Gå til innhold
Hundesonen.no

Utredning av antall utstillinger og cert


Monica123
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Problemstillingen er – om jeg ikke har missforstått helt – som følger:
1. For mange hunder blir utstillingschampion?
2. At for mange blir utstillingschampion er problematisk fordi det kan føre til at hunder som ikke er bra nok går i avl fordi uerfarne oppdrettere leter etter championer og kanskje da velger feil fordi det ser bra ut å ha en tittel?
3. Dommere bruker ikke skalaen godt nok, eller – fordi de er allround-dommere – ikke har god nok rasespesifikk kunnskap om alle rasene de bedømmer og gir da kanskje lettere høyere premiering enn hunden egentlig burde ha.

NKK sin løsning
Styre antall cert pr. rase sånn at færre blir champions

Hvor er logikken? Hva godt skal komme ut av dette da?
Den skisserte løsningen vil jo ikke på noen måte heve kvaliteten på hundene som blir champions.
Tvert imot, løsningen vil favorisere de som har råd til å stille MYE – og det helt uten at det har noen som helst effekt på hundenes kvalitet. Dommerne vil jo i stor grad være de samme.
Og OM denne løsningen har en effekt i forhold til at færre får championattittel så vil det jo på INGEN måte gavne avlen. Da vil det jo bare bli FÆRRE hunder for «uerfarne» (siden det var disse NKK var så bekymret for) å velge mellom, med det resultatet at man risikerer matadoravl på enkelte hunder og dermed ekstrem innsnevring av genpoolen – og det gavner da vitterligen ingen rase. Snarere tvert imot.

Man håper også at forslaget om færre cert vil øke bruken av dommere med mer spesifikk kompetanse om de enkelte raser, men alvorlig talt - takk meg til en allround-dommer som dømmer anatomi og funksjonalitet og helhet fremfor en spesialdommer som henger seg opp i ekstreme detaljer og glemmer helheten (og funksjonaliteten). DET er jo direkte ødeleggende for rasene.

Uansett hvordan man vrir og vender på dette forslaget så vil det aldri gavne rasene på noen som helst måte, snarere tvert imot. Og ikke nok med det, men det vil senke deltagerantallene på utstillinger og dermed også inntektene til både NKK og de lokale klubbene, hvilket igjen vil medføre
- Høyere medlemskontingent
- Høyere deltageravgift
Hvilket igjen vil favorisere de med god råd og eskludere en svært mange fra å delta på arrangementer (blant annet utstilling, og det kan være at man da går glipp av mer enn ett stjerne-eksemplar av rasene, gode hunder eies ikke bare av de rike).
Og som om ikke det var nok, så vil lavere inntekter i de lokale klubbene/raseklubbene føre til mindre midler til å tilby aktiviteter i klubbregi i form av subsidierte kurs, treff, samlinger osv. – så ikke vil man bare måtte betale langt mer, men man vil få langt mindre igjen for det også.
Konsekvensene med dette forslaget er jo bare trist. Man ønsker jo at flest mulig skal være medlem i det organsierte hundenorge, og man ønsker jo at de skal være aktive. Jeg er redd effekten her vil bli det motsatte.

Og uansett løsning og forslag til løsning så er det til syvende og sist dommerne og deres kompetanse det hele koker ned til, og de blir ikke bedre av at det blir dyrere å stille ut – dommerne er de samme og er de ikke kompentente så hjelper det lite at det deles ut færre cert, det øker jo ikke kunnskapen.

Missforstå meg rett, jeg er helt for at det skal være ett kvalitetsstempel å bli utstillingschampion. For tallrike raser er jo ikke dette ett problem, der henger certene høyt. Små raser, vel - der er det kanskje enklere, men hundene som blir champions er neppe av så dårlig kvalitet at det burde være ett stort problem. Jeg synes kanskje det burde holde om man oppfordret raseklubbene til å kanskje tenke litt på dette før de ukritisk sier ja til at rasen kan være med på alle utstillingene, og så får det være opp til de å avgjøre om det er ett problem eller ikke.

For bruksrasene kan man for øvrig gjøre noe ganske enkelt, der kan man innføre bruks-krav for oppnåelse av championat. De behøver ikke være skyhøye, men nok til at man må jobbe litt for tittelen. Altså – at kravet stilles for å få tittelen og ikke certet.
Og om det er kvaliteten på hundene de er redd for så burde de kanskje fra NKK sin side stille krav om kjent status på defekter som finnes på rasen før tittelen tildeles.

.......dess mer jeg tenker på dette, dess teitere synes jeg forslaget er - svært lite gjennomtenkt rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må se litt mer på dette, men jeg synes det virker spennede og jeg er egentlig for at man skjerper inn på CERTene slik at de blir desto bedre kvalitetsstempler enn de er nå. Men om det er enkelt å håndheve i praksis er jeg usikker på, om om det lar seg løse rettferdig.. :) Så jeg er i utgangspunktet positiv til endringer. Men jeg må forøvrig lese meg opp på ordningen som foreslås, for den skønte jeg ikke riktig mens jeg skumleste..

Jeg synes det er problematisk at "hvem som helst" får CERT på små utstillinger med 2 deltakere. Mangel på konkurranse gjør at helt ok hunder også får veldig gode premieringer, og i noen tilfeller kan man nok diskutere om nettopp "alene-hunden" faktisk fortjener et CERT eller ei. Men vet ikke om dette er en måte å løse det på. Så der er jeg i alle fall enig med NKK. Jeg synes at et CERT skal henge høyt, jeg.

EDIT:
Må lese belgerpia sitt innlegg og. Igjen - interessant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette hørtes unødvendig komplisert ut, egentlig... For min rase hadde det i grunnen holdt at vi bare sa nei til mange av disse småutstillingene her på Østlandet, så hadde problemet vært løst liksom...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg tilter i vinkel hver gang det skrives at det er aaaalt for lett å bli champion, jeg. Med flere av de rasene jeg har hatt med sånn 80-100 hunder påmeldt på en utstilling er det jo aaalt for sannsynlig at akkurat min hund blir champion, liksom...

Men greit at de har tenkt på å dele ut flere cert til tallrike raser, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at matadoravl og innavl er et større problem enn at det finnes en og annen "uverdig" champion der ute, så jeg ser ikke helt at dette skal være et problem i det hele tatt jeg, kjenner jeg. Hva så om det er mange hunder som blir champions? Hvorfor er det problematisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette hørtes unødvendig komplisert ut, egentlig... For min rase hadde det i grunnen holdt at vi bare sa nei til mange av disse småutstillingene her på Østlandet, så hadde problemet vært løst liksom...

Jeg er enig med deg der. Tror løsningen NKK kommer med kan bli litt i overkant komplisert. Kjenner at jeg ikke helt skjønner det selv engang.

For min del er det et problem at noen blir champions der det er svært få individer av rasen ene og alene fordi JEG synes det er vanskelig å vite om en hund som får CERT som eneste hund i sin rase faktisk er CERTet verdig, eller om den fikk det bare fordi den var den eneste hunden. Ikke alle champions er like bra, men om det betyr noe særlig ift avl det er jeg jammen ikke sikker på. Det er mest til irritasjon for en dust som meg som velger å stille på østlandet stadig vekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de gjør det veldig vanskelig

Som Siri er inne på, det holder i utgangspunkte at klubbene selv sier nei til alle små utstillinger. Her må klubbene mer på banen og ikke NKK.

Fuglehundene har det sånn, at der er det kun raseklubbene og jeger/fiske/fuglehundklubber som kan arrangere utstilling hvor vi kan være med, for å prøve å opprettholde et nivå/kvalitet på bedømmelsen

Maria: På noen raser er det få påmeldte og da er det dommers vurdering som teller. Det er ikke sagt at om det er få hunder så blir det delt ut cert. Mye går på dommer opplæring. På min rase (Breton) ble det i helgen arrangerte to utstillinger hvor jeg vet resultatene. På den ene dagen var det 6 hunder og dagen etter 2. Ingen av dagene ble det delt ut cert eller ble noen BIR.

Så å være få/alene er ikke alltid ensbetydende med at man "vinner alt" lett. Men det kan gjøre det.

Jeg mener fortsatt at dommer er cluet her. En kan ikke forvente at allround dommere kan alle rasene, spesielt ikke på små/få raser. Min rase er for eks veldig vanskelig å dømme. Klubben tok i vinter iniativ til en dommerkonferanse. Det er kanskje en vei å gå.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for dommerene å skulle dømme alle raser ...det er mange raser det. Og hva slags kvalitet blir det på bedømmelsen da. Det kan slå mange veier.

Om forslaget går igjennom så får min rase itillegg til NKK kun 11 cert

Det vil si 11 utstillinger fordelt på hele landet .....det synes jeg blir litt for lite. Utstilling uten cert ser jeg ikke vitsen med, det må isåfall kun være for de som trenger en very good.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria: På noen raser er det få påmeldte og da er det dommers vurdering som teller. Det er ikke sagt at om det er få hunder så blir det delt ut cert. Mye går på dommer opplæring. På min rase (Breton) ble det i helgen arrangerte to utstillinger hvor jeg vet resultatene. På den ene dagen var det 6 hunder og dagen etter 2. Ingen av dagene ble det delt ut cert eller ble noen BIR.

Så å være få/alene er ikke alltid ensbetydende med at man "vinner alt" lett. Men det kan gjøre det.

Jeg er veldig klar over at det slettes ikke er slik at CERTet henger løst i alle tilfeller, altså. Men dessverre ser jeg det i ny og ne, at hunder som aldri oppnår premieringer ellers får BIR/BIM og CERT når de er veldig få som stiller i rasen. Problemet da er jo at OM dette hadde skjedd veldig ofte, hva blir så verdien av et certifikat på lang sikt. Men jeg er helt enig med deg - det er i utgangspunktet et dommerproblem der dommeren burde evne å se en bra hund uten å behøve veldig stort sammenlikningsgrunnlag. Klart det er vanskelig, men en kan i alle fall se at en hund faktisk ER en bra hund eller ei uansett antall påmeldte, OM man kan rasen og rasestandarden skikkelig. Og ikke minst om man bruker skalaen uansett påmeldingsantall. Det jeg henger meg opp i er at jeg ønsker at dommere faktisk skal bli flinkere til å droppe BIR/BIM og CERT om ingen er "verdige" på den enkelt utstillingen.

Etter å ha sett litt mer på dette synes jeg, som flere her, at NKK tar tar i dette i fra litt feil ende. Det er dommerene og måten de håndhever reglement og bedømmelsen til hver enkelt dommer som i utgangspunktet avgjør hvor mange CERT som deles ut. Jeg synes overhode ikke det skal være slik at "Javel, du bor i Finmark, du. Det er DERFOR hunden din ble champion". En champion skal kunne være representativ for rasen uansett hvor den stiller (selvsagt kan det synes at det er gjort skjønnsmessige vurderinger fra dommer til dommer) - man jobber tross alt ut fra samme kriterier og samme rasestandard.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor vanlig er det at en ordentlig, ordentlig dårlig hund får 3 cert (inkludert et stor-cert) og blir champion stikk i strid med rasestandarden, da? Jeg ser for meg at de fleste hundene som får et ufortjent cert er greie nok eksteriørt, noe slik som excellent- eller til nøds very good-nivå? Og da er det jo ikke sånn helkrise om de skulle gå i avl?

I den ene rasen min er det enormt store påmeldingstall, men bare en håndfull hannhunder som står bak majoriteten av kullene, og mange av disse hannene er også i slekt. Det er jo et litt større problem enn at en hund som ikke fortjente mer enn blått blir champion, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk enig med de fleste over her og jeg har som MonicaT en veldig liten rase og de fleste dommere kjenner ikke til rasen våres en gang..Jeg har faktisk gått ut av ringen på leto med grønn pga dommeren sa at nei den lignet ikke mye på en buhund..Ehhh nei det skal den da heller ikke for det var faktisk en lundehund..

Vi som er så få av vår rase har ikke fått tildelt noe ekstra cert engang ihvertfall ikke det jeg kunne se.Her synes jeg Nkk faktisk går litt i mot seg selv da de sier at de skal være med på og fremme den norske rasen bla har vi fått halv pris på Nkk utstilinger og samarbeid med Nkk for og fremme rasen og få vist den frem..Hvis dette går igjennom så tviler jeg på at det blir så mange lundehunder og finne på utstillinger uten cert..Helt greit at man kan få gruppe plassering og bis plassering.Hvor ofte får en lundehund gruppe plassering liksom og den har vel aldri vært i noe bis gruppe som jeg vet om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal straffe utstilliere fordi folk avler søppel, fordi det er 'lett' å bli champion bare du har penger nok til å reise Norge rundt. Det er da fler enn oppdrettere som går på utstilling? Kan ta meg selv om et eksempel. Jeg elsker å stille ut, det er sosialt og gøy, men jeg kommer aldri til å avle på hunden min uansett hva den vinner. Jeg tror det er mange andre som er slik også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal oppsummere min lesning av dokumentet, blir det som flere her sier slik:

Problem: Kompetansebrist hos dommere og oppdrettere.

Løsning: Bruk masse ressurser på å frata hundeklubbene en viktig inntektskilde og redusere aktivitetsnivået i hundenorge.

Der argumentasjonen virkelig svikter, er imidlertid i hele hovedpremisset for forslaget: At et stort antall champions skal kunne virke i strid mot NKKs formålsparagraf. Hva slags dokumentasjon finnes for det?

Jeg håper hundeklubbene finner tid og anledning til å komme med gode høringsuttalelser, tross at høringsperioden er lagt til ferietida og høysesongen for utstillinger og andre hundearrangemente.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dommere holder igjen cert der det faktisk ikke er kvaliteten til det og klubbene begrenser utstillinger, hadde vært bedre.

Er det så lurt å la raseklubbene bestemme hvor i landet de 10 små-certutstillingene skal være... Det blir kanskje noen innvendinger fra meldemmene rundtomkring i distriktene hvert eneste år...

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hvis dommere holder igjen cert der det faktisk ikke er kvaliteten til det og klubbene begrenser utstillinger, hadde vært bedre.

Er det så lurt å la raseklubbene bestemme hvor i landet de 10 små-certutstillingene skal være... Det blir kanskje noen innvendinger fra meldemmene rundtomkring i distriktene hvert eneste år...

Det kommer faktisk til å bli krig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vil jo si at NKK ikke stiller seg bak dommerne de selv engasjerer, for man må jo faktisk ha stor-cert for å bli champ..

My point exactly.. Det hjelper jo fint lite for en blåsløyfehund å ha flere småcert. Det er jo NKK/Spesial CERTet som utløser et championat. Og Hvis de er så redd for at det skal være for mange som blir champions så bør de vel redusere Stor-CERTene da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det jeg ser størst problemer med her er raseklubber med raser som har store variasjoner i registreringsantall. Retrieverklubben f.eks 19 avdelinger rundt om i landet som stort sett har hver sin utstilling gjennom året. Nei, vent - i år får visst bare avdeling Oslo og Ringerike dele ut cert til curly og ches. Lurer på hvem som får påmeldingene på de rasene det året liksom......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nyvalgt formann i beardisklubben er dette en av de første sakene man skal "synse" noe om - og jeg synser en del og lurer veldig på mer..

For det første synes jeg det er et direkte hån mot dommere. NKK godkjenner faktisk samtlige dommere som skal brukes i Norge (utenlandske må klareres på forhånd) - likevel klager de på at de ikke er dyktige nok når det kommer til stykket..

NKK skal selv ha monopol på over halvparten av utstillingene for de aller fleste hunderaser i Norge (13 av 23). De spenner derfor bena under andre store hundeklubber som har tradisjonsrike og nesten like store utstillinger (til tross for "bare" småcert).

De tvinger raseklubbene inn i diskusjoner og konflikter som det pr i dag er ganske tydelig at de ikke ønsker (derfor så mange faktisk bare svarer JA helt ukritisk). For med små (antallsmessig) raser blir det IKKE lett å bruke opp et cert-par i Nord/Sør når man vet at det bare er 3-4 hunder registrert i 50 mils omkrets, og da samtidig må "ofre" noen utstillinger i områder med 95% av rasens populasjon..

Hvordan skal raseklubber kunne påvirke dommervalg hvis man på forhånd ikke aner hvilke andre raser som deltar med cert på utstillingen (og av den grunn kanskje kommer med uvanlig få påmeldte). Er dette bare en gavepakke til allround dommere?

Hvis nå vi (og mange raseklubber med oss) nå kun får en tredjedel av utstillinger med cert-mulighet, er det ikke (mer enn) tilstrekkelig innskjerping - hvorfor beholde kravet om at ett av certene må være vunnet på en internasjonal utstilling?

Hvordan skal vi (som klubb) velge utstillingene? Avstemming i styret, blant medlemmene - hvordan skal en ny arrangør greie å komme inn på "markedet" for å kunne bevise at de virkelig kan arrangere utstilling, hvis de knapt får et cert å dele ut de første årene?

Er det virkelig marked for en gjeng nasjonale utstillinger som ikke gir ut cert og m.a.o. kun er interessant for de allerede mest aktive (dvs har champions eller hunder som likevel er fullcertet)? Eller er det bare vi aktive som tror at dette med cert faktisk spiller noen rolle for "nye"? Er ikke sikker, jeg..

Jeg synes det er veldig vanskelig å ta stilling til, jeg. Og det er klart at man føler jo lett at alt nytt kan være "skremmende" men det likevel viser seg til å bli mye greiere enn man først trodde.

Og ja - for oss med 5-10 påmeldte på f.eks. Letohallen hver og hverannen helg så er det klart mange certvinnere som slett ikke er av championkvalitet. Men at uvettige oppdrettere da slutter med avl fordi de ikke finner en champion å bruke er vel å forenkle problemstillingen ganske mye, vel...? Som vel BP sier så er det vel heller så at de få som da faktisk blir champions da ennå lettere vil få for mye avkom? Er det en fordel, da?

Sannelig om jeg vet...

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nyvalgt formann i beardisklubben er dette en av de første sakene man skal "synse" noe om - og jeg synser en del og lurer veldig på mer..

For det første synes jeg det er et direkte hån mot dommere. NKK godkjenner faktisk samtlige dommere som skal brukes i Norge (utenlandske må klareres på forhånd) - likevel klager de på at de ikke er dyktige nok når det kommer til stykket..

NKK skal selv ha monopol på over halvparten av utstillingene for de aller fleste hunderaser i Norge (13 av 23). De spenner derfor bena under andre store hundeklubber som har tradisjonsrike og nesten like store utstillinger (til tross for "bare" småcert).

De tvinger raseklubbene inn i diskusjoner og konflikter som det pr i dag er ganske tydelig at de ikke ønsker (derfor så mange faktisk bare svarer JA helt ukritisk). For med små (antallsmessig) raser blir det IKKE lett å bruke opp et cert-par i Nord/Sør når man vet at det bare er 3-4 hunder registrert i 50 mils omkrets, og da samtidig må "ofre" noen utstillinger i områder med 95% av rasens populasjon..

Hvordan skal raseklubber kunne påvirke dommervalg hvis man på forhånd ikke aner hvilke andre raser som deltar med cert på utstillingen (og av den grunn kanskje kommer med uvanlig få påmeldte). Er dette bare en gavepakke til allround dommere?

Hvis nå vi (og mange raseklubber med oss) nå kun får en tredjedel av utstillinger med cert-mulighet, er det ikke (mer enn) tilstrekkelig innskjerping - hvorfor beholde kravet om at ett av certene må være vunnet på en internasjonal utstilling?

Hvordan skal vi (som klubb) velge utstillingene? Avstemming i styret, blant medlemmene - hvordan skal en ny arrangør greie å komme inn på "markedet" for å kunne bevise at de virkelig kan arrangere utstilling, hvis de knapt får et cert å dele ut de første årene?

Er det virkelig marked for en gjeng nasjonale utstillinger som ikke gir ut cert og m.a.o. kun er interessant for de allerede mest aktive (dvs har champions eller hunder som likevel er fullcertet)? Eller er det bare vi aktive som tror at dette med cert faktisk spiller noen rolle for "nye"? Er ikke sikker, jeg..

Jeg synes det er veldig vanskelig å ta stilling til, jeg. Og det er klart at man føler jo lett at alt nytt kan være "skremmende" men det likevel viser seg til å bli mye greiere enn man først trodde.

Og ja - for oss med 5-10 påmeldte på f.eks. Letohallen hver og hverannen helg så er det klart mange certvinnere som slett ikke er av championkvalitet. Men at uvettige oppdrettere da slutter med avl fordi de ikke finner en champion å bruke er vel å forenkle problemstillingen ganske mye, vel...? Som vel BP sier så er det vel heller så at de få som da faktisk blir champions da ennå lettere vil få for mye avkom? Er det en fordel, da?

Sannelig om jeg vet...

Susanne

Synes du har mange gode - og ikke minst viktige - spørsmål her, Susanne :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...