Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt mye på dette, iallfall en hel busstur, kanskje to. Men jeg har kommet fram til at vi ikke har noen raser som er renavlet på ettersøk/redningsarbeid, iallfall ikke med en spesialisering på barn.

Jeg synes noen bør ta på seg denne oppgaven, så mange barn som forsvinner på verdensbasis hvert år, og hvem bedre enn meg selv, sant?

Jeg ser for meg at hunden bør være ganske liten, liten nok til å putte i en veske eller ryggsekk. Da er den mindre skremmende for barn, og utseende bør være søtt av samme årsak. Barn skal finne den inviterende og tekkes mot den. Store uskyldsrene øyne, en stripete pels og jeg tenker røytefri pels (napperase kontra klipperase) er et must.

Den bør heller ikke ha veldig hundete språk med bjeffing, men den skal også kunne signalisere når den har funnet sporet av det den leter etter, får det an å avle inn et mer menneskelig stemmebånd på hund? Jeg ser for meg en liten hund som roper "oy!" "oy!" når den får fert, det er uskyldig men alikevel ikke til å misforstå.

Vi kaller rasen for billy. Det er søtt og koselig og ikke minst enkelt for barn å uttale.

Dette skal være en svært intelligent og intuitiv hund, en hund man nesten føler skjønner hvert ord man sier og som er utrolig fintfølende og lett å styre. Den er kanskje litt sky ovenfor fremmede, med unntak av barn, hvor den automatisk har tillit og umiddelbart danner sterke bånd. Den er svært lojal ovenfor sine folk, vil aldri stikke av med mindre den blir satt til oppgaven, og ønsker alltid å innfri de forventinger som blir stilt til den. Den vil passe på de den er glad i, og om faren er stor vil den gi sitt liv for å redde andres.

En billy er kanskje en liten hund, men den er ekstremt hardfør. Den har pels som beskytter den mot været, og den kan fint bo utendørs. Den er også såpass selvstendig og trygg at den ikke å bo inne for å trives. Den har jaktinstinkt nok til å kunne klare å skaffe seg egen mat i perioder hvor den er ute på jobb i lengre tid (jeg ser for meg en psykopatisk massemorder som kidnapper barn og holder dem som fanger på en øde plass hvor ingen er, men som en lynende intelligent, ung, pen og lovende (til tross for egne issues utenfor jobben) betjent har klart å spore seg fram til området ved hjelp av kompliserte og små men helt avgjørende hint massemorderen har etterlagt seg).

Billyen er også utrolig lett og atletisk. Den er veldig spretten og en habil klatrer, og kommer seg fram overalt.

På en annen side så er ikke billyer de letteste hunder å leve med. Alle disse egenskapene skaper også en ganske egen og bestemt hund som ikke er så lett å få med på lag om den har bestemt seg for noe annet. Er det derimot et barn involvert vil den alltid velge side med barnet, som et resultat av den spesialiseringen den er skapt for. Den bryr seg ikke om andre hunder. Kan til nøds trives med å leve sammen en annen billy, men ellers vil de ikke ha særlig stort utbytte av å dele livet med en annen hund. De er ikke kranglefanter, men vil ikke gi seg om en annen hund finner på å krangle. Den er altså ganske egen og bestemt med andre hunder slik den er med voksne folk.

Her er et par skisser av hunden jeg ser for meg.

billy_bumbler_by_slamadin.jpg

billy_bumbler_2_by_iceravenblack-d4v0ffg

En billy er ethvert barns beste venn

jakeoy.jpg

Så folkens, hvordan går jeg fram? Hvilke raser skal jeg bruke og hvorfor?

Trenger vi å tweake basenjiens jodling for å finne billyens oy? Trenger vi den barnekjære labradoren? Ser vi for oss lundehundens størrelse? Skal vi introdusere blodhundens overlegne nese? Trenger vi en dråpe malinois for evene til å jobbe konsentrert og målrettet over tid? Hvordan får vi fram billyens karakteristiske og lange hale, og hva med dens unike striper? Kan vi hente de store uskyldige øynene fra den italienske mynden?

Kåmm ån folkens, nå setter vi i gang en solid brainstorming!

Jeg har god plass og er ikke redd for å avle ofte, ei heller avlive de hundene som ikke egner seg til mitt avlsprogram og heller ikke kan selges. Jeg tipper det ikke er vanskelig å få solgt hundene som ikke helt når min høye standard men som alikevel kan leve et godt liv hos en av bermen.

  • Like 3
Skrevet

Siden Billy allerede er en hunderase, synes jeg du må finne et annet navn. :P

F***. Da skal den hete bumbler.

Skrevet

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

  • Like 2
Skrevet

Pels, størrelse, søksegenskaper, lojalitet, stahet, evne til å fange egen mat, evne til å komme seg fram på ufremkommelige steder, litt "i sin egen verden" i forhold til andre hunder. Norsk lundehund høres utvilsomt ut som en hovedingrediens her?

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Skrevet

Men hvor langt er vi kommet innen genetikkens verden? Hadde det vært mulig å blande inn marekatt gener for å få ett søtt utseende?

  • Like 3
Skrevet

Men hvor langt er vi kommet innen genetikkens verden? Hadde det vært mulig å blande inn marekatt gener for å få ett søtt utseende?

Jeg vet ikke, men jeg liker måten du tenker på. :D Jeg holder meg ikke for god for litt genspleising altså.

Skrevet

Da synes jeg vi burde se litt framover i tiden. Slik at vi lager kanskje en grunnbase av egenskapene fra hunderaser, og kanskje henter inn litt andre egenskaper fra andre dyr. Med såpass "utavl" genetisk sett på tvers av arter, klarer vi kanskje å unngå en del sykdommer også?

Jeg venter jo bare på at vi skal komme litt lengre i genetikkens verden, så jeg kan lage den ultimate polititjenestedyret. Nemlig en hyvar. Det er en blanding av hyene og komodovaran, og er ment for opptøyer og demonstrasjoner. :aww:

  • Like 5
Skrevet

Absolutt ikke umulig! Men helseproblemer og snevert avlsgrunnlag må vi fikse opp i. Og tilføye endel andre ting.

Jo, men dette skulle jo være en ny rase, så da kan det jo være greit å ta utgangspunkt i en rase som i all hovedsak bare har ett helseproblem, ikke mange ... og så snart man begynner å blande inn andre raser for å tilføre hale og stemme osv., så fikses jo det.

Redigert: Så fikses jo det med avlsgrunnlaget, skulle det være.

Skrevet

En (billy)bumbler som knytter seg til barn og sier "oy,oy!"? Har du lest "The Dark Tower" av Stephen King du? :) Hvis du ikke har så er det nesten litt skummelt..

  • Like 5
Skrevet

Også kan du kanskje ta bort den lyd-effekten, for en god hundefører trenger ikke lydeffekter for å skjønne at hunden er på sporet :D. Kan være greit å ikke har FOR mange egenskaper man skal avle for, vøtt :).

  • Like 1
Skrevet

Det fine med å avle inn marekatt, er at man får en hund som kan klatre i trær og på ellers bratte/høye objekter. Fint for den å få oversikt, bedre overværssøk (tar overværssøk til nye høyder) og den kan komme seg opp til barna som sitter i trær!

  • Like 5
Skrevet

Irsk setterens jaktinstinkter og solide gemytt :ahappy: , parret med border terrier for størrelsens skyld :puppeh: , og øynene, legg til litt labrador for dressurbarhet :cool: , og en dose dober for å vokte barna :ike: , samt en liten dråpe cavalier (men kun en liten dråpe for å unngå alle sykdomsgenene), så tenker jeg du er i boks. :P

Skrevet

Har noen lest litt mye the Dark Tower i det siste? :lol: (en dag skal jeg ha en hund som skal hete Oy).

Ikke stjel drømmenavnet mitt, a! :sint_01:

Helseproblemene forsvinner jo med en gang man blander to raser, så jeg ville ikke bekymret meg for lundehundens helse :D Forøvrig skulle du hatt en av sennentypenes bamseansikt for å øke fortroligheten hos barna!

  • Like 1
Skrevet

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

  • Like 2
Skrevet

Ønsket gemytt tilsier at det må noe bedlington inn der. Dessuten røyter den ikke. Den er tøffere enn toget og elsker barn, men ikke særlig vannfast. Eller frostsikker. Ellers er jeg veldig enig med de som mener at alle genetisk betingete sykdommer og lyter forsvinner når man blander i hop et par raser eller fem. Berner sennen og bedlington med en dash lundehund, syns jeg virker som en logisk blanding. Stripene kan males på.

Stripene kan sikkert genmodifiseres frem! :D

Skrevet

Øh, hallo? Hva skal den blandes med? Det er da ikke noe å diskutere engang - alle veit at pudler er rasen som gjør alle andre raser bedre :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...