Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva legger dere i å være stolt av noen? Hvor nær relasjon må personen ha før dere kan uttrykke stolthet over denne? Jeg syns det er litt vanskelig, husker en gang en fjern bekjent skulle gratulere meg for noe, og hun sa hun var stolt over meg, og det føltes så rart... I min verden hører den type stolthet til nær relasjon, men det er kanskje feil?

Skrevet

Når man er stolt av noen så betyr jo det at man på en eller annen måte føler at man er delaktig. Jeg er stolt av barna mine fordi de er mine barn, jeg kan også være stolt av en kollega som gjør noe bra, fordi jeg er del av det samme kollegiet. Jeg tror ikke jeg har sterk nok familiefølelse til å være stolt av fjerne slektninger, men det varierer sikker. :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det skal være ganske nært :)

Den første definisjonen av egelske proud beskriver det bra

adjective

  • 1. feeling deep pleasure or satisfaction as a result of one’s own achievements, qualities, or possessions or those of someone with whom one is closely associated:a proud grandma of three boys
  • she got nine passes and he was so proud of her
  • (of an event, achievement, etc.) causing someone to feel proud:we have a proud history of innovation
  • 2. having or showing a high or excessively high opinion of oneself or one’s importance:he was a proud, arrogant man
  • conscious of one’s own dignity:I was too proud to go home
  • imposing; splendid:bulrushes emerge tall and proud from the middle of the pond
  • 3. [predic.] British slightly projecting from a surface:balls standing proud of the fabric
  • denoting flesh that has grown round a healing wound with excessive granulation of the tissues.
Skrevet

Hm, det kommer litt an på. Jeg blir stolt av folk jeg har en nær relasjon til, som søsken, venninner og kjæreste, men også over folk jeg jobber med (ikke kollegaer, men "brukere") som gjør noe det er verdt å være stolt over. For eksempel møter jeg ei gjennom jobb som sliter med relasjoner til andre, og da hun ga meg en klem og ba meg god sommer ble jeg oppriktig stolt over henne fordi hun utfordret seg selv og gjorde noe veldig positivt.

  • Like 3
Skrevet

Tipper det er mange som syns det er lettereå si de er stolte enn imponerte foreksempel.

Men å være imponert over er jo absolutt et godt alternativ når å være stolt ikke passer helt!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at noen kanskje bruker stolt på plasser der det kanskje hadde passet bedre med imponert eller noe i den duren. Jeg kan være stolt av meg selv, eller folk rundt meg med nære relasjoner til, jeg er også enig i det aya sa, at man kan være stolt uten at det er venner eller familie, men jeg tenker at feksx brukere som man jobber med får man muligens en slags nær relasjon med om enn ikke helt på samme måte familie og venner og på et vis så blir man vell litt stolt av seg selv om man har hjulpet denne personen til og bli bra igjen :)

Imponert kan jeg bli av mange :)

  • Like 1
Skrevet

Det virker ofte som at det er en frase som bare blir brukt. Som mange bruker kondolerer på, eller man spør "Har du det bra?" (uten å forvente noe annet enn ja tilbake, vi lurer ikke på om vedkommende virkelig har det bra).

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Siden den er relatert til relasjoner kan det kanskje like gjerne være relasjonen som er misforstått og feil? Forsåvidt noe det samme med å føle egen stolthet også, blir jo bare kluss om en ikke har orden på sin egen eksistens og selvfølelse. :)

Skrevet

Jeg er i så fall en av de som bruker stolt feil. Jeg blir grådig stolt av babyen når hun er hos legen og viser hvor sterk hun er. Men jeg blir også veldig stolt om en venninne gjør det bra på skolen. Men det er på mange måter to forskjellige typer stolt, evt er ikke det siste å være stolt. Men jeg blir liksom litt stolt på vegne av personen, kanskje (nå har jeg sagt "stolt" så mange ganger at det høres helt teit ut :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...