Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ved min hunds store gjennsynsglede av å se meg igjen, og også andre han er glad i, typ når han logrer vilt med halen og danser magedans, så greier han ikke holde seg... han skvetter tiss over det hele.
vi har merket det spesielt i momenter med enten ekstrem glede, og også hvor det er frykt og usikkerhet i bildet.

noen som har erfaring med det? :)

Skrevet

Har opplevd det flere ganger med flere hunder, men da nesten utelukkende mens de enda er relativt unge (inntil 2 år) og kun i forbindelse med stor glede/"opphisselse" ..

Ser ingen problem med det egentlig, at hunden er så glad at den mister kontrollen bittelitt. Men klart, er det snakk om store mengder og en godt voksen hund så ville jeg nok spekulert litt.

Skrevet

Min frøken kan tisse på seg om hun blir skeptisk, og særlig om morgenen. Da blir hun ekstremt smiskete.

Men da bare renner det ut, det er ikke snakk om skvetting her og der. Frøkna her er 4 år og er nok litt usikker av seg.

Skrevet

Flo lot noen dråper slippe ut da hun møtte voksne hannhunder da hun var helt liten, men troooor hun har sluttet med det nå (uten at vi har møtt så mange i det helt siste..). Det er vel ganske normalt, men om det skvetter "overalt" ville jeg kanskje vurdert om hunden var litt i overkant usikker og det måtte jobbes med..

Skrevet

ok,, men det er vel ikke noe normalt? altså, jeg skjønner egentlig den at de ikke har heeelt kontroll på musklene sine nå hele bikkja er så yr av glede at den nesten ikke vet hva den skal gjøre med kroppen sin...

han kan møte oss, og mamma som han har vært med de siste 4 mnd.. gjør han det ikke hos.. så han kan være veldig glad, men rolig for det.. Det er når han blir skikkelig ivrig at det lekker ut.

Skrevet

Altså, for å ha det helt på det rene ang "skvetting overalt" - vi snakker ikke om at bikkja løper rundt, løfter på beinet og markerer i hytt og pine, men at den skvetter/mister kontrollen over blæra i spesielle situasjoner, ikke sant, litt ubevisst? Det er det siste der jeg snakker om, og har sett utallige ganger, at valp/unghund uten 110% blærekontroll helt på plass ennå mister litt kontrollen når den blir ekstra oppspilt. Det er langt fra unormalt, men som sagt; blir det et STORT problem og noe som skjer ofte og i store mengder så bør man jo selvfølgelig vurdere å få det sjekka ..

  • Like 1
Skrevet

Tror det er innenfor normalen på unge hunder jo :) Min reagerte sånn på et par heldige utvalgte frem til han var ca 6 mnd, vi passet bare på å lufte ham før vi ventet besøk, særlig fra de han ble gladest for, også gikk det over av seg selv :)

  • Like 1
Skrevet

Harly, snart 3 år, gledesskvettet til han var 14-15 mnd. Så han ble alltid luftet før hilsing så slapp vi det. :)

Lykke, 6 mnd, gledesskvetter også av og til.

  • Like 1
Skrevet

Sansa gjør det når hun treffer utvalgte personer (hun er 1 år) Hun gjør det ikke når vi kommer hjem feks, men ofte når enten min far eller samboerens søster kommer på besøk. Da hun var yngre skjedde det omtrent hver gang vi fikk besøk og hun kunne finne på å gjøre det når vi var på besøk hos andre. Tror det er ganske normalt for unge hunder.

Skrevet

Jeg hadde ei tispe som skvetta når hun ble kjempeglad fram til hun ble sånn rundt 8 -10 mnd gammel. Tror det er helt vanlig ja.

Prøv å overse hunden når dere møtes, så han klarer å holde seg litt roligere og ikke blir så ivrig.

Skrevet

ok... det lettet litt på bekkjymringen ja. :)

men og når tissemannen kommer litt ut av og til.. så syns jeg tuppen er litt rød... ikke bare rosa.. men sånn likefør det pipler litt blod ut..
han er flink til å vaske seg og bruker tid på det.. og han merker selv etterpå hvis han har "tissa" litt på seg..
men bør jeg holde øye med det? han tar seg ikke like god tid til å tisse ut hele lageret som da han var liten.. han tisser ordentlig sånn en gang eller 2 i løpet av en lengre tur. og innimellom markerer han litt og da løfter han på et av bena. :P ellers ikke.
men det at de ikke tisser ut alt de har i blæra har sikkert noe med hormonene å gjøre og at de sparer på litt for å kunne markere osv? eller hvordan fungerer det? :)

om vi med tiden kanskje kastrerer ham.. vil da markeringen avta også? (bare et sprsm.)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...