Gå til innhold
Hundesonen.no

Jippi & Kamars kjærlighetskull - født 23.11


Yodel
 Share

Recommended Posts

Et lite spørsmål. Nå har jeg jo mulighet til å la kamar og jippi gå sammen under hele løpetiden. Noen som har erfaring med dette? Selvsagt kun sammen under oppsyn. Sånn ca fra dag 10 eller noe i løpetiden tenker jeg. Eller blir det bedre om kamar kommer på besøk 2-3 ganger? Bor jo bare en times tid herfra. Da er jeg jo sikrere på å treffe, samtidig er det vanskeligere å bestemme termin, samt at valpene faktisk kan unnfanget med flere dagers mellomrom (?)

Noen med erfaring her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 489
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Without further ado. De fleste vet vel at Jippi skal ha valper. Men med hvem? Se her, så får dere svar:

Vi ble ikke vekket til skrik og hyling (som jeg trodde), men følgende setning i dag: "Mammaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa! Kamar henger fast i tissen til Jippi!" Og det gjorde han jammen. I rundt 15 min. Hu

Da tror jeg vi er ferdige. Resultatet ble som Magnus spådde, 7 valper! 3 røde tisper, 3 røde hannhunder, 1 sort hannhund.

Å fy søren altså, jeg som har så innmari lyst på en Kamar. Dette er det første Sonen-kullet hvor jeg virkelig må sitte på hendene mine. (Trøster meg med at jeg sikketr ikke ville vært en av de heldige utvalgte til å få valp uansett. :lol: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fy søren altså, jeg som har så innmari lyst på en Kamar. Dette er det første Sonen-kullet hvor jeg virkelig må sitte på hendene mine. (Trøster meg med at jeg sikketr ikke ville vært en av de heldige utvalgte til å få valp uansett. :lol: )

Joda; det er nok mulig! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at tispen kan slippe færre egg om hun går med hannhunden konstant, det er visst større sjanse for vellykkede parringer og flere valper ved at hannhund og tispe "ikke ser og kjenner lukten av hverandre" hele tiden.

Personlig erfaring er også at hannhunden er med "pågående" når han først får lov, enn når de går sammen hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at tispen kan slippe færre egg om hun går med hannhunden konstant, det er visst større sjanse for vellykkede parringer og flere valper ved at hannhund og tispe "ikke ser og kjenner lukten av hverandre" hele tiden.

Personlig erfaring er også at hannhunden er med "pågående" når han først får lov, enn når de går sammen hele tiden.

OK. Har lest andre steder at det anbefales at tispe og hannhund kjenner hverandre godt, og gjerne bor sammen. Det fra en person som frarådet å parre hunder som ikke kjenner hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det sies at tispen kan slippe færre egg om hun går med hannhunden konstant, det er visst større sjanse for vellykkede parringer og flere valper ved at hannhund og tispe "ikke ser og kjenner lukten av hverandre" hele tiden.

Personlig erfaring er også at hannhunden er med "pågående" når han først får lov, enn når de går sammen hele tiden.

Da burde jo tisper som bor med hannhunder få mini kull :P

Sist kull hadde jeg hannhunden fra dag 3 til ingen parring lengre. Hannhunden var intressert, men parret ikke før tiden var inne. Bare en liten sjekk hverdag. De ble veldig trygge og fine med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde jo tisper som bor med hannhunder få mini kull :P

Sist kull hadde jeg hannhunden fra dag 3 til ingen parring lengre. Hannhunden var intressert, men parret ikke før tiden var inne. Bare en liten sjekk hverdag. De ble veldig trygge og fine med hverandre.

Yes, derfor jeg skrev "Det sies" Hvor mye sannhet det er i dette aner jeg ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fy søren altså, jeg som har så innmari lyst på en Kamar. Dette er det første Sonen-kullet hvor jeg virkelig må sitte på hendene mine. (Trøster meg med at jeg sikketr ikke ville vært en av de heldige utvalgte til å få valp uansett. :lol: )

Kamarer er ganske artige skapninger, det er helt sikkert! :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Takk takk!
Dag 5 i løpetiden i dag. Ikke mye blod enda, og hun er i tillegg veeeldig renslig. Håper hun ikke stopper opp (for så å starte på nytt). Det har både mor og bestemor gjørt før henne tidligere *sukk*
Synes det er vanskelig å vite når jeg skal la de møtes for første gang, men antar (håper) at de vil hjelpe oss med å s´finne rett tid, og at Kamar ikke går på før tiden.

Elsker Lovebug navnet!

Ang. kallenavn. Jeg skal jo beholde en tispevalp i år. Men om det blir en Jippivalp eller en Pimvalp får tiden vise. Den jeg ikke beholder selv av de to tispene (som forhåpentligvis kommer! :P ) skal til en annen sonis.

Såå gjelder det kallenavn. Siden vi har en Jippi boende her fra før av vil jeg ha et navn med nogenlunde samme betydning.
Høyest på listen av kallenavn til vår neste tispe står Lykke.
Jeg kalte jo en valp for Lykke for 3 år siden, men eierne beholdt ikke navnet, og jeg har alltid villet ha en liten lykke. At det i ettertiden har kommet flere Lykker på sonen tar jeg ikke så tungt :P

Jippi & Lykke. Blir ikke det bra da?


Men jeg er ikke låst på det navnet, og tar gjerne imot flere forslag Yahoo? Mer hannhundaktig kanskje?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi og Lykke blir en bra duo :D Yahoo var også kult :D Skal du beholde en tispevalp hjemme? :)

Andre navneforslag i en lignende liga som Jippi:

Hurrah (also hoorah, hooray, and hurray, and even huzzah) is an exclamation of triumph or happiness.

Va-va-voom is an old-fashioned exclamation denoting admiration of physical attractiveness.

Yoo-hoo attracts attention.

woohoo
  • Another way of saying: that's great!, excellent, awesome
wow star.gif
adjective
  • acronym for "way over wonderful".
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi og Lykke blir en bra duo :D Yahoo var også kult :D Skal du beholde en tispevalp hjemme? :)

Andre navneforslag i en lignende liga som Jippi:

Hurrah (also hoorah, hooray, and hurray, and even huzzah) is an exclamation of triumph or happiness.

Va-va-voom is an old-fashioned exclamation denoting admiration of physical attractiveness.

Yoo-hoo attracts attention.

woohoo
  • Another way of saying: that's great!, excellent, awesome
wow star.gif
adjective
  • acronym for "way over wonderful".

Ooooh, kule. Vi skal beholde en tispe ja. Enten fra Jippi eller Pim :)

Hurrah var kult! Yoo-Hoo også! Og de andre men litt mer tungvindte? Vil ha enkelt og greit navn :)

Settes opp på listen :)

Har ikke sett denne tråden eller videoen før nå!

Men herregud så kult!

Har aldri tenkt noe spesielt på basenjine, men nå fikk jeg veldig lyst på en valp fra disse to altså. For noen kule hunder :D

Bare å si ifra! :) Kom gjerne på besøk om du vil også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...