Gå til innhold
Hundesonen.no

Til biologene: veps vs bie


Recommended Posts

Skrevet

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Skrevet

Veps

Bie

:aww:

"Voksne stikkeveps livnærer seg av flytende næring som blomsternektar, men også råtnende frukt. De oppsøker gjerne steder mennesker er på sin leting etter søtsaker, som saft og syltetøy. De er samtidig predatore (rovdyr), arbeiderne samler inn insekter og annen animalsk føde som de fôrer opp larvene sine med. Ett unntak er underfamilien pollenvepser (Masarinae) som har et levesett som ligner på bier og før opp larvene sine på pollen som de samler. Denne gruppen forekommer ikke i Norge."

Skrevet

Jeg plages med veps utenfor. Alle anbefaler meg å lage vepsefelle med brusflaske du deler i to, stikker tuten nedi og lager en blanding av saft og zalo som drukner vepsen når den går nedi. Men jeg har liksom ikke hjerte til å ta livet av vepsen, fordi jeg har for meg at den driver og pollinerer. Og vi trenger jo alle insektene våre, bier og humler er jo utrydningstruede (mange av artene iallefall).

Men ... veps ... er ikke det samme som bie? Sant? :P Eh. Kan jeg ta livet av veps i hopetall uten å ha dårlig samvittighet?

Nei veps og bie er like ulike som veps og humle ;)

vespidae (stikkeveps) drikker nektar og pollinerer de også. Men de er ikke like effektive eller like viktige som bier og humler i den store sammenhengen. Dessuten er de også predatorer og tar andre insekter, samt tiltrekkes av f.eks. kjøtt. De fleste artene her i landet er heller ikke utrydningstruede.

De fleste vepsene i Norge er sosiae og lager bol, noen få arter gjør det ikke.

Skrevet

Men ... kan jeg ta livet av de med god samvittighet eller? :P

det gjør i alle fall jeg!

Hjelper ikke mye at jeg har hatt evertebratsystematikk, jeg liker ikke å ha masse veps rundt meg (men er det bare et par får de suse i fred)

Skrevet

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Skrevet

Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Skrevet

Bare sånn for å foreslå en quick-fix på akkurat dette konkrete eksempelet, hva med å lukke døren..? :whistle:

Men jeg skjønner deg godt jeg altså, blir også hylete hysterisk av både veps, bier, humler, edderkopper osv. :icon_redface:

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Skrevet

Kunne ikke falle meg inn å engang tenke på at det er trist eller ille å ta livet av en veps eller hundre :aww:. Fjern bol og annet drit de bygger i huset også - da slipper du alle de halvdævva, lett irritable vepsene på høsten.

  • Like 4
Skrevet

Enig med Siri. Jeg er hysterisk redd for veps selv, og eneste grunnen til at jeg ikke dreper de selv, er at jeg ikke tør (tenk om jeg ikke gjør en ordentlig jobb, og de blir sinna). Heldigvis er som regel Fredrik her og kan gjøre det for meg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ja, jeg får helt hysterisk anfall av veps. Ikke bare sånn "uæ en veps", vi snakker fullstendig panikkanfall. Sitter jeg på dass og en veps kommer etter meg så løper jeg av dass uansett hva jeg er midt i - for å gi et ganske konkret eksempel på hvor ekstrem min redsel er :P Etterpå bruker jeg lang tid på å roe meg ned, adrenalinnivået er skyhøyt. Jeg hadde heller bodd med førti edderkopper. Eller slanger. Whatever, bare det ikke er veps :frantics:

Standard hvis veps kommer inn: jeg røsker med meg mobiltlf, løper ned på badet i 1etg og må ringe etter noen for å redde meg (hvis ingen er hjemme). Evac 1-0-1.

Hjelper lite å ha døra lukket når det plutselig kommer en døsig jækel krypende fram fra under selve badromsinnredningen og ser deg inn i kvitøyet der du sitter og slapper av. 0 til 100 på stressa-skalaen.

Humler og edderkopper går helt greit, i forhold til veps. Får litt sånn angst av å få en edderkopp over auan også, men vepsen er min ultimate nemesis. Vi snakker redsel helt inn i beinmargen, fullstendig handlingslammelse og egentlig en så sterk altoppslukende livreddhet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ut av meg (annet enn å løpe til nærmeste sikre sted :P ).

Men dårlig samvittighet for å evt ta livet av de i hopetall, det har jeg. Logic, my head makes... Liker bare ikke tanken på å ta livet av noen som ikke har gjort meg noe vondt med vilje.

Det er bare så jææææækla mange av de, og de driver og lager vepsebol rundt huset vårt hvert jækla år!

Jeg trodde ikke det var mulig å treffe på noen som er mer redd veps enn meg, men jeg er NESTEN like ille, og hadde det kommet en veps frem på do mens jeg satt og chilla'n (eller whatever) så hadde jeg løpt ut jeg også.

MEN - jeg tør drepe dem da - OM jeg er alene (som jeg som oftest er siden jeg bor alene) - men det må planlegges - NØYE.

Sommerstid har jeg alltid en stor, tjukk bok liggende fremme - strategisk så jeg kan få fatt i den fra alle kanter UTEN å måtte gå for langt innpå utysket som har invadert min private sfære. Jeg grabber den og løper inn på ett rom hvor døra kan lukkes. Venter til adrenalinnivået når ett litt lavere nivå og så starter "krigen" - titte ut, lokalisere utysket, liste seg rundt med ører og øyne vidåpne - klar til retrett om jeg mister kontrollen, stalke vepsen, vente til den roter seg bort i ett vindu - holde øye med den, planlegge attacket NØYE, eeeeen, tooooo, treeee - ruse frem i høy fart og klasse bok strategisk mot vinduet der vepsen forhåpentligvis fortsatt sitter (den er innen da observert nøye sånn at jeg har sett mønsteret den har i vindusleken sin så jeg vet sånn ca. hva den gjør). Splatt - veps død.

Humler blir geleidet ut, bier er jeg ikke så plaget med - de føler ingen trang til å gå inn til meg - vepsen derimot kommer gjerne inn og det er HAT. Jeg er livredd.

Utendørs løper jeg, er det andre rundt meg så løper jeg "rundt" de og "rister" av meg fienden - er jeg alene er alternativet enten inn i bilen, eller inn i heimen - er det ingen gjemmesteder tilgjengelig så er det skyggen som gjelder - mørkest mulig...

Veps er ikke gøy!

Skrevet

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

  • Like 2
Skrevet

Blir gjerne med i vepseangst-klubben! Livredd kreka.. og desverre har jeg av en eller annen grunn en enorm tiltrekningskraft på dem. De velger alltid meg å kravle rundt på.. :(

Bier og humler derimot, de er viktige - så de tar man vare på. Ett år var vi så heldige å ha et humlebol (eller hva det heter når det er humler) på terassen. Og det var helt herlig for de holdt vepsen unna! Humlene selv var jo bare trivelige og pusla rundt med sitt.

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

  • Like 1
Skrevet

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Du er jo hennes ridder i skinnende rustning - og riddere opptrer jo ridderlig og fjerne slike ekle krek, vettu :D.

Humler og bier er forøvrig hjertelig velkomne her hos meg også (ja, ikke inn da, men ute på blomster og sånt) :).

Skrevet

Kvinnfolk!

Jeg blir irritert hver gang fruen hyler og griner fordi det er en veps eller en edderkopp eller en bille eller hva det nå måtte være som plutselig er innenfor hennes synsfelt, og jeg må nødt til å avbryte min kaffedrikking (er stort sett det jeg driver på med) for å gjøre den heltmodige handlingen å kverke krypet. Har begynt å be henne fikse det selv, men neida, det kan hun ikke.

Irrasjonelle kvinnfolk! (bør jeg legge til en smiley her?)

Jeg kverker helt fint mine egne edderkopper og slikt, men jeg har tre yngre søsken som får regelrett panikk altså. Og da snakker vi PANIKK. Broren min skriker som en liten jente og gjemmer seg bak sofaputer liksom. Da skjønner jeg at det ikke er så lett å ordne det selv. :lol:

Søsteren min skrek en gang sånn at jeg trodde det var noen som hadde gjemt seg under senga hennes eller noe sånt, så jeg gikk ned for å sjekke. Da sitter hun på huk i gangen og gråter. Det hadde nemlig vært en edderkopp i sengetøyet hennes (eller var det på håndkleet?). Irrasjonelt? Ja. Reelt oppi hodene deres der og da? Garantert. :P

Skrevet

Og for å ta igjen mot Hermes - hos oss gir vi edderkoppene navn! De er så fine for de fanger jo mygg og knott og fluer, skulle hatt mange fler av dem altså!

Jeg trodde jeg var den eneste! :lol:

Jeg har ikke noe imot veps og edderkopper og andre småkryp. Jeg er alltid forsiktig hvis jeg fjerner dem, kan jo ikke risikere å skade de stakkers små. :lol: Edderkoppene får bare være, de gjør jo ikke en flue fortred (eller, det er vel akkurat det de gjør. :P ).

  • Like 1
Skrevet

Menn er duster når det kommer til dette, fordi broren til venninna mi lurte oss til å tråkke oppi et jordvepsbol med å plage oss og kaste ballen vi hadde over dit, så vi begge endte på legevakta etter en hel haug med stikk!

Jeg rømmer langt for å unngå de nå og T får være helt :aww:

Skrevet

Er det ikke bare å lære seg litt mer om vepser, hvordan de fungerer og slikt og at sjansene for at det skjer noe alvorlig om man blir stukket? :P

Det er akkurat som å kurere flyskrekk vet du. :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...