikk på rullebladet” – en anmerkning som forfølger deg i situasjoner du absolutt ikke er forberedt på. Du kan blant annet miste muligheten til å gjennomføre studiene du planlegger: Politi- og pilotutdannelse stiller for eksempel ekstra strenge krav til rent rulleblad. I tillegg kan du risikere å bli nektet innreise til enkelte land som Australia og USA, hvor stadig flere nordmenn velger å feriere eller ta videre utdanning.

Brudd på alkohollovens bestemmelser i seg selv er å anse som forseelser, og straff etter denne loven er som regel bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir vanskelig uansett. Forskjellen er jo at man ikke har brutt loven i ditt tilfelle - men det er jo en bagatell sammenlignet med at barnet ditt skadet seg. Jeg føler at det beste jeg kan gjøre er å pøse på med informasjon, gjerne skremme litt (f.eks at man kan bli blind og ALDRI vite forskjellen på om man drikker etanol eller metanol), sørge for at barnet vet at det kan ringe meg når som helst, uansett tilstand, og samtidig aldri oppmuntre til drikking (og derfor ikke kjøpe med alkohol). Ungdommer er forskjellige, men for min del, selv om jeg var med gode venner som alle hadde relativt godt grep om livet sitt, kom fra gode familier og generelt hadde det bra, så vet jeg at jeg hadde drukket det jeg fikk medbrakt i tillegg til det jeg kunne skaffe selv. Det eneste som virker preventivt på meg var at jeg visste jeg skulle hjem til foreldrene mine, at de var våkne og at jeg måtte snakke med de når jeg kom hjem.

jeg synes det er en veldig difus grense her. Er det ikke like ille og la de gjøre noe som er ulovlig, når man vet de gjør det, sånn egentlig? Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med og se forskjell..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet at det er straffbart regner jeg med. Men det er mer på hvordan man blir holdt ansvarlig i ettertid jeg tenkte på.

Om jeg låner bort bilen min til min 16 årige liksomunge, og den kjører ned en familie på 15, så regner jeg med at jeg blir holdt ansvarlig for det. Men vil det samme skje dersom de kan bevise at jeg kjøpte vin til vedkommende, og h*n begikk lovbrudd eksempel?

Du vil vel bli holdt noenlunde ansvarlig. Er du full selv (eller edru forsåvidt, men da har man vett til å ikke gjøre det), og låner bort bilen din til en annen person som er full og disse krasjer, blir tatt for fyllekjøring eller noe i den duren, er du også delvis ansvarlig for dette og kan straffes.

Ja, det blir vanskelig uansett. Forskjellen er jo at man ikke har brutt loven i ditt tilfelle - men det er jo en bagatell sammenlignet med at barnet ditt skadet seg. Jeg føler at det beste jeg kan gjøre er å pøse på med informasjon, gjerne skremme litt (f.eks at man kan bli blind og ALDRI vite forskjellen på om man drikker etanol eller metanol), sørge for at barnet vet at det kan ringe meg når som helst, uansett tilstand, og samtidig aldri oppmuntre til drikking (og derfor ikke kjøpe med alkohol). Ungdommer er forskjellige, men for min del, selv om jeg var med gode venner som alle hadde relativt godt grep om livet sitt, kom fra gode familier og generelt hadde det bra, så vet jeg at jeg hadde drukket det jeg fikk medbrakt i tillegg til det jeg kunne skaffe selv. Det eneste som virker preventivt på meg var at jeg visste jeg skulle hjem til foreldrene mine, at de var våkne og at jeg måtte snakke med de når jeg kom hjem.

Meg også! Jeg måtte ALLTID hjem etter fest før jeg ble 18, og de skulle helst hente selv også- det var kun spesielle tilfeller hvor de av en eller annen grunn ikke hadde anledning til å hente at jeg kunne sitte på hjem med noen andre. Dette var da isåfall alltid avtalt med den som skulle hente. Tror jeg fikk lov å dra på fest og sove borter 2 ganger måneden før jeg ble 18, men dette er faktisk de eneste gangene. Ellers kunne de jo ikke vite hvis jeg "bare" skulle bort å overnatte til venninner, men var sjeldent jeg turte å dra ut da, for de ringte jo alltid iallefall to ganger iløpet av oppholdet "borte" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...