Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket yrke passer til meg?


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer ny vei. Er ikke redd for å gå et par år på skole igjen. Men jeg vet ikke hva. Fra før av har jeg kunsthistorie, noe som er temmelig ubrukelig.

Dere kjenner meg passe godt vil jeg tro. Hvilket yrke hadde du plassert meg i, hvor tror du jeg hadde gjort en god jobb?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Jeg har også tenkt miljøterapeut. Masse å velge i der, og også stort behov for flere, spesielt vernepleiere. Men aner ikke om det er noe du interesserer deg for, har bare lagt merke til at jeg synes du er veldig flink til å gi råd, virker veldig empatisk, klok og forståelsesfull :) At du ser personen for den han/hun er :) En som noen med problemer kan stole på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vernepleiere jobber med mye forskjellig, men hovedformålet er å verne brukeren :) Der jeg jobbet i Ås holdt vi på med botrening, vi hadde fire ungdommer som bodde der på ca 18 år med lett psykisk utviklingshemming. Det var egentlig som å være en familie. De hadde hvert sitt rom og felles stue og kjøkken. Vi hjalp de med å handle, være med på NAV, på fritidsaktiviteter, og prøvde å finne på ting med de for sosial trening og moro. Feks hadde jeg med Isak flere ganger og så tok vi en skogstur og grillet pølser. Da fikk ene gutten som var hundeinteressert gå med Isak og koste seg med det ansvaret. Andre dager leide vi film, reiste på kjøpesenter og så i butikker, reiste til Sverige osv. I tillegg hadde vi brukere vi ambulerte til, hvor ei jente faktisk var interessert i å trene LP med sin hund, så jeg hjalp henne med det :) De vi ambulerte til hadde ulike problemer/behov, som angst, rus, lære seg å ta tog og bli selvstendig osv.

Vi hadde en institusjon rett ved siden av oss hvor det var helt annerledes, men der var det også tyngre ungdommer. De med mye problemer i hjemmet, siste stopp på en måte før det gikk veldig galt med de. Der var det nok ikke så hjemmekoselig og veldig strenge rammer.

Man kan feks jobbe med rus, på større institusjoner eller i ruskollektiv. Eller man kan jobbe innen barnevern, i barnehjem osv.

Det er så mye forskjellig, dette er bare en liten del av det man kan jobbe med. Men formålet er som sagt å hjelpe. Jeg har selv studert noe annet og ønsker ikke å jobbe med det, men har nå søkt vernepleier. Det er liksom meg, det ligger veldig naturlig for meg. Drømmen er å kombinere jobben sammen med hund, og jeg har lyst til å utdanne Bris til terapihund.

Det jeg liker med den retningen er at man kan gjøre så mye forskjellig, man låser seg ikke fast på bare en ting. De ungdommene jeg jobbet med var såpass lite psykisk utviklingshemmet at man ikke så det på de. Ofte trengte de noen å snakke med, få hjelp til å løse problemer og rett og slett takle hverdagen. Var også en del psykiatri blant brukerne våre, men alt det henger jo sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernpedagog? Men finnes vel ikke utdanning for det i trønderlag tror jeg, så da er det kanskje uaktuelt uansett?

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Det "klassiske" arbeidet for vernepleiere er jo institusjoner og bofellesskap for folk med ulike psykiske utfordringer. Men dette er en bakgrunn som kan brukes i veldig mange sammenhenger. Man kan jo også spesialisere seg, for eksempel på barn og unge? Og da jobbe i typisk barnevernet, fosterhjemstjeneste, ungdomshjem osv.

Fettern min er utdannet barne- og ungdomsarbeider og skal gå fengselsbetjent videre nå.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg har ei venninne som er fengselsbetjent. Hun sier hun aldri kunne tenkt seg å jobbe med det resten av livet. Er rutiner, rutiner og atter rutiner. Det går liksom i det samme hele tiden. I tillegg er det jo sikkerheten da. Ei gammel bekjent måtte ha annerledes etternavn enn kone og unger, da tidligere insatte kunne finne på å ta kontakt. Noen ganger kom det folk på døra for å "ha et ord" med han.

Nå er det jo godt mulig du liker rutiner og like hverdager, folk er forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte mye i samme bane som deg, men tenkte at jeg egentlig ikke ønsket så veldig å løse folks problemer, jeg syntes det er bedre å forklare hvorfor folk har det som de har i stedet :P ...om du skjønner hva jeg mener, så jeg begynte på sosiologi høsten 2012. Vet egentlig ikke hva jeg helt kan bli, men virker som spennende fag, og veldig åpent med tanke på spesialisering. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å ta adferdstudie på både mennesker og/eller dyr i tillegg, men da må jeg til Oslo, så det får jeg ta som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber, da som ufaglært, i bofellesskap nå. Syns det er veldig givende, og vurdere vernepleierutdanningen (har kunsthistorie og filosofi fra før, så en helt annen retning for meg). Mindre fysisk slitsomt enn som hjelpepleier/sykepleier ved for eksempel sykehjem (som jeg også har erfaring med), selv om noen beboere kan ha spesielle behov. Jeg jobber med alt fra ungdom med autisme til voksne mennesker som i hverdager fungerer supert, men trenger hjelp til enkle ting som morgenvask og middag.

Kunne jeg valgt fritt, ville jeg kombinert vernepleierutdanning med natur- og friluftslivutdanning – dra med meg mennesker med spesielle behov ut i naturen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Med en master i sosiologi vil du ikke ha problemer med å få god jobb, men da type forvaltning, enten i offentlig eller privat. Kontorarbeid, altså. Med bachelor, jeg vet ikke. Har inntrykk av at mange HF- og SV-bachelorer ikke er mye verdt hvis du ikke har mye annen erfaring å vise til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror (og foreleserne mine) at det vil bli større og større etterspørsel etter sosiologer, jeg syntes jo at individ nivå er det spennende og kunne samkjørt det med kompetanse på atferd, men da må man kanskje skape litt sine egne jobber...eller egentlig vet jeg ikke. Men håpet mitt er at jeg kan jobbe med noe innen forskning på individ og atferd observasjoner, men jeg vet at det er en stor sjanse for at jeg ender opp med noe helt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosiologi er et av de mest spennende fagene man kan studere (jeg har ikke mer enn fulgt noen innføringsemner, men kjenner faget litt). Men tror samtidig det er veldig opp til hver og en å finne ut hvordan man kan bruke faget i yrkesveien. Både fordi veldig mange studerer det, og fordi det ikke er en yrkesutdanning på samme måte som psykolog, vernepleier, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, på HiST. :) Men så ikke min greie altså.

Jeg har ikke lyst til å jobbe praktisk med barn. Jeg liker ikke barn. Skulle jeg jobbet med barn så måtte det vært på nerdenivå, altså med barneforskning. Den klassiske vernepleierbiten høres ikke så spennende ut.

Fengselsbetjent hadde vært mye mer opp min gate. Men jeg vet ikke om jeg er så autoritær akkurat, og det tror jeg man gjerne bør være.

Egentlig visste jeg at du ikke likte barn :lol: men så tenkte jeg og at barnevernet trenger folk som deg, så måtte prøve meg :P

Hmm... trodde ikke det var i trønderlag jeg! Men da sjekket jeg sikkert ikke ordentlig da jeg søkte, for jeg ville uansett østover igjen, så hadde vært uaktuelt.

Jeg har også vurdert fengselsbetjent, men så synes jeg det virker litt ensformig og... nå har jeg aldri møtt deg, men jeg tipper du er autoritær nok i massevis jeg, på den gode måten!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mffff... Bummer. Og helt ekstremt mange nøkler kan jeg se for meg.

Sosionom? Vanskelig å få spennende jobb kanskje? Psykologi?

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Red; sosionomer er det jo mange av i psykiatrien bla. Trenger ikke alltid ha videreutdanning i det heller. Tror det er ganske spennende å jobbe på DPS f.eks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg ser masse spennende jobber for sosionomer jeg :) De jobber jo gjerne også innenfor barneverns- og vernepleierens felt. Det er ikke bare NAV liksom :) kan videreutdanne seg innen alt fra rus/psykisk helse til familieterapi liksom. Opplever at det er veldig likt barnevern, bortsett fra at det er mer variert, er ikke "kun" arbeid med barn. Utdanningen i seg selv er nok noe tøffere/ mer krevende enn barnevern har jeg fått innteykk av. Ellers kan jeg jo si at jeg straks er (forhåpentligvis) ferdig med utdanningen som barnevernspedagog. Utrolig spennende synes jeg, og et veldig variert felt! Går alt bra med eksamen begynner jeg å jobbe i bvtj, tenker å være der i en 2 år, for så å videreutdanne meg innen psykisk helse og prøve å få meg jobb i oppsøkende arbeid.

Du, går vi på samme skole og på samme linje? Det har jeg ikke fått med meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...