Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal betale når en hund biter en annen?


hund
 Share

Recommended Posts

Hei! Hadde håpet å få litt hjelp med dette dilemmaet.

Tre personer er hjemme hos en person og skal ha hundene ute i hagen. fire av de som er kjent fra før løper rundt å leker. den femte hunden kommer og den får hilde alene på en av hundene først for å sjekke om det skulle være noe uro mellom dem siden det er første gang de møtes. dette går helt fint. vi åpner grinden og alle hunden logrer og lukter og virker helt happy før vi hører den ene hunden som bor der biter til i rumpa på den nyankomne. vi får dratt dem fra hverandre og skjønner at her ar det en dårlig match.

de er begge tisper på 8 uten noen bitehistorie før bak seg.

den bitte har blitt tatt til veterinæren og endt opp med en regning på ca 4500 siden den ikke er forsikret.

hunder er hunder, de er dyr og man vet det alltid er en risiko når de skal leke sammen. Å ta en hund inn på en annens hjem er jo risikabelt. Er det riktig å si at det er synd for den det skjer med? Skal det at eieren ikke har forsikring gå ut over den andre?

Hvem burde stå ansvarlig for denne regningen? Noen innspill på løsning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å vite mer om denne situasjonen så syns jeg det er litt vanskelig å svare på.

Kjente hundene hverandre fra før? Om en av mine hunder bet en av sine "faste turvenner" som de kjenner godt fra før av ville jeg betalt hele regningen.

Om dette var hunder som ikke kjente hverandre syns jeg kanskje det var uansvarlig av alle parter å slippe de løs slik uten videre og tro at alt skulle være fryd og gammen. Jeg ville som eier av hunden som bet tatt på meg halve regningen og eier av hunden som bet andre halvpart?

Jeg har betalt andre folks veterinærregninger i situasjoner der min hund bet en annen fremmed hund uten årsak. Og det skulle bare bare mangle siden min hund så en fremmed hund på avstand, løp avgårde og "tok den". Men om vi var flere om å være enig i å slippe disse sammen så ville begge parter være klar over risikoen og da syns jeg skylddeling er mest rett. Men her tenker jeg mest høyt altså.

Men vanskelig situasjon ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier til hund som bet har ansvaret her. Det ville i hvert fall jeg tatt på meg uten å blunke! Synes ikke det er vanskelig i det hele tatt. Opplevd halvslagsmål der min har pyntet på ett øre og det er da klart at det er mitt ansvar.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Seriøst?
De er i hagen til hunden som bor der?

Det er flere hunder tilstede - hundene slippes sammen etter en kort intro - funka ikke, tispa som EIER hagen beit besøkshunden i rompa (vet. regningen var DRØY synes jeg - ekstremt drøy - selv med forsikring ville det vært en ekstremt drøy regning for ett bitt så det må jo ha vært ekstremt alvorlig).

Her vil jeg i utgangspunktet si at det må bli skylddeling. At eier av hunden som beit deler på regningen synes jeg er bare fair - for 4500,- kroner så har den gjort mer enn å bare nafse tak - men at hunden som ble bitt er helt uten skyld, nei det vil jeg ikke gå med på.

Så skylddeling. Betale halvparten hver.

Edit: Hadde det skjedd på nøytral grunn så hadde jeg forventet at eier av angripende hund hadde betalt hele gildet uavhengig om jeg har forsikring eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns minst deling av kostnader. Kommer litt an på situasjonen, men jeg føler at det er mitt ansvar når jeg slipper min hund med andre, at den ikke skader noen, men skjer det ved uhell ville jeg delt på regning hvis den ikke var forsikret. Nitro ble bitt av en hund da han stod bundet. Egentlig skulle nok de andre betalt hele regningen, men jeg syns slik er så sykt vanskelig å be om at jeg klare bare å be om å dele regningen :P

Så i grunn litt situasjonsbetinget, er det angrep og skader bør hele dekkes av bite-hunden, men er det litt knuff under lek som resulterer i sår, forsvar av en pinne osv, kan det godt deles på (for slikt kan faktisk skje alle).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er enig om å slippe hundene sammen, så er det eiers ansvar å ta hånd om egen hund. Da får eier ta seg av utgiftene ved skade på egen hund. Evt kan man dele regningen, men jeg synes ikke at eier av den "angripende" hunden har noe større ansvar enn den andre, så lenge begge er enige om at hundene skal få treffes (det er noe helt annet når det kommer en fremmed hund som du ikke har avtalt at skal å treffe din hund!). Om det blir en spenning mellom hunder er det mer eller mindre tilfeldig hvem som biter (først) og får tak, og hvem som blir bitt. Begge eiere har ansvar for å forhindre at skader skjer og ta hunden ut av situasjonen i tide, men klarer man ikke det, så er det too bad for den eier med hunden som får skade. Frislipper man med en god venn så burde man i det minste være kompis nok til å tilby å dele, men jeg synes ikke det er noen selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kinkig denne saken, men jeg tror ikke jeg hadde betalt siden denne hunden var i min gård. Folk må gjerne komme med hundene sine her,men man må se om de funker sammen først. Jeg tar ikke ansvar for andres hunder i min gård, med mindre jeg passer de selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke vet helt hva som skjedde fordi man ikke var tilstede og overvåket så synes jeg det er skylddeling, halvparten hver. Fordi man ikke vet, og fordi det er uansvarlig av alle parter og etterlate så mange hunder til seg selv når det er en eller flere nye tilstede.

Viss det er snakk om en som angriper uprovosert og gjør stor skade(antar det var litt iom at regningen var så stor) så hadde jeg tatt regninga om det var min hund som angrep, spesielt om ikke alle forhåndsregler var tatt.

viss det er snakk om en klinsj på tross av at man har tatt forhåndsregler og fulgt med og var enig om og slippe de sammen så ville jeg foreslått skylddeling.

Men dette er bare min personlige mening.

Hunden min og ei venninde sin smalt sammen skikkelig. Hunden min hadde fått noen reale kutt i ansiktet som måtte til vet, ble vell et et par tusen kr totalt med behandling og antibiotika, hunden hennes fikk bare en skramme på øret som ikke trengte behandling, jeg tok regninga selv og synes det er helt okei. For det første så var begge med på det og ingen av oss så hva som skjedde da det smalt. Forøvrig så er det jo en risiko man tar da, det er jo hunder, ting kan skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Når det er enighet om at man slipper to hunder sammen som man ikke veit at går overens, så får jo hver hundeeier ta ansvar for sin hund. At det var bare en av de som beit, betyr ikke at det var bare en som var aggressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hundeagressiv tispe for tiden, som går direkte til angrep på andre hunder. En venninde av meg foreslo så fint for meg at hun kunne komme med sin, (overelektriske), aussie, som kunne hilse på henne i hagen vår.

Jeg trodde jeg skulle besvime der og da, i det jeg ser for meg hunden hennes blir filleristet og tygd opp i småbiter. Ikke minst så jeg for meg summen jeg i så fall hadde måttet betale for hunden hennes, det være seg veterinær eller erstatning av ny hund.

Jeg tar det som en selvfølge at når min hund biter og skader andre hunder, så er det jeg som må stå for regningen etterpå. Men, det går selvsagt an å være litt forutinntatt i tilfelle rottefelle, og avtale seg i mellom hvordan et eventuelt skadeoppgjør skal fordeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hundeagressiv tispe for tiden, som går direkte til angrep på andre hunder. En venninde av meg foreslo så fint for meg at hun kunne komme med sin, (overelektriske), aussie, som kunne hilse på henne i hagen vår.

Jeg trodde jeg skulle besvime der og da, i det jeg ser for meg hunden hennes blir filleristet og tygd opp i småbiter. Ikke minst så jeg for meg summen jeg i så fall hadde måttet betale for hunden hennes, det være seg veterinær eller erstatning av ny hund.

Jeg tar det som en selvfølge at når min hund biter og skader andre hunder, så er det jeg som må stå for regningen etterpå. Men, det går selvsagt an å være litt forutinntatt i tilfelle rottefelle, og avtale seg i mellom hvordan et eventuelt skadeoppgjør skal fordeles.

Jeg har også hatt hund som beit andre hunder, og jeg tok det ikke som noen selvfølge at jeg måtte betale veterinærregninger for deres hunder om de tok sine hunder hjem til oss. Seriøst, det var ikke noen hemmelighet at hun var ei purke, da tar folk sine hunder inn til meg på egen risiko altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her var det vell ikke noen som i utgangspunktet var ei purke og iom at de ikke var tilstede så vet de jo ikke om det var en eller to som bråket. Selvfølgelig trenger det ikke være den som biter som starter, men det er ikke alltid at det er to om det heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her var det vell ikke noen som i utgangspunktet var ei purke og iom at de ikke var tilstede så vet de jo ikke om det var en eller to som bråket. Selvfølgelig trenger det ikke være den som biter som starter, men det er ikke alltid at det er to om det heller..

Det er fortsatt ditt valg som hundeeier å ta med din hund inn på eiendommen til en annen hund og gå fra den. Da får du som hundeeier også ta det ansvaret sjøl. Jeg tar ikke med meg mine hunder hjem til andre hundefolk og regner med at det er greit, hjemme hos folk - eller som her, hund - er det ikke nøytral grunn lenger, da kan ting forandre seg hundene i mellom. Da får man bare si at det var jo kjipt, og betale regninga sjøl - særlig når man ikke veit opptakten til episoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fortsatt ditt valg som hundeeier å ta med din hund inn på eiendommen til en annen hund og gå fra den. Da får du som hundeeier også ta det ansvaret sjøl. Jeg tar ikke med meg mine hunder hjem til andre hundefolk og regner med at det er greit, hjemme hos folk - eller som her, hund - er det ikke nøytral grunn lenger, da kan ting forandre seg hundene i mellom. Da får man bare si at det var jo kjipt, og betale regninga sjøl - særlig når man ikke veit opptakten til episoden.

Selvfølgelig, men det samme gjelder jo andre veien, så spesielt i et tilfelle som dette hvor de ikke følger med en gang så ville jeg sagt skylddeling da. Begge parter har jo sagt seg enige i dette og begge parter burde tatt litt ansvar for og følge med og begge parter burde tatt høyde for at ting kan skje med nye individer i flokken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt hund som beit andre hunder, og jeg tok det ikke som noen selvfølge at jeg måtte betale veterinærregninger for deres hunder om de tok sine hunder hjem til oss. Seriøst, det var ikke noen hemmelighet at hun var ei purke, da tar folk sine hunder inn til meg på egen risiko altså.

Og det var også derfor jeg takket pent nei. Det er ikke bare pengene det står på heller, men den andre hundens liv og helse... Men dette blir OT i denne tråden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke vet helt hva som skjedde fordi man ikke var tilstede og overvåket så synes jeg det er skylddeling, halvparten hver. Fordi man ikke vet, og fordi det er uansvarlig av alle parter og etterlate så mange hunder til seg selv når det er en eller flere nye tilstede.

Viss det er snakk om en som angriper uprovosert og gjør stor skade(antar det var litt iom at regningen var så stor) så hadde jeg tatt regninga om det var min hund som angrep, spesielt om ikke alle forhåndsregler var tatt.

viss det er snakk om en klinsj på tross av at man har tatt forhåndsregler og fulgt med og var enig om og slippe de sammen så ville jeg foreslått skylddeling.

Men dette er bare min personlige mening.

Hunden min og ei venninde sin smalt sammen skikkelig. Hunden min hadde fått noen reale kutt i ansiktet som måtte til vet, ble vell et et par tusen kr totalt med behandling og antibiotika, hunden hennes fikk bare en skramme på øret som ikke trengte behandling, jeg tok regninga selv og synes det er helt okei. For det første så var begge med på det og ingen av oss så hva som skjedde da det smalt. Forøvrig så er det jo en risiko man tar da, det er jo hunder, ting kan skje.

Skaden var kun ett bitt før de ble dratt fra hverandre siden vi tre personer sto midt mellom dem.

Regningen har blitt såmdyr siden hunden ble lagt i narkose for å rense såret som ble tre cm dypt, og det ikke er forsiking på bitt hund. En dach som bet en flatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å vite mer om denne situasjonen så syns jeg det er litt vanskelig å svare på.

Kjente hundene hverandre fra før? Om en av mine hunder bet en av sine "faste turvenner" som de kjenner godt fra før av ville jeg betalt hele regningen.

Om dette var hunder som ikke kjente hverandre syns jeg kanskje det var uansvarlig av alle parter å slippe de løs slik uten videre og tro at alt skulle være fryd og gammen. Jeg ville som eier av hunden som bet tatt på meg halve regningen og eier av hunden som bet andre halvpart?

Jeg har betalt andre folks veterinærregninger i situasjoner der min hund bet en annen fremmed hund uten årsak. Og det skulle bare bare mangle siden min hund så en fremmed hund på avstand, løp avgårde og "tok den". Men om vi var flere om å være enig i å slippe disse sammen så ville begge parter være klar over risikoen og da syns jeg skylddeling er mest rett. Men her tenker jeg mest høyt altså.

Men vanskelig situasjon ja.

Hundene møttes i bitenes hund hage. De møttes for første gang. Luktet på hverandre, logret og vi tenkte det gikk fint og vi sto sammen med dem. Så var det ingen som så det sekundet bitten ble gitt fra en dach til flattens rompe. De var begge uten bånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn etter loven er det hundeeiers ansvar

etter loven er det hundeeiers ansvar om man har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

står man ved siden av er det ikke brudd på dette og hver eier har ansvar kun for sin hund og skadene som skjer er beklagelig for den det går utover. sånn er loven

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My guess er at det var noen signaler her som eierne ikke oppfattet, og siden ingen hadde full kontroll så bør regningen deles slik jeg ser det. Den som bodde der godtok jo at den andre hunden fikk komme inn.

Men selv om hunden måtte sederes synes jeg det var en vannvittig pris for sårrens. Min ene ble operert for samme summen liksom..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Danmark er ansvarsforsikring for hunden lovpålagt og i alle fall mitt forsikringsselskap dekker skader min hund ville forvoldet på andre sine dyr. Viss eieren til den som har hunden som angrep ikke har sørge for dette skal den vel fremdeles betale?

Bortsett fra det ville jeg viss jeg var eieren av den hunden som angriper tilby å betale, viss den andre hadde sagt 50/50 hadde jeg syns det var fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...