Lar dere hundene ordne opp selv?

[Mari]

Spørs på dynamikken hundene imellom. Jeg har har hunder som får fikse småkonflikter, og jeg har hatt hunder som jeg har måttet stoppe før det i det hele tatt ble småkonflikter.

Mine hunder har selvsagt aldri fått sloss med hverandre. Men jeg regner med det ikke er slikt vi snakker om? Men småknuffing, sant?

[Shlush]

Om mine er sammen med andres hunder så gjelder det samme. Det er ikke lov med knuffing eller å legge opp til konflikter. Om mine egne prøver å tulle så griper jeg inn og setter grensen, men om andres hunder knuffer eller er ufin mot mine så griper jeg inn om den andre eieren ikke gjør tegn til å gripe inn. Mine hunder skal vite at jeg er der for dem of bryter opp konflikter slik at de ikke trenger å gjøre dette selv :-)

Eldstemann er en tålmodig hannhund, og han har desverre lett for å bli hakkekylling/plaget av unge hannhunder med behov for å hevde seg. Dette er selvsagt ikke greit og jeg skjermer mye for å ikke risikere at han blir pushet over kanten og at det smeller så det synger etter... Hittil så bruker han språket sitt og en konfliktsky som få, og kan han unngå en konflikt så gjør han det. Han har blitt pøblet med og angrepet et par ganger av andre hannhunder hvor han snur siden til og ikke svarer på tross av at den andre hunden dro han etter nakkeskinnet. Men her grep både jeg og eieren til den andre inn :-)

Yngstemann ser ut til å være en annen nøtt. Rett og slett en som ikke lar seg pille på nesa så der må jeg nok skjerme på annen måte.

[Bikipile]

De fleste av dere har tydeligvis flere hunder selv, og svarer naturlig nok at dere rydder opp i egen flokk. Men det jeg er nysgjerrig på er hvordan det stiller seg når man møter andre hundeeiere og deres hunder?

Jeg hadde en kjedelig opplevelse i vinter i en hundepark, hvor det ble klinsj. Jeg har lært mye av den epidoden og ville håndtert den helt anderledes i dag. Hundene flokket seg sammen overfor en annen hund, og det endte med at den ble tatt av min hund. INGEN av de andre hundeeierne blandet seg inn i situasjonen som de MÅ ha sett komme, hverken overfor sine egne hunder eller de andre.

Skammen tar merg når jeg i ettertid tenker over hva som skjedde, men jeg unnskylder meg selv litt med at jeg ikke visste bedre. Jeg har lært og ville helt klart tatt tak i situasjonen på en helt annen måte i dag.

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Vi er med på et hundetreff en gang i uka. Dette er vel og merke en gjeng med bikkjer som kjenner hverandre svært godt, og går bra i lag, vi slipper ikke fremmede hunder direkte inn i den flokken på treff. Men blir det ufinheter (stirring, stramme kropper osv) der går vi rett inn og avbryter det. Og med vi mener jeg helst jeg og gubben, da noen av de andre er litt "rydd opp selv"-typer Men som sagt, de andre hundene (og eierene) har vi kjent svært lenge. Jeg hadde nok ikke gått inn i en fremmed flokk for å rydde opp i andre sitt rot, men jeg hadde nok sagt i fra til eierene at hvis jeg var dem ville jeg ha gått bort og ordnet opp i den mulige konflikten.

Jeg er nok kanskje litt prega av å ha ei dronning på 9,5 kg som hadde kjempet til hun stupte i en kamp. Den damen er et mareritt hvis hun finner på at hun skal sloss litt.

[Khela]

Nei, vi går i mellom. Flokken vår brumler til tider, også har vi en bølle uten like som elsker å yppe og skal vise seg. Som regel er det nok å bare kremte til dem eller si nei, så går de som regel hvert til sitt. Vi er mer påpasselige med tispene da de er skikkelig bitchy og ikke gir seg når det har kommet så langt at de går på hverandre (og fy det skjer fort!). Hannhundene våre er ganske simple slikt sett, og bortsett fra bølleJølle så er de generelt veldig fine mot hverandre alle sammen.

[Grim]

Nei, og jeg har bare en. Greier/vil ikke andre styre hundene sine rundt min, gjør jeg det selv. Man har forskjellig terskel for hva man synes er akseptabelt, og det er jo forsåvidt greit - men jeg bestemmer hvordan hunden min skal oppføre seg mot andre, og lar heller ingen være ufin mot min.

[Renate A]

Jeg lar heller ingen andre hunder få bølle med Chicka, da går jeg inn og stopper, hvis ikke eieren gjør det

Nå er ikke Chicka sammen ukjente hunder.

Hun har mange hundevenner og med disse er det veldig lite knuffing.

Er det noen som er litt frekke eller kontrollerende så er det ofte Chicka faktisk, hun er litt bestemmete og vil at de andre hundene skal gjøre det hun gjør, ikke akkurat blyg.

Så jeg følger alltid godt med på hva den banditten min driver med, i løpet av årene så har hun heldigvis blitt litt bedre på dette

[SFX]

Mine hunder går kun tur med hunder og personer jeg kjenner, og jeg synes selv vi har en god tone på hva som er lov og ikke, og griper inn om vi ser tegn til noe som er unødvendig. Når en kødden forvokst valp og en aktverdig veteran vil forskjellige ting i livet hender det at en må fortelle den ene noe om respekt for de eldre hvis veteran snakker litt for fort i en ukjent dialekt.

Det hender egentlig relativt ofte at jeg griper inn på utstilling - ikke for å forhindre krangler, men for å forhindre uønskede situasjoner. Jeg ser for eksempel ingen grunn til at hannhunder skal få lov til å rævslikke og ruse seg på mine tispers bakender, og har mer enn en gang ganske demonstrativt og overdrevent fått slutt på det når hannhundeier selv ikke følger med. Jeg er ikke ufin, jeg bare fjerner tispa eller hannhunden fra situasjonen, avhengig av hva som er enklest.

Jeg har også nulltoleranse på lek mens de er i bånd, og har avbrutt en del lekeforsøk fra andre som synes det er helt greit at hunden leker i bånd. Dem om det, men det får ikke mine lov til. En liten hund i flexiline som løper ojoj rundt føttene på mine? Yeah, det er å be om skader og trøbbel.

Det er ikke alltid jeg ser noen grunn til at hundene mine skal hilse på fremmede hunder på utstilling heller, det er tross alt en smitterisikosone, og jeg tar visse forholdsregler. Noen blir skikkelig sure, men dem om det.

Så, jeg føler vel at jeg i større grad må bryte opp slike ting - for hundene vil jo gjerne hilse og leke og snuse og sosialisere seg, og de får ikke bestemme det. X'en vil dog IKKE snuses bak mer enn for normal hilsing av kåte hanngriser, og hun vet da å sette den på plass og få ham til å gi seg - men hvorfor skal hun måtte utsettes for slik intimsoneovertredelse, når jeg kan passe på henne i de tilfeller eier ikke passer på hannhunden sin?

[Gjest]

Jeg slipper aldri mine i hundeparker.

Jeg slipper dem sammen med hunder/folk jeg kjenner, og der jeg vet hvor mye de enkelte hundene "tåler" før det ev smeller. Og ligger i forkant.

Hjemme er det totalforbud mot "bråk". Og har aldri hatt hunder som krangler. Jeg har hatt en ko-ko tispe som gikk etter valper under 6 mnd, og hun ble -så snart jeg innså at hun var ko-ko - holdt langt unna alle valper, inkludert mine egne.

Jeg har hatt andres hunder på besøk i huset. Og har da hatt argus-øyne i starten til jeg har fått avklart hvordan "kjemien" er. Noen ganger har besøk betydd at jeg har måttet pakke frem hundeburene og bruke dem, ev satt noen av mine ut i hundegård så lenge vi har hatt besøk.

Jeg lar mine hilse på andre ute, i kobbel, om den andre eieren ønsker det og sier sjelden nei - med mindre jeg VET at den andres hund ikke er helt stabil. Men jeg følger alltid med….

[pippin]

Mana får ikke kødde eller finne på tull med andre hunder. Enten vi har besøk her hjemme, passer hund, eller er på tur med andre hunder. Det hender seg nemlig at hun kan være litt røff, men det får hun ikke lov til. Og hvis det skjer at flere hunder mobber en annen en på tur, tar jeg tak i det så fort som mulig. For sånt er ikke akkurat pent gjort.

[Margrete]

Men hva med dere andre? Er det vanskeligere å bryte inn i en hundeflokk når det er snakk om andre sine hunder og deres hundeeiere ikke reagerer?

Det ser man på hundene FØR det skjer noe mer. Jeg har lange blikk når jeg går forbi hundejordet i parken for å se om jeg skal gå forbi eller om jeg kan stoppe tre sekunder å slippe de ned. Er det en liten flokk der, så ser man fort hvor "hyggelig" det er der Er det bare de gamle der (de er der mellom 12 og 13 ) så får begge tusle ned, er det bare valper så får ingen, er det unghunder som koser seg får Nix gå ned, er det noen voksne hannhunder med kaktus under arma bare går vi, eller tisper som skuler da rusle vi også bare videre. Ergo jeg slipper mine svæææært sjeldent ned i og med at jeg sjeldent går der mellom 12 og 13

Ikke skam deg over din erfaring, vi har vel alle vært innblandet i noe slikt. Det er slik vi lærer som 2ne sier.

[Anette]

Om jeg ikke hadde brytt inn så hadde doffen fått litt vel mange karameller og dårlige opplevelser :-P

Issi får beskjed om å gi pokker og gå unna om jeg der hun tenker på ball.

[tywin]

Her er flokken på 11 stk for øyeblikket, og det er sjelden jeg lar dem ordne opp selv, rett og slett fordi vi ikke tolererer noe som helst tull, bølling, "mobbing", unødvendig knuffing eller annet. Hundene vet det, og vet at jeg ordner opp, så vi har ikke ofte problemer. Jeg synes det er unødvendig at de "krangler", det blir bare mer bråk av det om jeg ikke griper inn tidlig. Men å si ifra om de andre kommer for nært matskåla, eller når det er nok lek, eller at de vil være i fred, det er helt greit. De vokser jo opp som en flokk, og lærer seg samme språk

[tm100017]

Jeg hadde en liten periode fredagen som var: Nå skal det jo sies at jeg har et lite bøllefrø av en staffe som dessverre tror hu er noe sjef inni mellom... Etter å ha blitt angrepet når Bella var yngre og en for ikke så altfor lenge siden; (vi kom såvidt ut av en sti i skogen før vi ble hoppet på av en dachs og en boxer), så har vi sluttet å møte på/leke med hunder vi ikke kjenner, eller eiere for den sakens skyld, og jeg lar ikke hundene ordne opp selv på noen som helst måte.

Jeg bryter inn så fort jeg merker noe uhyggeligheter, men syns ikke det alltid er så lett, for det er forskjellige situasjoner hele tiden, og jeg klarer ikke alltid se tegna de gir ... Bella er relativ lett å se hvilke signaler hu gir, men alikvel, det går så fort noen ganger at jeg ikke rekker gripe inn, hverken om det er Bella som starter eller en annen hund. Jeg har heller aldri opplevd at Bella har starta en skikkelig krangel, men hu sier ofte ifra, og gjerne jager dem bort dersom andre bikkjer kommer innenfor komfortsonen hennes.

På fredagen blant annet, gikk jeg med ei venninne av meg som hadde schäfer tispe med løpetid, vi gikk tur som vi hadde gått før, og det har aldri skjedd noe, de har alltid vært snille mot hverandre... Det starta med at shcäferen fant seg en pinne, Bella som ville ha den stod ca 2 min unna å venta på at shcäferen skulle slippe pinnen, i det hu slapp pinnen tok hu tak over ryggen på Bella, eieren av shcäferen dro bikkja si etter bakbein å hale for å prøve å få henne bort fra Bella, jeg stakk hånda mi nedi for å få tak i halsbåndet til Bella å dra hu unna, jeg ble også bitt kraftig i hånda på forsøket, men jeg lyktes med det... Bella fikk blant annet kraftige sår på rygg, bittesmå tvers igjennom hull i innerleppa, skrapa opp på hodet, og dypt hull på beinet ... Shcäferen kom seg helskinnet unna.

Skammer meg en del selv, og tenker at jeg ikke er så bra hundeeier bestandig, i hele hennes liv (2år og 8mnd), så har hu blitt angripet 3 ganger + noen forsøk fra hennes side også, som heldigvis ikke har blitt noe stort ut av det ettersom jeg har tatt henne på fersken med signalene.

Det som skulle bli en kort melding, ble visst en lang en; med andre ord, jeg lar aldri hundene ordne opp selv!

[jlkm]

Denne;

Nope, her forebygges det og brytes inn om førstnevnte ikke strekker til. Ungjyplingen skal skånes fra opplevelser jeg ikke vil at han skal ha, og omgivelsene skal skånes for nevnte jypling

Forøvrig mener jeg det er her dette med konstruktivt lederskap blir litt viktig. Jeg tror, eller mistenker, at mange av de hundene som gjerne stresser og styrer verst når de møter andre hunder, er de som i litt for stor grad har fått "ordne opp selv".

Gjeterkjerringa vår på drøye 2,5 år nå er av typen mange nok vil beskriver som "dominant", selv liker jeg ikke egentlig å bruke det ordet, men kaller henne heller litt typisk kontrollfrikete gjeterkjerring. Slipper vi henne løs vil hun gjerne styre absolutt alt som skjer, kontrollere hva de andre hundene gjør (det optimale er alltid om alle står helt i ro i en haug og gjør ingenting..), og hun går ikke av veien for å være litt ufyselig for å få det som hun vil. Her kjennes det viktig at hun forstår at det er jeg som avgjør slike ting, ikke henne - det er jeg som bestemmer, ikke henne. Hun får pent oppføre seg ordentlig og ikke bølle de andre rundt som hun selv vil.

Hadde vi latt henne ordne disse tingene selv fra børjan, er jeg redd hun kunne blitt en riktig ufyselig type vi nok neppe ville kunnet slippe sammen med andre hunder. Det kan vi derimot gjøre nå, og jeg liker å tro det er fordi vi har jobbet med å få vekk litt av kontrollbehovet hennes, at hun overlater det litt til oss.

Så har vi også en ungjypling nå, og ungjyplinger må også styres litt. Allikevel, hjemme i stua lar vi disse to til en viss grad få finne litt ut av ting selv, som feks hvor grensen for tilnærmelser går når det er godbiter og tyggebein involvert. Jeg tenker det er like greit at vi ikke legger oss altfor mye opp i slikt så lenge det ikke blir helt urimelig - som feks når ungjyplingen hopper, danser, skriker og hyler rundt gjeterkjerringa fordi hun ennå har tyggebein mens han har gravd ned sitt. Da tar vi han vekk og lar kjerringa få nyte godisen sin i fred. Dette av hensyn til dem begge - gjeterkjerringa fordi hun skal slippe å ha den masekoppen i trynet og ungjyplingen fordi vi vil unngå den opplevelsen han risikerer når evt gjeterkjerringa har fått nok av maset. Og det funker, fordi det er vi som til syvende og sist har siste ordet.

Men, arti observasjon allikevel; enn så mange og tildels store forskjeller det er i hvordan folk driver med sine hunder, virker det da som det er rimelig stor enighet rundt akkurat dette her på hundesonen? Eller har jeg lest for dårlig gjennom tråden nå? Lite krangling i denne tråden... det er jo hyggelig

[roxie88]

Denne;

Forøvrig mener jeg det er her dette med konstruktivt lederskap blir litt viktig. Jeg tror, eller mistenker, at mange av de hundene som gjerne stresser og styrer verst når de møter andre hunder, er de som i litt for stor grad har fått "ordne opp selv".

Gjeterkjerringa vår på drøye 2,5 år nå er av typen mange nok vil beskriver som "dominant", selv liker jeg ikke egentlig å bruke det ordet, men kaller henne heller litt typisk kontrollfrikete gjeterkjerring. Slipper vi henne løs vil hun gjerne styre absolutt alt som skjer, kontrollere hva de andre hundene gjør (det optimale er alltid om alle står helt i ro i en haug og gjør ingenting..), og hun går ikke av veien for å være litt ufyselig for å få det som hun vil. Her kjennes det viktig at hun forstår at det er jeg som avgjør slike ting, ikke henne - det er jeg som bestemmer, ikke henne. Hun får pent oppføre seg ordentlig og ikke bølle de andre rundt som hun selv vil.

Hadde vi latt henne ordne disse tingene selv fra børjan, er jeg redd hun kunne blitt en riktig ufyselig type vi nok neppe ville kunnet slippe sammen med andre hunder. Det kan vi derimot gjøre nå, og jeg liker å tro det er fordi vi har jobbet med å få vekk litt av kontrollbehovet hennes, at hun overlater det litt til oss.

*klipp*

Nå fikk du meg skikkelig til å tenke her, en hund jeg kjenner har en eier som er fast bestemt på at hunder skal ordne opp selv uten innblanding. Hennes hund er det jeg kaller en "vaktmester" i mine øyne, den gjør som du beskriver din gjør - kontrollerer de andre hundene og vil bestemme. Men eier vil at denne hunden skal jobbe selvstendig så hun vil vel at den skal være sånn. Jeg synes det er ganske irriterende når vi er flere sammen og denne hunden skal blande seg inn i alt, eller når hun ikke liker at min hund feks ruller seg og kommer for å avbryte han Men det jeg skulle frem til var det du skrev: Jeg tror, eller mistenker, at mange av de hundene som gjerne stresser og styrer verst når de møter andre hunder, er de som i litt for stor grad har fått "ordne opp selv" --> det er akkurat det denne hunden har fått gjort og den er den hunden jeg kjenner som styrer mest når den er sammen med andre hunder så jeg tror absolutt du er inne på noe (med min begrensete erfaring til grunn )

[jlkm]

For all del, det er bare en teori jeg har, basert på egne erfaringer, men det er jo selvfølgelig artig om det er noe i det. En hund som mangler denne formen for lederskap kan ha lett for å bli stressa, det vil kunne "boble litt over" av ymse kontrollbehov om ikke eieren tar litt styringa.

Jeg tror også vi har greid - om enn ikke veldig bevisst - å ta kontroll på gjeterkjerringa vår uten å ødelegge selvstendigheten hennes, den er det ingenting i veien med. Hun er IKKE typen til å legge seg ned for å syte om hun ikke får det som hun vil, for å si det sånn ..

[yurij]

Nei. Mine får aldri ordne opp selv,og de får bare leke med hunder jeg kjenner eierne til og som har litt størrelse. Men de er veldig lette å styre her hjemme. Jeg kan bare peke så går de hvert til sitt om det skulle være noe.

[ingvildoline]

Muligens litt off topic, men samtidig "on topic". Når dere lar hundene deres hilse på nye hunder, hvordan gjør dere det da? Holder dere dem i bånd og lar dem snuse litt, tar alt gradvis, eller slipper dere dem løs og lar dem hilse fritt – for så å evt. gripe inn om noe skjer?

[Raksha]

Muligens litt off topic, men samtidig "on topic". Når dere lar hundene deres hilse på nye hunder, hvordan gjør dere det da? Holder dere dem i bånd og lar dem snuse litt, tar alt gradvis, eller slipper dere dem løs og lar dem hilse fritt – for så å evt. gripe inn om noe skjer?

Foretrekker hilsing løs. Men de får jo ikke hilse på hunder jeg ikke er 99% sikker på at det går bra med.

[ingvildoline]

Foretrekker hilsing løs. Men de får jo ikke hilse på hunder jeg ikke er 99% sikker på at det går bra med.

Hvorfor foretrekker du hilsing løs kontra bånd?

[Raksha]

Hvorfor foretrekker du hilsing løs kontra bånd?

Fordi de er mye mer fanget i bånd, ting blir mer spent, de får ikke brukt språket sitt/gått unna på samme måte i bånd, som løs. Mye lettere at de føler seg presset i bånd og da mangler utveier.

[Renate A]

Muligens litt off topic, men samtidig "on topic". Når dere lar hundene deres hilse på nye hunder, hvordan gjør dere det da? Holder dere dem i bånd og lar dem snuse litt, tar alt gradvis, eller slipper dere dem løs og lar dem hilse fritt – for så å evt. gripe inn om noe skjer?

Her slippes eller hilses det ALDRI på nye hunder uten at vi har gått litt tur sammen i kobbel så de har sett hverandre og man kan se hvordan de "snakker" sammen når de går på tur sammen i kobbel.

Jeg lar aldri Chicka hilse på andre hunder i båndet, det går aldri bra med hun, turmetoden går best, også slippes de sammen dersom vi ser at de går bra sammen sånn

Nå har Chicka sine faste venner som hun går bra sammen med og siden hun er såpass gammel så trenger hun liksom ikke nye lekekompiser, hun er glad hvis hundene kan tisseleken og at de kan gå på tur sammen hun og snuse liksom.

Når jeg får ny hund og skal sosialisere den så kommer jeg til å bruke turmetoden igjen

[randi13]

Hei.

Har ikke god erfaring med å skille to cairn som fyker i kamp..blitt mye bittskader her i gården ja Jeg kan se at noe er på gang, men det går så fort at de fyker i kamp. Har prøvd å sette i eller ta bort den ene hunden når jeg værer noe, men da kommer den andre etter

[Maria]

Frøknene mine kødder aldri med hverandre. Chess lar Leja spise av skålen hennes, herje med henne osv. Blir hun plagsom går gamla vekk. De har en god dynamikk seg i mellom og å skille dem eller å la dem ordne opp har aldri vært et issue.

Mini klikker om hun blir herjet med. Da freser hun som en veps. Hun får ikke lov til det, og hunder som plager henne stopper JEG. Det er ikke nødvendig å la den lille flisa måtte si fra om det selv, da hun blir i overkant grinete og samtidig er hun lett å gjøre skade på om andre hunden svarer.

Chess er kødden når hun vil det. Med henne MÅ jeg stoppe henne dersom jeg ser at hun er i "jeg skal ta deg"-modus. Da er hun ufin. En portis oppfordrer ikke ofte til kamp, men det koster dem lite å svare på tiltale har jeg erfart. Men f.eks. lot jeg og wheatenmali Chess og Only krangle litt fra seg, fordi de begge er litt sjefene tisper. Etter "diskusjonen" hundene i mellom gikk resten av turen veldig bra. Men igjen - jeg ser forskjell på de ulike atferdene. Om det er fordi Chess skal passe på Mini er det fullstendig nekt og stopp fra min side, da det er alvor. Om hun brysker seg kan jeg la det gå om det er ovenfor hunder og folk jeg kjenner. Men ingen av mine hunder får slåss med hverandre eller andre.

Med en gammel, sindig dame og en surrete hunde-elskende happy-go-lucky hund i hus trenger jeg sjeldent ta stilling til om jeg skal "ordne opp" eller ei, heldig vis

[Hermes]

Muligens litt off topic, men samtidig "on topic". Når dere lar hundene deres hilse på nye hunder, hvordan gjør dere det da? Holder dere dem i bånd og lar dem snuse litt, tar alt gradvis, eller slipper dere dem løs og lar dem hilse fritt – for så å evt. gripe inn om noe skjer?

Som andre foretrekker jeg løs hilsing. Hvis det ikke er mulig går vi tur i bånd en stund først, kanskje også to-tre turer, før de faktisk får hilse (i hvert fall hvis det er med en annen voksen hund vi ikke kjenner).

Men andre ganger klaffer det helt, og det er bare til å la hundene hilse og ikke stresse noe med det. Du blir flink til å lese din egen hund og andres hunder, og ser når det går greit og når det kan bli litt "stramt" (oftere mellom to unge hanner, for eksempel, og du ser på kroppsspråket til hundene at de kan ha en og annen ting å si til hverandre).

Hvorfor foretrekker du hilsing løs kontra bånd?

I tillegg til det Rak skriver, så kan jeg nevne at jeg selv, med mine hunder, opplever bånd og løs som to helt forskjellige ting. Whippeten har aldri bråket med andre hunder mens han er løs, heller ikke om noen er litt tøff i trynet mot han. Han kan derimot fint svare på tiltale i bånd. Det er to helt forskjellige ting. Løs har han kontroll. I bånd er det jeg som har kontroll, han er "fanget".