Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en staffetispe på 14 mnd som har fått en uheldig uvane! Naboene her vi bor har to veldig nervøse hunder med alvorlig separasjosangst og aggressivitet! De bjeffer, uler og gneldrer for hver minste lyd og bevegelse utenfor huset og tomten sin, enten de er ute eller inne. Dette har snuppa vår dessverre snappet opp og hun har siste mnd selv begynt å småboffe på lyder utenfor som hun ikke skjønner hva er. Det samme kan skje på tur hvis hun i mørket ser/hører ting hun ikke kan plassere! Er nok ikke snakk om en spøkelsesperiode, slik jeg først antok. Vi skal nå flytte og i den forbindelse ønsker jeg å ta ordentlig tak i denne uvanen før den evt utvikler seg enda mer... Det er snakk om nervøsitet/usikkerhet for ting hun ikke skjønner hva er/ kan se av lyder og bevegelse. Aldri vært borti dette her hos tidliger hunder (garantert en uvane smittet over fra naboens stakkars hunder). Hvordan skal jeg gripe dette an? Hittil har vi bare brukt et konsekvent nei, og fått oppmerksomheten hennes over på andre ting, for så å belønne ("flink jente") de gangene vi hører ting/bråk og hun forholder seg rolig slik vi ønsker! Jeg håper et nytt sted å bo uten høylytte, nervøse nabohunder, og det at vi "tar" henne for det, over tid kan dempe dette :-) Tips og innspill tas gjerne i mot ;-)

Skrevet

Når vi flyttet fra hus til kjellerleilighet begynte Ozzy å bjeffe på huseier når de gikk forbi, kjørte forbi, han så skyggen dems osv. Han var ikke vant med at det bodde noen andre i huset "hans" og småboffet og knurret hver gang.

Jeg bare ba han om å gå å legge seg hver eneste gang, og det gav seg relativt fort. :) Han fikk ikke lov til å f.eks sitte ved vinduet eller sitte foran døren å lytte.

Skrevet

Hvis hun er så "på tå" og usikker på lydene som jeg tolker innlegget som, da hadde jeg kjørt på med endringer på flere plan. Mer tur, trening og mentale utfordringer for å hjelpe hunden til å etablere mer ro og dermed legge til rette for å lykkes bedre med trening. Hvis hunden har en "bjeffeplass" f eks ved en verandadør, da hadde jeg sett til at den plassen er utilgjengelig. Sperret for nedre del av et bestemt vindu, satt en stol ved utgangen og så videre. Hundesengen hadde blitt flyttet til ny plass hvor det er mer ro og mindre lyd, mer tidsfordrivstygging på sunne hundesnacksgreier (type oksehaler). Flyttingen kan du faktisk se på som en fin mulighet til positiv endring. Husk også at det er ganske vanlig at hunder blir mer vaktsom i en flytteperiode for å venne seg til de nye lydene, så ikke se på det som en tilbakegang i treningen du legger opp. Hvis hunden hadde reagert på noe, så hadde jeg vist på min måte at dette ikke er noe å bry seg med på en veldig demonstrativ måte. Ryddet i en skuff, går til kjøleskapet, rydde i bladhaugen og så videre. Noen kan gå demonstrativt (og rolig) forbi mellom hunden og lyden og ha god effekt av det hvis hunden er helt lukket i toppen.

Det er ikke uvanlig at usikkerhetsbjeffing blir forsterket av at vi reagerer på den, så en "omvendt måte" kan være et hjelpemiddel for å vise hunden at det den reagerer på er ingenting å bry seg med. For å sette det på spissen så kan det jo sammenlignes med nyttårsaften. Vi går jo ikke rundt å kjefter på hundene når de viser frykt med å bjeffe da heller, vi prøver å avlede og roe ned hunden eller vise med vår ro at det ikke er noe å bry seg med. På den måten ønsker man da å få hunden til å akseptere lydene og bli trygg - årsaken til bjeffingen er da borte.

Det er flere veier til rom, så jeg sier bare lykke til. Jeg håper du får hunden din til å roe egget og forstå at lyder er greit :)

Skrevet

Takk for et svært godt svar! Hun er ikke ekstrem på dette i det hele tatt altså (hvis jeg fikk det til å fremstå slik), men atferden har gjenatt sEg flere ganger den siste tiden. Skjer ikke hver dag liksom, men før skjedde det aldri, og jeg vil VELDIG gjerne ta dette riktig de gangene det skjer FOR at det ikke skal bli verre! ;-) Er jo tegn til utrygghet der og da, og det vil jeg ikke at skal forsterkes fordi jeg håndterer det feil. Hun har aldri fått være ved døren i gangen, ha tilgang til vinduer osv. Sengen hennes står også på den roligste plassen i huset, boffer aldri når hun er der. Men jeg har tenkt tanken på å gjøre som du skiver, IKKE si verken nei eller i det hele tatt gi atferden NOE form for oppmerksomhet. Men bare overse det og fokusere på å signalisere trygghet. Torden, raketter, barnehyl, skrik og bråk reagerer hun ikke på, men kan f.eks. reagere på lyden av en trillebor, sag i nabolaget, eller hvis naboen f.eks. Styrer med helt ukjente lyder i hagen, rare bevegelser... Sjelden hun bjeffer, men hun småboffer! Det jeg egentlig ville ha svar på er om jeg skal fortsette med et strengt nei, eller om jeg rett og slett skal late som ingen ting ;-) Ellers får hun mye aktivisering i form av tur, hjernetrim, trening, leker, bein osv. Så tviler på at det har noe med mangel på dette å gjøre! :-)

Skrevet

Lat som ingenting, gjesp høyt og tydelig, gjerne med tunga ut og knip igjen øynene/blunk masse - dette er skikkelig kjedelig og IKKE noe å bry seg om! Dempende signaler til hunden :) Enda mer tydelig: sett deg ned, legg deg ned eller gå ut av rommet i motsatt retning, og sett deg/legg deg der. Dette kan du med fordel gjøre andre ganger uten at det er noe å dempe for, men bare for å roe ned hunden og å lære henne ditt "slappav"-språk (når du faktisk slapper av, da). Så kan du jo gi godbiter når hun er flink!

Ville ikke gitt negativ oppmerksomhet (strengt nei etc), det gjorde vi med den forrige familiehunden, og det endte ALLTID opp med at han måtte ha det siste ordet, gjerne 20 min etterpå, bare som et lite brum. Haha. Altså lite effektivt. I tillegg kan det være dumt i forhold til trygghet/utrygghet.

Jeg har litt samme greie med min hund, han reagerer på folk i døra utenfor, i trappeoppgangen, osv. Han kikker alltid bort på meg for å se min reaksjon, også om det går i døra inne hos meg og noen kommer. Hvis jeg blir sittende (liggende...) blir han det også. Jobber fortsatt med ringeklokka...

Lykke til :)

Skrevet

Takk for svar! :) ja, har brukt mye gjesping som dempende signal under generell rolig-trening! God ide å dra inn dette også i disse situasjonene ;) tipsene skal prøves ut...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da snakker vi en helt annen arbeidskapasitet, tilnærmet border collie. Men hvis det er aktuelt, så ja. Og så har de MYE lyd. Mer enn de andre lapphundene. Jeg synes de er dritfine, men lyden (og røytingen) hadde vært uaktuell for meg.
    • Lapsk vallhund kanskje? Kjenner ingen personlig, men kjenner til en oppdretter, og forstår det slik at det er mer å hente der enn hos finsk og svensk
    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...