Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, Line, det er ikke tiden for en hund som Putle. Det har du jammen meg helt rett i! :lol: Derfor bestilte jeg en annen hund om du skjønner? Men nå er hun engang her og jeg vil prøve å få det til å funke. Litt tungt akkurat nå, men slikt går jo også i bølger, kanskje oppturen er rett rundt hjørnet. Treåringen hadde blitt knust om vi måtte levere henne tilbake. Det er ikke en lett avgjørelse. Ikke i det hele tatt.

I know! Og ja, han ville blitt knust. Og enda mer knust jo lengre tid det går. Ta en skikkelig runde på det i alle fall :hug:

  • Like 1
  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Skrevet

Pulsen hennes talte jeg til 48 nå mens hun ligger opp ned i sofaen ved siden av meg. Mulig den var litt unøyaktig og det må sies at hunden er i god kondisjon. Men ikke akkurat stressa-puls iallfall. :)

  • Like 1
Skrevet

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi har en hund som har vært 2,5 år med prøvelser. Men vet du hva, det blir bedre. Det kan kjennes helt grusom når man sitter opp i det, jeg har fellt SÅ mange tårer over den bikkja, men det blir bedre. Det tar lang tid å bli kjent med en ny hund. MEN det er LOV å ombestemme seg. Det er lov å gi opp.

  • Like 1
Skrevet

Mari - i forhold til heftig så tenker jeg mer på at når buller har stilt seg inn på noe så er det ikke bare å snu på det :P

Er virkelig ikke sikker på hva tissinga kan komme av. Men ville holdt en knapp på løpetid. Har hun gått løs inne hos oppdrettern?

Skrevet

Ser den heftige biten ja. :lol: Det er vanskelig å konkurrere med alt som skjer for å si det sånn.

Nei, jeg tror hun sov i bur der. Oppdretter har mange hunder, å ha alle løse er neppe en kjempegod ide med terriere og bulldogger.

  • 1 month later...
Skrevet

På tide med en ny oppdatering?

Ting har egentlig stått på stedet hvil, med flere gode dager innimellom. Så reiste vi på ferie og SD passet Putle. Putle ville ete grisen og kattene, så de måtte shippes avgårde til foreldrene sammen med tre av fire hunder. Herregud for et spetakkel vi satte i gang, det er litt flaut at andre må snu livet sitt opp ned for den teite lille bikkja. I tillegg hadde hun fått løpetid og blør overtalt...

Da jeg hadde levert henne så var jeg bare sur på henne fordi det ble så beskrivende for hele prosjektet følte jeg, og Marimannen ville at vi skulle prate om hva vi skal gjøre med henne. :hmm: Sucked.

Får oppdateringer fra SD hele veien, ene turen hadde hun stresset verre enn noen sinne, da beskriver hun det jeg ser, hun peser slik at hun hveser og det høres bare ut som hun er syk. Men etter noen dager så skjer det noe. Hun lander. Får bilder av en ikke-pesende Putle og kjempepositive oppdateringer! WTF? Nå skal det sies at Putle er veldig glad i SD, kjempeultraekstra glad i henne. Men det var ufattelig godt å høre at den hunden jeg har sett under der faktisk kan komme fram også utendørs.

Etter 5 dager så kommer vi hjem igjen (nå på søndag) og ganske fort ser jeg endringer jeg også. Tisseturene foregår mye roligere, jeg når gjennom med pent i bånd trening og hun er ikke helt på tuppa.

Ettermiddagsturene er mer varierende, men de siste tre dagene har vi hatt noen fantastiske turer! Den ene var med guttungen i vogn til og med, på lekeplassen og på vei hjem med Putle og vogn i en hånd, og hylgrinende treåring i den andre. Alikvel går det greit!!

I dag avreagerte hun etter en hundpassering bare vi kom rundt hjørnet nesten.

Ja, hun stresser fortsatt. Hun piper mye og er veldig utover hele tiden. Men jeg får kontakt nå, jeg får trent på å gå pent i bånd og det går så det suser.

De verste hundepasseringene må jeg brannslukke som bare f. Da er jeg en kjiping som holder fast trynet hennes slik at hun ikke kan se de, da får hun ikke til å frike. Men de passeringene som er greie bare rygger jeg med en gang skaper seg, belønner når fokus er hos meg, snur og går mot igjen. Gjentar hver gang hun går i fistel. Det funker råbra synes jeg.

Hun tisser enda inne på natta om hun ikke er i bur, det er kjipt. Jeg forsøker stadig vekk, men no go so far. Det samme skjer på dagtid når hun er alene. Ellers er det helt uproblematisk hjemme. Noe jeg kan gjøre med tissingen tror dere? Liker ikke burbruken.

Nå lurer jeg på hvor mye løpetiden og valper har med dette å gjøre for jeg føler ikke at jeg gjør noe særlig annerledes? Hun er på dag 15 i løpetiden. Jeg banker i tre og kaster salt over skuldra når jeg skriver det altså, for denne hunden er Putle!

Bør jeg være mindre redd for å kastrere?

Se på turen vi nettopp kom inn fra! Det er pretty frikkin' amazing om jeg kan få si det selv. (Sorry all snufsingen, jeg lekker. :P )

  • Like 14
Skrevet

Herregud, så pent hun går i bånd! :blink: Det der er jo som å se Aiko på en alert og godt dag (ellers går hun stort sett og putler (no pun intended) bak meg. Imouto, trekkmonsterinnen, trenger vi ikke snakke om. :P

  • Like 1
Skrevet

Det var jo fullstendig 180 jo! Så utrolig deilig for dere! Nå ble jeg så glad på deres vegne :)

Spennende å se hvordan det går når løpetida er over!

  • Like 1
Skrevet

Nå kjente jeg at jeg ble ordentlig glad inni meg! Så flott det var å se det lille filmklippet :) Heier på dere!

Må også si jeg er imponert over hvor flink du er Mari, og tålmodigheten din ser jo virkelig ut til å gi veldig positivt utslag!

  • Like 2
Skrevet

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

  • Like 1
Skrevet

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Men når man har atferdsproblemer som gjør at det kan være nødvendig å kastrere må man selvsagt ta med i betraktningen at hunden skal ha et godt liv mens den lever. Man må likevel tenke over disse risikoene synes jeg, da det er en del av bildet.

Jeg tror personlig det kan være en god idé å kastrere Putle, hvis hun virker mye påvirket av hormoner. :)

Skrevet

Igjen, tusen takk! Jeg fortjener ikke all skryten synes jeg ikke, for det er begrenset hvor mye jeg får jobbet med henne, så mest av alt er det Putle selv som har gjort. Så flinke Putle! :)

Ting fortsetter veldig bra. Stressnivået er noe helt annet nå, og de gangene hun aser seg opp så lander hun mye fortere og blokkerer ikke på samme måte. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Men lurer endel på hormoner i forbindelse med valper og løpetid, pluss mange store endringer mens hun allerede var hormonpåvirket. Tiden vil vise. :)

  • Like 5
Skrevet

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Skrevet

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Ja, det er det veterinærene på jobben har sittet og skravlet om i lunsjen og jeg har slengt meg på for å lære mer. Utifra det jeg har forstått er det større risiko for alle fire kreftformene på kastrerte hannhunder i forhold til for eksempel testikkelkreft når de er ukastrerte. Da ser jeg det som negativt å kastrere om det ikke er andre spesielle grunner for det.

På tisper så blir risikoen for mammatumores senket med ca 90% hvis de kastreres før første løpetid, hvis jeg husker riktig. Hvis de er over 2 år er det nede i 20% mindre risiko for mammatumores, MENER jeg å huske. (Det er godt mulig jeg surrer i farta, men noe deromkring)

Jeg har ingen tall på økt risiko for de andre krefttypene, men utifra veterinærene på jobben virket det som om det var såpass vanlig at det var blitt trukket en slutning om at det kunne ha en sammenheng, som da førte til forskning på det. Forhåpentligvis får man mer svar når de blir ferdig med noen forskningsprogrammer.

Igjen, jeg mener at den risikoen bør taes hensyn til i vurderingenspå man ikke kastrerer tisper bare fordi det er praktisk. Men jeg ville klart valgt å kastrere en tispe selv dersom hun var plaget med kraftig innbilt, store hormonsvingninger og humørendringer eller andre fysiske/psykiske plager pga løpetid. :)

Skrevet

For å være helt ærlig Nowisclee, så er min største frykt ved en evt kastrering at hun skal bli verre. Økte sjanser for kreft hist og her blir veldig sekundært fordi det ligger så langt fram i tid og det er i hverdagen min nå at hunden min tar vedig mye plass.

Det er bra å være skeptisk til utbredt kastrering, det er jeg også, men i mitt eget tillfelle så havner akkurat disse tingene ganske langt ned på lista. Om du skjønner? :)

Mari, jeg tror du må lage en ny tråd som heter Du Putle, du Putle, du er god! :ahappy:

Aww, Pippin&Symra, du får meg alltid til å smile. :heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...