Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Nei, Line, det er ikke tiden for en hund som Putle. Det har du jammen meg helt rett i! :lol: Derfor bestilte jeg en annen hund om du skjønner? Men nå er hun engang her og jeg vil prøve å få det til å funke. Litt tungt akkurat nå, men slikt går jo også i bølger, kanskje oppturen er rett rundt hjørnet. Treåringen hadde blitt knust om vi måtte levere henne tilbake. Det er ikke en lett avgjørelse. Ikke i det hele tatt.

I know! Og ja, han ville blitt knust. Og enda mer knust jo lengre tid det går. Ta en skikkelig runde på det i alle fall :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi har en hund som har vært 2,5 år med prøvelser. Men vet du hva, det blir bedre. Det kan kjennes helt grusom når man sitter opp i det, jeg har fellt SÅ mange tårer over den bikkja, men det blir bedre. Det tar lang tid å bli kjent med en ny hund. MEN det er LOV å ombestemme seg. Det er lov å gi opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - i forhold til heftig så tenker jeg mer på at når buller har stilt seg inn på noe så er det ikke bare å snu på det :P

Er virkelig ikke sikker på hva tissinga kan komme av. Men ville holdt en knapp på løpetid. Har hun gått løs inne hos oppdrettern?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

På tide med en ny oppdatering?

Ting har egentlig stått på stedet hvil, med flere gode dager innimellom. Så reiste vi på ferie og SD passet Putle. Putle ville ete grisen og kattene, så de måtte shippes avgårde til foreldrene sammen med tre av fire hunder. Herregud for et spetakkel vi satte i gang, det er litt flaut at andre må snu livet sitt opp ned for den teite lille bikkja. I tillegg hadde hun fått løpetid og blør overtalt...

Da jeg hadde levert henne så var jeg bare sur på henne fordi det ble så beskrivende for hele prosjektet følte jeg, og Marimannen ville at vi skulle prate om hva vi skal gjøre med henne. :hmm: Sucked.

Får oppdateringer fra SD hele veien, ene turen hadde hun stresset verre enn noen sinne, da beskriver hun det jeg ser, hun peser slik at hun hveser og det høres bare ut som hun er syk. Men etter noen dager så skjer det noe. Hun lander. Får bilder av en ikke-pesende Putle og kjempepositive oppdateringer! WTF? Nå skal det sies at Putle er veldig glad i SD, kjempeultraekstra glad i henne. Men det var ufattelig godt å høre at den hunden jeg har sett under der faktisk kan komme fram også utendørs.

Etter 5 dager så kommer vi hjem igjen (nå på søndag) og ganske fort ser jeg endringer jeg også. Tisseturene foregår mye roligere, jeg når gjennom med pent i bånd trening og hun er ikke helt på tuppa.

Ettermiddagsturene er mer varierende, men de siste tre dagene har vi hatt noen fantastiske turer! Den ene var med guttungen i vogn til og med, på lekeplassen og på vei hjem med Putle og vogn i en hånd, og hylgrinende treåring i den andre. Alikvel går det greit!!

I dag avreagerte hun etter en hundpassering bare vi kom rundt hjørnet nesten.

Ja, hun stresser fortsatt. Hun piper mye og er veldig utover hele tiden. Men jeg får kontakt nå, jeg får trent på å gå pent i bånd og det går så det suser.

De verste hundepasseringene må jeg brannslukke som bare f. Da er jeg en kjiping som holder fast trynet hennes slik at hun ikke kan se de, da får hun ikke til å frike. Men de passeringene som er greie bare rygger jeg med en gang skaper seg, belønner når fokus er hos meg, snur og går mot igjen. Gjentar hver gang hun går i fistel. Det funker råbra synes jeg.

Hun tisser enda inne på natta om hun ikke er i bur, det er kjipt. Jeg forsøker stadig vekk, men no go so far. Det samme skjer på dagtid når hun er alene. Ellers er det helt uproblematisk hjemme. Noe jeg kan gjøre med tissingen tror dere? Liker ikke burbruken.

Nå lurer jeg på hvor mye løpetiden og valper har med dette å gjøre for jeg føler ikke at jeg gjør noe særlig annerledes? Hun er på dag 15 i løpetiden. Jeg banker i tre og kaster salt over skuldra når jeg skriver det altså, for denne hunden er Putle!

Bør jeg være mindre redd for å kastrere?

Se på turen vi nettopp kom inn fra! Det er pretty frikkin' amazing om jeg kan få si det selv. (Sorry all snufsingen, jeg lekker. :P )

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Men når man har atferdsproblemer som gjør at det kan være nødvendig å kastrere må man selvsagt ta med i betraktningen at hunden skal ha et godt liv mens den lever. Man må likevel tenke over disse risikoene synes jeg, da det er en del av bildet.

Jeg tror personlig det kan være en god idé å kastrere Putle, hvis hun virker mye påvirket av hormoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk! Jeg fortjener ikke all skryten synes jeg ikke, for det er begrenset hvor mye jeg får jobbet med henne, så mest av alt er det Putle selv som har gjort. Så flinke Putle! :)

Ting fortsetter veldig bra. Stressnivået er noe helt annet nå, og de gangene hun aser seg opp så lander hun mye fortere og blokkerer ikke på samme måte. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Men lurer endel på hormoner i forbindelse med valper og løpetid, pluss mange store endringer mens hun allerede var hormonpåvirket. Tiden vil vise. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Ja, det er det veterinærene på jobben har sittet og skravlet om i lunsjen og jeg har slengt meg på for å lære mer. Utifra det jeg har forstått er det større risiko for alle fire kreftformene på kastrerte hannhunder i forhold til for eksempel testikkelkreft når de er ukastrerte. Da ser jeg det som negativt å kastrere om det ikke er andre spesielle grunner for det.

På tisper så blir risikoen for mammatumores senket med ca 90% hvis de kastreres før første løpetid, hvis jeg husker riktig. Hvis de er over 2 år er det nede i 20% mindre risiko for mammatumores, MENER jeg å huske. (Det er godt mulig jeg surrer i farta, men noe deromkring)

Jeg har ingen tall på økt risiko for de andre krefttypene, men utifra veterinærene på jobben virket det som om det var såpass vanlig at det var blitt trukket en slutning om at det kunne ha en sammenheng, som da førte til forskning på det. Forhåpentligvis får man mer svar når de blir ferdig med noen forskningsprogrammer.

Igjen, jeg mener at den risikoen bør taes hensyn til i vurderingenspå man ikke kastrerer tisper bare fordi det er praktisk. Men jeg ville klart valgt å kastrere en tispe selv dersom hun var plaget med kraftig innbilt, store hormonsvingninger og humørendringer eller andre fysiske/psykiske plager pga løpetid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig Nowisclee, så er min største frykt ved en evt kastrering at hun skal bli verre. Økte sjanser for kreft hist og her blir veldig sekundært fordi det ligger så langt fram i tid og det er i hverdagen min nå at hunden min tar vedig mye plass.

Det er bra å være skeptisk til utbredt kastrering, det er jeg også, men i mitt eget tillfelle så havner akkurat disse tingene ganske langt ned på lista. Om du skjønner? :)

Mari, jeg tror du må lage en ny tråd som heter Du Putle, du Putle, du er god! :ahappy:

Aww, Pippin&Symra, du får meg alltid til å smile. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...