Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva legger dere i å være stolt av noen? Hvor nær relasjon må personen ha før dere kan uttrykke stolthet over denne? Jeg syns det er litt vanskelig, husker en gang en fjern bekjent skulle gratulere meg for noe, og hun sa hun var stolt over meg, og det føltes så rart... I min verden hører den type stolthet til nær relasjon, men det er kanskje feil?

Skrevet

Når man er stolt av noen så betyr jo det at man på en eller annen måte føler at man er delaktig. Jeg er stolt av barna mine fordi de er mine barn, jeg kan også være stolt av en kollega som gjør noe bra, fordi jeg er del av det samme kollegiet. Jeg tror ikke jeg har sterk nok familiefølelse til å være stolt av fjerne slektninger, men det varierer sikker. :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, det skal være ganske nært :)

Den første definisjonen av egelske proud beskriver det bra

adjective

  • 1. feeling deep pleasure or satisfaction as a result of one’s own achievements, qualities, or possessions or those of someone with whom one is closely associated:a proud grandma of three boys
  • she got nine passes and he was so proud of her
  • (of an event, achievement, etc.) causing someone to feel proud:we have a proud history of innovation
  • 2. having or showing a high or excessively high opinion of oneself or one’s importance:he was a proud, arrogant man
  • conscious of one’s own dignity:I was too proud to go home
  • imposing; splendid:bulrushes emerge tall and proud from the middle of the pond
  • 3. [predic.] British slightly projecting from a surface:balls standing proud of the fabric
  • denoting flesh that has grown round a healing wound with excessive granulation of the tissues.
Skrevet

Hm, det kommer litt an på. Jeg blir stolt av folk jeg har en nær relasjon til, som søsken, venninner og kjæreste, men også over folk jeg jobber med (ikke kollegaer, men "brukere") som gjør noe det er verdt å være stolt over. For eksempel møter jeg ei gjennom jobb som sliter med relasjoner til andre, og da hun ga meg en klem og ba meg god sommer ble jeg oppriktig stolt over henne fordi hun utfordret seg selv og gjorde noe veldig positivt.

  • Like 3
Skrevet

Tipper det er mange som syns det er lettereå si de er stolte enn imponerte foreksempel.

Men å være imponert over er jo absolutt et godt alternativ når å være stolt ikke passer helt!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at noen kanskje bruker stolt på plasser der det kanskje hadde passet bedre med imponert eller noe i den duren. Jeg kan være stolt av meg selv, eller folk rundt meg med nære relasjoner til, jeg er også enig i det aya sa, at man kan være stolt uten at det er venner eller familie, men jeg tenker at feksx brukere som man jobber med får man muligens en slags nær relasjon med om enn ikke helt på samme måte familie og venner og på et vis så blir man vell litt stolt av seg selv om man har hjulpet denne personen til og bli bra igjen :)

Imponert kan jeg bli av mange :)

  • Like 1
Skrevet

Det virker ofte som at det er en frase som bare blir brukt. Som mange bruker kondolerer på, eller man spør "Har du det bra?" (uten å forvente noe annet enn ja tilbake, vi lurer ikke på om vedkommende virkelig har det bra).

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

  • Like 1
Skrevet

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Siden den er relatert til relasjoner kan det kanskje like gjerne være relasjonen som er misforstått og feil? Forsåvidt noe det samme med å føle egen stolthet også, blir jo bare kluss om en ikke har orden på sin egen eksistens og selvfølelse. :)

Skrevet

Jeg er i så fall en av de som bruker stolt feil. Jeg blir grådig stolt av babyen når hun er hos legen og viser hvor sterk hun er. Men jeg blir også veldig stolt om en venninne gjør det bra på skolen. Men det er på mange måter to forskjellige typer stolt, evt er ikke det siste å være stolt. Men jeg blir liksom litt stolt på vegne av personen, kanskje (nå har jeg sagt "stolt" så mange ganger at det høres helt teit ut :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...