Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Skrevet

Hehe.. Jeg er heller ikke noe særlig glad i barn, men jeg elsker å være barneskolelærer. Man blir jo kjent med barna man jobber med fort. Det å jobbe med å veilede og hjelpe andre mennesker er veldig givende. Det er absolutt ikke ensomt. Mye samarbeid og planlegging sammen med andre. Særlig når jeg jobber med elever med spesielle behov så er det en del møter om ulike fremgangsmåter. Det kan være utrolig interessant! Jeg er som oftest i litt utfordrende klasser og da flyr dagene forbi. Det er en veldig spennende jobb! Du vet aldri hvordan dagen vil bli.

Dessuten har jeg lært mye hundetrening av pedagogikken. Den er ganske lett å kombinere. (Særlig etter Horten ble PALS - kommune.. :P )

Skrevet

Hehe.. Jeg er heller ikke noe særlig glad i barn, men jeg elsker å være barneskolelærer. Man blir jo kjent med barna man jobber med fort. Det å jobbe med å veilede og hjelpe andre mennesker er veldig givende. Det er absolutt ikke ensomt. Mye samarbeid og planlegging sammen med andre. Særlig når jeg jobber med elever med spesielle behov så er det en del møter om ulike fremgangsmåter. Det kan være utrolig interessant! Jeg er som oftest i litt utfordrende klasser og da flyr dagene forbi. Det er en veldig spennende jobb! Du vet aldri hvordan dagen vil bli.

Dessuten har jeg lært mye hundetrening av pedagogikken. Den er ganske lett å kombinere. (Særlig etter Horten ble PALS - kommune.. :P )

Det kjenner jeg meg igjen i, at man får mye igjen av å ha holdt på med hund i den type jobber. Faktisk har de jeg har jobbet med kommentert det (spesielt da jeg jobbet med en autist som hadde strenge rammer hvor man selv måtte være konsekvent og gi forsterkere i forhold til hvor bra han fulgte planen sin og utførte oppgavene sine). Gøy at flere opplever det sånn også :)

Skrevet

Hm, kanskje jeg skal vurdere en årsenhet i pedagogikk da? De må kunne brukes til noe sammen med kunsthistorien, evt ta noe smått i praktisk kunst og håndverk på høyskolen eller noe slikt. Jeg ser for meg å undervise et slikt type fag må være greit. Ungene synes sikkert det er slack og deilig. Hører at det er litt satsing på estetiske valgfag også? Har arbeidserfaring med grafikk også, så det må telle for noe? Vetta pokker. Har hørt det er vanskelig å få jobb som lærer i Trondheim.

Rødhette, jeg tenker at jeg trenger ikke jobbe med det jeg brenner for. Så lenge det er givende nok og jeg har et godt arbeidsmiljø så er ikke arbeidsoppgavene helt avgjørende. Jeh kan ha det jeg brenner for som hobby, da er det også mye lettere å beholde engasjementet tenker jeg. Hvem jeg er? Føler ikke jeg er den beste til å svare på det, hvor enn snålt det høres ut. Men alle spørsmålene dine er kjempebra og jeg skal tygge godt og lenge på de alle.

Jeg har ikke lyst til å starte masterløpet nå nei. Det må jeg innrømme. Slipper jeg unna med et år ped og ellers noen småfag så hadde det vært perfekt.

Skrevet

Snakk med PLU, men jeg anbefaler deg veldig å ta en årsenhet i et annet fag også. Bare k&h vil gjøre det ekstremt vanskelig å få seg jobb. Ettertraktede fag er engelsk, norsk, og matte.

Skrevet

K&H er et nisjefag, vanskelig å få jobb der. Man trenger noe skolene trenger i tillegg.

Pr i dag så underviser jeg veldig lite i engelsk men veldig mye k&h, men det har ikke vært slik før de siste par årene.

Skrevet

K&H er et nisjefag, vanskelig å få jobb der. Man trenger noe skolene trenger i tillegg.

Pr i dag så underviser jeg veldig lite i engelsk men veldig mye k&h, men det har ikke vært slik før de siste par årene.

Skjønner. jeg er veldig flink i engelsk, både skriftlig og muntlig. Men har ikke så lyst til å studere det må jeg innrømme.

Hm, tygge videre. Et yrke kan uansett ikke tilby alt liksom.

Skrevet

Uhm, lege/veterinær/tannlege/sykepleier... I don't think so.

Hihi, fikk noe i den duren jeg også :P Men jeg ville virkelig sett litt på sosionom altså, de har vel det i Trondheim også? Feltet er jo kjempe variert :)

Skrevet

Skjønner. jeg er veldig flink i engelsk, både skriftlig og muntlig. Men har ikke så lyst til å studere det må jeg innrømme.

Hm, tygge videre. Et yrke kan uansett ikke tilby alt liksom.

Du trenger bare en årsenhet, dvs 60 stp. Er man noenlunde stø i språket og samfunnsmessig oppdatert er det easy peasy å komme seg gjennom det. Du kan helt sikkert ta det samtidig som du jobber uten for store vanskeligheter, for så å søke deg inn på PPU neste år igjen. Mao så kan du være ferdig utdannet om to år.

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Hvorfor ikke sykepleier? Det er alltid jobb å få, både administrativt, prakisk innen mange retninger og man har utallige valgmuligheter. Man må ikke ha fått ett Florence Nightingale- kall, selv om det sikkert hjelper ;)

Guest Michellus
Skrevet

:offtopic: (hvorfor ser den smilyen så forbanna sur ut? :lol: ) Jeg fikk Tekniske Thea og det er vel langt unna den retningen jeg kunne tenke meg å gå i.. Så perfekt er den ikke :) Sivilargonom, now that's more like it :D

Skrevet

Oi, jeg hadde faktisk ikke sett for meg deg jobbe med grafisk design. Jeg har alltid sett for meg deg som en slags helsefagarbeider/miljøarbeider av noe slag. Uten at jeg vet helt hvorfor (men tror aldri jeg har spurt deg om hva du jobber med heller når vi har vandret i skogen!). Da er det vel der jeg plasserer deg. Du er flink til å prate, du er flink til å skrive (og lage spanske kjøttboller!) og er generelt en veldig god og omgjengelig person å være rundt.

... hva med industriell design?

  • Like 1
Skrevet

Sosionom blir mye av det samme som vernepleier, bare kjedeligere synes jeg :P Men det kommer an på hva man liker :) De blir veldig gode på det som har med NAV å gjøre :)

Det stemmer vel ikke heelt - eller er en veldig forenklet versjon av sannheten. Bare en av de drøssevis av sosionomene jeg kjenner jobber med NAV-relatert arbeid. De andre jobber med veiledning av mennesker i vanskelige situasjoner, det spenner seg fra eksrusmisbrukere som skal stable seg på beina igjen, familier og gravide/nybakte mødre med rusproblematikk og ungdom med rusproblematikk. Det går altså ikke på miljøarbeid eller på NAV-arbeid, men mer i terapautisk/veiledningsretning.

Mari: Når jeg tenker på deg er det to retninger som slår meg. Det ene er at du er skarp, kritisk og interessert i å ta til deg kunnskap - altså den perfekte forsker (særlig ift sosiale/samfunnsmessige utfordringer). Ulempen er at det er mange år med skole og kan være mange om beinet, men fy søren så mye spennende man kan jobbe med. Det andre er at du er motiverende, oppmuntrende og en kul person - en person som helt sikkert vil ha lett for å nå inn til ungdom - og som derfor må være perfekt for læreryrket.

  • Like 1
Skrevet

Det stemmer vel ikke heelt - eller er en veldig forenklet versjon av sannheten. Bare en av de drøssevis av sosionomene jeg kjenner jobber med NAV-relatert arbeid. De andre jobber med veiledning av mennesker i vanskelige situasjoner, det spenner seg fra eksrusmisbrukere som skal stable seg på beina igjen, familier og gravide/nybakte mødre med rusproblematikk og ungdom med rusproblematikk. Det går altså ikke på miljøarbeid eller på NAV-arbeid, men mer i terapautisk/veiledningsretning.

Mari: Når jeg tenker på deg er det to retninger som slår meg. Det ene er at du er skarp, kritisk og interessert i å ta til deg kunnskap - altså den perfekte forsker (særlig ift sosiale/samfunnsmessige utfordringer). Ulempen er at det er mange år med skole og kan være mange om beinet, men fy søren så mye spennende man kan jobbe med. Det andre er at du er motiverende, oppmuntrende og en kul person - en person som helt sikkert vil ha lett for å nå inn til ungdom - og som derfor må være perfekt for læreryrket.

Jeg vet at de ikke bare jobber med NAV, men der jeg jobbet så var det sosionomene vi spurte om vi trengte hjelp til lovverk, stønader og andre ting som hadde med NAV å gjøre :) Ellers hadde de samme arbeidsoppgaver som vernepleierne (mye av det var som du beskriver ovenfor), men vernepleierne kunne ikke like mye om selve systemet i NAV. Altså at en kan jobbe med mye av det samme som en vernepleier, men en har mer en litt annen vinkling.

Skrevet

Jeg vet at de ikke bare jobber med NAV, men der jeg jobbet så var det sosionomene vi spurte om vi trengte hjelp til lovverk, stønader og andre ting som hadde med NAV å gjøre :) Ellers hadde de samme arbeidsoppgaver som vernepleierne (mye av det var som du beskriver ovenfor), men vernepleierne kunne ikke like mye om selve systemet i NAV. Altså at en kan jobbe med mye av det samme som en vernepleier, men en har mer en litt annen vinkling.

Ja, absolutt, sosionomene har jo 20 stp juss, og endel politikk og administrasjonsfag og sånt, så de vet jo gjerne litt om det - måtte bare poengtere at de ikke er utdannet "nav-arbeidere". Når det gjelder veiledningsstillinger skilles det veldig lite mellom vernepleier, barnevernspedagog og sosionom har jeg inntrykk av, det er kun når det gjelder institusjonsarbeid med medisinansvar eller rent faglig arbeid med barn.

Skrevet

Jeg tok testen og fikk forslag om nesten bare type ledelse, økonomi og jus. Fader, da bommet jeg med den landskapsarkitektutdannelsen skjønner jeg :P

Men!

Jeg kan virkelig se for meg Mari som helsesøster eller u.skole-lærer! Helsesøster er en lang vei, da. Men ppu kan jo være noe :) Spennende tråd!

Skrevet

Veldig enig med Line. Jeg fikk jobb på vgs med kun lærerskolen. Det vil si, kun årsenhet innenfor faget mitt (mediefag). Etter å ha undervist tre ulike klasser (ca 80% stilling) så dukket det opp et vikariat i samfunnslære som jeg fikk. Dermed hadde jeg en fot innenfor et til fag uten formell kompetanse. Etterhvert har jeg spedd på med å få ferdig årsenheter i engelsk og norsk. Litt tungt og usikkert i lengde å ha bare ett fag i vgs.

Jeg jobber med 16 årige gutter på elektro. Herlige rampunger som jeg prøver å lære litt engelsk og norsk. Og så har jeg mediefag i tillegg.

Jeg er heller ikke glad i små barn.

Skrevet

Veldig enig med Line. Jeg fikk jobb på vgs med kun lærerskolen. Det vil si, kun årsenhet innenfor faget mitt (mediefag). Etter å ha undervist tre ulike klasser (ca 80% stilling) så dukket det opp et vikariat i samfunnslære som jeg fikk. Dermed hadde jeg en fot innenfor et til fag uten formell kompetanse. Etterhvert har jeg spedd på med å få ferdig årsenheter i engelsk og norsk. Litt tungt og usikkert i lengde å ha bare ett fag i vgs.

Jeg jobber med 16 årige gutter på elektro. Herlige rampunger som jeg prøver å lære litt engelsk og norsk. Og så har jeg mediefag i tillegg.

Jeg er heller ikke glad i små barn.

Men de blir strengere på det. Du skal helst ha fagene og PPU nå. Du kan få jobb først, og eventuelt fullføre utdanning mens du er i jobb, men hvis du ikke får tatt utdanningen kan du risikere å miste jobben senere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...