Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Hm. Jeg trenger litt brainstorming tror jeg, tips til hvordan gå fram, bekreftelse på at jeg gjør rett, eller whatever dere har å komme med av innspill. Det er så mange flinke hundefolk her inne med masse erfaring og peiling, og jeg har litt vondt av den lille frøkna. Jeg skal forsøke å få tatt video av tøtta slik at dere ser hva det er jeg snakker om, men inntil videre får jeg bare prøve å forklare. Objektiv kan man ikke være uansett, men er det en ting jeg kan så er det å skrive langt, så dere får bære med meg.

Nå har hun vært her en uke, lille Putle, og for en herlig liten hund hun er! Hun funker 100% innendørs. hun er kjempeflink med guttungen - som er superforelsket i henne og vil bare kose og leke og alt mulig hele tiden - hun er utrolig kosete og vil gjerne lille oppå deg og hun er en liten ramp. Jo, og hun er verdensmester i å tigge. Vi ler mye av henne gjør vi, og det tegner til kvalitetshund.

Hun er også veldig glad i mat, hun er ikke vant til å bruke hodet sitt, men det går da noen hjul inni der, om enn litt rustent når jeg drar fram klikkeren. Jeg må innrømme at jeg er temmelig rusten på området selv. :P På lek fyrer hun fra 0 til 100 på en brøkdel av et sekund. Jeg jobber med å få den under kontroll, og det ser ut som vi kommer en plass.

Men jeg har ikke gjort så mye med henne egentlig, for hun har vært her så kort tid, og jeg tar det veldig med ro.

Historien hennes er at hun er litt over to år gammel, hun fikk valper for 9 uker siden, hun har bodd hos en oppdretter før hun kom til oss. Grunnen til at hun ble omplassert er at hun ikke fungerte så bra i flokken. Hun var leken og in everyone's face (jeg tenker litt usikker og overkompenserende), men irriterte på seg gråstein og ble satt på plass hele tiden av de andre hundene. Hun tok aldri igjen, bare underkastet seg. Men det ble åpenbart at hun nok trivdes bedre med å være alenehund.

På tur brydde hun seg ikke om andre hunder, hun kunne fint gå løs hele tiden og diltet bare i beina til matmor.

Hun hadde noen tøffe dager i forbindelse med skifte av hjem. Da jeg hentet henne i Stavanger så kom hun direkte fra dyrlegen og doping for noen tester. Så ble det flytur ganger to før vi var framme i Trondheim. To dager etter hun kom hjem til oss så måtte vi til veterinæren igjen fordi det hadde gått betennelse i et punktursår på øret hennes. Ny doping og medisiner.

Jeg skjønner at det har vært tøft for henne altså, og at hun nettopp har kommet hit, og at hun ikke er den tøffeste hunden i utgangspunktet. For det er hun ikke, hun er søt og yndig er hun. Og terrier når hun skal.

Men det er noen greier her som gir meg litt kjip følelse i magen. Nummer en er utageringen på andre hunder. Det kom første gang hun så en hund, hun gikk hele bananas. Blokkerer fullstendig, hyler, knurrer, bjeffer, full pakke. Og det er ved det minste syn av en annen hund, den kan være 50 meter unna og hun klikker. Hun bruker også ganske lang tid på å hente seg inn.

Alt det er nå en ting, jeg har hatt hunder som ikke liker andre hunder tidligere, og det er helt ærlig ingen biggie for meg akkurat det, men de har ikke vært redde. Jeg tolker Putle som redd jeg, pga historien hennes, og fordi hun er som hun er når vi er ute uten at andre hunder er der også.

For hun stresser når vi kommer ut. I dag var vi på tur hele familien, en tusletur i skogen på 1,5 timer. Og hun peser h e l e veien. Hun går i sirkler rundt meg, hun leter og hun leter og hun leter. Etter andre hunder? Etter oversikt? Etter områder hun er ok med? Jeg vet ikke. Det er slik at hun nesten ikke tar seg tid til å gå på do, bruker lang tid på i det hele tatt å tisse, og det er ikke fordi hun leter etter riktig plass. For nesa har hun ikke helt tid til å bruke, hun er for opptatt med å være på vakt.

Hun piper mye mens hun går, tydelig urolig. Det var en av tingene oppdretter sa om henne, at hun ikke lagde lyd selv om man stoppet og stod i ro. Hun er ok med det. Vel, ikke hos oss.

Hun er i så beredskap at hun ikke engang tar godbiter. I dag hadde jeg med pølse, sånn fancy en med masse krydder, og hun klarer ikke engang å spise. Og det er bare når vi går langs stien. Hunden er kjempeglupsk ellers, vill etter mat.

Når vi i tillegg møter noen andre hunder på vår vei, vel, i dag tok det nye høyder og det er nesten helt fælt å se på henne. Når jeg drar henne med meg så hugger hun etter kobbelet i overslag, kaster seg fra side til side og bråker av en annen verden. Bruker lang tid på å lande etter at hunden er borte. Selv etter lydene er borte så leter hun lenge.

Hun fikk tak i kobbelet rett etter en av passeringene i dag, og hun bare gnager på det og piper og ser helt hjelpesløs ut. Prøvde å ta video, skal se om det ble noe.

Jeg liker ikke gå tur med henne og guttungen uten at andre er med. Han blir innimellom redd henne sånn som hun står i, og jeg skjønner det veldig godt egentlig. Pluss at jeg tror at om hun blir forstyrret på feil måte så tror jeg hun lett kan gå i overslag. Jeg sa det til Marimannen etter første utagering at det ikke skal forundre meg om jeg har henne i leggen på et eller annet tidspunkt. Hun er der, liksom.

Det er litt fælt å se henne sånn. Hun slapper virkelig ikke av ute, og dess lengre vi er ute dess verre blir det for henne. Inne er hun bare herlig. Masete på kos, men bare helt vidunderlig altså. Så søt en hund er det lenge siden jeg har sett. Vi digger henne!

Det jeg har gjort er jo ikke så mye enda, Når vi er ute så klikker jeg og belønner for all kontakt. Jeg tar henne med ut og leker med henne slik at jeg kan få hennes tillit etterhvert, i korte perioder da, for hun fyrer så crazy høyt, og jeg har ikke helt fått leken under kontroll enda.

En kveld tok jeg med biteskinnet ut, og jeg fikk henne i lek selv om hun klikka på en hund 30-40 meter unna, og da fikk jeg henne i lek og kunne bare dra henne med meg mens hun for det meste hang på. Men siden hun fyrer så høyt så vet jeg ikke om det er beste måten å løse dette på?

Når hun klikker så drar jeg henne bare med. Enten snur jeg på flekken om hunden kommer mot oss, eller jeg drar henne med videre. Jeg sier "slutt å tull" i et nøytralt ordlag, lager ikke noe oppstyr.

Jeg er ikke redd for å korrigere, men vi må bli kjent først, og hun må bli helt trygg på meg og få en god tilknytning. Og, helt ærlig, jeg tror å korrigere når hun er som verst vil kunne dytte henne over.

Dessuten tror jeg hun er livredd jeg, selv om hun ser fly forbanna ut, og da er det ikke så lett å korrigere riktig. Jeg vet ikke om jeg er flink nok til det. Jeg har aldri hatt en redd hund før.

Er dette bare fordi hun ikke har kommet på plass enda? Er det forsvar av valper som er levert? Kan det være at hun har vondt i øret?

Eller er det at hun har mistet støtten fra den flokken hun var en del av, og ikke takler det så godt som man trodde?

Hvor lenge skal jeg gi dette før jeg ser at hun faller litt på plass? For slik det er nå så synes jeg bare hun blir verre og verre. Med stresset, utryggheten, beredskapsmodusen og vimingen. Når vi er ute altså.

Herregud, sorry lengden på dette. Vil liksom få meg med alt. Skulle tro det var begrenset på så kort tid sammen, men så klarer jeg å skrive uhorvelig langt om veldig lite...

Bottom line. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke alt dette og hvordan jeg skal gå fram på best måte. Jeg vet hun har vært her i veldig kort tid altså, og at mye kan endre seg. Men jeg vil være litt realistisk og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Jeg er overhodet ingen ekspert, men jeg ville trent ro. Ro. Ro. atter ro. Ute, that is. Må du ha henne med deg på gåturer, så tre på henne grime så du har litt kontroll på galskapen (får man forresten grime på det hodet?) Da får hun ikke energien frem i utageringen på samme måte som i halsbånd/sele. Altså - ut for å tisse/bæsje og SE på livet.

Jeg leser det som en usikker hund som har mistet hele flokken sin, og syns verden er stor og skummel og løser dette med å være konstant på vakt. Stakkars lille :( Enda godt hun har kommet til noen som dere!

Edit: Alt for trøtt i hodet til å skrive mer konkret - men om du skulle ville ha mer konkret så gi lyd. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det som en usikker hund som har mistet hele flokken sin, og syns verden er stor og skummel og løser dette med å være konstant på vakt. Stakkars lille :( Enda godt hun har kommet til noen som dere!

Jeg tror grime kan få henne i overslag når hun ser en annen hund. Vil ikke at hun skal få helt panikk. Har ikke peiling på om de kan brukes på sauehauet. :D

Ja, jeg er enig med deg i at hun bare er usikker og redd. Spesielt pga historien hennes og hvordan hun har vært med andre hunder tidligere. Nå friker hun av å se en måke, og roer seg ikke før hun har bekreftet at det ikke er en hund.

Med folk er hun en engel. :heart:

Med rotrening ute, hva mener du da? Bare tisse og bæsje, og så tusle rundt? Eller bare sitte på en benk og glane? Det er det første vi gjør for tiden. Vi har bare hatt to ordentlige turer siden hun kom hit. Men her vi bor er det mange hunder, og hun husker gjerne hvor hun så hund sist, og da er hun på'n med å virre, pipe og er umulig å få kontakt med. Ikke alltid vel og merke. Noen ganger er bedre enn andre. I forrigårs hørte hun et bjeff langt borte i det fjerne og hun tilta. :(

Grunnen til at jeg belønner masse kontakt ute er bare for å få det til å være litt positivt for henne. Det skjer også på hennes premisser.

Takk for svar. :)

Hmmm, vanskelig situasjon. Det høres såpass voldsomt ut at jeg nok ville tatt kontakt med kyndig hjelp som kan jobbe med det h*n ser jeg.

Ja, det er vanskelig synes jeg. Jeg synes det er litt tidlig med proffinger enda, men snakket litt med mannen om vi klarer å få meg nedover en helg til Gråtass eller noe om den kjipe magefølelsen ikke gir seg.

Jeg er jo ikke uerfaren jeg heller akkurat, men jeg har ikke hatt redd hund før, og jeg har bare lyst til å pakke henne inn i lomma mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen i nærheten som har en trygg og rolig hund? En hund som kan være en "oase av ro" for henne? Sånt smitter. :) Som Rak sier, se på livet. Men ta gjerne med noen som hun kan støtte seg litt på? Gi henne et par uker i alle fall, for å bli kjent med dere og det nye livet. I tillegg er det enorme mengder hormoner i henne akkurat nå. Pust, og hjelp henne å gjøre det samme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha synes jeg har gode råd her. Prøv å trene inn grime på henne til noe positivt, og bruk den om du evt går tur alene med hund og barn ihvertfall?

Ellers høres det jo ut som du kan ha et godt verktøy i lek når du bare får kontroll på det. Kan du bruke det i kombinasjon med sladretrening tro?

Hvis du ikke alt har satt deg inn i BAT så anbefaler jeg det på det sterkeste. Ja, jeg er litt frelst, men det er også det jeg har sett absolutt best resultater på på flere hunder, også over tid. Spesielt på usikre hunder, jeg har dog ikke erfaring med noen som er virkelig redd. Det er vel flere her som har møtt Odin "før" og "nå" og kan bekrefte forskjellen. Eller som ihvertfall har møtt ham i senere tid og ikke sett mye til nervevraket jeg holdt på å avlive for tre år siden.

Rotrening ute = snusing (om du ikke råfôrer så er jo måltidene perfekt til søk), ligge stille og slappe av og observere verden, kontakt-trening. Er det mulig å finne et sted i tilstrekkelig avstand (100m+?) fra de andre hundene og sitte/stå stille og observere dem og avreagere med litt søk?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanke 1 er tid tid tid, deretter ro ro ro :) Hun er jo som du sier midt i en stor omveltning nå, akkurat gått fra å leve i flokk til å være enehund og alt dette du beskriver om reise og skade.

Men, det er jo ikke noe særlig sånn det er nå nei :hm: Sånn jeg tolker det har hun egentlig bare blitt verre? Jeg tenker at hun kanskje er en sånn som kan profittere på å få titte på hunder på lang lang avstand? Bare være og observere, og å lære at det ikke trenger å skje noe, hundene trenger ikke bry seg om henne heller. Men har hun en avstand hun kan se andre hunder uten å reagere?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det høres ikke noe godt ut det der, nei. Jeg ville vurdert angstdepmpende medsiner, faktisk. Jeg vet ikke hvor effektive de er på hunder, men om de har god effekt, tror jeg det kunne vært godt i en overgang -til hun får roet seg og blitt kjent med dere og omgivelsene.

Ellers ro og nesearbeid.

EDIT: Og mulighet til tur langt uti skauen hvor hun får slitt seg ut fysisk uten å møte på andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen i nærheten som har en trygg og rolig hund? En hund som kan være en "oase av ro" for henne? Sånt smitter. :) Som Rak sier, se på livet. Men ta gjerne med noen som hun kan støtte seg litt på? Gi henne et par uker i alle fall, for å bli kjent med dere og det nye livet. I tillegg er det enorme mengder hormoner i henne akkurat nå. Pust, og hjelp henne å gjøre det samme.

:) Takk. :) Jeg hauser meg ikke så mye opp altså, forsøker å holde meg rolig og bare drar henne med meg. Vil ikke gi henne støtte heller.

Har absolutt ikke tenkt å gi opp nei! Klart hun skal få tid. Er det noe hun fortjener så er det det! :heart: Jeg bare tenkte tidsperspektiv i forhold til at hun føler seg tryggere på oss, og derfor kanskje roer seg mer ute også. :)

Jeg har planer om å bruke basseten til en venninne. Han er lugn. :)

Raksha synes jeg har gode råd her. Prøv å trene inn grime på henne til noe positivt, og bruk den om du evt går tur alene med hund og barn ihvertfall?

Ellers høres det jo ut som du kan ha et godt verktøy i lek når du bare får kontroll på det. Kan du bruke det i kombinasjon med sladretrening tro?

Hvis du ikke alt har satt deg inn i BAT så anbefaler jeg det på det sterkeste. Ja, jeg er litt frelst, men det er også det jeg har sett absolutt best resultater på på flere hunder, også over tid. Spesielt på usikre hunder, jeg har dog ikke erfaring med noen som er virkelig redd. Det er vel flere her som har møtt Odin "før" og "nå" og kan bekrefte forskjellen. Eller som ihvertfall har møtt ham i senere tid og ikke sett mye til nervevraket jeg holdt på å avlive for tre år siden.

Rotrening ute = snusing (om du ikke råfôrer så er jo måltidene perfekt til søk), ligge stille og slappe av og observere verden, kontakt-trening. Er det mulig å finne et sted i tilstrekkelig avstand (100m+?) fra de andre hundene og sitte/stå stille og observere dem og avreagere med litt søk?

Jeg skal absolutt sjekke ut BAT. Takk. :)

Jeg har ikke funnet en tilstrekkelig avstand enda, ser hun at det er en hund så har hun blokkert. Borte vekke, bust, knurrr, hyl, pip. Så eskalerer det dess nærmere de kommer.

Sliter også med å finne miljø jeg har kontroll på i nærmiljøet, det er bare så mye hunder her. Men jeg skal jobbe med saken. Å kjøre plasser er ikke så lett å finne tid og mulighet til akkurat nå, med barn og mann og greier.

Men rotrening skal iverksettes, det får jeg til. Jeg råfôrer, men litt godis er ikke noe problem å skvise inn, hun er uansett litt tynn. Hva gjør jeg når det kommer en hund, da? Mens vi rotrener tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen konkrete råd, men da jeg fikk min omplasseringsdobber, hadde hun mange issues som spinning i ring, høyt stressnivå, utagering mot sykler og hunder, stakk av, store seperasjonproblemer osv osv. (For å si det kort.) Det tok oss omtrent 6 mnd +før ting begynte å falle på plass og vi fikk de fleste ting under kontroll. Så du har nettopp fått henne og alt er helt nytt for deg og for hunden også. Det tar tid å omstille seg og omplasseringen kan ha gjort henne ekstra ille på noen områder. Særlig stresset.

Begynn ved start, ta tiden til hjelp, tren, få hjelp (som du gjør her i tråden). Stå på, så vil det nok gå mye bedre etter hvert, forhåpentligvis.

Lykke til! :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi henne iHarmoni i tillegg til de andre rådene her? Bare for å hjelpe henne å takle stresset en periode (eventuelt RC sitt Calmfôr). Det kan ta litt tid før det gir effekt, men det har ingen negativ effekt :) Kan jo hende det bare løsner etterhvert som hun blir trygg også :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også tid. Jeg tror jeg ville prøvd å gå tur uten barn med, hvis du får det til, og gjerne bare av typen "rusle inn i stille skog, sette seg ned og overse henne". Sånn som man gjør med valper som er redde og usikre. Hvis hun er trygg nok til å spise utendørs hjemme ville jeg kjørt på med mye godbitsøk hjemme, gjerne til alle måltider. Jeg tror at hvis dette ikke er atferd hun har vist tidligere, vil det gå over med litt god tid og tålmodighet - hun er sikkert både hormonell, sliten psykisk og fysisk og har hatt store omveltninger i livet den siste måneden. Du er jo superflink Mari, stol på deg selv også, hun kunne ikke kommet til noen flinkere enn deg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanke 1 er tid tid tid, deretter ro ro ro :) Hun er jo som du sier midt i en stor omveltning nå, akkurat gått fra å leve i flokk til å være enehund og alt dette du beskriver om reise og skade.

Men, det er jo ikke noe særlig sånn det er nå nei :hm: Sånn jeg tolker det har hun egentlig bare blitt verre? Jeg tenker at hun kanskje er en sånn som kan profittere på å få titte på hunder på lang lang avstand? Bare være og observere, og å lære at det ikke trenger å skje noe, hundene trenger ikke bry seg om henne heller. Men har hun en avstand hun kan se andre hunder uten å reagere?

Tid har vi! Og det har jeg absolutt tenkt å bruke. Hadde all mulig planer om det før hun kom. Tid og ro og kos. Slik blir man glad i hverandre, og det er det aller beste utgangspunktet man kan ha. :) Har full forståelse for at hun har det vanskelig, og hadde regnet med at det kom til å være litt dill og dall i en overgangsperiode, men de ekstreme personlighetsendringene så jeg ikke for meg.

Som jeg skrev litt lengre opp, så trigges hun av synet av en hund. Hun trigges av synet av mange ting som hun må forsikre seg om at ikke er en hund. (Slik jeg ser det)

Huff, det høres ikke noe godt ut det der, nei. Jeg ville vurdert angstdepmpende medsiner, faktisk. Jeg vet ikke hvor effektive de er på hunder, men om de har god effekt, tror jeg det kunne vært godt i en overgang -til hun får roet seg og blitt kjent med dere og omgivelsene.

Ellers ro og nesearbeid.

EDIT: Og mulighet til tur langt uti skauen hvor hun får slitt seg ut fysisk uten å møte på andre hunder.

I skogen er hun itilpass og stresset. Det er hun utendørs. Hjemme er hun rolig og fredlig. En dilter, men hun sover og koser mye.

Angstmedisiner synes jeg var litt stort tiltak etter så kort tid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen konkrete råd, men da jeg fikk min omplasseringsdobber, hadde hun mange issues som spinning i ring, høyt stressnivå, utagering mot sykler og hunder, stakk av, store seperasjonproblemer osv osv. (For å si det kort.) Det tok oss omtrent 6 mnd +før ting begynte å falle på plass og vi fikk de fleste ting under kontroll. Så du har nettopp fått henne og alt er helt nytt for deg og for hunden også. Det tar tid å omstille seg og omplasseringen kan ha gjort henne ekstra ille på noen områder. Særlig stresset.

Begynn ved start, ta tiden til hjelp, tren, få hjelp (som du gjør her i tråden). Stå på, så vil det nok gå mye bedre etter hvert, forhåpentligvis.

Lykke til! :hug:

Hva gjorde du da? :) Og takk for klem!

Hun klarer fint å være alene heldigvis. Inne er det ikke noe issues.

Hva med å gi henne iHarmoni i tillegg til de andre rådene her? Bare for å hjelpe henne å takle stresset en periode (eventuelt RC sitt Calmfôr). Det kan ta litt tid før det gir effekt, men det har ingen negativ effekt :) Kan jo hende det bare løsner etterhvert som hun blir trygg også :)

Mmm, skeptisk.

Jeg tenker også tid. Jeg tror jeg ville prøvd å gå tur uten barn med, hvis du får det til, og gjerne bare av typen "rusle inn i stille skog, sette seg ned og overse henne". Sånn som man gjør med valper som er redde og usikre. Hvis hun er trygg nok til å spise utendørs hjemme ville jeg kjørt på med mye godbitsøk hjemme, gjerne til alle måltider. Jeg tror at hvis dette ikke er atferd hun har vist tidligere, vil det gå over med litt god tid og tålmodighet - hun er sikkert både hormonell, sliten psykisk og fysisk og har hatt store omveltninger i livet den siste måneden. Du er jo superflink Mari, stol på deg selv også, hun kunne ikke kommet til noen flinkere enn deg.

Hun tar ikke særlig med godbiter ute. Litt om vi trener kontakt på hennes premisser. Vi har ikke noe utendørs hjemme, altså hage eller noe. Vi bor i leilighet.

Mens Marimannen har ferie så kan jeg fint gå turer med henne alene, det er det jeg stort sett prøver å gjøre. :)

Jeg håper du har rett at det vil gå over! Hun er en så fin hund, jeg ser det i henne. Det er bare en rullegardin der bak øynene hennes som hun må klare å få opp!

Jeg er litt redd for at dess mer utagering hun får gjort, dess mer setter det seg også. Og de er ikke til å unngå akkurat nå. Men jeg trenger kanskje ikke henge meg så mye opp i det?

Tusen takk for tilbakemeldinger alle sammen! Dere er så gode! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IHarmoni er ikke noe å være skeptisk for :) Det er bare et tilskudd, ikke noe medisinsk :) Bruker det på Bris for seperasjonsangsten hans :) Han hat litt effekt av den :)

Sunt at du er skeptisk, miforstå meg rett .) Og det er ingen erstatter for trening, men bare for å hjelpe hunden å dempe stresset :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg går litt mot strømmen (som vanlig jeg) og syns ikke rotrening er noen ultimat løsning i det hele tatt. Jeg ville ha skjermet henne for andre hunder en god stund fremover til dere to blir mer kjent og hun opplever deg som den klippen du skal være for henne. Om det betyr at du må kjøre bil et stykke for å gå tur så gjør det heller en gang om dagen enn å havne i situasjoner som gjør at hun får panikk (det er det det høres ut som for meg).

Tren spor spor spor spor fremover, kontakt med deg og spor. Grunnen til at jeg mener dette er at det kun gir gode effekter og har ingen negative bivirkninger. Ved å legge næringsspor så øker hun konsentrasjonen, bygger selvtilitt og øker mestringsfølelsen. Parallelt med dette så belønner du all frivillig kontakt, gjerne med lek slik at dere bygger et sterkt bånd mellom dere.

send meg gjerne en pm eller epost om det var uklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går litt mot strømmen (som vanlig jeg) og syns ikke rotrening er noen ultimat løsning i det hele tatt. Jeg ville ha skjermet henne for andre hunder en god stund fremover til dere to blir mer kjent og hun opplever deg som den klippen du skal være for henne. Om det betyr at du må kjøre bil et stykke for å gå tur så gjør det heller en gang om dagen enn å havne i situasjoner som gjør at hun får panikk (det er det det høres ut som for meg).

Tren spor spor spor spor fremover, kontakt med deg og spor. Grunnen til at jeg mener dette er at det kun gir gode effekter og har ingen negative bivirkninger. Ved å legge næringsspor så øker hun konsentrasjonen, bygger selvtilitt og øker mestringsfølelsen. Parallelt med dette så belønner du all frivillig kontakt, gjerne med lek slik at dere bygger et sterkt bånd mellom dere.

send meg gjerne en pm eller epost om det var uklart.

Jeg får ikke skjermet henne for andre hunder. Jeg skulle så gjenre, men hverdagen og bosituasjonen min stopper for det. Hunder vil hun ofte nok møte bare på vei til bilen, og opptil flere ganger hver dag bare på tisse/bæsje tur. Jeg bor i et folke- og hundetett område.

Jeg får ikke til å endre på akkurat det, men jeg tar gjerne mot tilbakemeldinger på hvordan jeg best håndterer møtesituasjonen jeg ikke klarer å unngå.

Ellers er jeg helt enig! Leken må jeg få under kontroll før den har særlig effekt annet enn å gire henne opp litt for høyt, men vi er på vei altså. Et par hull i fingene mine har jeg, men vi er mye nærmere noe som kan ligne på en slippkommando. :)

Takk til deg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

TTT-ting tar tid.

Før jeg hadde gjort noe egentlig hadde jeg minst gitt henne en uke til.

Selv tisper som bor hjemme er frustrerte en stund og mine har ikke hatt "hjernen tilstede" før en mnd tid etterpå.

Hun har i tillegg flyttet og mistet en hel flokk.

Ellers er jeg enig med grå, men skjønner det kan være vanskelig.

Jeg hadde vurdert grime bare for å prøve og se om det blir overslag. Evt en god sele med håndtak og bært/fått henne forbi ferdig snakket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TTT-ting tar tid.

Før jeg hadde gjort noe egentlig hadde jeg minst gitt henne en uke til.

Selv tisper som bor hjemme er frustrerte en stund og mine har ikke hatt "hjernen tilstede" før en mnd tid etterpå.

Hun har i tillegg flyttet og mistet en hel flokk.

Ellers er jeg enig med grå, men skjønner det kan være vanskelig.

Jeg hadde vurdert grime bare for å prøve og se om det blir overslag. Evt en god sele med håndtak og bært/fått henne forbi ferdig snakket.

Hva mener du før du hadde gjort noe? Altså slutte med all kontakt og lek og sånn? Jeg blir litt usikker på hva du mener. Jeg skal ikke sende henne tilbake altså, det er overhodet ikke planen! Og jeg har full forståelse for at hun trenger tid, spesielt til å lære seg de nye menneskene å kjenne. Det er jo litt dårlig gjort å omplassere en hund, sånn i begynnelsen, om dere skjønner? Var absolutt forberedt på at hun kunne vise diller i en overgangsperiode, men dette overrasket både meg og oppdretter veldig.

Å løfte henne i selen kan jeg gjøre nå, hun er så lita og lett på sine 13,5 kilo. Men jeg er redd hun vil sitte i arma eller låret mitt om hun før tak. Jeg vet ikke altså, men hun hugger i kobbelet når jeg drar henne med meg. Det er det siste jeg har gjort fram til nå da, bare dratt henne med helt nøytralt men bestemt.

Kanskje grime alikevel ja, det skal vurderes. Vil bare ikke frike henne mer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ble litt kort her med dårlig nett midt på fjellet ;)

Jo selvsagt de tingene, kos-lek-kontakt. Men med den delen du nevner med å hisse seg på andre hunder. Jeg hadde faktisk en periode bare fått henne forbi til du føler du kjenner henne mer og hormoner begynner roe seg.

Fortsatt kort, opplasting er ikke E nett midt på Sølen sin sterke side...

Edit:

Med flere hunder jeg vet om som er utagerende så funker det faktisk å stappe en leke i munnen (kong, tauknute e.l). Om hun bare MÅ ha noe i munnen liksom så kan msn styre det litt på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, skjønner. :) Takk for svar, og kos deg på Sølen! (Og skriv gjerne mer når du kommer hjem. :P )

Jeg er glad hun er rolig og avslappet hjemme da. Det må være et godt tegn tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...