Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva legger dere i å være stolt av noen? Hvor nær relasjon må personen ha før dere kan uttrykke stolthet over denne? Jeg syns det er litt vanskelig, husker en gang en fjern bekjent skulle gratulere meg for noe, og hun sa hun var stolt over meg, og det føltes så rart... I min verden hører den type stolthet til nær relasjon, men det er kanskje feil?

Skrevet

Når man er stolt av noen så betyr jo det at man på en eller annen måte føler at man er delaktig. Jeg er stolt av barna mine fordi de er mine barn, jeg kan også være stolt av en kollega som gjør noe bra, fordi jeg er del av det samme kollegiet. Jeg tror ikke jeg har sterk nok familiefølelse til å være stolt av fjerne slektninger, men det varierer sikker. :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det skal være ganske nært :)

Den første definisjonen av egelske proud beskriver det bra

adjective

  • 1. feeling deep pleasure or satisfaction as a result of one’s own achievements, qualities, or possessions or those of someone with whom one is closely associated:a proud grandma of three boys
  • she got nine passes and he was so proud of her
  • (of an event, achievement, etc.) causing someone to feel proud:we have a proud history of innovation
  • 2. having or showing a high or excessively high opinion of oneself or one’s importance:he was a proud, arrogant man
  • conscious of one’s own dignity:I was too proud to go home
  • imposing; splendid:bulrushes emerge tall and proud from the middle of the pond
  • 3. [predic.] British slightly projecting from a surface:balls standing proud of the fabric
  • denoting flesh that has grown round a healing wound with excessive granulation of the tissues.
Skrevet

Hm, det kommer litt an på. Jeg blir stolt av folk jeg har en nær relasjon til, som søsken, venninner og kjæreste, men også over folk jeg jobber med (ikke kollegaer, men "brukere") som gjør noe det er verdt å være stolt over. For eksempel møter jeg ei gjennom jobb som sliter med relasjoner til andre, og da hun ga meg en klem og ba meg god sommer ble jeg oppriktig stolt over henne fordi hun utfordret seg selv og gjorde noe veldig positivt.

  • Like 3
Skrevet

Tipper det er mange som syns det er lettereå si de er stolte enn imponerte foreksempel.

Men å være imponert over er jo absolutt et godt alternativ når å være stolt ikke passer helt!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at noen kanskje bruker stolt på plasser der det kanskje hadde passet bedre med imponert eller noe i den duren. Jeg kan være stolt av meg selv, eller folk rundt meg med nære relasjoner til, jeg er også enig i det aya sa, at man kan være stolt uten at det er venner eller familie, men jeg tenker at feksx brukere som man jobber med får man muligens en slags nær relasjon med om enn ikke helt på samme måte familie og venner og på et vis så blir man vell litt stolt av seg selv om man har hjulpet denne personen til og bli bra igjen :)

Imponert kan jeg bli av mange :)

  • Like 1
Skrevet

Det virker ofte som at det er en frase som bare blir brukt. Som mange bruker kondolerer på, eller man spør "Har du det bra?" (uten å forvente noe annet enn ja tilbake, vi lurer ikke på om vedkommende virkelig har det bra).

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Siden den er relatert til relasjoner kan det kanskje like gjerne være relasjonen som er misforstått og feil? Forsåvidt noe det samme med å føle egen stolthet også, blir jo bare kluss om en ikke har orden på sin egen eksistens og selvfølelse. :)

Skrevet

Jeg er i så fall en av de som bruker stolt feil. Jeg blir grådig stolt av babyen når hun er hos legen og viser hvor sterk hun er. Men jeg blir også veldig stolt om en venninne gjør det bra på skolen. Men det er på mange måter to forskjellige typer stolt, evt er ikke det siste å være stolt. Men jeg blir liksom litt stolt på vegne av personen, kanskje (nå har jeg sagt "stolt" så mange ganger at det høres helt teit ut :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...