Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og skinnsofa


Margrete
 Share

Recommended Posts

Jeg skal herme etter Ida å kjøpe skinnsofa. MEN gubben har noen meninger om det der, dusten! Noen som har erfaring med skinnsofa og store hunder? Tenker på negler og skinn, blir det fort slitt eller skadet? Hjelper det tror dere å kjøpe slik en klosliper? De ligger i sofaen hjemme og det kommer de til å gjøre til verden går under, ferdig snakka! Jeg kan jo alltids legge noe i den, men sånn i tilfelle de snusker seg vekk fra teppet og jeg har en inkonsekvent måned. Finnes det noe annet enn dobbeltsidig teip til å feste f.eks sauefeller? *full av geniale tanker i dag gitt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat investert i store skinnsofaer til store hunder :ahappy: og noen ikke fullt så store tobente. De blir nok slitt, regner jeg med, men det er derfor jeg kjøper brukte sofaer til rimelig pæng :ahappy:
Har hatt skinnsofa før, og den holdt ganske bra syns jeg - helt til en "tygger" fant på å ha det morro med den. Jeg klipper klør med vanlig millers klotang.

Min motivasjon er at sofaene da, i og med skinn, er lette å holde rene, og det blir minimalt med midd. Så jeg dropper å legge tepper i dem og tar heller eventuell slitasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min motivasjon er at sofaene da, i og med skinn, er lette å holde rene, og det blir minimalt med midd. Så jeg dropper å legge tepper i dem og tar heller eventuell slitasje.

Ja dette med rene har jeg brukt som ett knallhardt argument :) Tror ikke han bryr seg så mye om midden, siden sofaen blir vasket ca en gang uka pga møkkete hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dette med rene har jeg brukt som ett knallhardt argument :) Tror ikke han bryr seg så mye om midden, siden sofaen blir vasket ca en gang uka pga møkkete hunder.

Og etter å ha hatt allergihund, har jeg blitt litt fiksert på å minimalisere muligheten for trigging av allergi, for hundene også. I tillegg til at vi tobente er ganske allergiske.

IKEA har skinnsofaer som er kjent for å tåle hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt sofaene her i 6 år nå og de ser helt nye ut enda :P Mana har til og med spølt rundt i den flere ganger og det er ikke ett eneste merke i den. Så jeg skal alltid ha skinnsofa om bikkja skal oppi.

Dette er imitert skinn da, men holdbarheten er ekstremt god. Og så er det lett å bare spraye på med litt vaskevann og vaske av skitt. Gubben din må nok baree godta det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde skinnsofa før med 2 malamuter på 40-45 kg, ingen synlig slitasje på sofaen etter dem. Nå har jeg stoffsofa og en 25 kg hund og den er slitt, veldig slitt, etter bare 1 år. Jeg skal definitivt ha skinn eller imitert skinn neste gang, så mye mer praktisk. Ingen flekker, lett og vaske over, ingen hår som vever seg inn i stoffet. Så kan man jo legge tepper e.l. i sånn når man ikke har besøk etc. Men det er ikke en nødvendighet, så ingen krise om det blir spølet vekk, men om man vil ta litt ekstra godt vare på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har skinnsofa, den har tydelige merker etter klør, så det varierer nok veldig. Jeg har stoffsofa som er tre år gammel, og der er det kattene som har laget slitasje utenom meg.

Jeg ønsker meg skinnsofa, selv om jeg synes de er helt grusomme. Stoffsofa er bedre å sitte i og penere synes jeg, men de lukter lettere hund og blir mye mer møkkete. jeg kan vaske trekkene, men det er så upraktisk at det er noe jeg ikke gjør ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Et tips er å kjøpe salsåpe og svamp hos noen som selger hesteutstyr. Gå over sofaen med salsåpen innimellom og la det tørke litt.

Vår skinnsofa ble litt matt, tørr og slitt, men med jevnlig lærfett ble den bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde skinnsofa før med 2 malamuter på 40-45 kg, ingen synlig slitasje på sofaen etter dem. Nå har jeg stoffsofa og en 25 kg hund og den er slitt, veldig slitt, etter bare 1 år. Jeg skal definitivt ha skinn eller imitert skinn neste gang, så mye mer praktisk. Ingen flekker, lett og vaske over, ingen hår som vever seg inn i stoffet. Så kan man jo legge tepper e.l. i sånn når man ikke har besøk etc. Men det er ikke en nødvendighet, så ingen krise om det blir spølet vekk, men om man vil ta litt ekstra godt vare på den.

Ja stoffsofaen vår har overlevd i snart 5 år, men er veldig slitt nå. Samt at det lukter av den. Tror ikke gubben merker lukta, men hvilken gubbe gjør det da?

Salsåpe/fett var en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gammel skinnsofa med stoler til hundene (de måtte arve dem etter at armlenene ble smakt på da Ataham var teenager) og nye stoffsofaer til mennesker. Skinnmøblene er like fine etter at 5 borzoier har bodd i dem. De bruker dem døgnet rundt. Enkle å holde rene og ikke klomerker eller annen slitasje utover hullene. Stoffsofaene derimot ser helt jævlige ut selv om de er dekket av tepper (som om ikke det er grimt nok med tepper) så de må byttes ut når hundene ikke er mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stoffsofaen vår har overlevd i snart 5 år, men er veldig slitt nå. Samt at det lukter av den. Tror ikke gubben merker lukta, men hvilken gubbe gjør det da?

Salsåpe/fett var en god ide!

Min... :ahappy:

Men vi har en Karlstad skinnsofa fra IKEA. Du er velkommen til å ta en titt. Den er omtrent like fin, og har overlevd ridgeback i fullt firsprang litt flere ganger enn jeg liker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det eeeeeeeeeeeeendelig kommet skinnsofa i hus. Hatt jukseskinn, og det funka veldig fint med tanke på å tørke opp søl og sånt. Stoffsofaen har jeg hatt hjerte i halsen på i snart et år. :lol: Har gått bra.

Her blir det tepper oppi, men ikke heldekket. Får heller prøve å være flinkere med kloklipp. I grunnen mer bekymra for katteklør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to forskjellige sknnsofaer. En billig fra IKEA og en dyrere fra Bolia. Førstnevnte fikk riper, sistnevnte gjør ikke det. Hører flere sier det, at dyrere skinnsofaer holder godt mot hundeklør.

Da jeg kjøpte sofa sa de det i butikken, at enten måtte jeg gå for ordentlig skinnsofa og ikke billigskinnsofa, eller stoff, sånn med tanke på klør og slitasje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på skinnkvalitet, eller rettere sagt hvordan de har blitt behandlet. De fleste er jo forbehandlet og impregnert og holder mot det meste. Den sofaen jeg har er uegnet til det meste da det er ubehandlet naturskinn. Mykt og fint å åsitte på, men veldig upraktisk, der ser man hver minste flekk. Er nok kraftig og holdbar og får en patina etterhvert, men falmer og man må passe på som en smed med alt av væsker.

Man kan sikkert få gode råd i møbelbutikken om hva som egner seg best til hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skinnsofa hjemme hos foredrene mine, den er 15 år gamme nå, og har jo bitt slitt, men man ser utrolig lite til at hunder har lekt i den, eller til ale de gangene Casper glir seg over istedenfor å gå rundt. Jeg skal iallefall ha skinnsofa når jeg blir stor, mye lettere å rengjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har skinnsofa og den begynner å se slitt ut, men om det er fra meg eller hunder er usikkert. Han jeg har nå sover der ikke men de andre ahr sovet der ligget der og holdt utkikk derfra. Sofaen er 13 år og var heller ikke dyr da jeg kjøpte den

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...