Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da blir det mest sansynlig tur til Thailand på meg og familien til jul ;)

Det blir da første gang jeg reiser ifra den lille søte pelsdotten min for mer en en helg, for jeg skal være borte it hele 3 uker.

Flere familier som er venner av oss har sagt at de kan passe han, noe som jeg er veldig glad for siden jeg er opptatt av at han har det bra og er hos noen han kjenner, men samtidig ikke blir helt "uavhengig" hvis det gir noe mening.

Er det fler her inne som har reist fra valpen sin på ferie i mer enn en uke?

Hvordan var gjennsynsgleden?

Han har bodd hos oss i snart et år nå, og jeg har blitt veldig glad i han på kort tid, og tror nok det blir hardest for meg når jeg skal reise :P

Gjerne fortell hvordan du opplevde det å reise, og hvordan det var nor du kom hjem til valpen/hunden igjen :)

Håper på svar..

Skrevet

Jeg var bekymret for hvor mange unoter hundene ville få etter besøk hos andre. Heldigvis var hundepasserene veldig lik meg med tanke på oppdragelse og alt, så det gikk greit. Men, jeg har problemer med å slippe kontrollen over hundene. Det er mine hunder, mitt ansvar, og tenk om noe skulle skje mens de var med andre.

Jeg må innrømme at å komme hjem, det var deilig. Selv om jeg hadde hatt en super ferie og alt det der.
Jeg merker også at jeg er mer bekymret for den ene enn den andre. Har min favoritt blandt de to faktisk.

Dyra ble elleville da de hørte bilen min, så gjensynsgleden var stor :)

  • Like 1
Skrevet

Er det fler her inne som har reist fra valpen sin på ferie i mer enn en uke?

Hvordan var gjennsynsgleden?

Han har bodd hos oss i snart et år nå, og jeg har blitt veldig glad i han på kort tid, og tror nok det blir hardest for meg når jeg skal reise :P

Hvis han allerede har bodd hos dere i et år og det er et halvt år til turen er han ikke akkurat valp lenger når han settes bort. :)

Jeg har reist fra begge hundene mine for å dra på ferie flere ganger. De får være hos folk som jeg stoler på og hvor hundene har det fint. Labradoren har vært på kennel noen ganger også (litt forskjellige kenneler med litt forskjellige erfaringer, nå har vi funnet en som er helt fantastisk og hvor hun har det helt strålende). Det går alltid bra. Jeg syns det er deilig med litt hundepause, men når jeg kommer tilbake er jeg glad for å se hundene igjen og veldig motivert for å komme i gang med trening og turer igjen. Men jeg tror ærlig talt at det er helt sunt og fint for både hund og eier å få litt miljøskifte og pause fra hverandre i blant. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg satte bort Chilli i nesten tre uker til SiriE her inne. Og SiriE fikk lov til å trene (hun deltok til og med på sonenmesterskapet med Chilli) og generelt gjøre hva hun måtte ønske, da jeg stolte på henne og vet vi tenker relativt likt når det kommer til trening og hundehold. Og det gikk kjempefint. Hun var helt seg selv når vi møttes igjen, og alt var som normalt. Og nøler ikke med å gjøre det igjen :)

Nå har jeg et ganske avslappet forhold til å reise fra hunden, da jeg syns det er veldig behagelig med skikkelig hundefri ferie :) og føler jeg trenger det også.

  • Like 1
Skrevet

Nå studerer jeg i utlandet mens hundene bor hjemme hos familie i Norge, så det blir ikke helt det samme. Gjensynsgleden er i alle fall STOR, og det er jo koselig. :ahappy: Har også sendt fra meg hunder på kennel noen ganger, og det har gått helt fint. :)

  • Like 1
Skrevet

Min setter-berte bor hos oppdretter så lenge jeg er indisponert pga sykehus- innleggelser og operasjoner. De tok imot henne i påska oc skal ha henne til nærmere jul. Hun hadde ikke glemt meg da jeg traff henne etter to mnd -ble ekstatisk av glede og lå pal m hodet sitt i fanget mitt de to timene jeg var på besøk.

Skrevet

Jeg skal la valpen min være hjemme hos min mor i to uker i sommer. Skal på lang fjelltur så bare eldste bikkja som kan være med. Jeg tror det kommer til å gå fint men er litt bekymra for vekta hennes. Liker ikke tanken på at hun kommer til å vokse mye i løpet av den tiden heller..

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke noe problem med å reise på turer uten hunden min. Jeg synes faktisk det er litt godt med hundefri innimellom. Sist jeg var borte fra han var det bare 3 dager, men det var verdt det, for jeg hadde det veldig fint der jeg var. Så jeg er ikke noe hønemor når det gjelder å sette bort hunden. Han var også på kennel en ukes tid, hvor han storkoste seg og jeg hentet hjem en veldig sliten hund den gangen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg var bekymret for hvor mange unoter hundene ville få etter besøk hos andre. Heldigvis var hundepasserene veldig lik meg med tanke på oppdragelse og alt, så det gikk greit. Men, jeg har problemer med å slippe kontrollen over hundene. Det er mine hunder, mitt ansvar, og tenk om noe skulle skje mens de var med andre.

Jeg må innrømme at å komme hjem, det var deilig. Selv om jeg hadde hatt en super ferie og alt det der.

Jeg merker også at jeg er mer bekymret for den ene enn den andre. Har min favoritt blandt de to faktisk.

Dyra ble elleville da de hørte bilen min, så gjensynsgleden var stor :)

Da er jeg kanskje litt like deg der ;)

Hvis han allerede har bodd hos dere i et år og det er et halvt år til turen er han ikke akkurat valp lenger når han settes bort. :)

Jeg har reist fra begge hundene mine for å dra på ferie flere ganger. De får være hos folk som jeg stoler på og hvor hundene har det fint. Labradoren har vært på kennel noen ganger også (litt forskjellige kenneler med litt forskjellige erfaringer, nå har vi funnet en som er helt fantastisk og hvor hun har det helt strålende). Det går alltid bra. Jeg syns det er deilig med litt hundepause, men når jeg kommer tilbake er jeg glad for å se hundene igjen og veldig motivert for å komme i gang med trening og turer igjen. Men jeg tror ærlig talt at det er helt sunt og fint for både hund og eier å få litt miljøskifte og pause fra hverandre i blant. :P

Haha, ja han er født i august så da har han jo bodd hos oss i et år når vi reiser :P Han pleier å bli veldig glad når han ser oss, om vi har vært borte lenge eller ikke. Det er vel kanskje sunt med en pause fra hverandre iblandt..

Skrevet

Jeg er ikke noe særlig glad i å reise fra bikkjene. Jeg ville ha med kompis på ferie tur til hjemlandet til samboeren min i fjor sommer. Siden vi skulle være på besøk der i to uker. Men jeg ble kraftig nedstemt. De første dagene synes jeg var forferdelige og dro med meg mobilen over alt i tilefelle noe skulle skje med han. Men så ble det helt ok, og jeg koste meg veldig. Rart å ikke ha noen som vi MÅ hjem til og sånn.. Gjensynsgleden var stor :)

Vi drar nok uten i år også... Hjelp.

  • Like 1
Skrevet

Vi passet en setter for noen venner, der skulle reise langt vekke..... Vi ble enige om, hvilke regler der gjaldt for hunden, noenlunde oppleg mht rutiner vedrørende mat med videre. Vi koste oss, hunden ble fort en del av familien, men rørende var det å se gjensynsgleden med eieren..

Da de var på vei ut døren med bur, skåler og annet stash, snudde han og løp til meg, danset lidt, logret og fulgte da med sin familie.... :wub: Som om, han bare nett skulle si takk...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...