Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en staffetispe på 14 mnd som har fått en uheldig uvane! Naboene her vi bor har to veldig nervøse hunder med alvorlig separasjosangst og aggressivitet! De bjeffer, uler og gneldrer for hver minste lyd og bevegelse utenfor huset og tomten sin, enten de er ute eller inne. Dette har snuppa vår dessverre snappet opp og hun har siste mnd selv begynt å småboffe på lyder utenfor som hun ikke skjønner hva er. Det samme kan skje på tur hvis hun i mørket ser/hører ting hun ikke kan plassere! Er nok ikke snakk om en spøkelsesperiode, slik jeg først antok. Vi skal nå flytte og i den forbindelse ønsker jeg å ta ordentlig tak i denne uvanen før den evt utvikler seg enda mer... Det er snakk om nervøsitet/usikkerhet for ting hun ikke skjønner hva er/ kan se av lyder og bevegelse. Aldri vært borti dette her hos tidliger hunder (garantert en uvane smittet over fra naboens stakkars hunder). Hvordan skal jeg gripe dette an? Hittil har vi bare brukt et konsekvent nei, og fått oppmerksomheten hennes over på andre ting, for så å belønne ("flink jente") de gangene vi hører ting/bråk og hun forholder seg rolig slik vi ønsker! Jeg håper et nytt sted å bo uten høylytte, nervøse nabohunder, og det at vi "tar" henne for det, over tid kan dempe dette :-) Tips og innspill tas gjerne i mot ;-)

Skrevet

Når vi flyttet fra hus til kjellerleilighet begynte Ozzy å bjeffe på huseier når de gikk forbi, kjørte forbi, han så skyggen dems osv. Han var ikke vant med at det bodde noen andre i huset "hans" og småboffet og knurret hver gang.

Jeg bare ba han om å gå å legge seg hver eneste gang, og det gav seg relativt fort. :) Han fikk ikke lov til å f.eks sitte ved vinduet eller sitte foran døren å lytte.

Skrevet

Hvis hun er så "på tå" og usikker på lydene som jeg tolker innlegget som, da hadde jeg kjørt på med endringer på flere plan. Mer tur, trening og mentale utfordringer for å hjelpe hunden til å etablere mer ro og dermed legge til rette for å lykkes bedre med trening. Hvis hunden har en "bjeffeplass" f eks ved en verandadør, da hadde jeg sett til at den plassen er utilgjengelig. Sperret for nedre del av et bestemt vindu, satt en stol ved utgangen og så videre. Hundesengen hadde blitt flyttet til ny plass hvor det er mer ro og mindre lyd, mer tidsfordrivstygging på sunne hundesnacksgreier (type oksehaler). Flyttingen kan du faktisk se på som en fin mulighet til positiv endring. Husk også at det er ganske vanlig at hunder blir mer vaktsom i en flytteperiode for å venne seg til de nye lydene, så ikke se på det som en tilbakegang i treningen du legger opp. Hvis hunden hadde reagert på noe, så hadde jeg vist på min måte at dette ikke er noe å bry seg med på en veldig demonstrativ måte. Ryddet i en skuff, går til kjøleskapet, rydde i bladhaugen og så videre. Noen kan gå demonstrativt (og rolig) forbi mellom hunden og lyden og ha god effekt av det hvis hunden er helt lukket i toppen.

Det er ikke uvanlig at usikkerhetsbjeffing blir forsterket av at vi reagerer på den, så en "omvendt måte" kan være et hjelpemiddel for å vise hunden at det den reagerer på er ingenting å bry seg med. For å sette det på spissen så kan det jo sammenlignes med nyttårsaften. Vi går jo ikke rundt å kjefter på hundene når de viser frykt med å bjeffe da heller, vi prøver å avlede og roe ned hunden eller vise med vår ro at det ikke er noe å bry seg med. På den måten ønsker man da å få hunden til å akseptere lydene og bli trygg - årsaken til bjeffingen er da borte.

Det er flere veier til rom, så jeg sier bare lykke til. Jeg håper du får hunden din til å roe egget og forstå at lyder er greit :)

Skrevet

Takk for et svært godt svar! Hun er ikke ekstrem på dette i det hele tatt altså (hvis jeg fikk det til å fremstå slik), men atferden har gjenatt sEg flere ganger den siste tiden. Skjer ikke hver dag liksom, men før skjedde det aldri, og jeg vil VELDIG gjerne ta dette riktig de gangene det skjer FOR at det ikke skal bli verre! ;-) Er jo tegn til utrygghet der og da, og det vil jeg ikke at skal forsterkes fordi jeg håndterer det feil. Hun har aldri fått være ved døren i gangen, ha tilgang til vinduer osv. Sengen hennes står også på den roligste plassen i huset, boffer aldri når hun er der. Men jeg har tenkt tanken på å gjøre som du skiver, IKKE si verken nei eller i det hele tatt gi atferden NOE form for oppmerksomhet. Men bare overse det og fokusere på å signalisere trygghet. Torden, raketter, barnehyl, skrik og bråk reagerer hun ikke på, men kan f.eks. reagere på lyden av en trillebor, sag i nabolaget, eller hvis naboen f.eks. Styrer med helt ukjente lyder i hagen, rare bevegelser... Sjelden hun bjeffer, men hun småboffer! Det jeg egentlig ville ha svar på er om jeg skal fortsette med et strengt nei, eller om jeg rett og slett skal late som ingen ting ;-) Ellers får hun mye aktivisering i form av tur, hjernetrim, trening, leker, bein osv. Så tviler på at det har noe med mangel på dette å gjøre! :-)

Skrevet

Lat som ingenting, gjesp høyt og tydelig, gjerne med tunga ut og knip igjen øynene/blunk masse - dette er skikkelig kjedelig og IKKE noe å bry seg om! Dempende signaler til hunden :) Enda mer tydelig: sett deg ned, legg deg ned eller gå ut av rommet i motsatt retning, og sett deg/legg deg der. Dette kan du med fordel gjøre andre ganger uten at det er noe å dempe for, men bare for å roe ned hunden og å lære henne ditt "slappav"-språk (når du faktisk slapper av, da). Så kan du jo gi godbiter når hun er flink!

Ville ikke gitt negativ oppmerksomhet (strengt nei etc), det gjorde vi med den forrige familiehunden, og det endte ALLTID opp med at han måtte ha det siste ordet, gjerne 20 min etterpå, bare som et lite brum. Haha. Altså lite effektivt. I tillegg kan det være dumt i forhold til trygghet/utrygghet.

Jeg har litt samme greie med min hund, han reagerer på folk i døra utenfor, i trappeoppgangen, osv. Han kikker alltid bort på meg for å se min reaksjon, også om det går i døra inne hos meg og noen kommer. Hvis jeg blir sittende (liggende...) blir han det også. Jobber fortsatt med ringeklokka...

Lykke til :)

Skrevet

Takk for svar! :) ja, har brukt mye gjesping som dempende signal under generell rolig-trening! God ide å dra inn dette også i disse situasjonene ;) tipsene skal prøves ut...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...