Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi vurderer en hund nr to, nå har vi sheltie.


Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier så vurderer vi å skaffe oss en til hund.

I dag har vi en sheltiehanne på litt over 3 år. Vi elsker han og han er på mange måter en flott hund for oss, men vi vil så gjerne ha en til. Sheltien er, som rasen skal, veldig "på" hele tiden. Han er energisk, på nippet til stresset. Han er bra å trene med, og vi trener freestyle med han. Men han bikker lett over til stress, og dette er ikke noe vi ønsker i en fremtidig hund. Vil vil altså ha en hund med "ro" i seng. En som ikke er så intens.

Ønsket om en hund nr. 2 har jeg alltid hatt, da jeg synes det er fantastisk å se hunder i en "flokk". De får så utrolig mye ut av hverandre. Og for å være ærlig, så vil vi prøve å ha en byhund! Den blir jo på en måte en maskothund, som voksen vil den få det samme av tur som sheltien, dvs. minst en times sammenhengende tur om dagen, noen ganger mindre, noen ganger mer. Liker å gå i skogen, og vi går i skogen ca. 1 gang i uka.

Kriterier:

- Størrelse: Ikke større enn ca. 55 cm i mankehøyde, ikke mye mindre enn sheltien. Altså ikke Chi, det blir for lite igjen ;)

- Vi ønsker en rase som er lett å leve med, ikke en rase kjent som er kjent for å ha mange diller.

- En stødig og avbalansert en.

- Den skal kreve ingen til lite mentaltrening, vi har nok med sheltien! :P Ergo, den trenger ikke være veldig lett å trene/motivere.

- Må ikke være for vanskelig å lære den å være løs.

- Lite bjeffing. Sheltien er stille av seg (bortsett fra i lek), men lar seg hause opp hvis andre bjeffer.

- Gjerne omgjengelig med mennesker og andre hunder.

- Gjerne lite pelsstell. Sheltien børster vi hver 2.-3- uke, og det er helt greit altså. Men gjerne kort eller semilang pels.

- Det skal være en tispe, hvis det skulle ha noe å si.

Tror jeg husket alt..

Fyr løs! Har ikke noe i mot at folk foreslår sine egne raser! ;)

Skrevet

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Skrevet (endret)

Sitter på mobilen nå så får ikke sjekket linjer, men er det noen sjans for tricolor i det kullet?

Det er i hvert fall en mulighet, slik jeg har forstått det.

Lagt til:

I valpefars linjer er det tricolor et par generasjoner tilbake. Og Wish har gitt tricolor valper tidligere.

Sable er dominant farge, og siden Wish er bærer av tricolor er det en mulighet for tricolor valper gitt at hannhund også er bærer. Noe der er en mulighet for siden det blandt hans besteforeldre er tricolore hunder.

genotype phenotype

SS sable

St sable

tt tricolour

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Skrevet

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Kortisen moser ikke :)

De er dannede hunder :ahappy:

Skrevet

Tenker også whippet :) min følger lett border collien i den fysiske treningen, men krever bortimot ingenting av mental trening (men fortsatt med på alt på lydighets, og agilitytreninger!)

Skrevet

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Skrevet

Takk for alle svarene folkens! :)

Korthåret collie. Selvfølgelig! :)

De hadde jeg faktisk ikke tenkt på, med tanke på at vi denne gangen ønsker en hund som ikke krever så mye mentaltrening. Men de krever altså ikke det? Sheltien får ikke så ekstremt mye, men vi klarer å tilfredsstille han. :)

Men jeg liker både væremåten og utseendet til kortisen, ja :ahappy:

whippet :D

HALLOOOO.... Whippet, vel! :D

Ja, du beskriver dem :lol:

Syns whippet treffer kriteriene ganske godt.

Skriver under på whippet En super rase (nesten like bra som puddel :P ) som er glad i fart ute, og elsker å ligge under dyna/på sofan inne. :D

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Tenker også whippet :) min følger lett border collien i den fysiske treningen, men krever bortimot ingenting av mental trening (men fortsatt med på alt på lydighets, og agilitytreninger!)

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Jeg vet jo at man ikke skal skue hunden på håret, men dessverre så appellerer ikke utseendet til Cairn til meg :hmm:

Jeg ville hatt en sheltie til jeg :heart:

de er jo verdens deiligste :)

En fra litt rolige linjer

Mjoo.. Har lyst å prøve noe nytt! :)

Hva med en tibbe? :P

Naboen vår har faktisk en tibbe som Timmi leker med jevnlig. De går veldig flott i lag, og tibben er jo fantastisk søt.. Kanskje jeg skal tygge på det? :P

Kleinspitz eller mittelspitz

For mye pels! :lol: Har nok med en pelsball ;)

Skrevet

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Skrevet

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Skrevet

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Skrevet

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Hmm, kanskje jeg skal vise samboer kortisbilder, da :) Men er det ikke endel slik generell stress i rasen, eller tar jeg helt feil?

Skal uansett lese mer om dem. Det virker absolutt fristende! :)

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Hmm.. Kanskje jeg skal treffe på noen whippser med sheltien? Bare for å se litt hvordan kjemien er :)

Ja gode klær er jo en selvfølge, samt bevegelse. Vinteren hadde jo kanskje blitt litt styrere, men sommeren derimot der oppe hadde j vært herlig for en whippet.

Hva med lundehund? :)

Lundehund hadde sikkert vært på topplassering hvis ikke helsen hadde vært så dårlig :( Er skeptisk til raser der det er så liten effektiv avlsbase.

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Takk for svar! Jeg troor kanskje det kunne gått bra med whippet, jeg. :)

Skrevet

Min umiddelbare tanke er tibetansk spaniel. Ser du alt har fått det forslaget. Men det er jo en typisk ukomplisert hund som de fleste får til slik jeg opplever dem :)

Skrevet

Min umiddelbare tanke er tibetansk spaniel. Ser du alt har fått det forslaget. Men det er jo en typisk ukomplisert hund som de fleste får til slik jeg opplever dem :)

Ja, det virker som en tibbe kunne ha passet. Men jeg vet ikke, de er så laave og små.. :P Liker best hunder med "vanlig" kroppsform :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...