Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi vurderer en hund nr to, nå har vi sheltie.


Snickers
 Share

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så vurderer vi å skaffe oss en til hund.

I dag har vi en sheltiehanne på litt over 3 år. Vi elsker han og han er på mange måter en flott hund for oss, men vi vil så gjerne ha en til. Sheltien er, som rasen skal, veldig "på" hele tiden. Han er energisk, på nippet til stresset. Han er bra å trene med, og vi trener freestyle med han. Men han bikker lett over til stress, og dette er ikke noe vi ønsker i en fremtidig hund. Vil vil altså ha en hund med "ro" i seng. En som ikke er så intens.

Ønsket om en hund nr. 2 har jeg alltid hatt, da jeg synes det er fantastisk å se hunder i en "flokk". De får så utrolig mye ut av hverandre. Og for å være ærlig, så vil vi prøve å ha en byhund! Den blir jo på en måte en maskothund, som voksen vil den få det samme av tur som sheltien, dvs. minst en times sammenhengende tur om dagen, noen ganger mindre, noen ganger mer. Liker å gå i skogen, og vi går i skogen ca. 1 gang i uka.

Kriterier:

- Størrelse: Ikke større enn ca. 55 cm i mankehøyde, ikke mye mindre enn sheltien. Altså ikke Chi, det blir for lite igjen ;)

- Vi ønsker en rase som er lett å leve med, ikke en rase kjent som er kjent for å ha mange diller.

- En stødig og avbalansert en.

- Den skal kreve ingen til lite mentaltrening, vi har nok med sheltien! :P Ergo, den trenger ikke være veldig lett å trene/motivere.

- Må ikke være for vanskelig å lære den å være løs.

- Lite bjeffing. Sheltien er stille av seg (bortsett fra i lek), men lar seg hause opp hvis andre bjeffer.

- Gjerne omgjengelig med mennesker og andre hunder.

- Gjerne lite pelsstell. Sheltien børster vi hver 2.-3- uke, og det er helt greit altså. Men gjerne kort eller semilang pels.

- Det skal være en tispe, hvis det skulle ha noe å si.

Tror jeg husket alt..

Fyr løs! Har ikke noe i mot at folk foreslår sine egne raser! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter på mobilen nå så får ikke sjekket linjer, men er det noen sjans for tricolor i det kullet?

Det er i hvert fall en mulighet, slik jeg har forstått det.

Lagt til:

I valpefars linjer er det tricolor et par generasjoner tilbake. Og Wish har gitt tricolor valper tidligere.

Sable er dominant farge, og siden Wish er bærer av tricolor er det en mulighet for tricolor valper gitt at hannhund også er bærer. Noe der er en mulighet for siden det blandt hans besteforeldre er tricolore hunder.

genotype phenotype

SS sable

St sable

tt tricolour

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Kortisen moser ikke :)

De er dannede hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene folkens! :)

Korthåret collie. Selvfølgelig! :)

De hadde jeg faktisk ikke tenkt på, med tanke på at vi denne gangen ønsker en hund som ikke krever så mye mentaltrening. Men de krever altså ikke det? Sheltien får ikke så ekstremt mye, men vi klarer å tilfredsstille han. :)

Men jeg liker både væremåten og utseendet til kortisen, ja :ahappy:

whippet :D

HALLOOOO.... Whippet, vel! :D

Ja, du beskriver dem :lol:

Syns whippet treffer kriteriene ganske godt.

Skriver under på whippet En super rase (nesten like bra som puddel :P ) som er glad i fart ute, og elsker å ligge under dyna/på sofan inne. :D

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Tenker også whippet :) min følger lett border collien i den fysiske treningen, men krever bortimot ingenting av mental trening (men fortsatt med på alt på lydighets, og agilitytreninger!)

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Jeg vet jo at man ikke skal skue hunden på håret, men dessverre så appellerer ikke utseendet til Cairn til meg :hmm:

Jeg ville hatt en sheltie til jeg :heart:

de er jo verdens deiligste :)

En fra litt rolige linjer

Mjoo.. Har lyst å prøve noe nytt! :)

Hva med en tibbe? :P

Naboen vår har faktisk en tibbe som Timmi leker med jevnlig. De går veldig flott i lag, og tibben er jo fantastisk søt.. Kanskje jeg skal tygge på det? :P

Kleinspitz eller mittelspitz

For mye pels! :lol: Har nok med en pelsball ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Hmm, kanskje jeg skal vise samboer kortisbilder, da :) Men er det ikke endel slik generell stress i rasen, eller tar jeg helt feil?

Skal uansett lese mer om dem. Det virker absolutt fristende! :)

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Hmm.. Kanskje jeg skal treffe på noen whippser med sheltien? Bare for å se litt hvordan kjemien er :)

Ja gode klær er jo en selvfølge, samt bevegelse. Vinteren hadde jo kanskje blitt litt styrere, men sommeren derimot der oppe hadde j vært herlig for en whippet.

Hva med lundehund? :)

Lundehund hadde sikkert vært på topplassering hvis ikke helsen hadde vært så dårlig :( Er skeptisk til raser der det er så liten effektiv avlsbase.

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Takk for svar! Jeg troor kanskje det kunne gått bra med whippet, jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min umiddelbare tanke er tibetansk spaniel. Ser du alt har fått det forslaget. Men det er jo en typisk ukomplisert hund som de fleste får til slik jeg opplever dem :)

Ja, det virker som en tibbe kunne ha passet. Men jeg vet ikke, de er så laave og små.. :P Liker best hunder med "vanlig" kroppsform :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...