Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og skinnsofa


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg skal herme etter Ida å kjøpe skinnsofa. MEN gubben har noen meninger om det der, dusten! Noen som har erfaring med skinnsofa og store hunder? Tenker på negler og skinn, blir det fort slitt eller skadet? Hjelper det tror dere å kjøpe slik en klosliper? De ligger i sofaen hjemme og det kommer de til å gjøre til verden går under, ferdig snakka! Jeg kan jo alltids legge noe i den, men sånn i tilfelle de snusker seg vekk fra teppet og jeg har en inkonsekvent måned. Finnes det noe annet enn dobbeltsidig teip til å feste f.eks sauefeller? *full av geniale tanker i dag gitt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat investert i store skinnsofaer til store hunder :ahappy: og noen ikke fullt så store tobente. De blir nok slitt, regner jeg med, men det er derfor jeg kjøper brukte sofaer til rimelig pæng :ahappy:
Har hatt skinnsofa før, og den holdt ganske bra syns jeg - helt til en "tygger" fant på å ha det morro med den. Jeg klipper klør med vanlig millers klotang.

Min motivasjon er at sofaene da, i og med skinn, er lette å holde rene, og det blir minimalt med midd. Så jeg dropper å legge tepper i dem og tar heller eventuell slitasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min motivasjon er at sofaene da, i og med skinn, er lette å holde rene, og det blir minimalt med midd. Så jeg dropper å legge tepper i dem og tar heller eventuell slitasje.

Ja dette med rene har jeg brukt som ett knallhardt argument :) Tror ikke han bryr seg så mye om midden, siden sofaen blir vasket ca en gang uka pga møkkete hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dette med rene har jeg brukt som ett knallhardt argument :) Tror ikke han bryr seg så mye om midden, siden sofaen blir vasket ca en gang uka pga møkkete hunder.

Og etter å ha hatt allergihund, har jeg blitt litt fiksert på å minimalisere muligheten for trigging av allergi, for hundene også. I tillegg til at vi tobente er ganske allergiske.

IKEA har skinnsofaer som er kjent for å tåle hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt sofaene her i 6 år nå og de ser helt nye ut enda :P Mana har til og med spølt rundt i den flere ganger og det er ikke ett eneste merke i den. Så jeg skal alltid ha skinnsofa om bikkja skal oppi.

Dette er imitert skinn da, men holdbarheten er ekstremt god. Og så er det lett å bare spraye på med litt vaskevann og vaske av skitt. Gubben din må nok baree godta det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde skinnsofa før med 2 malamuter på 40-45 kg, ingen synlig slitasje på sofaen etter dem. Nå har jeg stoffsofa og en 25 kg hund og den er slitt, veldig slitt, etter bare 1 år. Jeg skal definitivt ha skinn eller imitert skinn neste gang, så mye mer praktisk. Ingen flekker, lett og vaske over, ingen hår som vever seg inn i stoffet. Så kan man jo legge tepper e.l. i sånn når man ikke har besøk etc. Men det er ikke en nødvendighet, så ingen krise om det blir spølet vekk, men om man vil ta litt ekstra godt vare på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har skinnsofa, den har tydelige merker etter klør, så det varierer nok veldig. Jeg har stoffsofa som er tre år gammel, og der er det kattene som har laget slitasje utenom meg.

Jeg ønsker meg skinnsofa, selv om jeg synes de er helt grusomme. Stoffsofa er bedre å sitte i og penere synes jeg, men de lukter lettere hund og blir mye mer møkkete. jeg kan vaske trekkene, men det er så upraktisk at det er noe jeg ikke gjør ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Et tips er å kjøpe salsåpe og svamp hos noen som selger hesteutstyr. Gå over sofaen med salsåpen innimellom og la det tørke litt.

Vår skinnsofa ble litt matt, tørr og slitt, men med jevnlig lærfett ble den bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde skinnsofa før med 2 malamuter på 40-45 kg, ingen synlig slitasje på sofaen etter dem. Nå har jeg stoffsofa og en 25 kg hund og den er slitt, veldig slitt, etter bare 1 år. Jeg skal definitivt ha skinn eller imitert skinn neste gang, så mye mer praktisk. Ingen flekker, lett og vaske over, ingen hår som vever seg inn i stoffet. Så kan man jo legge tepper e.l. i sånn når man ikke har besøk etc. Men det er ikke en nødvendighet, så ingen krise om det blir spølet vekk, men om man vil ta litt ekstra godt vare på den.

Ja stoffsofaen vår har overlevd i snart 5 år, men er veldig slitt nå. Samt at det lukter av den. Tror ikke gubben merker lukta, men hvilken gubbe gjør det da?

Salsåpe/fett var en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gammel skinnsofa med stoler til hundene (de måtte arve dem etter at armlenene ble smakt på da Ataham var teenager) og nye stoffsofaer til mennesker. Skinnmøblene er like fine etter at 5 borzoier har bodd i dem. De bruker dem døgnet rundt. Enkle å holde rene og ikke klomerker eller annen slitasje utover hullene. Stoffsofaene derimot ser helt jævlige ut selv om de er dekket av tepper (som om ikke det er grimt nok med tepper) så de må byttes ut når hundene ikke er mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stoffsofaen vår har overlevd i snart 5 år, men er veldig slitt nå. Samt at det lukter av den. Tror ikke gubben merker lukta, men hvilken gubbe gjør det da?

Salsåpe/fett var en god ide!

Min... :ahappy:

Men vi har en Karlstad skinnsofa fra IKEA. Du er velkommen til å ta en titt. Den er omtrent like fin, og har overlevd ridgeback i fullt firsprang litt flere ganger enn jeg liker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det eeeeeeeeeeeeendelig kommet skinnsofa i hus. Hatt jukseskinn, og det funka veldig fint med tanke på å tørke opp søl og sånt. Stoffsofaen har jeg hatt hjerte i halsen på i snart et år. :lol: Har gått bra.

Her blir det tepper oppi, men ikke heldekket. Får heller prøve å være flinkere med kloklipp. I grunnen mer bekymra for katteklør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to forskjellige sknnsofaer. En billig fra IKEA og en dyrere fra Bolia. Førstnevnte fikk riper, sistnevnte gjør ikke det. Hører flere sier det, at dyrere skinnsofaer holder godt mot hundeklør.

Da jeg kjøpte sofa sa de det i butikken, at enten måtte jeg gå for ordentlig skinnsofa og ikke billigskinnsofa, eller stoff, sånn med tanke på klør og slitasje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på skinnkvalitet, eller rettere sagt hvordan de har blitt behandlet. De fleste er jo forbehandlet og impregnert og holder mot det meste. Den sofaen jeg har er uegnet til det meste da det er ubehandlet naturskinn. Mykt og fint å åsitte på, men veldig upraktisk, der ser man hver minste flekk. Er nok kraftig og holdbar og får en patina etterhvert, men falmer og man må passe på som en smed med alt av væsker.

Man kan sikkert få gode råd i møbelbutikken om hva som egner seg best til hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skinnsofa hjemme hos foredrene mine, den er 15 år gamme nå, og har jo bitt slitt, men man ser utrolig lite til at hunder har lekt i den, eller til ale de gangene Casper glir seg over istedenfor å gå rundt. Jeg skal iallefall ha skinnsofa når jeg blir stor, mye lettere å rengjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har skinnsofa og den begynner å se slitt ut, men om det er fra meg eller hunder er usikkert. Han jeg har nå sover der ikke men de andre ahr sovet der ligget der og holdt utkikk derfra. Sofaen er 13 år og var heller ikke dyr da jeg kjøpte den

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...