Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest minnerike øyeblikk


HHC
 Share

Recommended Posts

Med Ani så har jeg mange gode minner fra utstillingsringen, men det aller største var nok de 14 dagene i slutten av august begynnelsen av september 2011. Ani hadde akkurat blitt 2 år, og vi skulle reise til Nederland på Europavinnerutstillingen. Det var nesten så jeg vurderte å bli hjemme å stille på Drammen Travbane for å forsøke oss på championatene istedet.. men avgårde dro vi. Og så viste det seg at Ani trakk det lengste strået og ble EW-11 forran sin erkerival den meget flotte russiske hannen Semper Ante High Hope for dommer Natalia Nekrosienne. Super happy reiste jeg hjemover for å svinge, satte meg i bilen og reiste til NKK Rogaland, jeg var helt alene fra Østlandet og kjente ingen, litt stusselig og regnet hadde bøttet ned, så gressmatta føltes som et svømmebasseng. Allikevel klarte Ani å plaske seg vei i vannet og bli beste hannhund med CERT og CACIB og dermed norsk, dansk, svensk og nordisk champion for dommer Gøran Bodegård. Jeg var helt i ørska, men det var ikke slutt enda. Han sopet med seg BIRet og senere BIG3 for Terje Lindstrøm. Dagen etter var det liten utstilling i regi av Schnauzer Bouvierklubben Ani klinket til med nok ett BIR, og hold dere fast.. BEST IN SHOW for dommer Marit Sunde!!! Helgen deretter hadde jeg meldt på dobbeltutstillingen i Moss, fordi vi jo egentlig var på jakt etter CERT.. Jeg vurderte litt å ikke reise, men så var det jo så hyggelig reisefølge så jeg ble med allikevel.. Suksessen fortsatte og Ani ble BIR og BIG2 for dommer Zorica Salievic på lørdag.. Og så ble det søndag... Ani ble igjen BIR og BIG 1 for Dagmar Klein, supernervepirrende i BIS finale, men Ani viste seg som han aldri hadde gjort. Alle ble sendt ut i oppsamlingsringen igjen og en og en ble ropt inn. de 3 første ble plassert og vi stod der sammen med flere flotte hunder, deriblandt en lekker Akita, jeg hadde løftet opp Ani og var på vei til buret da De ropte opp Dvergpinscher som BEST IN SHOW!!! Denne gangen for Fransico Cochetti.

EW-11 NO DK SE NORD CH, BIG3, BIG2, BIG1 og 2 x BIS på to uker.. :hyper::hyper::hyper:

367792_orig.jpg6917613_orig.jpg389421.jpg?3197811242_orig.jpg9409985_orig.jpg

Beklager store bilder... :icon_redface:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh.. Jeg må nevne tre :aww:

1. Trippelutstilling i Ransäter 2011: 1*BIM og 2* BIR med Cert og 3 svenske CACIB, og dermed svensk champion.

331934_10150809666995602_2010092158_o.jp

2. Norsk Vinner 2012 NKK Lillestrømm

705081_10152257384925464_140219911_o.jpg

3. BIS på kooikerspesialen søndag som var 08.06.13, og tispen som ble BIM på NKK Lillestrøm over her, ble også BIM på spesialen.

945123_10152939518535602_1552395229_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det helt klart største var når Santos ble Best in show på akita og american akita klubb sine utstillinger på Lillehammer ifjor.

Vi hadde gått igjennom hele 2011 med bedritne resultater, og var egentlig dritt lei utstilling og vurderte å slutte.

Tenkte vi skulle prøve Santos litt da før vi ga oss helt, en hund vi faktisk ble prakka på. :P

Men etter 7 valpeshow, hadde han 6xBIR, flere big plasseringer og da disse TO best in show plasseringene på samme dag.

Jeg fløy hele veien hjem og inn på legevakten pga forbrenning, haha. :D

526765_10151757746550468_2015658794_n.jp

Men jeg har også en 2.beste tispe plassering på Sasha.

Hun var 11mnd, det var påmeldt 16tisper, og lille frøkna mi ble 2. beste tispe forran både nucher og alt, hehe. :D Som dengang ganske ny i gamet var det veldig stort. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært på voldsomt mange utstillinger, men forrige helg ble Dalmatineren min Norsk Champion i Sandefjord. Det festlige er at jeg ikke fikk det med meg før jeg var ute av ringen :D Jeg visste jo ikke at certet gikk til han fordi den andre hunden var internasjonal champion.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som jeg må nevne:

1. Min og Birk sin første utstilling. Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Regnet med at det ikke kom til å gå så supert, så hadde jo ikke satt meg inn i konkurranseklassesystemet :P Det ente med at jeg og Birk ble dyttet inn og ut av ringen etterhvert som vi vant ting og tang, og resultatet ble da BIR og cert på vår første utstilling :D Når vi kom til gruppefinalen var jeg så utslitt at en erfaren utstiller viste han da, vi ble ikke plassert der.

2. Nkk-utstillinga i Drammen 2013. En litt uvirkelig dag. Sterk konkurranse (ikke mange hunder, men noen av de peneste shibaene jeg vet om), og jeg regnet ikke med noe superpremiering på Lexi akkurat. Men hun klinket jo til hun :D Når jeg sto der med CK'en og hadde vunnet åpen klasse var jeg mer enn fornøyd, og når Kiyomi her inne sa "nå går dere inn og slår championstispa" lo jeg bare av henne :lol: Noen minutter senere sto jeg plutselig med BIM-sløyfa i hånda og vårt første Cacib, vi slo jo faktisk championtispa. En helt merkelig følelse!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange minner, men jeg trur et av de mest morsomme var fra en liten utstilling her på østlandet. Bogar hadde blitt BIR, som en god champion og eneste i rasen, ikke noe stor bragd akkurat. Allrounddommer.

Men så står vi i gruppa. Stiller opp på rekke og rad, og står ikke alt for langt fra dommeren som dømte han. Så peker vedkommende på Bogar og spør sidemannen. "Hvilken rase er det egentlig?". :lol: Jeg måtte bite tennene sammen for å ikke brøle ut i latter da. :lol:

Å. Det skjedde en venninne av meg og, bare før bedømmingen. Hun var på NKK I tromsø og gikk lydighet den ene dagen, og skulle stille ut den andre. Så henger hun på røykehjørnet den første dagen, og så spør ei av de andre damene der hvaslags hund hun har.. Det skjer jo ofte egentlig, for hun har en langhåret hollender. Dagen etterpå står hun som dommer i ringen og skal dømme han... Det ble bri, cert og cacib i god konkurranse med seg selv det..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har jo flere minnerike minner, vanskelig å velge det MEST minnerike, så jeg nevner noen ulike.

1) Da Denali ble N UCH, min første CH (tidligere hunder har vært for store for standarden)

2) Frekes BIS på første valpeshow med STRÅLENDE kritikk og mange veldig entusiastiske kommentarer fra dommeren. Det var veldig moro :)

3) Freke som ble BIG1 på første utstilling i JK, 9 mnd gammel.

4) Det var også temmelig minnerikt det mageplasket jeg gjorde i gjørmehullet på en stor int i Sverige i fjor, også det med Freke. Som endte opp med flat rød, mye latter rundt ringen og i ringen (blant annet fra megselv) og kommentarer om supert temperament på bikkja ;)

5) WDS 2012 hvor Freke ble 3. beste Jr hann. Hele turen var jo en opplevelse i segselv.

6) Fjellbris som klarte å vise bevegelsene sine ganske bra og fikk kommentarer på god muskelkodisjon på sin 2. utstilling (har slitt litt med bundet trav på henne i utstillingslina). Resultatene var ikke så viktig, men hun fikk CK og R.CERT så de var jo supre de også :)

så må jeg jo nesten bare nevne Rim, riktignok aldri stilt av meg. Men hun er "min" valp (altså fra mitt oppdrett) og det er bare så supermoro at hun gjør det så bra i ringen! :D gjorde det helt fantastisk som valp og fortsetter å gjøre det helt vannvittig bra som junior.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er så mange!

Men kanskje mest når vi skulle stille for dommer Arne Foss som kan være en nokså hard dommer.

Enya var bare valpen enda, og kom i tillegg fra vårt aller første kull - Jeg visste også at langt bak på linja lå en av Arne`s egne hunder, så jeg hadde ganske nøyaktig 10 000 sommerfugler i magen! Da Enya kom på bordet la hun en labb på hånda hans, og han smelta helt mens han sto å kyssa henne i ansiktet og fortalte meg hvor vakker hun var og hun kom til å vinne stort og mye :wub::D

Vi endte opp med BIR valp, og senere BIG 2. DET var en kanondag, det! :D :D

240004_10151027354306968_407336957_o.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå er min utstillingskarriere bare en helg lang, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde trodd det skulle gå så bra! Og jeg garanterer at denne helga går inn i kategorien minnerike øyeblikk :P

CK x2, Cert x2, BIM, BIR og BIG2 på Tavis to første utstillingsdager :D

1004020_10200459217947178_122856941_n.jp

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har ikke bilder fra mine beste minner - og det er jo ett par stykker.

1. Når min første groenendael ble BIS2 på spesialutstillingen i Moss i 1994. Aldri før eller siden har det vært så mange belgere påmeldt til spesialutstilling, og Bonita ble BIR og BIS2 (at hun året etter også ble BIR på hovedutstillingen var jo bare bonus)

2. Når Noah's pappa - Akeron of Sundown Dancers ble BIS på Skedsmohallen. Da gråt jeg. (han ble BIS2 dagen etter)

3. ...og når samme pappa'n ble BIS veteran på NKK Stavanger med juniorhandler hengende i snøret. Da hadde jeg gåsehud.

....og jeg har flere altså, det var f.eks. ganske spesielt når 9 måneder gamle Imagecopy Dancing Engine vant gruppa på Hellerud ene dagen og ble BIG2 andre dagen. Det er noe spesielt med de man har oppdrettet selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke stilt så mye men:

  • Amigo sin første utstilling hvor han ble BIR husker jeg veldig godt. (at vi rotet oss bort i BIS trenger vi ikke nevne)
    post-1164-0-52789200-1372756366.jpg
  • Da Dirk ble 4.BIG på NKK Hamar oktober 2012
    Det å være med i BIG var utrolig morsomt og minnerik opplevelse.
    post-1164-0-38221800-1372756426.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...