Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med Ani så har jeg mange gode minner fra utstillingsringen, men det aller største var nok de 14 dagene i slutten av august begynnelsen av september 2011. Ani hadde akkurat blitt 2 år, og vi skulle reise til Nederland på Europavinnerutstillingen. Det var nesten så jeg vurderte å bli hjemme å stille på Drammen Travbane for å forsøke oss på championatene istedet.. men avgårde dro vi. Og så viste det seg at Ani trakk det lengste strået og ble EW-11 forran sin erkerival den meget flotte russiske hannen Semper Ante High Hope for dommer Natalia Nekrosienne. Super happy reiste jeg hjemover for å svinge, satte meg i bilen og reiste til NKK Rogaland, jeg var helt alene fra Østlandet og kjente ingen, litt stusselig og regnet hadde bøttet ned, så gressmatta føltes som et svømmebasseng. Allikevel klarte Ani å plaske seg vei i vannet og bli beste hannhund med CERT og CACIB og dermed norsk, dansk, svensk og nordisk champion for dommer Gøran Bodegård. Jeg var helt i ørska, men det var ikke slutt enda. Han sopet med seg BIRet og senere BIG3 for Terje Lindstrøm. Dagen etter var det liten utstilling i regi av Schnauzer Bouvierklubben Ani klinket til med nok ett BIR, og hold dere fast.. BEST IN SHOW for dommer Marit Sunde!!! Helgen deretter hadde jeg meldt på dobbeltutstillingen i Moss, fordi vi jo egentlig var på jakt etter CERT.. Jeg vurderte litt å ikke reise, men så var det jo så hyggelig reisefølge så jeg ble med allikevel.. Suksessen fortsatte og Ani ble BIR og BIG2 for dommer Zorica Salievic på lørdag.. Og så ble det søndag... Ani ble igjen BIR og BIG 1 for Dagmar Klein, supernervepirrende i BIS finale, men Ani viste seg som han aldri hadde gjort. Alle ble sendt ut i oppsamlingsringen igjen og en og en ble ropt inn. de 3 første ble plassert og vi stod der sammen med flere flotte hunder, deriblandt en lekker Akita, jeg hadde løftet opp Ani og var på vei til buret da De ropte opp Dvergpinscher som BEST IN SHOW!!! Denne gangen for Fransico Cochetti.

EW-11 NO DK SE NORD CH, BIG3, BIG2, BIG1 og 2 x BIS på to uker.. :hyper::hyper::hyper:

367792_orig.jpg6917613_orig.jpg389421.jpg?3197811242_orig.jpg9409985_orig.jpg

Beklager store bilder... :icon_redface:

  • Like 7
Skrevet

Oh.. Jeg må nevne tre :aww:

1. Trippelutstilling i Ransäter 2011: 1*BIM og 2* BIR med Cert og 3 svenske CACIB, og dermed svensk champion.

331934_10150809666995602_2010092158_o.jp

2. Norsk Vinner 2012 NKK Lillestrømm

705081_10152257384925464_140219911_o.jpg

3. BIS på kooikerspesialen søndag som var 08.06.13, og tispen som ble BIM på NKK Lillestrøm over her, ble også BIM på spesialen.

945123_10152939518535602_1552395229_n.jp

Skrevet

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

  • Like 7
Skrevet

Oh.. Jeg må nevne tre :aww:

1. Trippelutstilling i Ransäter 2011: 1*BIM og 2* BIR med Cert og 3 svenske CACIB, og dermed svensk champion.

331934_10150809666995602_2010092158_o.jp

Kongebilde!

  • Like 2
Skrevet

Det helt klart største var når Santos ble Best in show på akita og american akita klubb sine utstillinger på Lillehammer ifjor.

Vi hadde gått igjennom hele 2011 med bedritne resultater, og var egentlig dritt lei utstilling og vurderte å slutte.

Tenkte vi skulle prøve Santos litt da før vi ga oss helt, en hund vi faktisk ble prakka på. :P

Men etter 7 valpeshow, hadde han 6xBIR, flere big plasseringer og da disse TO best in show plasseringene på samme dag.

Jeg fløy hele veien hjem og inn på legevakten pga forbrenning, haha. :D

526765_10151757746550468_2015658794_n.jp

Men jeg har også en 2.beste tispe plassering på Sasha.

Hun var 11mnd, det var påmeldt 16tisper, og lille frøkna mi ble 2. beste tispe forran både nucher og alt, hehe. :D Som dengang ganske ny i gamet var det veldig stort. :D

  • Like 3
Skrevet

Jeg har ikke vært på voldsomt mange utstillinger, men forrige helg ble Dalmatineren min Norsk Champion i Sandefjord. Det festlige er at jeg ikke fikk det med meg før jeg var ute av ringen :D Jeg visste jo ikke at certet gikk til han fordi den andre hunden var internasjonal champion.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to som jeg må nevne:

1. Min og Birk sin første utstilling. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Regnet med at det ikke kom til å gå så supert, så hadde jo ikke satt meg inn i konkurranseklassesystemet :P Det ente med at jeg og Birk ble dyttet inn og ut av ringen etterhvert som vi vant ting og tang, og resultatet ble da BIR og cert på vår første utstilling :D Når vi kom til gruppefinalen var jeg så utslitt at en erfaren utstiller viste han da, vi ble ikke plassert der.

2. Nkk-utstillinga i Drammen 2013. En litt uvirkelig dag. Sterk konkurranse (ikke mange hunder, men noen av de peneste shibaene jeg vet om), og jeg regnet ikke med noe superpremiering på Lexi akkurat. Men hun klinket jo til hun :D Når jeg sto der med CK'en og hadde vunnet åpen klasse var jeg mer enn fornøyd, og når Kiyomi her inne sa "nå går dere inn og slår championstispa" lo jeg bare av henne :lol: Noen minutter senere sto jeg plutselig med BIM-sløyfa i hånda og vårt første Cacib, vi slo jo faktisk championtispa. En helt merkelig følelse!

  • Like 5
Skrevet

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

Å. Det skjedde en venninne av meg og, bare før bedømmingen. Hun var på NKK I tromsø og gikk lydighet den ene dagen, og skulle stille ut den andre. Så henger hun på røykehjørnet den første dagen, og så spør ei av de andre damene der hvaslags hund hun har.. Det skjer jo ofte egentlig, for hun har en langhåret hollender. Dagen etterpå står hun som dommer i ringen og skal dømme han... Det ble bri, cert og cacib i god konkurranse med seg selv det..

  • Like 2
Skrevet

har jo flere minnerike minner, vanskelig å velge det MEST minnerike, så jeg nevner noen ulike.

1) Da Denali ble N UCH, min første CH (tidligere hunder har vært for store for standarden)

2) Frekes BIS på første valpeshow med STRÅLENDE kritikk og mange veldig entusiastiske kommentarer fra dommeren. Det var veldig moro :)

3) Freke som ble BIG1 på første utstilling i JK, 9 mnd gammel.

4) Det var også temmelig minnerikt det mageplasket jeg gjorde i gjørmehullet på en stor int i Sverige i fjor, også det med Freke. Som endte opp med flat rød, mye latter rundt ringen og i ringen (blant annet fra megselv) og kommentarer om supert temperament på bikkja ;)

5) WDS 2012 hvor Freke ble 3. beste Jr hann. Hele turen var jo en opplevelse i segselv.

6) Fjellbris som klarte å vise bevegelsene sine ganske bra og fikk kommentarer på god muskelkodisjon på sin 2. utstilling (har slitt litt med bundet trav på henne i utstillingslina). Resultatene var ikke så viktig, men hun fikk CK og R.CERT så de var jo supre de også :)

så må jeg jo nesten bare nevne Rim, riktignok aldri stilt av meg. Men hun er "min" valp (altså fra mitt oppdrett) og det er bare så supermoro at hun gjør det så bra i ringen! :D gjorde det helt fantastisk som valp og fortsetter å gjøre det helt vannvittig bra som junior.

  • Like 3
Skrevet

Det må være Frejas første utstilling da hun var 9 mnd. Da hun fikk CK, CERT, BTK 1 og BIM

og hennes andre utstilling når hun var 10 mnd fikk hun CK, CERT, BIR og BIR Junior

post-11734-0-00843200-1371834050_thumb.j

post-11734-0-85463300-1371834060_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

Åh, det er så mange!

Men kanskje mest når vi skulle stille for dommer Arne Foss som kan være en nokså hard dommer.

Enya var bare valpen enda, og kom i tillegg fra vårt aller første kull - Jeg visste også at langt bak på linja lå en av Arne`s egne hunder, så jeg hadde ganske nøyaktig 10 000 sommerfugler i magen! Da Enya kom på bordet la hun en labb på hånda hans, og han smelta helt mens han sto å kyssa henne i ansiktet og fortalte meg hvor vakker hun var og hun kom til å vinne stort og mye :wub::D

Vi endte opp med BIR valp, og senere BIG 2. DET var en kanondag, det! :D :D

240004_10151027354306968_407336957_o.jpg

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er min utstillingskarriere bare en helg lang, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde trodd det skulle gå så bra! Og jeg garanterer at denne helga går inn i kategorien minnerike øyeblikk :P

CK x2, Cert x2, BIM, BIR og BIG2 på Tavis to første utstillingsdager :D

1004020_10200459217947178_122856941_n.jp

  • Like 7
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har ikke bilder fra mine beste minner - og det er jo ett par stykker.

1. Når min første groenendael ble BIS2 på spesialutstillingen i Moss i 1994. Aldri før eller siden har det vært så mange belgere påmeldt til spesialutstilling, og Bonita ble BIR og BIS2 (at hun året etter også ble BIR på hovedutstillingen var jo bare bonus)

2. Når Noah's pappa - Akeron of Sundown Dancers ble BIS på Skedsmohallen. Da gråt jeg. (han ble BIS2 dagen etter)

3. ...og når samme pappa'n ble BIS veteran på NKK Stavanger med juniorhandler hengende i snøret. Da hadde jeg gåsehud.

....og jeg har flere altså, det var f.eks. ganske spesielt når 9 måneder gamle Imagecopy Dancing Engine vant gruppa på Hellerud ene dagen og ble BIG2 andre dagen. Det er noe spesielt med de man har oppdrettet selv.

Skrevet

Har ikke stilt så mye men:

  • Amigo sin første utstilling hvor han ble BIR husker jeg veldig godt. (at vi rotet oss bort i BIS trenger vi ikke nevne)
    post-1164-0-52789200-1372756366.jpg
  • Da Dirk ble 4.BIG på NKK Hamar oktober 2012
    Det å være med i BIG var utrolig morsomt og minnerik opplevelse.
    post-1164-0-38221800-1372756426.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...