Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakushus andre kull


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde regnet meg frem til løpetid i August en gang og hadde GOD tid. Heldigvis var hannhund planlagt og i boks for flere måneder siden, for her kom løpetiden litt vel tidlig. Vi reiser på Sverige-tur om en ukes tid og håper på full klaff mellom Kiyomi og denne kjekkasen:

bild1_6768.jpeg

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 313
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde regnet meg frem til løpetid i August en gang og hadde GOD tid. Heldigvis var hannhund planlagt og i boks for flere måneder siden, for her kom løpetiden litt vel tidlig. Vi reiser på Sverige-

Vi har vært og tatt ultralyd i dag. Det ER valper inni der! Herregud!!

Ok, siden visse personer ikke var fornøyd med min presentasjon i startinnlegget.

Honto-no Kiyomi er ei relativt stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og lar meg (og sannsynligvis alle andre) gjøre tilnærmet hva som helst med henne. Min eks syns for eksempel det var veldig gøy å "vaske gulvet" med henne.

Hun er glad i mennesker og spesielt glad i "flokken sin". Har man blitt kjent med henne, så er man elsket.

Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det ble noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Vi har også hatt perioder hvor vi har trent aktivt agility, noe som endte med bronsemerke og sølvmerke, men dette måtte vi gi oss med fordi det dessverre ikke passer inn i hverdagen. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så jeg tror vi kunne fått til mye med trening. Vi har også såvidt trent litt rally og lydighet også dette syns hun er gøy, men uten enorme mengder trening har hun ikke utholdenhet til å holde et helt lp-program.

I tillegg har vi gått noe blodspor, hun får mye skryt av erfarne folk for hvordan hun jobber i sporet. Hun har mye sporvilje. Denne uken gikk vi vår første prøve, og gikk til en 3. premie. Hun har vært min prøvekanin innen flere hundesporter, og jeg ser at hun har potensiale.

På utstilling har hun gjort det godt, hun har flere CK for rasespesialister. Hun har vunnet åpen klasse i stor konkurranse på japanspesialen to ganger.

HD A, AD A, øyelyst u.a, fullt tannsett og korrekt bitt.

Hun har et kull fra tidligere, bilder av valpene er vist tidligere i tråden.

Og et bilde til Bikipile som ALDRI har sett henne før:

293267_10150747885815532_2574497_n.jpg

Hannhunden, Shinshuu Masaichi Go Tokura Ichikawa Kensha, er importert fra japan. Otto er en veldig snill hund. Han reagerer ikke på "ekkel" håndtering og har ikke noe problem med å være i nærheten av andre hannhunder. Det er god motor i gutten, og ikke minst er han en "apporterende vannhund". Han elsker å bade! Jeg får høre mer historier når jeg er der til uka.

Han har vært stilt sparsommelig og uten spesielt gode resultater. Utstilling er ikke helt hans greie.

Han har to kull med totalt syv valper. De eldste nærmer seg vel 6 mnd nå.

HD B, fullt tannsett og korrekt bitt.

Noe mer folk lurer på? :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om folk lurer på noe mer så spør de, regner jeg med. Lav terskel for kritikk og mas her på sonen gitt! :lol:

Redigert:

Hakushu Ki Yari som jeg etter hvert kjenner veldig godt ettersom hun er en del av familien, er en relativt ukomplisert hund. Som sin mor. Hun har vært noe forsiktig/fornuftig i møte med andre hunder, men har man først hilst så kjenner man jo hverandre og da er det greit. De hun kjenner blir overfalt, og stort sett alle mennesker blir overfalt.

Hun leker gjerne med sønnen min (1,5 år), men er stort sett også veldig forsiktig med han. Hun er altfor snill og syns alt av håndtering er ok, og er det ikke det så hyler hun - det er ikke i hennes tanker engang at man kan reagere på annet vis. Hun er altså meget håndterbar og lar både meg og andre gjøre hva som helst med henne. Både hun og moren er hunder jeg godt kunne overlatt til "hvermsomhelst" fordi de er så veldig snille.

På valpekurset var hun "stjerna", men det har jeg inntrykk av at shibaene alltid er. Vi har såvidt prøvd oss på å spore litt blod. Hun er interessert og sporer presist og godt. Og leker veldig godt med skanken i enden. :D

Hun har entret utstillingsringen og ble BIS-junior på en NHL's utstilling. Noen uker etter ble hun 2BTK med CERT på NKK Bergen. Ble plasser som 4JKK på spesialen i år, i stor juniorklasse, 12 juniortisper. Hun har også rukket å få en VG og en G.

562453_10152744455785532_17885312_n.jpgYari, min sønn og Kiyomi

Hakushu Ki Aino er som sin søster mye mer enn jeg forventet! Jeg har mast på valpekjøper, for det må da være NOE negativt med han. Jeg vil jo gjerne høre sånt! Han liker ikke hunder med dårlig språk, og det hender at han maser om kveldstur hvis de er treige. :lol: At han er vakker er bare et pluss, håper jeg får lurt dem med på et par utstillinger etter hvert, men det er liksom ikke det viktigste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha vært her siden MANDAG(!) hadde vi endelig en parring i dag. Jeg stiller meg ganske uforstående til at folk får tjuvparringer! :lol:

Kiyomi danser, lekrer seg og byr seg frem. Han smaker og stirrer tomt ut i luften - det er feil dag! Håper på parring i morgen og grytidlig søndag! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg nå ut det fine bildet :P Sonen setter nok pris på litt hundekos, spesielt i en kulltråd!

Tenk på stakkars Kiyomi da, ikke sikkert hun hadde vært like begeistret hvis hun visste hva som florerte på nettet :lol:

Jeg er sånn her nå : :jump: Vi håper at dette går veien altså!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...