Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde regnet meg frem til løpetid i August en gang og hadde GOD tid. Heldigvis var hannhund planlagt og i boks for flere måneder siden, for her kom løpetiden litt vel tidlig. Vi reiser på Sverige-tur om en ukes tid og håper på full klaff mellom Kiyomi og denne kjekkasen:

bild1_6768.jpeg

  • Like 15
  • Svar 313
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde regnet meg frem til løpetid i August en gang og hadde GOD tid. Heldigvis var hannhund planlagt og i boks for flere måneder siden, for her kom løpetiden litt vel tidlig. Vi reiser på Sverige-

Vi har vært og tatt ultralyd i dag. Det ER valper inni der! Herregud!!

Skrevet

Du sier noe der :lol:

Det er fullt mulig at det blir født en sort/tan valp her en eller annen gang, kanskje du blir klar for en shiba til da? :P

Kiyomi fikk et kull med to valper 5. Juli i fjor.

Hakushu Ki Aino

IMG_1899-300x225.jpg

Hakushu Ki Yari

Yari_helfigur_redusert-300x207.jpg

  • Like 2
Skrevet

Ok, siden visse personer ikke var fornøyd med min presentasjon i startinnlegget.

Honto-no Kiyomi er ei relativt stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og lar meg (og sannsynligvis alle andre) gjøre tilnærmet hva som helst med henne. Min eks syns for eksempel det var veldig gøy å "vaske gulvet" med henne.

Hun er glad i mennesker og spesielt glad i "flokken sin". Har man blitt kjent med henne, så er man elsket.

Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det ble noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Vi har også hatt perioder hvor vi har trent aktivt agility, noe som endte med bronsemerke og sølvmerke, men dette måtte vi gi oss med fordi det dessverre ikke passer inn i hverdagen. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så jeg tror vi kunne fått til mye med trening. Vi har også såvidt trent litt rally og lydighet også dette syns hun er gøy, men uten enorme mengder trening har hun ikke utholdenhet til å holde et helt lp-program.

I tillegg har vi gått noe blodspor, hun får mye skryt av erfarne folk for hvordan hun jobber i sporet. Hun har mye sporvilje. Denne uken gikk vi vår første prøve, og gikk til en 3. premie. Hun har vært min prøvekanin innen flere hundesporter, og jeg ser at hun har potensiale.

På utstilling har hun gjort det godt, hun har flere CK for rasespesialister. Hun har vunnet åpen klasse i stor konkurranse på japanspesialen to ganger.

HD A, AD A, øyelyst u.a, fullt tannsett og korrekt bitt.

Hun har et kull fra tidligere, bilder av valpene er vist tidligere i tråden.

Og et bilde til Bikipile som ALDRI har sett henne før:

293267_10150747885815532_2574497_n.jpg

Hannhunden, Shinshuu Masaichi Go Tokura Ichikawa Kensha, er importert fra japan. Otto er en veldig snill hund. Han reagerer ikke på "ekkel" håndtering og har ikke noe problem med å være i nærheten av andre hannhunder. Det er god motor i gutten, og ikke minst er han en "apporterende vannhund". Han elsker å bade! Jeg får høre mer historier når jeg er der til uka.

Han har vært stilt sparsommelig og uten spesielt gode resultater. Utstilling er ikke helt hans greie.

Han har to kull med totalt syv valper. De eldste nærmer seg vel 6 mnd nå.

HD B, fullt tannsett og korrekt bitt.

Noe mer folk lurer på? :lol:

  • Like 4
Skrevet

Du må jo laste opp et bilde av den vordende mor da. Stakkars frøken! Her er barn og mann vist frem, men ikke hun :shocked: Som mor må jeg si meg skuffet over deg :icon_cry:

:innocent::lol:

Skrevet

Om folk lurer på noe mer så spør de, regner jeg med. Lav terskel for kritikk og mas her på sonen gitt! :lol:

Redigert:

Hakushu Ki Yari som jeg etter hvert kjenner veldig godt ettersom hun er en del av familien, er en relativt ukomplisert hund. Som sin mor. Hun har vært noe forsiktig/fornuftig i møte med andre hunder, men har man først hilst så kjenner man jo hverandre og da er det greit. De hun kjenner blir overfalt, og stort sett alle mennesker blir overfalt.

Hun leker gjerne med sønnen min (1,5 år), men er stort sett også veldig forsiktig med han. Hun er altfor snill og syns alt av håndtering er ok, og er det ikke det så hyler hun - det er ikke i hennes tanker engang at man kan reagere på annet vis. Hun er altså meget håndterbar og lar både meg og andre gjøre hva som helst med henne. Både hun og moren er hunder jeg godt kunne overlatt til "hvermsomhelst" fordi de er så veldig snille.

På valpekurset var hun "stjerna", men det har jeg inntrykk av at shibaene alltid er. Vi har såvidt prøvd oss på å spore litt blod. Hun er interessert og sporer presist og godt. Og leker veldig godt med skanken i enden. :D

Hun har entret utstillingsringen og ble BIS-junior på en NHL's utstilling. Noen uker etter ble hun 2BTK med CERT på NKK Bergen. Ble plasser som 4JKK på spesialen i år, i stor juniorklasse, 12 juniortisper. Hun har også rukket å få en VG og en G.

562453_10152744455785532_17885312_n.jpgYari, min sønn og Kiyomi

Hakushu Ki Aino er som sin søster mye mer enn jeg forventet! Jeg har mast på valpekjøper, for det må da være NOE negativt med han. Jeg vil jo gjerne høre sånt! Han liker ikke hunder med dårlig språk, og det hender at han maser om kveldstur hvis de er treige. :lol: At han er vakker er bare et pluss, håper jeg får lurt dem med på et par utstillinger etter hvert, men det er liksom ikke det viktigste. :)

Skrevet

Og et bilde til Bikipile som ALDRI har sett henne før:

293267_10150747885815532_2574497_n.jpg

Man kan jo aldri få nok bilder av skjønnheten :wub: Nå skal jeg slutte å mase, jeg vet det jeg trenger å vite :ahappy:

Jeg gleder meg så til resultatet altså :drool:

  • Like 1
Skrevet

Man kan jo aldri få nok bilder av skjønnheten :wub: Nå skal jeg slutte å mase, jeg vet det jeg trenger å vite :ahappy:

Jeg gleder meg så til resultatet altså :drool:

DET gjør jeg også! Hvis ikke hadde jeg jo ikke gjort dette her. :D

Skrevet

Etter å ha vært her siden MANDAG(!) hadde vi endelig en parring i dag. Jeg stiller meg ganske uforstående til at folk får tjuvparringer! :lol:

Kiyomi danser, lekrer seg og byr seg frem. Han smaker og stirrer tomt ut i luften - det er feil dag! Håper på parring i morgen og grytidlig søndag! :P

  • Like 1
Skrevet

Legg nå ut det fine bildet :P Sonen setter nok pris på litt hundekos, spesielt i en kulltråd!

Tenk på stakkars Kiyomi da, ikke sikkert hun hadde vært like begeistret hvis hun visste hva som florerte på nettet :lol:

Jeg er sånn her nå : :jump: Vi håper at dette går veien altså!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...