Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tenker å lage denne rasen


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt mye på dette, iallfall en hel busstur, kanskje to. Men jeg har kommet fram til at vi ikke har noen raser som er renavlet på ettersøk/redningsarbeid, iallfall ikke med en spesialisering på barn.

Jeg synes noen bør ta på seg denne oppgaven, så mange barn som forsvinner på verdensbasis hvert år, og hvem bedre enn meg selv, sant?

Jeg ser for meg at hunden bør være ganske liten, liten nok til å putte i en veske eller ryggsekk. Da er den mindre skremmende for barn, og utseende bør være søtt av samme årsak. Barn skal finne den inviterende og tekkes mot den. Store uskyldsrene øyne, en stripete pels og jeg tenker røytefri pels (napperase kontra klipperase) er et must.

Den bør heller ikke ha veldig hundete språk med bjeffing, men den skal også kunne signalisere når den har funnet sporet av det den leter etter, får det an å avle inn et mer menneskelig stemmebånd på hund? Jeg ser for meg en liten hund som roper "oy!" "oy!" når den får fert, det er uskyldig men alikevel ikke til å misforstå.

Vi kaller rasen for billy. Det er søtt og koselig og ikke minst enkelt for barn å uttale.

Dette skal være en svært intelligent og intuitiv hund, en hund man nesten føler skjønner hvert ord man sier og som er utrolig fintfølende og lett å styre. Den er kanskje litt sky ovenfor fremmede, med unntak av barn, hvor den automatisk har tillit og umiddelbart danner sterke bånd. Den er svært lojal ovenfor sine folk, vil aldri stikke av med mindre den blir satt til oppgaven, og ønsker alltid å innfri de forventinger som blir stilt til den. Den vil passe på de den er glad i, og om faren er stor vil den gi sitt liv for å redde andres.

En billy er kanskje en liten hund, men den er ekstremt hardfør. Den har pels som beskytter den mot været, og den kan fint bo utendørs. Den er også såpass selvstendig og trygg at den ikke å bo inne for å trives. Den har jaktinstinkt nok til å kunne klare å skaffe seg egen mat i perioder hvor den er ute på jobb i lengre tid (jeg ser for meg en psykopatisk massemorder som kidnapper barn og holder dem som fanger på en øde plass hvor ingen er, men som en lynende intelligent, ung, pen og lovende (til tross for egne issues utenfor jobben) betjent har klart å spore seg fram til området ved hjelp av kompliserte og små men helt avgjørende hint massemorderen har etterlagt seg).

Billyen er også utrolig lett og atletisk. Den er veldig spretten og en habil klatrer, og kommer seg fram overalt.

På en annen side så er ikke billyer de letteste hunder å leve med. Alle disse egenskapene skaper også en ganske egen og bestemt hund som ikke er så lett å få med på lag om den har bestemt seg for noe annet. Er det derimot et barn involvert vil den alltid velge side med barnet, som et resultat av den spesialiseringen den er skapt for. Den bryr seg ikke om andre hunder. Kan til nøds trives med å leve sammen en annen billy, men ellers vil de ikke ha særlig stort utbytte av å dele livet med en annen hund. De er ikke kranglefanter, men vil ikke gi seg om en annen hund finner på å krangle. Den er altså ganske egen og bestemt med andre hunder slik den er med voksne folk.

Her er et par skisser av hunden jeg ser for meg.

billy_bumbler_by_slamadin.jpg

billy_bumbler_2_by_iceravenblack-d4v0ffg

En billy er ethvert barns beste venn

jakeoy.jpg

Så folkens, hvordan går jeg fram? Hvilke raser skal jeg bruke og hvorfor?

Trenger vi å tweake basenjiens jodling for å finne billyens oy? Trenger vi den barnekjære labradoren? Ser vi for oss lundehundens størrelse? Skal vi introdusere blodhundens overlegne nese? Trenger vi en dråpe malinois for evene til å jobbe konsentrert og målrettet over tid? Hvordan får vi fram billyens karakteristiske og lange hale, og hva med dens unike striper? Kan vi hente de store uskyldige øynene fra den italienske mynden?

Kåmm ån folkens, nå setter vi i gang en solid brainstorming!

Jeg har god plass og er ikke redd for å avle ofte, ei heller avlive de hundene som ikke egner seg til mitt avlsprogram og heller ikke kan selges. Jeg tipper det ikke er vanskelig å få solgt hundene som ikke helt når min høye standard men som alikevel kan leve et godt liv hos en av bermen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor langt er vi kommet innen genetikkens verden? Hadde det vært mulig å blande inn marekatt gener for å få ett søtt utseende?

Jeg vet ikke, men jeg liker måten du tenker på. :D Jeg holder meg ikke for god for litt genspleising altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg vi burde se litt framover i tiden. Slik at vi lager kanskje en grunnbase av egenskapene fra hunderaser, og kanskje henter inn litt andre egenskaper fra andre dyr. Med såpass "utavl" genetisk sett på tvers av arter, klarer vi kanskje å unngå en del sykdommer også?

Jeg venter jo bare på at vi skal komme litt lengre i genetikkens verden, så jeg kan lage den ultimate polititjenestedyret. Nemlig en hyvar. Det er en blanding av hyene og komodovaran, og er ment for opptøyer og demonstrasjoner. :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Jo, men dette skulle jo være en ny rase, så da kan det jo være greit å ta utgangspunkt i en rase som i all hovedsak bare har ett helseproblem, ikke mange ... og så snart man begynner å blande inn andre raser for å tilføre hale og stemme osv., så fikses jo det.

Redigert: Så fikses jo det med avlsgrunnlaget, skulle det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med å avle inn marekatt, er at man får en hund som kan klatre i trær og på ellers bratte/høye objekter. Fint for den å få oversikt, bedre overværssøk (tar overværssøk til nye høyder) og den kan komme seg opp til barna som sitter i trær!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setterens jaktinstinkter og solide gemytt :ahappy: , parret med border terrier for størrelsens skyld :puppeh: , og øynene, legg til litt labrador for dressurbarhet :cool: , og en dose dober for å vokte barna :ike: , samt en liten dråpe cavalier (men kun en liten dråpe for å unngå alle sykdomsgenene), så tenker jeg du er i boks. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen lest litt mye the Dark Tower i det siste? :lol: (en dag skal jeg ha en hund som skal hete Oy).

Ikke stjel drømmenavnet mitt, a! :sint_01:

Helseproblemene forsvinner jo med en gang man blander to raser, så jeg ville ikke bekymret meg for lundehundens helse :D Forøvrig skulle du hatt en av sennentypenes bamseansikt for å øke fortroligheten hos barna!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

Stripene kan sikkert genmodifiseres frem! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...