Gå til innhold
Hundesonen.no

staffordshire bullterrer


martineib
 Share

Recommended Posts

Har en staffetispe på 1 år og svigerforeldrene mine en på 3.... Syyykt forskjellige personligheter!!!! Men hovedtrekk på min egen; VELDIG glad i mennesker, en lykke som nesten er umulig å kontrollere. Veldig mye energi, de elsker å bruke hodet, få utfordringer, være med på alt du gjør. De trenger en del mosjon (ca 1-3 timer per dag), hjernetrim og oppmerksomhet, men gir du den dette så får du en rolig hund inne som elsker å ligge på sofaen og slappe av i armekroken din. Veldig personlighet, klovnete, bøllete og kreative. Smart hund som du kan lære det aller meste. Men som trenger å få utfolde seg. Ved for lite stimulering blir de lett rastløse, stresset, ødelegger ting osv (her slår kreativiteten inn for fullt). Min erfaring er at sosialisering er veldig viktig med denne rasen (med alle raser selvfølgelig, men ekstra viktig her). Vi har brukt MYE tid med 5-6 kjente, stødige, voksne hunder, som igjen har resultert i en staffetispe som fungerer flott med alle hunder i omkretsen vår, både små og store. staffen på 3 er ikke sosialisert slik, er derfor usikker og fungerer generelt dårlig med andre hunder. Samkjønsaggresjon kan lett forkomme ved mangel på sosialisering. Ellers lager de mye lyder-snorker som voksne menn, grynter, snakker, promper... Skal du skaffe deg en staff, som med mange andre hunderaser, skal du vite hva du går til. De trenger klare grenser. Bruk god tid på å få kunnskap om rasen slik at du kan gi hunden det DEN trenger, bruk enda lengre tid på å finne en dyktig oppdretter, og gå på kurs (hvis du ikke er vant med hund)... Vi brukte 7-8 mnd på slike forberedelser, før vi hentet hjem snuppa vår. Til gjengjeld kan du da få verdens beste hund. Jeg har helt klart funnet MIN rase i staffen. Mye hund i liten kropp. En bestevenn som elsker deg så høyt at det bobler over i den lille, kompakte kroppen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare signere alt det Lilopilo skriver!

Staffen er en fantastisk rase, men man må huske på at de krever sitt mtp mosjon og hjernetrim. Som sagt kan de bli veldig kreative om de må "trimme" seg selv ;)

Vi har en hanne på 1 år og til hverdags er vi mye i skogen på tur, pluss at vi trener med hundeklubben (lydighet) et par ganger i uka. Har prøvd oss litt på agility også, noe han synes var heelt supert, så det er absolutt noe vi må fortsette med. En veldig allsidig rase altså :)

Han er ekstremt glad i mennesker, og en ting vi har trent MYE på er at ikke absolutt alle folk er kose- og godbitmaskiner. Nå, i en alder av 13 mnd, har det endelig begynt å synke inn hos han :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer de over her!

Min er masete, kosete, klovnete, sta and so on and so on...

"Alt du har, har lyst på, har hatt er mitt, og det jeg har ødelagt er ditt" tankegang har min ihvertfall :)

Sjekk inn på sbtforum.no og sbtforum.no/facebook siden demmes. Mange ildsjeler der med sterke meninger men du får ihvertfall god hjelp hvis du lurer på noe :) ellers har vi staffordshire bull terrier- diskusjonside om rasen på facebook (for renraset staff) . Og staffordshire bull terrier Norge på face.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en staffetispe på 1 år og svigerforeldrene mine en på 3.... Syyykt forskjellige personligheter!! Men hovedtrekk på min egen; VELDIG glad i mennesker, en lykke som nesten er umulig å kontrollere. Veldig mye energi, de elsker å bruke hodet, få utfordringer, være med på alt du gjør. De trenger en del mosjon (ca 1-3 timer per dag), hjernetrim og oppmerksomhet, men gir du den dette så får du en rolig hund inne som elsker å ligge på sofaen og slappe av i armekroken din. Veldig personlighet, klovnete, bøllete og kreative. Smart hund som du kan lære det aller meste. Men som trenger å få utfolde seg. Ved for lite stimulering blir de lett rastløse, stresset, ødelegger ting osv (her slår kreativiteten inn for fullt). Min erfaring er at sosialisering er veldig viktig med denne rasen (med alle raser selvfølgelig, men ekstra viktig her). Vi har brukt MYE tid med 5-6 kjente, stødige, voksne hunder, som igjen har resultert i en staffetispe som fungerer flott med alle hunder i omkretsen vår, både små og store. staffen på 3 er ikke sosialisert slik, er derfor usikker og fungerer generelt dårlig med andre hunder. Samkjønsaggresjon kan lett forkomme ved mangel på sosialisering. Ellers lager de mye lyder-snorker som voksne menn, grynter, snakker, promper... Skal du skaffe deg en staff, som med mange andre hunderaser, skal du vite hva du går til. De trenger klare grenser. Bruk god tid på å få kunnskap om rasen slik at du kan gi hunden det DEN trenger, bruk enda lengre tid på å finne en dyktig oppdretter, og gå på kurs (hvis du ikke er vant med hund)... Vi brukte 7-8 mnd på slike forberedelser, før vi hentet hjem snuppa vår. Til gjengjeld kan du da få verdens beste hund. Jeg har helt klart funnet MIN rase i staffen. Mye hund i liten kropp. En bestevenn som elsker deg så høyt at det bobler over i den lille, kompakte kroppen!

Takk for svar:) Du har skrivi masse som har hjelpi meg nå, jeg har en chihuahua tispe på 1,5 år.ville du anbefalt at jeg skaffet meg hannhund eller tispe? har alltid hatt hunder chihuahuaen er den første hunden som er liten ellers har det gått i rottweilere og labradorer så har jo litt erfaring med hunder, men har hørt av folk at spesielt denne rasen er veldig aggresiv mot andre dyr, men da veit jeg hva jeg skal gjøre for og prøve og unngå dette. er også veldig viktig for meg at tispa jeg har fra før av kommer overens med den nye valpen, men det har jeg lest at den sannsynligvis gjør spesielt fordi at chihuahuaen kom hit først så den blir kjent med hu fra den er valp. har du noen tips til hvordan jeg burde gjøre det hvis jeg skaffer meg en staff når det gjelder hu? hu kan også være veldig bestemt, knurrer og bjeffer litt på nye hunder hun møter, det er mest med store hunder så trur hun er litt usikker på de pågrunn av størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare signere alt det Lilopilo skriver!

Staffen er en fantastisk rase, men man må huske på at de krever sitt mtp mosjon og hjernetrim. Som sagt kan de bli veldig kreative om de må "trimme" seg selv ;)

Vi har en hanne på 1 år og til hverdags er vi mye i skogen på tur, pluss at vi trener med hundeklubben (lydighet) et par ganger i uka. Har prøvd oss litt på agility også, noe han synes var heelt supert, så det er absolutt noe vi må fortsette med. En veldig allsidig rase altså :)

Han er ekstremt glad i mennesker, og en ting vi har trent MYE på er at ikke absolutt alle folk er kose- og godbitmaskiner. Nå, i en alder av 13 mnd, har det endelig begynt å synke inn hos han :lol:

Vi og er veldig glad i og gå turer i skog og mark :) hvordan sykisk trening mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer de over her!

Min er masete, kosete, klovnete, sta and so on and so on...

"Alt du har, har lyst på, har hatt er mitt, og det jeg har ødelagt er ditt" tankegang har min ihvertfall :)

Sjekk inn på sbtforum.no og sbtforum.no/facebook siden demmes. Mange ildsjeler der med sterke meninger men du får ihvertfall god hjelp hvis du lurer på noe :) ellers har vi staffordshire bull terrier- diskusjonside om rasen på facebook (for renraset staff) . Og staffordshire bull terrier Norge på face.

Ja det skal jeg sjekke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt trener vi lydighet og og med et par repitisjoner av øvelser hver dag pluss treningene vi er på trenger ikke vi legge opp til noe mer hjernetrim i hverdagen, så det er virkelig å anbefale å starte med en hundesport :)

Andre eksempler på hjernetrim kan være å gå spor, godbitsøk i hagen, trene triks osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at du har en Chihuahua tispe på 1,5 år fra før av, som du sier er usikker ovenfor andre hunder ville nok JEG helt ærlig revurdert å skaffe akkurat en staff (pga rasens iboende egenskaper)... Chihuahua'en vil i første omgang bli forbildet og lederen til den nye valpen.. Dens atferd vil i stor grad påvirke staffevalpens senere atferd. Fullt mulig at de to, uavhengig av om ny valp er tispe eller hann, vil bli veldig gode venner! MEN, hvis denne usikkerheten smitter over på en staff vil konsekvensene KUNNE være lang mer kjipe....! Du vil ikke ha en usikker staff, for å si det sånn! Da må du i så fall belage deg på å holde den unna andre dyr. Det er iallefall slik jeg tenker! Når man har en hund fra før av ville nå ihvertfall jeg tatt MYE hensyn til at en evt. ny valp skulle passe bra med tidligere hund (størrelse, behov i hverdagen, egenskaper, lynne (dominant/underdanig) osv) og at de to som flokk SAMMEN skulle fungere best mulig! Det kan jo også snu andre veien hvis du finner en veldig mentalt sterk staffevalp, at den kan påvirke chihuahuaen din positivt når det gjelder denne usikkerheten. Man bør iallefall ha sånne ting i bakhodet, veie opp og ned! Du kjenner jo din nåværende hund, det gjør ikke jeg ;) Dette er jo ting du må vurdere helt selv! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ata-cid='1497069' name='martineib' timestamp='1370261825' post='1497069']

Som sagt trener vi lydighet og og med et par repitisjoner av øvelser hver dag pluss treningene vi er på trenger ikke vi legge opp til noe mer hjernetrim i hverdagen, så det er virkelig å anbefale å starte med en hundesport :)

Andre eksempler på hjernetrim kan være å gå spor, godbitsøk i hagen, trene triks osv.

Det hørtes bra ut:) hvordan er din staff mot andre hunder? virker som dere har vært flinke til og sosialisere den:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at du har en Chihuahua tispe på 1,5 år fra før av, som du sier er usikker ovenfor andre hunder ville nok JEG helt ærlig revurdert å skaffe akkurat en staff (pga rasens iboende egenskaper)... Chihuahua'en vil i første omgang bli forbildet og lederen til den nye valpen.. Dens atferd vil i stor grad påvirke staffevalpens senere atferd. Fullt mulig at de to, uavhengig av om ny valp er tispe eller hann, vil bli veldig gode venner! MEN, hvis denne usikkerheten smitter over på en staff vil konsekvensene KUNNE være lang mer kjipe....! Du vil ikke ha en usikker staff, for å si det sånn! Da må du i så fall belage deg på å holde den unna andre dyr. Det er iallefall slik jeg tenker! Når man har en hund fra før av ville nå ihvertfall jeg tatt MYE hensyn til at en evt. ny valp skulle passe bra med tidligere hund (størrelse, behov i hverdagen, egenskaper, lynne (dominant/underdanig) osv) og at de to som flokk SAMMEN skulle fungere best mulig! Det kan jo også snu andre veien hvis du finner en veldig mentalt sterk staffevalp, at den kan påvirke chihuahuaen din positivt når det gjelder denne usikkerheten. Man bør iallefall ha sånne ting i bakhodet, veie opp og ned! Du kjenner jo din nåværende hund, det gjør ikke jeg ;) Dette er jo ting du må vurdere helt selv! Lykke til!

Hun er usikker men det er mest på førsten etterhvert kan hun leike med de og ha det gøy men blir de for ivrige sier hun ifra at de må være forsiktige med litt kjefting:) jeg trur det også kan være viktig at jeg drar og ser på flere valper og hvordan personlighet de har:)

Takk for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver av atferden til chihuahuaen din er jo ikke nødvendigvis usikkerhet, men kan også være dominans.. Hun signaliserer at hun vil at andre hunder holder seg unna, når hun ønsker kan de leke, når hun ikke vil mer gir hun klare signaler på at slik er det! Et klart kroppsspråk og klare signaler er bare positivt egentlig! Verre er det hvis hun bjeffer, knurrer, flekker tenner bare en annen hund passerer/ nærmer seg.. Noen hunder lager mye lyd for å kommunisere, andre ikke. Anbefaler deg å bruke mye tid på finne riktig oppdretter, de vil også hjelpe deg å finne den personligheten i valpekassa som passer deg best (utifra deg som person og din situasjon). De vil også kunne tilby hjelp, rådgivning og oppfølging etter ønske etter at valpen er hentet, noe som er gull verdt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver av atferden til chihuahuaen din er jo ikke nødvendigvis usikkerhet, men kan også være dominans.. Hun signaliserer at hun vil at andre hunder holder seg unna, når hun ønsker kan de leke, når hun ikke vil mer gir hun klare signaler på at slik er det! Et klart kroppsspråk og klare signaler er bare positivt egentlig! Verre er det hvis hun bjeffer, knurrer, flekker tenner bare en annen hund passerer/ nærmer seg.. Noen hunder lager mye lyd for å kommunisere, andre ikke. Anbefaler deg å bruke mye tid på finne riktig oppdretter, de vil også hjelpe deg å finne den personligheten i valpekassa som passer deg best (utifra deg som person og din situasjon). De vil også kunne tilby hjelp, rådgivning og oppfølging etter ønske etter at valpen er hentet, noe som er gull verdt :)

Ja det er jo mulig at hu er dominerende men det ser jeg på som en positiv ting, er bra og si ifra når det er nok. hu lager nok en del lyd når hu møter andre hunder (bjeffing) men dette skal jeg prøve og få av henne :) Ja skal se på flere valper og snakka med flere oppdrettere. er ikke noe hastverk for meg, tar den tiden det trenger for og finne den perfekte staffen for meg og min flokk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes bra ut:) hvordan er din staff mot andre hunder? virker som dere har vært flinke til og sosialisere den:)

Vi har lagt mye jobb i sosialiseringen nettop pga at vi har den rasen vi har. Frem til nå har han gått fint med alle hunder, men for en tre-fire ukers tid siden hadde vi et litt kjip situasjon der han havnet i basketak med en Rottweilerhanne. Det ble et par småskrammer, men i ukene etter det har ikke andre hannhunder vært særlig kule. Etter episoden har vi vært nøye på å ikke sette han i situasjoner der han føler han må forsvare seg selv (direkte møter med andre hanner i bånd osv.), og vi ser hedigvis fremmgang. På trening bryr han seg ikke om de andre uansett kjønn.

På den andre siden går vi mye tur sammen med en annen hannhund og de to går helt fint sammen. De får løpe sammen og snuse rundt, men begynner de å leke fysisk med hverandre stopper vi de.

Når det er sagt så er jo min hanne bare såvidt fylt 1 år, så det er umulig å si noe om hvordan han kommer til å takle andre hanner i fremtiden. Har hørt om flere som går overens med alt og alle frem til de bikker to år, for å skifte over totalt.

Tisper er null problem, annet enn at han kan bli litt vel pågående :P

Bie og jeg har staffer fra samme kull :) Fantastiske hunder, mentalt sterke, solide og generelt bare herlig ;) Eller hva Bie? Hehe!

Det stemmer :D

Må også understreke viktigheten av å finne seg en skikkelig oppdretter når man skal ha seg en staff, og ikke bare finne den første og beste på finn.no! Det er gull verdt å ha en oppdretter som vet hva de driver med og som er tilgjengelig for gode råd og tips når man trenger det :)

Ang chihuahuatispa di ville jeg også tenkt litt på at staffer ofte er veldig kroppsharde i lek. De løper rundt og dundrer seg fram som små lokomotiv og er glad i å leke med tenner og munnen. Jeg har ikke kunnet la min leke med miniatyrhunder før nå i det siste. Som liten var han rett og slett for voldsom og hadde ikke nok styring på kroppen sin til å kunne leke forsvarlig med så små hunder :P Mye mulig dette går seg bedre til når dette er en hund den bor sammen med, men det er greit å ha i tankene hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lagt mye jobb i sosialiseringen nettop pga at vi har den rasen vi har. Frem til nå har han gått fint med alle hunder, men for en tre-fire ukers tid siden hadde vi et litt kjip situasjon der han havnet i basketak med en Rottweilerhanne. Det ble et par småskrammer, men i ukene etter det har ikke andre hannhunder vært særlig kule. Etter episoden har vi vært nøye på å ikke sette han i situasjoner der han føler han må forsvare seg selv (direkte møter med andre hanner i bånd osv.), og vi ser hedigvis fremmgang. På trening bryr han seg ikke om de andre uansett kjønn.

På den andre siden går vi mye tur sammen med en annen hannhund og de to går helt fint sammen. De får løpe sammen og snuse rundt, men begynner de å leke fysisk med hverandre stopper vi de.

Når det er sagt så er jo min hanne bare såvidt fylt 1 år, så det er umulig å si noe om hvordan han kommer til å takle andre hanner i fremtiden. Har hørt om flere som går overens med alt og alle frem til de bikker to år, for å skifte over totalt.

Tisper er null problem, annet enn at han kan bli litt vel pågående :P

Det stemmer :D

Må også understreke viktigheten av å finne seg en skikkelig oppdretter når man skal ha seg en staff, og ikke bare finne den første og beste på finn.no! Det er gull verdt å ha en oppdretter som vet hva de driver med og som er tilgjengelig for gode råd og tips når man trenger det :)

Ang chihuahuatispa di ville jeg også tenkt litt på at staffer ofte er veldig kroppsharde i lek. De løper rundt og dundrer seg fram som små lokomotiv og er glad i å leke med tenner og munnen. Jeg har ikke kunnet la min leke med miniatyrhunder før nå i det siste. Som liten var han rett og slett for voldsom og hadde ikke nok styring på kroppen sin til å kunne leke forsvarlig med så små hunder :P Mye mulig dette går seg bedre til når dette er en hund den bor sammen med, men det er greit å ha i tankene hvertfall.

Ja det har jeg tenkt en del på. men med rette trening og hver gang den blir for voldsom eller hardhendt må jeg stoppe det så den til slutt skjønner det. blir mye arbeid de første månedene hvertfall når det gjelder leiken mellom de 2 men trur det skal gå bra når chihuahuaen er så flink til og si ifra og at jeg er like flink også :) er veldig kjedelig når det blir sånn som det med rottweileren. hvem var det som startet? har hørt at hvis det først skjer en gang kan det være vansklig og få det av hunden, men er veldig bra at han kommer overens med noen hannhunder. Har vel hørt litt at det er oftere hunder og det gjelder vel alle raser at de kommer bedre overens med motsatt skjønn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg tenkt en del på. men med rette trening og hver gang den blir for voldsom eller hardhendt må jeg stoppe det så den til slutt skjønner det. blir mye arbeid de første månedene hvertfall når det gjelder leiken mellom de 2 men trur det skal gå bra når chihuahuaen er så flink til og si ifra og at jeg er like flink også :) er veldig kjedelig når det blir sånn som det med rottweileren. hvem var det som startet? har hørt at hvis det først skjer en gang kan det være vansklig og få det av hunden, men er veldig bra at han kommer overens med noen hannhunder. Har vel hørt litt at det er oftere hunder og det gjelder vel alle raser at de kommer bedre overens med motsatt skjønn :)

Jeg var ikke tilstede når det skjedde, det var samboeren min som hadde han med seg så jeg så det ikke med egne øyne. Det som skjedde var at de var innendørs sammen og lå og slappet av når det kom noen inn døra. Begge hundene ville hilse i en trang gang - og de braket sammen. Tror ikke det var noen spesiell av de som startet egentlig, det bare ble sånn. En utrolig dum situasjon som kunne vært unngått.

Men om min skulle bli provosert eller utfordrat av en annen hannhund tviler jeg ikke et sekund på at han kommer til å svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke tilstede når det skjedde, det var samboeren min som hadde han med seg så jeg så det ikke med egne øyne. Det som skjedde var at de var innendørs sammen og lå og slappet av når det kom noen inn døra. Begge hundene ville hilse i en trang gang - og de braket sammen. Tror ikke det var noen spesiell av de som startet egentlig, det bare ble sånn. En utrolig dum situasjon som kunne vært unngått.

Men om min skulle bli provosert eller utfordrat av en annen hannhund tviler jeg ikke et sekund på at han kommer til å svare.

Uff ja sånt er kjedelig. nei de fleste og hvertfall av den rasen som jeg har snakka med er ikke den mest underdanige når det kommer til slåsskamp, men det er utrolig kjedelig når sånt skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at du har en ganske usikker voksen chihuahua fra før av, så kan det kanskje være en idé å få tak i en voksen trygg hund? Mange oppdrettere setter ferdigmeritterte avlshunder ut på fôr så det ikke skal bli for mange hjemme, og de pleier som oftest å ha en god oppvekst og oppdragelse. Du vil også da kunne ha muligheten til å levere tilbake hunden hvis det viser seg at den ikke har et gemytt som er rasetypisk.

Selv ville jeg nok aldri kjøpt en SBT, på grunn av samkjønnsaggresjon og røyting, men jeg har møtt mange fantastisk herlige individer som mer enn gjerne hadde blitt med meg hjem bare fordi jeg er et menneske. De er vanvittig menneskekjære, og ønsker nok mer enn gjerne hvem som helst inn i hjemmet sitt for det betyr jo kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

De er vanvittig menneskekjære, og ønsker nok mer enn gjerne hvem som helst inn i hjemmet sitt for det betyr jo kos!

Det trodde jeg også, men vi har faktisk fått oss en liten vaktmester! Han boffer et par ganger for å si ifra om det er fremmede utenfor døra, og han tar ikke kontakt med de før vi menneskene har "godkjent" de. Ute på gata derimot, der er de fleste som kaster et blikk på han gode nok for kos :lol:

Og: hvis du velger vekk staffen på grunnlag av røyting kan du vel ikke ha noe annet enn røytefrie hunder? Minimalt med hår som faller av her hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg tenkte på og ta med de på forskjellige hundekurs sammen så de kan lære sammen og hjelpe hverandre til og bli bra hunder. hørtes dette urimelig ut? noen forslag enten du har en chihuahua og en staff eller bare fortelle hvordan dere ville gjort dette for og fått best mulig resultat. med mye trening med begge tenker hvertfall jeg at dette kan gå supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...