Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi vurderer en hund nr to, nå har vi sheltie.


Snickers
 Share

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så vurderer vi å skaffe oss en til hund.

I dag har vi en sheltiehanne på litt over 3 år. Vi elsker han og han er på mange måter en flott hund for oss, men vi vil så gjerne ha en til. Sheltien er, som rasen skal, veldig "på" hele tiden. Han er energisk, på nippet til stresset. Han er bra å trene med, og vi trener freestyle med han. Men han bikker lett over til stress, og dette er ikke noe vi ønsker i en fremtidig hund. Vil vil altså ha en hund med "ro" i seng. En som ikke er så intens.

Ønsket om en hund nr. 2 har jeg alltid hatt, da jeg synes det er fantastisk å se hunder i en "flokk". De får så utrolig mye ut av hverandre. Og for å være ærlig, så vil vi prøve å ha en byhund! Den blir jo på en måte en maskothund, som voksen vil den få det samme av tur som sheltien, dvs. minst en times sammenhengende tur om dagen, noen ganger mindre, noen ganger mer. Liker å gå i skogen, og vi går i skogen ca. 1 gang i uka.

Kriterier:

- Størrelse: Ikke større enn ca. 55 cm i mankehøyde, ikke mye mindre enn sheltien. Altså ikke Chi, det blir for lite igjen ;)

- Vi ønsker en rase som er lett å leve med, ikke en rase kjent som er kjent for å ha mange diller.

- En stødig og avbalansert en.

- Den skal kreve ingen til lite mentaltrening, vi har nok med sheltien! :P Ergo, den trenger ikke være veldig lett å trene/motivere.

- Må ikke være for vanskelig å lære den å være løs.

- Lite bjeffing. Sheltien er stille av seg (bortsett fra i lek), men lar seg hause opp hvis andre bjeffer.

- Gjerne omgjengelig med mennesker og andre hunder.

- Gjerne lite pelsstell. Sheltien børster vi hver 2.-3- uke, og det er helt greit altså. Men gjerne kort eller semilang pels.

- Det skal være en tispe, hvis det skulle ha noe å si.

Tror jeg husket alt..

Fyr løs! Har ikke noe i mot at folk foreslår sine egne raser! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter på mobilen nå så får ikke sjekket linjer, men er det noen sjans for tricolor i det kullet?

Det er i hvert fall en mulighet, slik jeg har forstått det.

Lagt til:

I valpefars linjer er det tricolor et par generasjoner tilbake. Og Wish har gitt tricolor valper tidligere.

Sable er dominant farge, og siden Wish er bærer av tricolor er det en mulighet for tricolor valper gitt at hannhund også er bærer. Noe der er en mulighet for siden det blandt hans besteforeldre er tricolore hunder.

genotype phenotype

SS sable

St sable

tt tricolour

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Kortisen moser ikke :)

De er dannede hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene folkens! :)

Korthåret collie. Selvfølgelig! :)

De hadde jeg faktisk ikke tenkt på, med tanke på at vi denne gangen ønsker en hund som ikke krever så mye mentaltrening. Men de krever altså ikke det? Sheltien får ikke så ekstremt mye, men vi klarer å tilfredsstille han. :)

Men jeg liker både væremåten og utseendet til kortisen, ja :ahappy:

whippet :D

HALLOOOO.... Whippet, vel! :D

Ja, du beskriver dem :lol:

Syns whippet treffer kriteriene ganske godt.

Skriver under på whippet En super rase (nesten like bra som puddel :P ) som er glad i fart ute, og elsker å ligge under dyna/på sofan inne. :D

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Tenker også whippet :) min følger lett border collien i den fysiske treningen, men krever bortimot ingenting av mental trening (men fortsatt med på alt på lydighets, og agilitytreninger!)

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Jeg vet jo at man ikke skal skue hunden på håret, men dessverre så appellerer ikke utseendet til Cairn til meg :hmm:

Jeg ville hatt en sheltie til jeg :heart:

de er jo verdens deiligste :)

En fra litt rolige linjer

Mjoo.. Har lyst å prøve noe nytt! :)

Hva med en tibbe? :P

Naboen vår har faktisk en tibbe som Timmi leker med jevnlig. De går veldig flott i lag, og tibben er jo fantastisk søt.. Kanskje jeg skal tygge på det? :P

Kleinspitz eller mittelspitz

For mye pels! :lol: Har nok med en pelsball ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Hmm, kanskje jeg skal vise samboer kortisbilder, da :) Men er det ikke endel slik generell stress i rasen, eller tar jeg helt feil?

Skal uansett lese mer om dem. Det virker absolutt fristende! :)

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Hmm.. Kanskje jeg skal treffe på noen whippser med sheltien? Bare for å se litt hvordan kjemien er :)

Ja gode klær er jo en selvfølge, samt bevegelse. Vinteren hadde jo kanskje blitt litt styrere, men sommeren derimot der oppe hadde j vært herlig for en whippet.

Hva med lundehund? :)

Lundehund hadde sikkert vært på topplassering hvis ikke helsen hadde vært så dårlig :( Er skeptisk til raser der det er så liten effektiv avlsbase.

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Takk for svar! Jeg troor kanskje det kunne gått bra med whippet, jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min umiddelbare tanke er tibetansk spaniel. Ser du alt har fått det forslaget. Men det er jo en typisk ukomplisert hund som de fleste får til slik jeg opplever dem :)

Ja, det virker som en tibbe kunne ha passet. Men jeg vet ikke, de er så laave og små.. :P Liker best hunder med "vanlig" kroppsform :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...