Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste en tråd inne på et annet forum om en mor som opplevde at sønnen på 16 stjal øl hjemmefra for å dra på fest. Over halvparten av svarene gikk ut på å heller gi han noen øl, så "vet du hva han får i seg". Hva tenker dere om dette? Jeg ble ganske overrasket over svarene må jeg innrømme!

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkaste

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å

Jeg tror alkoholvanene hjemmefra og hos de man har som venner er av langt større betydning enn om ungene får med noe å drikke. Det er prinsippet i at man ikke bryter loven som gjør at A ikke kommer ti

Skrevet

Jeg tenker at om man sender med øl hjemmefra, kommer disse heller i TILLEGG til det de ellers får i seg... Er vel vanskelig å få en 16-åring til å la være å gå på fest og drikke alkohol, jeg gjorde det i samme alder selv. Men lurere å avtale med dem om at de skal hentes (av foreldre) til en fast tid. Da beholder man noe kontroll i hvertfall. Og vet at de kommer seg hjem igjen i god behold.

Skrevet

Jeg er enig med deg Wed, og det er vel også det forskning generelt sier - det de får med hjemmefra kommer somregel bare i tillegg til det de skaffer selv. Jeg tenker som så (og det har alltid vært mine foreldres standpunkt også, så jeg er preget av det) at det først og fremst ikke er greit fordi det ikke er lov. Hva slags signaler sender man til barna om man sender med de alkohol - det er greit å bryte loven så lenge man er uenig i den? Er det like akseptert å kjøpe røyk til 16åringen sin? Mine foreldre var veldig tydelig på at det ikke var greit at jeg drakk alkohol før jeg fylte 18, og det kom iallfall ikke på tale å få med hjemmefra. Samtidig hadde vi en såpass god relasjon at jeg visste at det uansett aldri ville være noe problem om jeg hadde drukket og trengte å ringe hjem fordi noe hadde skjedd. Jeg måtte alltid også hilse på de når jeg kom hjem, og det tror jeg er ganske preventivt ift ungdomsfyll - man holder seg jo relativt edru når man vet man må snakke med foreldrene når man kommer hjem.

EDIT: Og hva i all verden sier man dersom poden blir levert dritings på døren av politiet, og man selv har sendt med han en flaske vin på fest? :P

Skrevet

Jeg fikk me meg annen alkohol hjemmefra mot den avtalen at jeg ikke drakk ifra noen andre.. Jeg holdt meg til den avtalen jeg.. Så man bør vel kanskje se an tenåringen sin også..

  • Like 2
Guest Christine
Skrevet

Jeg tenker at om man sender med øl hjemmefra, kommer disse heller i TILLEGG til det de ellers får i seg... Er vel vanskelig å få en 16-åring til å la være å gå på fest og drikke alkohol, jeg gjorde det i samme alder selv. Men lurere å avtale med dem om at de skal hentes (av foreldre) til en fast tid. Da beholder man noe kontroll i hvertfall. Og vet at de kommer seg hjem igjen i god behold.

Helt enig i dette :)

Jeg ville aldri ha sendt med noe hjemmefra, for det blir som Wed sier bare i tillegg. I den alderen er det "kult" å være fullest mulig, og jeg ville aldri ha bidratt til at min unge hadde drukket seg sanseløs. Ville heller tatt en god prat med ungen angående alkohol, låst inn alkoholen hjemme og stilt opp som sjåfør til/fra fest.

Skrevet

Jeg er enig med deg og foreldrene dine, Aya. Foreldrene mine er dog ikke enige :P Jeg fikk nemlig med noen få øl når jeg skulle på fest. MEN jeg ble alltid hentet av dem på det tidspunktet de hadde bestemt. Og om jeg så hadde drukket mer enn det de sendte med (noe som skjedde :P ) ble det aldri noe bråk av det.

Jeg tenker at mine barn ikke får med noe alkohol hjemmefra, av prinsipp :aww: Men jeg vil alltid sørge for at de kommer seg trygt hjem, og at de aldri skal være redd for å ringe oss om det er noe/noe har skjedd.

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk fra jeg var 16 år gammel med meg 4 pils på fest. Da ble jeg kjørt dit jeg skulle, og hentet feks kl 1.

En del av avtalen med dette var at jeg skulle holde meg til disse fire pilsene og stå klar for å bli plukket opp til bestemt klokkeslett. Var jeg "overstadig" beruset eller ikke møtte opp fikk jeg ikke gå på fest på 6 mnd.

Jeg holdt meg til avtalen og hadde en fin deal med mine foreldre de to årene.

Guest Christine
Skrevet

Jeg hadde også avtale med mine om henting. De var ikke så blide når de måtte hente meg i 4-5 tiden på natta, men uansett hvor mye jeg hadde drukket var de glade for at jeg ringte de og ikke gikk hjem alene/satt på med noen som hadde drukket. Fikk aldri med meg noe, og måtte pent få eldre kompiser til å kjøpe for meg.

Skrevet

Jeg fikk me meg annen alkohol hjemmefra mot den avtalen at jeg ikke drakk ifra noen andre.. Jeg holdt meg til den avtalen jeg.. Så man bør vel kanskje se an tenåringen sin også..

Same here. Den gangen jeg var ung og drakk (lol) kunne jeg få med meg noen corona hjemmefra. De holdt jeg meg til, drakk overhodet ingen ting av det møkket andre hadde med seg. Synes det var helt greit, for da slapp jeg drikke 10ml av vin, 20ml sprit, 5 ml tequila og rester fra alle andre. Det blir man ****** dårlig av :P

Skrevet

Nei, her i huset er det ikke snakk om at jeg hjelper mine barn til å bryte loven. Hva slags signal ville det være? Likevel har de vært velkomne hjem, uansett. Om de har hatt venner som ikke har turt å komme hjem fulle, har de også vært velkomne til oss. Så har heller jeg tatt den første praten med foreldrene deres. Ia smakte ikke alkohol før hun fyllte atten, fordi hun var mest komfortabel med det. Veldig lurt. Særlig fordi hun flyttet hjemmefra som sekstenåring og delte leilighet med en klassevenninne.

  • Like 6
Skrevet

Jeg fikk aldri noe alkohol før jeg fylte 16. Men på de to årene var jeg vel full 1-2 ganger selvom jeg var på fest.

Jeg ga klar beskjed til de jeg var på fest med at jeg drikker ikke, fordi jeg ikke får lov. Og var jeg på fest hadde jeg alltid avtalt med mamma at jeg skulle sove over hos ei venninne. Selvom mamma ikke viste at jeg drakk de få gangene jeg gjorde det, men jeg tekstet henne alltid hver gang jeg var på fest, for min egen del.

Heldigvis hadde jeg veldig forståelsesfulle venner og syns det var drit kult at jeg sa nei til drikke selvom de andre drakk, og jeg tror det hjalp veldig. Hadde jeg vært på fest oftere, og min mor hadde vist om det, så hadde hun nok ønsket at hun skulle hente meg tror jeg.

Men det å gi barna sine alkohol synes jeg blir feil uansett. Det er liksom en grunn til at den loven er satt til 18 år. Da er det heller ingen vits i å bryte den som foreldre, og vise barna at det er lov å bryte den loven.

Skrevet

Hos meg fikk jeg ta meg en øl til maten hjemme, eller et glass rødvin. Da lærte jeg meg effekten som alkoholen ga meg, for en øl er ganske mye for en fersking.

Det hører til historien at vi på tiden bodde i Mexico, der er det andre regler. Men altså det at foreldrene mine har vært så åpne for å smake og prøve i heimen gjorde at min behov for å drikke meg dritings på fest var lite tilstedeværende.

Skrevet

Det viktigste er vel nesten å se an HVEM han/hun går på fest sammen med. Selv drakk jeg ikke før jeg var 17, på nippet til å bli 18, og havnet i en veldig mikset gjeng. Det verste jeg endte opp med å få i meg var i overkant mye jägermeister en av festdeltakerne hadde stjålet fra et familiemedlem, men man kan si at mange gikk på en sterkere smell med både hjemmebrent, cannabis og små piller - som mest sannsynlig var fluortabletter - men som likevel ble slukt ned uten den minste refleksjon over hva det var de faktisk fikk i seg.

Men om han/hun er i en gjeng som er relativt normal og oppegående, så er det bedre å sende med 4 øl enn å la vedkommende "få noe fetteren til kusina til blablabla smuglet med seg hjem fra Estland". Og selvsagt - Du må stole på tenåringen din.

Om du er virkelig smart heller du Munkholm på flasker og kaller det "selvprodusert", så kan du nyte placeboeffekten når din "berusede" tenåring faller inn i bilen og tror han/hun må kaste opp på vei hjem.

  • Like 1
Skrevet

Her fikk jeg alkohol med meg på fest mot at det var det eneste jeg drakk, og at jeg måtte stå klar på parkeringsplassen kl 01.30.

Jeg drakk aldri mer enn det jeg fikk hjemmefra, og jeg var alltid punktlig til klokkeslettet i frykta for at jeg skulle ende opp som mange av de andre jeg kjente som bare ikke fikk lov. Det var også enkelte jeg ikke fikk lov til å feste med. Ingen problem det heller.

Jeg ble både menneske og passelig oppegående (tror jeg..) og min erfaring er at de som ikke får lov, gjerne drikker mer enn de som faktisk får lov til det.

Man må bare kjenne på hva man ønsker å gjøre, og ikke minst se ann sine egne barn!

- Så ja, jeg kommer til å gjøre det samme for min egen sønn når tiden er inne for det, om jeg ellers stoler på ham.

Skrevet

Har aldri vært en problem stilling da jeg ikke er noe glad i alkohol :-P

Pappa kjøpte en flaske vodka til meg når jeg var 20 da fordi jeg glemte bank kortet mitt :-P

Er vokst opp med mye alkohol i den forstand at pappa lagde en drink, vi hadde anker dram osv på ferie. Resultatet var at jeg koser meg like godt med brus fordi jeg vokste opp med å få være med og drikke brus :-P

Kan vel telle antall fester jeg har vært ute på også på en hånd eller noe sånt. Vært på byen type to tre ganger :-P

Og nå er jeg bare gammel og rolig. Haha.

Men til sakens kjerne vil jeg vel anta det har mye med ungen, og forholdet mellom foreldre også. En som har brutt alt av regler fra liten av vil vel heller ikke holde en alkohol regel?

Skrevet

Jeg har alltid erfart at de som fikk med alkohol hjemmefra, de drakk det pluss annet. Så de drakk gjerne mer. Tenåringer har ikke SÅ god råd, så har de råd til en 6pk og får med 4 øl så blir det plutselig ti øl det..

Har aldri fått med alkohol hjemmefra. Og kommer aldri til å sende alkohol med barna mine.

Faren min var klar over at jeg dro på fester når jeg var i den alderen, men skulle jeg drikke så fikk jeg vær så god skaffe det selv. ( Ikke det at det var så vanskelig ettersom at kjæresten min og de fleste vennene mine da var over 18 :P )

Skrevet

Jeg fikk alkohol av mine foreldre, mot at de henta meg. Jeg drakk knapt det jeg fikk, og jeg drakk sjeldent. Jeg drikker ikke noe særlig i dag heller. Jeg var ikke klar over at det var en opplest og vedtatt sannhet at alle ungdommer drikker mer enn de fikk med seg hjemme i fra jeg, da burde jeg i det minste hatt vett på å drikke opp det jeg fikk med meg..

Guttebarnet har hatt samme avtale som jeg hadde. Han har aldri vært overstadig beruset ved henting, og han drikker sjeldent. Datterbarnet har spurt om å få lov til å dra på fest og drikke, til nå har hun fått nei til svar (hun er 16, han var 17). Jeg er dog ikke så kørka at jeg ikke tror at hun drikker når hun "tilfeldigvis" ligger over hos en venninne. Vi har en avtale om at hun (og han selvsagt, men han drikker som sagt sjeldent) kan ringe når som helst, uansett hva slags tilstand. Jeg antar at hun og kommer til å få lov til å feste om ikke altfor lenge. Jeg foretrekker å vite når de drikker, fremfor å gjette og tro.

Det viktigste for meg er at de er åpne ovenfor meg. Vi prater mye om hvordan alkohol påvirker en, og hvordan man skal unngå å havne i trøbbel. Siden jeg stort sett er sjåfør, har jeg en trilliard historier om hvor tåpelige folk er i fylla, og hvordan fyll kan gjøre at de gjør ting de angrer på siden. Jeg føler det er viktig at de veit det, sånn at de forhåpentligvis kan ha bittelitt fyllevett.

Skrevet

Vi fikk aldri med oss alkohol på fest, bror drakk likevel, jeg drakk vel aldri før 18, og svært sjelden etter det. Hvordan jeg gjør det med eget barn vet jeg ikke enda. Men ser ikke på det som en selvfølge at hun får med seg alkohol hjemmefra.

Vi fikk derimot smake både øl og vin og det som var, om vi ville, hjemme. Ikke servert et glass, men en liten smakesup var aldri noe problem.

Skrevet

Jeg leste en tråd inne på et annet forum om en mor som opplevde at sønnen på 16 stjal øl hjemmefra for å dra på fest. Over halvparten av svarene gikk ut på å heller gi han noen øl, så "vet du hva han får i seg". Hva tenker dere om dette? Jeg ble ganske overrasket over svarene må jeg innrømme!

Jeg fikk med meg øl fra min mor fra fylte 16 eller så. Vil mene jeg i dag (og forsåvidt i ungdommen) har et sunt forhold til alkohol, og at dette har mye med liberal oppvekst å gjøre.

Har bekjent som har hatt det helt motsatt, og som har et lite sunt forhold til alkohol.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk med meg øl fra min mor fra fylte 16 eller så. Vil mene jeg i dag (og forsåvidt i ungdommen) har et sunt forhold til alkohol, og at dette har mye med liberal oppvekst å gjøre.

Har bekjent som har hatt det helt motsatt, og som har et lite sunt forhold til alkohol.

Støtter dette veldig.

Min fetter hadde motsatt oppvekst av meg, og det har tatt lang tid for ham å få et nogelunde sunt forhold til alkohol etter ungdomstiden. Vi er også jevngamle.

Skrevet

Jeg fikk med meg øl fra min mor fra fylte 16 eller så. Vil mene jeg i dag (og forsåvidt i ungdommen) har et sunt forhold til alkohol, og at dette har mye med liberal oppvekst å gjøre.

Har bekjent som har hatt det helt motsatt, og som har et lite sunt forhold til alkohol.

Støtter dette veldig.

Min fetter hadde motsatt oppvekst av meg, og det har tatt lang tid for ham å få et nogelunde sunt forhold til alkohol etter ungdomstiden. Vi er også jevngamle.

Nå er heldigvis både barn og voksne såpass forskjellige at en så ekstrem forenkling som at "gi barna alkohol med hjemmefra, så får de sunt forhold til alkohol" er så ekstrem at det er omtrent forkastelig å tenke tanken engang. :lol: Men at oppvekst, opplevelse av alkohol i hjemmet osv. er en medvirkende faktor på hvordan barnet/ungdomen takler alkohol, DET er jeg med på.

  • Like 7
Skrevet

Fikk aldri med alkohol fra foreldrene mine før jeg ble 18, men jeg drakk ofte likevel fra jeg var 15 år. Visste uansett at jeg alltid kunne komme hjem uansett hvor full jeg var, uten at det ble problemer. Sov faktisk bare borte en eneste gang, og da hadde vi ikke planer om å drikke i det hele tatt.

Skrevet

Jeg har faktisk sett en undersøkelse hvor det ble påvist en positiv sammenheng mellom de som fikk med alkohol hjemmefra og et usunt alkoholforbruk i voksen alder, men nå sier jo ikke slike undersøkelser noe om hva slags hjem de barna kom fra, og hva slags forhold foreldrene hadde til alkohol. Blant mine venner var det vel omtrent 50/50 mellom de som fikk med alkohol og de som ikke fikk med det, og vi har alle sammen et veldig likt forhold til alkohol i dag - så akkurat det har ikke slått inn. Jeg tror virkelig man kan lære barna om sunne forhold til alkohol uten å sende med de drikke på fest, jeg så f.eks foreldrene mine kose seg med vin og øl, men har aldri sett de fulle. Det tror jeg nesten er viktigere, men det er jo en personlig oppfatning.

  • Like 1
Skrevet

Damn, det er mye synsing i denne tråden gitt :P Tror ikke det finnes en eneste fasit på dette, det er så himla mange faktorer innen alt fra genetikk (toleranse / avhengighet) til miljø og dritt at her er det ingen svar... Det noen tror har noen andre et konkret motbevis på, tror alle unntak bekrefter regelen: det er ikke noen regel :P Så lenge foreldrene har lest barna rett og de ender opp med et sunt forhold til alkohol er vel det det "eneste rette"? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...