Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva legger dere i å være stolt av noen? Hvor nær relasjon må personen ha før dere kan uttrykke stolthet over denne? Jeg syns det er litt vanskelig, husker en gang en fjern bekjent skulle gratulere meg for noe, og hun sa hun var stolt over meg, og det føltes så rart... I min verden hører den type stolthet til nær relasjon, men det er kanskje feil?

Skrevet

Når man er stolt av noen så betyr jo det at man på en eller annen måte føler at man er delaktig. Jeg er stolt av barna mine fordi de er mine barn, jeg kan også være stolt av en kollega som gjør noe bra, fordi jeg er del av det samme kollegiet. Jeg tror ikke jeg har sterk nok familiefølelse til å være stolt av fjerne slektninger, men det varierer sikker. :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det skal være ganske nært :)

Den første definisjonen av egelske proud beskriver det bra

adjective

  • 1. feeling deep pleasure or satisfaction as a result of one’s own achievements, qualities, or possessions or those of someone with whom one is closely associated:a proud grandma of three boys
  • she got nine passes and he was so proud of her
  • (of an event, achievement, etc.) causing someone to feel proud:we have a proud history of innovation
  • 2. having or showing a high or excessively high opinion of oneself or one’s importance:he was a proud, arrogant man
  • conscious of one’s own dignity:I was too proud to go home
  • imposing; splendid:bulrushes emerge tall and proud from the middle of the pond
  • 3. [predic.] British slightly projecting from a surface:balls standing proud of the fabric
  • denoting flesh that has grown round a healing wound with excessive granulation of the tissues.
Skrevet

Hm, det kommer litt an på. Jeg blir stolt av folk jeg har en nær relasjon til, som søsken, venninner og kjæreste, men også over folk jeg jobber med (ikke kollegaer, men "brukere") som gjør noe det er verdt å være stolt over. For eksempel møter jeg ei gjennom jobb som sliter med relasjoner til andre, og da hun ga meg en klem og ba meg god sommer ble jeg oppriktig stolt over henne fordi hun utfordret seg selv og gjorde noe veldig positivt.

  • Like 3
Skrevet

Tipper det er mange som syns det er lettereå si de er stolte enn imponerte foreksempel.

Men å være imponert over er jo absolutt et godt alternativ når å være stolt ikke passer helt!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at noen kanskje bruker stolt på plasser der det kanskje hadde passet bedre med imponert eller noe i den duren. Jeg kan være stolt av meg selv, eller folk rundt meg med nære relasjoner til, jeg er også enig i det aya sa, at man kan være stolt uten at det er venner eller familie, men jeg tenker at feksx brukere som man jobber med får man muligens en slags nær relasjon med om enn ikke helt på samme måte familie og venner og på et vis så blir man vell litt stolt av seg selv om man har hjulpet denne personen til og bli bra igjen :)

Imponert kan jeg bli av mange :)

  • Like 1
Skrevet

Det virker ofte som at det er en frase som bare blir brukt. Som mange bruker kondolerer på, eller man spør "Har du det bra?" (uten å forvente noe annet enn ja tilbake, vi lurer ikke på om vedkommende virkelig har det bra).

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Siden den er relatert til relasjoner kan det kanskje like gjerne være relasjonen som er misforstått og feil? Forsåvidt noe det samme med å føle egen stolthet også, blir jo bare kluss om en ikke har orden på sin egen eksistens og selvfølelse. :)

Skrevet

Jeg er i så fall en av de som bruker stolt feil. Jeg blir grådig stolt av babyen når hun er hos legen og viser hvor sterk hun er. Men jeg blir også veldig stolt om en venninne gjør det bra på skolen. Men det er på mange måter to forskjellige typer stolt, evt er ikke det siste å være stolt. Men jeg blir liksom litt stolt på vegne av personen, kanskje (nå har jeg sagt "stolt" så mange ganger at det høres helt teit ut :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...