Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar dere HD/AD røntgen på hunden(e) deres?


Recommended Posts

Jeg sitter igjen med inntrykket at man ser verdien både for enkelthunden og for rasen jeg. Det lille og det store bildet.

Ja, du er alltid Miss Positive du. :D

Tnjæ, man kan være negativ til menneskers tiltaksvilje, akseptere det og så ha en positiv attitude til å få mest mulig ut av livet på den måten man selv kan, men frigjøre seg fra forventningen om at andre skal ofre for et felles gode som man går og går men aldri kommer til døra med :P

(merk hvor fint denne setningen passer inn til alt fra hunderasers utvikling til klimaendring og forbrukersamfunn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis et individ har fått en diagnose, så er vel pr def individet ikke et godt individ for avl? Dette har AI mast om i mange år, og om man sjekker DogWeb og hennes egen avl, så skjønner man jo hvo

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi

Selvfølgelig. Både av egen, rasens og oppdretters interesse.

Tnjæ, man kan være negativ til menneskers tiltaksvilje, akseptere det og så ha en positiv attitude til å få mest mulig ut av livet på den måten man selv kan, men frigjøre seg fra forventningen om at andre skal ofre for et felles gode som man går og går men aldri kommer til døra med :P

(merk hvor fint denne setningen passer inn til alt fra hunderasers utvikling til klimaendring og forbrukersamfunn)

Det kan man helt sikkert. Jeg er bare veldig usikker på om du lykkes. ;)

Og klimaendringsammenligningen passer fortsatt ikke inn i mine uttalelser om det er det du prøver deg på. :P

Vi kan spøke litt og, sant? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt. Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus. Jeg ser hvordan man tenker, det er ikke det. Jeg ser også verdien og kanskje også noen potensielle negative utfordringer med en slik ressursbruk. Det reageres på at det fines raser hvor man ikke røntger hofter og albuer, men jeg tror ikke vi vil se samme motstand mot at alle raser ikke tar ultralyd av hjertet med doppler (for å ta et eksempel) og for meg så virker det som en logisk brist.

Jeg synes det er greit at man har en grense. Jeg synes at de helsetester som utføres bør loggføres i NKK slik at man slapp å operere med mørketall og oppdrettere som spiller med kortene tett inntil seg. Jeg synes også at det må være lov å prioritere forskjellig utifra hva man selv synes er viktig, uten at man blir uglesett for de valgene man tar.

Greia er at HD er så enkelt å sjekke, men jeg er helt enig med deg. Jeg har øyenlyst basenjien, men ikke hdrøntget han. Dvs ble vel såvidt med da vi røntget hasen etter en akutt skade (sette seg UNDER hesten og spise høy er ikke noe sjakktrekk). Men så lenge jeg har hatt konkrete helseplager på hund, og brukt alt jeg har av resurser på det - så føler jeg meg ikke som så veeeldig dårlig hundeeier som ikke røntger dem av prinsipp. Dog, litt stikker det jo at man blir fremstilt som dårlig hundeeier siden man ikke automagisk røntger bikkjene sine, for jeg har definitivt behov for å forsvare det. Nå har jeg raser som enten IKKE er plaget med HD (basenjien - har statistikk på det) eller det ikke er presedens for sjekking av noe som helst (salukien) så kan jeg jo henge med strømmen. Men jeg hadde forsåvidt hatt større interesse av å få hjertesjekket salukiene med dopler enn hoftene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dere som gjerne vil sjekke bikkja fra foran til bak fordi dere vil vite om hunden lider av noe. Sjekker dere dere selv like nøye? Sånn i tilfelle? For meg er det akkurat like meningsløst å røntge salukien min som å røntge meg selv. Det kan jo være at jeg har en skjev ryggvirvel som gjør at jeg ikke bør bære tung sekk til jobb. Men er jeg syk selv om røntgen ville vise det? Eller kanskje jeg har hjertefeil, men jeg vet ikke om det.

Jeg syns det er så utrolig feil tankegang å røntge for å se om en rase har HD, hvis de ikke plages med leddene. Om røntgen viser at 20% har HD, so what da? De er jo akkurat like friske som de var før røntgen og som de var for 30 år siden. Man må jo se an hva en rase plages med før man bestemmer seg for hva man skal teste? Det kunne faktisk ikke falt meg inn å røntge salukien min så lenge hun er så frisk som hun er. For alt jeg vet har hun HD, men hun er j olike frisk likevel. Og rasens historie viser meg at hun antagelig aldri vil plages med hoftene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt dette er jeg helt enig i! Ikke noe problem med noe av dette.

Men, i denne tråden blir det stilt spørsmålstegn ved de rasene som aldri viser noen problemer på HD, slik som f.eks myndene, hvor man sier at jo, man bør røntge også mynder for å se om det faktisk er et problem med HD eller ikke. For det vet man jo ikke før man har mange nok røntgete hunder (og jeg er fortsatt ikke uenig). Men la oss nå ta salukien da, det er en hønngammel rase som ikke har vist noen problemer med leddene sine, hundene plages ikke med dette. Ingen røntger salukier fordi ingen salukier halter.* Men i følge hundesonen så bør man gjøre det, om jeg leser noen av innleggene og/eller stemningen i tråden riktig.

Og sa klør jeg meg litt i hodet, for ingen ville sagt det samme om at jeg skulle sjekke min minibull for ektopisk ureter.

Vi har et annet forhold til HD og AA, sikkert pga tradisjon og at det er så enkelt og utbredt å sjekke for. Men logikken er jo det samme for ektopisk ureter tenker jeg. Hvis salukier skal røntges, så skal også alle minibulls sjekkes for ektopisk ureter.

Igjen, jeg forsøker ikke å si at det ikke er verdi i utbredt bruk av helsetester, for det er det virkelig! Både på alvsdyr og ikke avlsdyr. Men også her må vi bruke sunn fornuft og prioritere det som er viktigst. Og ikke minst alltid se på helheten.

* Saluki blir brukt som et eksempel her, og det er ikke sikkert alle detaljene er riktige altså, det er de neppe. Dere får tilgi litt kunsterisk frihet her. :P

Jeg har ikke foretatt noen kneleddsundersøkelse av Nora, selv om Leah har det, men jeg tør ikke påstå at "PL ikke er noe problem på rasen" (belger, puddel blir jo sjekket), nettopp fordi at ingen sjekker, så det veit vi ingenting om. Det er den greia jeg reagerer på, "det er ikke et problem på rasen". Hvordan veit man det om det er 2 salukier som er røntget de siste 20 åra i Sverige, liksom? Da kan man si at man ikke veit i stedet da.

- Jeg har forøvrig hørt om belgere med kneleddsproblemer altså, og knær er noe jeg sjekker på puddelen, derfor eksempelet.

Det som irriterer meg når man snakker helseundersøkelser og avl, er at man alltid går ut fra at alt er bra, så sant ikke bikkja er halt eller blind eller whatever. Så dukker det opp, som JeanetteH skriver med kelpie og PL, en opphopning av diagnoser plutselig, og det er kun et fåtall som gidder å sjekke, for det er ikke et problem på rasen. Og det fortsetter folk å hevde lenge etter at man har tall som tyder på at det ER faktisk et problem på rasen. Vi har hatt den runden i belgerklubben med øyesykdommer, katarakt er ikke et problem på rasen, til tross for at det er prosentvis langt flere terv som kommer ut med en diagnose på øynene enn på hoftene (hvilket overrasket oss alle, vi trodde det var groenendaelen som hadde problemer med øynene). Men hvis man prøver å si at man bør undersøke over en periode hvor mange som er affisert av whatever, da leter man etter problemer.

Det er litt mer åpenhet for å røntge mellompudler enn det er for å øyelyse belgere, heldigvis. Det er flere som har snakket om at kanskje det burde vært et krav på rasen igjen. Fordi at noen av oss faktisk sjekker uten at bikkja er halt. Men det er ikke så mye åpenhet for å røntge toy og dverg, til tross for at de tre minste variantene ofte går over i hverandre - altså at det finnes toy og dverg i mellom-stamtavler, og omvendt. For toy og dverg (og mellom, enn så lenge) er så små de, at de har ikke problemer med problemledd. Hvilket er irritasjonsmoment nr 2 - Leah er ingen lettere hund enn Nora hun, snarere tvert i mot, så hvorfor skulle ikke Leah ha problemer med en evt HD-diagnose bare fordi hun veier 10 kg mindre enn Nora? Hun har et skjelett som er tilpasset sin størrelse, ikke sant.

Siden jeg nå driver og planlegger å ha kull på den før nevnte puddelen, så er hun røntget foran og bak. Litt fordi at datterbarnet skulle ha en agilityhund, og da er sånt greit å vite, men også fordi at OM hun skulle produsere et avkom med f.eks en D-hofte, som plages av sin hofte, og som trenger behandling resten av sitt liv, så vil ikke valpekjøperen få dekket dette på forsikringa så sant ikke foreldrene er røntget fri - og dette gjelder også for raser der det ikke er et krav med kjent HD-status. Det er noe jeg lærte her på sonen, gjennom bitter erfaring av soniser. Jeg har ikke lyst til å være den oppdretteren som visste det, men ikke gadd å helsesjekke fordi at en potensiell diagnose vil gjøre at jeg ikke kan avle på min hund.

Og der har vi irritasjonsmoment nr 3, det virker tidvis som at det er viktigere å kunne avle, enn å avle friske hunder. Jeg er på potensiell avlstispe nr 5 jeg, uten å kunne hatt et kull enda fordi mine tisper ikke har vært egnet for avl. Jeg veit det er folk som syns jeg var teit som ikke hadde et kull på Dina, for hun var ikke beviselig syk og derfor hadde hun heller ingen arvelig sykdom å nedarve til sine avkom. Nå var det ikke noen arvelig sykdom Dina hadde, men belastningen ved et kull kunne fremskynda sykdomsprosessen hos henne, og det er ikke et kull med valper verdt. Og det er også et tema, at de faktisk tåler svangerskapet, fødsel og belastninga det er ved å ha et kull. Da bør de være friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, jeg sitter ute, får heller quote og ta litt mer detaljer senere, men man kan vel si noe om det er et problem eller ikke? Helt enig i at man ikke kan si noe om forekomsten, men i den grad ingen viser symptomer, så bør man kunne gå ut fra at det ikke er et problem?

Joda, hunder og vise smerte og alt det der, men det gjelder uansett helsetester eller ikke liksom.

Eller hva tror dere? Jeg synes Siri sier noe viktig om det, at man analyserer forekomst, og så ser man om det utgjør et problem for hunden. Eller noe i den duren.

Og herregud så glad jeg er for at jeg ikke er oppdretter. Og herregud så glad jeg er for at dere damer gjør den jobben for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Siri sier noe viktig om det, at man analyserer forekomst, og så ser man om det utgjør et problem for hunden.

Det forutsetter jo at noen gidder å analysere forekomsten, gjør det ikke?

Hovawart-klubben har forøvrig et skjema alle oppdrettere må levere inn årlig:

Det følger av § 5 i Norsk Hovawart Klubbs avlsregler at oppdretter plikter å gi avlsrådet helseopplysninger på angitt skjema en gang per år. Opplysningene vil bli lagt inn i Lathunden, og bidra til å skaffe mer kunnskap om rasens mentale og fysiske helse, og til å gi oppdrettere et best mulig grunnlag for sin avl.

Der man fyller ut helsestatus både på hunder man eier sjøl og hunder man har oppdrettet, og der skal ALT man veit fylles inn. Dere kan kikke på det her. Tenk om alle raseklubber hadde hatt noe lignende? Da hadde man visst hva som var et problem på rasen.

Forutsatt at folk er ærlige da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke foretatt noen kneleddsundersøkelse av Nora, selv om Leah har det, men jeg tør ikke påstå at "PL ikke er noe problem på rasen" (belger, puddel blir jo sjekket), nettopp fordi at ingen sjekker, så det veit vi ingenting om. Det er den greia jeg reagerer på, "det er ikke et problem på rasen". Hvordan veit man det om det er 2 salukier som er røntget de siste 20 åra i Sverige, liksom? Da kan man si at man ikke veit i stedet da.

Nå svarer jeg på vegne av mynder generellt, jeg. Ja, man kan si at man ikke veit. Også kan man si at den belastninga myndene utsettes for når de løper er av en helt annen karakter og mye mer ekstrem enn det andre raser utsettes for. akselerasjon til 60 km/t på et par sekunder for så å bråvende, gønne på igjen før det bråbremses fra like høy fart, krever en sinnsykt funksjonell kropp.

Om det var problemer med hofter og albuer ville det blitt avdekket rimelig kjapt, for den belastinga tåler de ikke.

Men for all del, vi veit ikke. Men det er ikke et problem med den belastinga de utsettes for, ihvertfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er røntget 3 salukier for HD de siste ti åra i norge, alle tre er fri (a). En er røntget for AD. Også den er fri. Det sier jo veldig veldig lite om forekomsten av HD/AD på rasen. Hdrøntgenenprosenten ligger da på skarve 1 prosent.

Men det er likevel en vanvittig mye bedre statestikk enn på griffons (petit brabancon) - som da er av disse små lette rasene som "ikke har problemer med hd" der 4 hunder er røntget de ti siste åra, det utgjør 1,1 % av rasens populasjon og der har 3 kommet ut med middels og 1 med sterk. Dvs at 100% av de røntgede hundene har D eller E...

Nå kan man jo spekulere i hvorfor disse tre og fire hundene ble røntget - i min verden er det nærliggende å tro at hundene har hatt "noe" som har gjort at man ønsker å utelukke/avklare om det er et problem i de røntgede leddene, og ikke som et avlsverktøy.

Edit: jeg vet med sikkerhet at minst en av petitene ble avlivet pga. smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger vel ikke helsetesten og til å avgjøre om hunden viser symptomer eller har et problem? Man trenger heller ikke vite forekomsten innen rasen.

Om man ikke tester kan man ikke si en dritt om forekomsten, men jeg tror man fortsatt kan si noe om hvorvidt hunden og rasen er plaget og dermed har et problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dere som gjerne vil sjekke bikkja fra foran til bak fordi dere vil vite om hunden lider av noe. Sjekker dere dere selv like nøye? Sånn i tilfelle? For meg er det akkurat like meningsløst å røntge salukien min som å røntge meg selv. Det kan jo være at jeg har en skjev ryggvirvel som gjør at jeg ikke bør bære tung sekk til jobb. Men er jeg syk selv om røntgen ville vise det? Eller kanskje jeg har hjertefeil, men jeg vet ikke om det.

Jeg syns det er så utrolig feil tankegang å røntge for å se om en rase har HD, hvis de ikke plages med leddene. Om røntgen viser at 20% har HD, so what da? De er jo akkurat like friske som de var før røntgen og som de var for 30 år siden. Man må jo se an hva en rase plages med før man bestemmer seg for hva man skal teste? Det kunne faktisk ikke falt meg inn å røntge salukien min så lenge hun er så frisk som hun er. For alt jeg vet har hun HD, men hun er j olike frisk likevel. Og rasens historie viser meg at hun antagelig aldri vil plages med hoftene uansett.

Sammenligningen din er ikke helt kosher. Vi mennesker har en annen smerteterskel enn hunder, og vi kan lytte til våre egne kropper på en helt annen måte enn vi klarer å tolke hundene. Jeg kan kjenne at etter en lang dag på jobb stående i høye hæler har jeg vondt i ryggen, altså må jeg bytte til mer ergonomiske sko, og kanskje vurdere en jobb med mindre rettoppognedståing. Dette kan jeg kjenne før ryggen er helt ødelagt. En hund vil neppe vise oss store smerter før det har gått mye lenger.

En hund stopper heller ikke like fort av seg selv om den kjenner at noe blir for mye for den - om hjertet ditt tar av når du jogger på tredemølla på SATS roer du ned, mens den hoppesugne hunden fortsetter i agilityløypa til den kanskje bokstavelig talt stuper. Vi skylder hundene å passe på dem og bremse dem når de ikke gjør det selv.

Det er vel også en grunn til at det er et vanvittig stort medisinsk apparat rundt norske toppidrettsutøvere?

Angående å røntge og om det endrer noe for hunden - ta mitt tidligere nevnte eksempel, med Miko fra mitt forrige kull som har E på albuene. Vi har ikke fortalt ham det, han har ikke vist plager av det enda (bank i bordet, men han er bare to), han får leve sitt normale hundeliv.

Men når jeg nå skal finne hannhund til hans mor for et nytt kull, er AD en faktor jeg gir større vektning nå i håp om å unngå flere alvorlige grader. Her om kvelden forkastet jeg for eksempel en hannhund jeg vet mange andre oppdrettere bruker, men hans kull har litt mer AD enn rasesnittet, og da vil ikke jeg kombinere det mot min tispe. Det kan hende det går bra, det kan hende det ikke har noe å si, men per i dag ønsker ikke jeg å ta den sjansen, før jeg eventuelt ser hva han gir og har flere avkom på egen tispe å se mønster ut fra. Det er i hvert fall viktig for meg å vite hva mine avlsdyr gir, så jeg vet hvordan jeg skal stake min videre kurs i min oppdrettergjerning.

Jeg er dypt takknemlig for at våre valpekjøpere så langt har røntget sine dyr. Vi har hittil hatt 100 prosent røntgenoppslutning, og det er nyttig for oss,

Når det er sagt, er det mange andre faktorer som er viktige også, og det er også andre helsetester og evalueringer som påvirker mitt avlsarbeid. Men HD og AD er så lett å sjekke for, så jeg ser ingen grunn til å opphøre med det, selv om skjelett ikke er den største dødsårsaken på min rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og siden jeg rota meg inn på dogweb - 84 basenjier er røntget i norge de siste ti åra, det ugjør en røntgenprosent på 21,9%. Der er 100% fritt.

Riesen (sort) har en røntgenprosent på 35,8 med 78,8% fritt. Og så den som forundrer meg så vanvittig, når man først har dopet hunden for å røntge bakbein, hvorfor koster man ikke på frembeina samtidig? Det gjelder alle raser, ikke bare riesen. Men riesen har en røntgenprosent på albuer på mindre enn 14%.

Finnes det noen magisk grense der man sier at under/over så og så mange prosent berørte i rasen, så har man/har man ikke et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen magisk grense der man sier at under/over så og så mange prosent berørte i rasen, så har man/har man ikke et problem?

I mitt hode er det ikke så enkelt.

På min rase har vi hatt levealdersundersøkelser, for å finne ut hvor gamle berneren blir og hva den dør av.

Og det er cirka 20 prosent som har HD, og det er cirka 20 prosent som dør av skjelettlidelser. Men det er ikke nødvendigvis de samme tyve posentene - og de dør av det til ulike aldre. Om du avlives 10 år gammel på grunn av forkalkninger er ikke det nødvendigvis problematisk. Vi hadde ei tispe som ble rundt syv, og ble avlivet på grunn av forkalkninger - men hun var frirøntget halvannet år gammel.

Hos oss er vi i hvert fall mer opptatt av å se på hvilke dødsårsaker som tar flest år av hundens liv. Og der er ikke HD og AD den største utfordringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er det ikke så enkelt.

På min rase har vi hatt levealdersundersøkelser, for å finne ut hvor gamle berneren blir og hva den dør av.

Og det er cirka 20 prosent som har HD, og det er cirka 20 prosent som dør av skjelettlidelser. Men det er ikke nødvendigvis de samme tyve posentene - og de dør av det til ulike aldre. Om du avlives 10 år gammel på grunn av forkalkninger er ikke det nødvendigvis problematisk. Vi hadde ei tispe som ble rundt syv, og ble avlivet på grunn av forkalkninger - men hun var frirøntget halvannet år gammel.

Hos oss er vi i hvert fall mer opptatt av å se på hvilke dødsårsaker som tar flest år av hundens liv. Og der er ikke HD og AD den største utfordringen.

Ja, ser den - bare lurte om det er noen "mal" på hvor mange prosent som er greit og ikke. Men HD/AD er jo ingen dødsdom i seg selv, selv om det kan være. Det er jo heller ikke alltid sammenheng mellom grad og berørthet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så på det som en selvfølge å røntge både hofter og albuer da frøkena var 18 mnd. Spiller ingen rolle at hun er blanding da jeg synes det var greit se hvordan det sto til.

Hun hadde heldigvis A på begge men,etter at første og forrige hunden min (Engelsk Setter) hadde sterk hd så syntes jeg det var greit sjekke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mange røntger albuer på boxer. De aller aller fleste får A. Dermed så har avlsrådet sagt at eiere heller bør prioritere å røntge knær. Verken albuer eller knær er krav. Men vi har litt for mange som plages med knær. Albuer, ingen. Det er rett og slett penger kastet ut av vinduet å røntge albuer på boxer.

Jeg vet at hunder kan ha annen smerteterskel enn mennesker og at de heller ikke har samme måte å vis smerte/si fra om smerte som oss. Likevel så tror jeg jo de fleste hundeeiere klarer å se om hunden er frisk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mange røntger albuer på boxer. De aller aller fleste får A. Dermed så har avlsrådet sagt at eiere heller bør prioritere å røntge knær. Verken albuer eller knær er krav. Men vi har litt for mange som plages med knær. Albuer, ingen. Det er rett og slett penger kastet ut av vinduet å røntge albuer på boxer.

Jeg vet at hunder kan ha annen smerteterskel enn mennesker og at de heller ikke har samme måte å vis smerte/si fra om smerte som oss. Likevel så tror jeg jo de fleste hundeeiere klarer å se om hunden er frisk eller ikke.

Kan man røntge knær? Hvordan gjøres det? Kan man ta det i samme slengen som man røntger alt annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tar man i samme slengen som man røntger det andre. På boxer så leses det av i klubben, ikke NKK. Resultatet kommer likevel på dogweb.

Red: Mulig jeg blander nå at det er spondylosen som leses av i raseklubben og dermed ikke registreres på dogweb. Jo tror det var slik det var. Spondyloseresultater blir kun offentliggjort i Boxernytt, bladet klubben gir ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Likevel så tror jeg jo de fleste hundeeiere klarer å se om hunden er frisk eller ikke.

Min ser helt frisk ut. Han kan gå lange turer både på asfalt og i terreng, kan trekke på ski, bære kløv og har gode bevegelser. Aldri haltet.

Hadde vi ikke helsesjekket ham hadde vi neppe oppdaget at han har patellaluksasjon grad 2 på begge bein.

Dette er en helsesjekk som er uvanlig å ta på rasen, men kommer til å bli tatt på alle mine fremtidige individ av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...