Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tenker å lage denne rasen


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt mye på dette, iallfall en hel busstur, kanskje to. Men jeg har kommet fram til at vi ikke har noen raser som er renavlet på ettersøk/redningsarbeid, iallfall ikke med en spesialisering på barn.

Jeg synes noen bør ta på seg denne oppgaven, så mange barn som forsvinner på verdensbasis hvert år, og hvem bedre enn meg selv, sant?

Jeg ser for meg at hunden bør være ganske liten, liten nok til å putte i en veske eller ryggsekk. Da er den mindre skremmende for barn, og utseende bør være søtt av samme årsak. Barn skal finne den inviterende og tekkes mot den. Store uskyldsrene øyne, en stripete pels og jeg tenker røytefri pels (napperase kontra klipperase) er et must.

Den bør heller ikke ha veldig hundete språk med bjeffing, men den skal også kunne signalisere når den har funnet sporet av det den leter etter, får det an å avle inn et mer menneskelig stemmebånd på hund? Jeg ser for meg en liten hund som roper "oy!" "oy!" når den får fert, det er uskyldig men alikevel ikke til å misforstå.

Vi kaller rasen for billy. Det er søtt og koselig og ikke minst enkelt for barn å uttale.

Dette skal være en svært intelligent og intuitiv hund, en hund man nesten føler skjønner hvert ord man sier og som er utrolig fintfølende og lett å styre. Den er kanskje litt sky ovenfor fremmede, med unntak av barn, hvor den automatisk har tillit og umiddelbart danner sterke bånd. Den er svært lojal ovenfor sine folk, vil aldri stikke av med mindre den blir satt til oppgaven, og ønsker alltid å innfri de forventinger som blir stilt til den. Den vil passe på de den er glad i, og om faren er stor vil den gi sitt liv for å redde andres.

En billy er kanskje en liten hund, men den er ekstremt hardfør. Den har pels som beskytter den mot været, og den kan fint bo utendørs. Den er også såpass selvstendig og trygg at den ikke å bo inne for å trives. Den har jaktinstinkt nok til å kunne klare å skaffe seg egen mat i perioder hvor den er ute på jobb i lengre tid (jeg ser for meg en psykopatisk massemorder som kidnapper barn og holder dem som fanger på en øde plass hvor ingen er, men som en lynende intelligent, ung, pen og lovende (til tross for egne issues utenfor jobben) betjent har klart å spore seg fram til området ved hjelp av kompliserte og små men helt avgjørende hint massemorderen har etterlagt seg).

Billyen er også utrolig lett og atletisk. Den er veldig spretten og en habil klatrer, og kommer seg fram overalt.

På en annen side så er ikke billyer de letteste hunder å leve med. Alle disse egenskapene skaper også en ganske egen og bestemt hund som ikke er så lett å få med på lag om den har bestemt seg for noe annet. Er det derimot et barn involvert vil den alltid velge side med barnet, som et resultat av den spesialiseringen den er skapt for. Den bryr seg ikke om andre hunder. Kan til nøds trives med å leve sammen en annen billy, men ellers vil de ikke ha særlig stort utbytte av å dele livet med en annen hund. De er ikke kranglefanter, men vil ikke gi seg om en annen hund finner på å krangle. Den er altså ganske egen og bestemt med andre hunder slik den er med voksne folk.

Her er et par skisser av hunden jeg ser for meg.

billy_bumbler_by_slamadin.jpg

billy_bumbler_2_by_iceravenblack-d4v0ffg

En billy er ethvert barns beste venn

jakeoy.jpg

Så folkens, hvordan går jeg fram? Hvilke raser skal jeg bruke og hvorfor?

Trenger vi å tweake basenjiens jodling for å finne billyens oy? Trenger vi den barnekjære labradoren? Ser vi for oss lundehundens størrelse? Skal vi introdusere blodhundens overlegne nese? Trenger vi en dråpe malinois for evene til å jobbe konsentrert og målrettet over tid? Hvordan får vi fram billyens karakteristiske og lange hale, og hva med dens unike striper? Kan vi hente de store uskyldige øynene fra den italienske mynden?

Kåmm ån folkens, nå setter vi i gang en solid brainstorming!

Jeg har god plass og er ikke redd for å avle ofte, ei heller avlive de hundene som ikke egner seg til mitt avlsprogram og heller ikke kan selges. Jeg tipper det ikke er vanskelig å få solgt hundene som ikke helt når min høye standard men som alikevel kan leve et godt liv hos en av bermen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor langt er vi kommet innen genetikkens verden? Hadde det vært mulig å blande inn marekatt gener for å få ett søtt utseende?

Jeg vet ikke, men jeg liker måten du tenker på. :D Jeg holder meg ikke for god for litt genspleising altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg vi burde se litt framover i tiden. Slik at vi lager kanskje en grunnbase av egenskapene fra hunderaser, og kanskje henter inn litt andre egenskaper fra andre dyr. Med såpass "utavl" genetisk sett på tvers av arter, klarer vi kanskje å unngå en del sykdommer også?

Jeg venter jo bare på at vi skal komme litt lengre i genetikkens verden, så jeg kan lage den ultimate polititjenestedyret. Nemlig en hyvar. Det er en blanding av hyene og komodovaran, og er ment for opptøyer og demonstrasjoner. :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Jo, men dette skulle jo være en ny rase, så da kan det jo være greit å ta utgangspunkt i en rase som i all hovedsak bare har ett helseproblem, ikke mange ... og så snart man begynner å blande inn andre raser for å tilføre hale og stemme osv., så fikses jo det.

Redigert: Så fikses jo det med avlsgrunnlaget, skulle det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med å avle inn marekatt, er at man får en hund som kan klatre i trær og på ellers bratte/høye objekter. Fint for den å få oversikt, bedre overværssøk (tar overværssøk til nye høyder) og den kan komme seg opp til barna som sitter i trær!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setterens jaktinstinkter og solide gemytt :ahappy: , parret med border terrier for størrelsens skyld :puppeh: , og øynene, legg til litt labrador for dressurbarhet :cool: , og en dose dober for å vokte barna :ike: , samt en liten dråpe cavalier (men kun en liten dråpe for å unngå alle sykdomsgenene), så tenker jeg du er i boks. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen lest litt mye the Dark Tower i det siste? :lol: (en dag skal jeg ha en hund som skal hete Oy).

Ikke stjel drømmenavnet mitt, a! :sint_01:

Helseproblemene forsvinner jo med en gang man blander to raser, så jeg ville ikke bekymret meg for lundehundens helse :D Forøvrig skulle du hatt en av sennentypenes bamseansikt for å øke fortroligheten hos barna!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

Stripene kan sikkert genmodifiseres frem! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...