Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har hatt valpekull - oppdateringer (og dere som venter valp)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Ja det hadde vært flott å kunne møtt flokken i virkeligheten. Det gjorde jeg med Nitro sin mor, møtte henne. Det er helt klart mest positivt. (derfor jeg var såååå gira på den kombinasjonen jeg ikke fikk valp ifra) Men noen ganger har man dessverre ikke mulighet å reise langt for en titt. Fikk ikke møtt min første valp på forhånd (samt mor), pga samme årsaker, men da hadde vi mye kontakt pr telefon.

Vi får satse på at det går bra denne gangen også, selv om det er usett. Tiden vil vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke veldig mye oppdateringer, men besøkte tre ganger. Ble etterhvert venn med oppdretter på Facebook, da ble det litt mer :) Men, oppdretter selv var gravid og fødte sin egen baby når valpene var 7 uker, så skjønner det jo. Fikk mail en kveld med beskjed om at hun skulle på sykehuset for å føde så vi kunne ikke komme på besøk de neste dagene, men dagen de kom hjem fra sykehuset fikk vi faktisk komme på besøk :P Sprek mor :) Da var valpene 7,5 uker og vi fikk først da vite hvem vi skulle ha, så vi fikk litt aleinetid med Thorvald :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert megabortskjemt, men jeg er veldig fornøyd med oppdretteren til Chess kan man si. I snart ti år har vi holdt jevnlig kontakt. Da jeg ventet på valp fikk jeg ukentlig mail med bilder og oppdateringer og den dagen valpene ble født fikk jeg sms. "Nå er den svarte jenta di født". Glemmer aldri den følelsen :D Men jeg og oppdretteren er den dag i dag veldig gode venner og treffes jevnlig, selv om hun bor på andre kanten av landet. Så der har jeg intet å utsette. Selv ønsker jeg å ha det slik med mine eventuelle valpekjøpere dersom det er noe de selv ønsker. Jeg får stadig kennel-mailer fra oppdretter med nyheter om hva som har skjedd siden sist, kommende kull, planer osv. Jeg har fått være med å ta i mot tre kull hos oppdretter og i det hele tatt. Nevnte jeg at hun er super?? :D

Oppdretter til Leja hadde jeg jevnlig kontakt med på facebook. Hun la ut bilder og svarte meg på chatten på alt jeg lurte på. Har også god kontakt med henne ennå, selv om hun bor i Sverige. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med begge oppdretterene "mine" altså :D

Kan jo forøvrig si at jeg personlig synes det er viktig med god oppfølging. Det handler ikke bare om å få se den suuupersøte valpen vokse og gro, men med oppfølgingen følger trygghet og kunnskap. For meg er det veldig lærerikt å kunne diskutere med oppdretter hver valp, hvordan de ser ut, hvorden de oppfører seg osv. Jeg vil etterstrebe å bli en så tilgjengelig oppdretter som mulig og ønsker selv å være god på å gi informasjon til dem som skal og dem som ikke skal få valp fra hvert kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her har jeg opplevd lite med oppdateringer og for meg er det viktigste at valpen er godt preget. Når en oppdretter har flere hunder jobb og valper så strekker jo ikke altid tiden til å sitte og ta mange bilder. Men jeg prater i tlf, jeg besøker gjerne valpemor og valpene optil flere ganger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Athena var jo bestilt, og jeg fulgte kullet siden parring - da valpene var født fikk jeg beskjed om at det var kommet tispe til meg.

Har helt siden fødsel fått jevnlige oppdateringer med bilder, snakket med oppdretter og vært på flere valpebesøk - oppdretter oppdaterte både blogg, hjemmesider og facebook-profilen sin slik at vi valpekjøpere fikk med oss alle hverdagslige ting. Alt fra første måltidet med fast føde, til den første turen utendørs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter av mitt første valpekjøp oppdaterte gjevnlig med bilder og mail. Var å besøkte valpene og mor en gang før levering og. De var supre til å svare på mail og de oppdaterte hjemmesiden hver 2. uke ca.

De to siste kjøpene har vært fra samme oppdretter. Begge gangene fikk jeg sms noen dager etter fødsel om at de hadde tispe til meg. Videre oppdaterer de hjemmesiden med nye bilder en gang i uka og svarte raskt på alle mail. Det er heller ingen problem å ringe.

Jeg har god kontakt med oppdretter til jentene mine. Sender oppdateringer til de gjevnlig og møter dem flere ganger i året i forbindelse med løp og utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tesh ringte jeg på etter at hun var født (mener å huske at valpene var noen få dager gamle). Fikk et dårlig mobilbilde av valpene. Etter det hørte jeg lite, avtalte å hilse på de, og hilste på de da de var 7 uker og tok valpebilder (for oppdretter:P). Hentet henne 9 uker gammel, ikke mye oppdatering akkurat.

Raptus ringte vi på da han var 3 uker gammel og reiste på besøk et par dager etterpå. Derfra og fram til vi henta han fikk vi en god del bilder og filmer, det hadde jeg ikke trodd (jakthundfolk.. :P) Så ble mye mer oppdatert der.

De andre har kommet som voksne så det blir litt annerledes, Cosmo hentet jeg to dager etter at jeg fant annonse på finn, men det er verdens beste oppdretter så da er det jo greit <3 Har mye kontakt med henne, og møter henne ofte selvom Cosmo ikke en gang lever lenger. Jeg eier nå en annen valp fra samme oppdrett, men han bor ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...