Du Putle, du Putle, du er ikke god!

[Ingvild]

Jeg tror jeg hadde gått for små tisseturer, jeg. Kan godt hende at det er bare fint for henne å få noen dager med litt ro etter en periode med mange nye erfaringer. Eventuelt kan du trene litt på bli med henne innendørs, så du kan få tatt noen flere bilder av henne?

[Mud]

Er du ikke komfortabel med å ture henne med H så dropp turene tenker jeg. Det viktigste er at du føler deg trygg, hvis ikke blir ikke bikkja trygg.

Hvis du allikevel vil gå tur så har jeg et tips. Putt ungen i vogna i mot at han får holde P i en flexiline i mens du har styringa med det ordentlige båndet. Det fungerte glimrende med A, han følte han hadde en viktig oppgave og jeg fikk styre med Mozza i fred.

[Mari]

Jeg tror jeg hadde gått for små tisseturer, jeg. Kan godt hende at det er bare fint for henne å få noen dager med litt ro etter en periode med mange nye erfaringer. Eventuelt kan du trene litt på bli med henne innendørs, så du kan få tatt noen flere bilder av henne?

Ha ha!

Men ja, kanskje du har rett i rolige dager. Det blir nok absolutt det i et par av de iallfall.

Er du ikke komfortabel med å ture henne med H så dropp turene tenker jeg. Det viktigste er at du føler deg trygg, hvis ikke blir ikke bikkja trygg.

Hvis du allikevel vil gå tur så har jeg et tips. Putt ungen i vogna i mot at han får holde P i en flexiline i mens du har styringa med det ordentlige båndet. Det fungerte glimrende med A, han følte han hadde en viktig oppgave og jeg fikk styre med Mozza i fred.

Du, det var jo helt genialt! Hadde aldri tenkt på det selv. Jeg har snakket mye med ham om når Putle er sint, så jeg tror ikke han blir redd nå.

Men jeg blir nok litt stressa av å ha begge ja, H er en overalt kinda guy om du skjønner. Full fart og stor radius. Er jeg ute med bare Putle så går jeg rett inn i bestemt-sonen, det er ikke noe problem.. Men jeg skal prøve meg litt fram. Ja, det skal jeg.

[Zitka]

Si ifra hvis du trenger to hjernedøde hunder og trene passering eller bare venne frøkna di på andre hunder

[Rødhette&Ulven]

Åh nei Mari, nå ble jeg litt trist og lei meg over å høre hvordan det har dratt i vei med dere. Jada, man kan så klart undertrykke reaktiviteten i en usikker og fremmed hund, men er ikke det en litt vel kortsiktig løsning? Anbefaler deg å gå til anskaffelse av Grisha Stewards bok Behaviour Adjustment Training - BAT for fear frustration and aggression in dogs. Er ganske sikker på at Canis hundeskolen i Trondheim har BATere i staben som kan kurse dere videre i praksis. Har du valgt en metode som gir deg dårlig samvittighet og vond mage så har du valgt feil metode, tenker nå jeg. Håper dere finner en bedre farbar vei!

Edit: har nå lest hele tråden og tenker i grunn at dere gjør for mye. 6 KM er for lang tur for en usikker sjel. Jeg ville ikke turet i det hele tatt enda, når ting er som de er. Tenk livredd 8 ukers babyvalp, og gi henne tid til å finne ut av dere og huset sitt og hagen. Verden er altfor stor og skummel akkurat nå. Og når du kommanderer og drar i henne så får hun ikke lov til å ta valg. Jeg tror det er galt å frata valg, for da får hun aldri lære hvilke valg som gir positivt utfall. Trykking er ikke positivt, det er resultatet av å velge pest over kolera. Ingen positiv læring for Putla, bare negativ forsterkning for deg.

[Guest Snusmumrikk]

Åh nei Mari, nå ble jeg litt trist og lei meg over å høre hvordan det har dratt i vei med dere. Jada, man kan så klart undertrykke reaktiviteten i en usikker og fremmed hund, men er ikke det en litt vel kortsiktig løsning? Anbefaler deg å gå til anskaffelse av Grisha Stewards bok Behaviour Adjustment Training - BAT for fear frustration and aggression in dogs. Er ganske sikker på at Canis hundeskolen i Trondheim har BATere i staben som kan kurse dere videre i praksis. Har du valgt en metode som gir deg dårlig samvittighet og vond mage så har du valgt feil metode, tenker nå jeg. Håper dere finner en bedre farbar vei!

Edit: har nå lest hele tråden og tenker i grunn at dere gjør for mye. 6 KM er for lang tur for en usikker sjel. Jeg ville ikke turet i det hele tatt enda, når ting er som de er. Tenk livredd 8 ukers babyvalp, og gi henne tid til å finne ut av dere og huset sitt og hagen. Verden er altfor stor og skummel akkurat nå. Og når du kommanderer og drar i henne så får hun ikke lov til å ta valg. Jeg tror det er galt å frata valg, for da får hun aldri lære hvilke valg som gir positivt utfall. Trykking er ikke positivt, det er resultatet av å velge pest over kolera. Ingen positiv læring for Putla, bare negativ forsterkning for deg.

Det er da ikke snakk om en 8 uker gammel livredd valp. Det er snakk om en voksen usikker hund som hele sitt liv har sluppet å ta valg og ansvar selv og som nå freaka ut fordi hun (trodde hun) måtte ta ansvar selv.

[Mud]

Jeg gjorde det i såfall helt feil med 2 åringen jeg overtok som var redd fremmede hunder. Jeg gikk opp og ned elvepromenaden daglig for der var det alltid kø av hunder . Hun fikk ikke hilse på noen og hadde å gå pent. Enkelte begynte å si stakkars, en så redd hund har ikke noe her å gjøre, men etter under to uker hadde hun ingen problemer med hundepasseringer. Bjeffet de gikk hun inn i lineføring m/ kontakt, ellers tuslet hun rolig forbi som hun aldri hadde gjort annet.

Jeg skjermet redde hunder før. Det har aldri virket for mine hunder. Mulig det virker for andre.

Jeg har blitt mer tilhenger av face your fear og tut og kjør med årene. Det har alltid fungert bedre for meg.

[simira]

Jeg gjorde det i såfall helt feil med 2 åringen jeg overtok som var redd fremmede hunder. Jeg gikk opp og ned elvepromenaden daglig for der var det alltid kø av hunder . Hun fikk ikke hilse på noen og hadde å gå pent. Enkelte begynte å si stakkars, en så redd hund har ikke noe her å gjøre, men etter under to uker hadde hun ingen problemer med hundepasseringer. Bjeffet de gikk hun inn i lineføring m/ kontakt, ellers tuslet hun rolig forbi som hun aldri hadde gjort annet.

Jeg skjermet redde hunder før. Det har aldri virket for mine hunder. Mulig det virker for andre.

Jeg har blitt mer tilhenger av face your fear og tut og kjør med årene. Det har alltid fungert bedre for meg.

Hvis man skal gå på enkelteksempler så kan jeg da dra fram at den metoden antageligvis gjorde ting veldig mye verre for Odin. Vi bodde da på Bislett og var på St.hanshaugen hver eneste dag, de periodene jeg orket og ikke lå hjemme og gråt mens gubben gikk tur med monsteret... Først da jeg begynte å respektere hans behov for avstand, og så trene på ro og masse tillit FØR vi konfronterte frykten fikk vi den framgangen til det vi har i dag.

[Mud]

Hvis man skal gå på enkelteksempler så kan jeg da dra fram at den metoden antageligvis gjorde ting veldig mye verre for Odin. Vi bodde da på Bislett og var på St.hanshaugen hver eneste dag, de periodene jeg orket og ikke lå hjemme og gråt mens gubben gikk tur med monsteret... Først da jeg begynte å respektere hans behov for avstand, og så trene på ro og masse tillit FØR vi konfronterte frykten fikk vi den framgangen til det vi har i dag.

Det var derfor jeg sa at det fungerte for meg. Med årene har jeg blitt mer gi f i forhold til hund. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg bryr meg ikke så mye om hva de føler og mener lengre ( høres veldig rart ut). Brorparten av mine hunder har vært omplasseringshunder med issues, jeg gidder liksom ikke forholde meg til diller lengre. Loke ble ikke "bra" før jeg ga fullstendig f i oppførselen hans og krevde at han skulle oppføre seg som ei normal bikkje. Jeg prater ikke om korrigering nå, det ligger mer på det mentale plan.

Det fungerer langt bedre for meg å dra med meg dyra på det jeg vil og ta det som en selvfølge at de oppfører seg og stoler på meg enn å "jobbe med tillit".

[xxx12345]

Altså, det er jo greit å komme med erfaringer man selv har hatt, men la det nå være opp til Mari å velge sin vei

[Mud]

Altså, det er jo greit å komme med erfaringer man selv har hatt, men la det nå være opp til Mari å velge sin vei

Jepp. Og Mari har hatt enorm fremgang, derfor synes jeg det blir rart å påstå at hun gjør det feil nå.

[Guest Belgerpia]

*skrive langt og lenge*

...men næh........ sitter på hendene

[Poter]

*skrive langt og lenge*

...men næh.... sitter på hendene

Hvorfor det? Er lærerrikt og interessant med en diskusjon om dette temaet.

[Siri]

Hvis man skal gå på enkelteksempler så kan jeg da dra fram at den metoden antageligvis gjorde ting veldig mye verre for Odin. Vi bodde da på Bislett og var på St.hanshaugen hver eneste dag, de periodene jeg orket og ikke lå hjemme og gråt mens gubben gikk tur med monsteret... Først da jeg begynte å respektere hans behov for avstand, og så trene på ro og masse tillit FØR vi konfronterte frykten fikk vi den framgangen til det vi har i dag.

Om man hylgriner og bryter sammen, så er det vel ingen metode som fungerer... .

[Mari]

Skriv langt, Belgerpia, bare bra om det blir debatt.

Det eneste aberet med å skrive på et forum som dette hvor det er så mange med bra kunnskap og erfaring er at man får gode råd fra begge sider, og alle argumenterer godt for seg. Men sånn er det, når er vi i en goove jeg og Putle, og siden det går framover med oss så fortsetter jeg slik. Ser jeg at det stagnerer eller vi får fler tilbakefall enn det man kan forvente, så får jeg endre metode.

Kanskje det forvirrer henne, kanskje jeg føkker mer med henne, kanskje jeg har valgt feil slik jeg holder på nå, det vet jeg ikke enda. Men jeg tar avgjørelser etter beste evne og håper at det er riktig for meg og Putle.

Jeg har ingen problemer med å innrømme om jeg har valgt feil, og jeg er alltid interessert i å få nye innspill. Det er utelukkende positivt for både meg og Putle at tråden har liv.

Slik det er nå så gråter jeg ikke over Putle. Den dårlige samvittigheten jeg har akkurat nå går mest på at jeg ser at hun ikke trives kjempegodt når vi er ute, ikke så mye metoder, men holder fast på at dette er midlertidig, og at jeg jo merker at det går riktig vei. Hun har ikke vært hos oss lenge, bare to uker, og jeg synes hun har kommet seg mer enn man kan forvente med tanke på hvor utrolig verden hennes er satt på hodet. Jeg må gi dette mer tid før jeg forkaster noe som helst kjenner jeg.

Update siden sist. Jeg har kuttet ut turer, det er det en stund siden jeg har gjort. Har hatt flaks og fått skjermet henne fra andre hunder i noen dager, og det har hun nok hatt godt av.

I går passerte vi en hund for første gang siden Regimet ble iverksatt. Hun friker, det gjør hun, men hun fikk ikke utagert slik hun pleier. Hun peser og hveser og drar mot og kødder. Idét hun sluttet å høre på meg, så løfter jeg henne kontant opp og bar henne videre. Satte henne ned rundt et hjørnet og dro henne videre fram til hun sluttet å dra bakover og fokuserte på meg. Da var det rolig ros, og jeg belønnet frivillig kontakt med godbit. Hun bruker fortsatt tid på å lande, men kortere tid føler jeg.

I dag så hun en utageringshund på avstand, friker på samme måten, men fikk ikke utagert da heller. Ingen passering denne gang, men siden den andre hunden utagerte, så tenkte jeg at det var like greit. Vi skulle ikke i den retningen alikevel.

På vei inn så hun to pudler på avstand (du skulle passere på ev vei som går på tvers ca 30 meter bak oss), fyrer seg opp, og denne gangen satte jeg meg ned med henne heller enn å dra henne bortover. Korrigerte at hun så på hundene og blåste seg opp, belønnet kontakt. Så gikk vi inn da hunden var ut av syne. Det fungerte veldig bra, håper vi kommer oss dit i passering en gang snart.

Hun stresser og leter ute på tur, men hun er mye bedre altså. Hun klarer å forholde seg på min side uten påminnelser nå, med mindre hun har sett en annen hund og er høyt oppe. Og det virker som hun slapper av mere.

Men hun har jammen hukommelse altså. Hun husker hvor hun har sett hunder og blir ekstra på vakt.

I går ble det litt mye for henne med masse besøk og barn inne, hun ble stresset og utilpass, så jeg satte henne inn på soverommet vårt slik at hun kunne få fred. Da tisset hun i sengen vår. Kjipern og jeg hadde en mistanke om at det kom til å skje, men ingen andre plasser å sette henne.

Kurs er vanskelig å få til for meg. Mannen jobber uheldige arbeidstider og slutter på forskjellig tid hver dag. Privattimer blir alternativet, men jeg føler ikke at det er nødvendig helt enda. Vi må få litt tid til å prøve å fikse dette selv først.

I dag er det rolig dag hjemme for meg og Putle. Guttungen er på besøk hos besteforeldrene sine. I morgen kveld kommer mannen hjem igjen, og da blir det mindre stress for meg. Putle krever min fulle oppmerksomhet ute, guttungen gjør det uhyre vanskelig, og det blir fort veldig negativt for alle når vi er ute vi tre.

Takk for alle svar! Jeg setter pris på alle som en og jeg håper dere kan fortsette å diskutere dere mellom. Kanskje jeg blir litt i tvil her og der, men det er ok. Det er flere veier til Rom, og jeg har som sagt ingen problemer med å innrømme om jeg tar feil og heller vil prøve noe annet.

[tm100011]

Jeg tar av meg hatten for deg Mari:-) Du er fornuftig, har selvinnsikt og ut i fra hva jeg leser av det du skriver så virker det på meg som at du har stor kunnskap innen hund. Det er tydeligvis litt av et prosjekt du har påtatt deg, og jeg håper- og tror, at du vil lande i enden med begge bena godt plantet i bakken.

Ting tar tid, og noen dyr trenger lengre tid enn andre. Som du selv skriver så synes jeg du skal gi henne tid før du eventuellt endrer taktikk. Man må holde på såpass lenge at man ser klare resultater, enten de er av positiv eller negativ art.

Det er spennende å følge med i tråden din, det er godt lesestoff som jeg synes er interessant!

Masse lykke til videre med Putle-musa:-)

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror uansett hvilken metode du velger, så må du holde deg til valget ditt. Å begynne å ombestemme seg frem og tilbake anennhver uke gjør en usikker hund enda mer usikker enn et litt uheldig metodevalg vil gjøre (det sakt tror jeg du er på veldig rett vei metodemessig også jeg!).

Du må bare si i fra om du vil ha noen kontrollerte hunder å trene på. Det høres jo kanskje ut som det er litt tidlig enda (?), men når dere er klare for det og vil kunne kontrollere situasjonen, så har jeg en skummel ( ), men lydig voksen hund og en fjasette, veldig grei og kontrollert unghund (som ikke mener noen verdens ting). Enten du vil gå tur sammen i bånd eller trene på å passere en av dem Bare si i fra.

[Mari]

Annenhver uke, Therese? Selvsagt skal jeg gi dette tid, det skriver jeg jo veldig klart synes jeg. Hun har vært her i bare to uker liksom.

Men om jeg stagnerer (over tid), eller får flere og større tilbakefall enn man kan forvente (over tid), ja, da prøver jeg selvsagt en annen fremgangsmåte. Hvis ikke hadde jeg vært en elendig hundetrener.

Ja, det er litt tidlig å introdusere turing og slikt enda. Men etterhvert blir det absolutt aktuelt. Å gå båndtur sammen til tøtta slutter å frese.

Tusen takk, Emira! Sånt varmer.

[Guest Snusmumrikk]

Annenhver uke, Therese? Selvsagt skal jeg gi dette tid, det skriver jeg jo veldig klart synes jeg. Hun har vært her i bare to uker liksom.

Men om jeg stagnerer (over tid), eller får flere og større tilbakefall enn man kan forvente (over tid), ja, da prøver jeg selvsagt en annen fremgangsmåte. Hvis ikke hadde jeg vært en elendig hundetrener.

Ja, det er litt tidlig å introdusere turing og slikt enda. Men etterhvert blir det absolutt aktuelt. Å gå båndtur sammen til tøtta slutter å frese.

Tusen takk, Emira! Sånt varmer.

Hehe å bytte metode annenhver uke sikta mer til de som anbefaller deg andre metoder nå. Greit at man kanskje ikke er enig hvordan det gjøres akkurat nå, men det må da uansett hvilken metode man velger være værre for en usikker hund å skulle drive å bytte. Om det ikke funker over tid, så ja, da må man selvfølgelig prøve noe annet.

Men uansett hva du velger er det jo interessant å få en diskusjon rundt det, så jeg håper folk som har meninger slutter å sitte på fingrene sine

[Mari]

Ja, ok, da skjønner jeg. No worries. Enig i at det er bra med diskusjon.

[Rødhette&Ulven]

 

Det er da ikke snakk om en 8 uker gammel livredd valp. Det er snakk om en voksen usikker hund som hele sitt liv har sluppet å ta valg og ansvar selv og som nå freaka ut fordi hun (trodde hun) måtte ta ansvar selv. 

Mentalt er det ikke all verden av forskjell. Når verden som vi kjenner den raser sammen regregerer de fleste dyr -inkl både mennesker og hunder - til basalfunksjoner. Fight or flight mode. Amygdala lett aktiverbar og høyt nivå av stressproduksjon. For noen er lange turer i skog og mark god terapi, Putle derimot har gitt klar beskjed om at fred og ro hjemme i Marileiligheten er det tryggeste hun har akkurat nå. Å floode henne funker sikkert, det gjør det på mange, hvis man ikke bryr seg om det mentale men kun tenker demping av adferd. Vil man gjøre det genuint enklere for hunden finnes det alternative veier som er mindre brutale. Klassisk desensitisering er en vei (type sladretrening mv) - BAT er en annen. Alle andre metoder enn flooding forutsetter at det tilrettelegges for læring gjennom å dempe stressorene og gi individet mulighet til å koble inn andre deler av hjernen enn amygdala. Da må man nødvendigvis bedrive en del skjerming og tilrettelegging og begrense mengden ytre stimuli. Sånn som man gjør med små valper med uutviklede hjerner. Derav sammenligningen.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[simira]

Om man hylgriner og bryter sammen, så er det vel ingen metode som fungerer... .

Ja, det var jo også en måte å lese innlegget mitt på...

[Mari]

Bare på tunet mitt bor det 6 andre hunder. I tillegg til det er det sikkert 10-12 tun i borettslaget og det er et hundevennlig borettslag med utbredt hundehold. De er overalt. Hvordan skal jeg kunne skjerme denne hunden når det er helt tilfeldig om vi ser en annen hund eller ikke bare Putle skal ut på en tissetur? Fortell meg gjerne, for jeg vil mer enn gjerne skjerme henne, jeg bare aner ikke hvordan.

Jeg må ha en strategi for hvordan jeg skal håndtere det når Putle ser en annen hund, for det vil hun gjøre selv om hun bare får komme ut for å gå på do. Gjerne daglig.

Da jeg ikke tok kontrollen så leter hun hele tiden, hun vimet rundt meg i sirkel, hun peset og kikket seg foran og bak. Så hun en hund 100 meter unna fyrte hun seg opp umiddelbart og jeg nådde ikke igjennom til henne. Og da var hun på hele resten av turen.

Med dette regimet kunne jeg i dag trene litt kontakt da det passerte en hund 30 meter unna. Vi har hatt flere syn av hund uten at hun har utagert eller fyret seg opp i stor grad. Hun vimer ikke lenger, hun går pent fot og jeg kan be om kontakt og få det så lenge hun ikke har sett en annen hund. Har hun sett en annen hund så varierer det om jeg får kontakt, men det skjer faktisk innimellom. Hun bruker også kortere tid på å komme seg ut av modusen sin, selv om vi fortsatt har mye å hente her.

Men ja, hun er ganske lav der hun går, det er jeg helt åpen om. Hun synes ikke det er superkult. Men det gjorde hun ikke før Regimet heller, og stressnivået var mye høyere da.

Og så har man hverdagen min. Akkurat nå så krever hun veldig mye oppfølging, min fulle oppmerksomhet, og enn så lenge kan jeg gi det til henne. Men noe mer enn det jeg gir nå er vanskelig å gjennomføre fordi jeg har andre mennesker jeg bor sammen med som også krever sitt.

Det er dessverre begrensinger for hvor mye plass i livet mitt denne hunden kan ta, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg også har andre forpliktelser som er veldig viktige for meg.

Slik jeg ser det nå så gjør vi framgang. En liten pris er det å betalt fordi jeg er hard med hunden, ganske så hard også, men jeg tror prisen er høyere om jeg skal sette igang en systematisk og krevende atferdsmodifisering jeg i tillegg må sette meg inn i. Om dette ikke funker på sikt, ja, da skal jeg vurdere å betale den prisen. Men i mellomtiden så tar jeg de valg etter beste evne og håper at de ikke går på bekostning av Putle. Det siste vil jeg tenke om jeg skal endre totalt strategi også, det vil alltid være tvil om man gjør det riktige.

Det jeg er reddest for er om det går utover tilliten hun har til meg. Men fortsatt ligger hun rett ved siden av meg i sofaen, magen inntil hofta mi, og hun dilter etter meg hvor enn jeg går. Jeg håper det er tegn på at den ikke er ødelagt og at hun har en relativt god tilknytning.

Then again, hun reagerer på å se seg selv i refleksjon på tv-skjerm og i speilet. Det er ingen tvil om at det sitter i henne dette. Men nå får hun ikke lov til å buste, knurre og bråke når hun ser seg selv. Nå må hun kutte ut, og med en gang hun kutter ut er det kos og ros.

[Rødhette&Ulven]

Mari, (hopper over sitat pga skriver på tlf) jeg ville kjøpt den boka jeg. Gjør det du gjør i mellomtiden, men sett deg inn i alternativene, skaff deg forståelse for problematikken og legg en langsiktig og gjennomførbar plan etterhvert som du tilegner deg kompetanse. En del av det Grisham skriver er passe far out og amerikansk, men psykologibiten er høyst relevant og lett relaterbar. Jeg synes metoden også er logisk å følge. Er sikker på at du vil være fullt ut kapabel til å lage en strategi ut fra det teoribakteppet Grishams metode kan gi. :-)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Guest Gråtass]

Jeg hadde vurdert om det var plass til en slik hund i livet mitt om det var meg, men det er det (heldigvis) ikke. Syns det høres ut som dere har en grei plan nå, så får du ta det opp til vurdering igjen om ett par uker, avhengig av fremgangen. Lykke til!