Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du kjøpt hund uten lov?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Ikke hund, men "snikinnførte" en katt mens jeg passet gården for foreldrene mine en sommer. Det var upopulært i starten, men nå har den katta høyere status enn meg hjemme, og jeg fikk IKKE ta den med meg når jeg flyttet hjemmefra ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Jeg prøver det her også ovenfor meg selv av og til. Vida teller bare som en halv hund, siden hun er 9 år og en enkel hund. Men det hjelper søren meg ikke nå den andre teller tidvis som 4. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kjøpt hund uten lov, men marsvin :P Jeg var med ei venninne for å hilse på hesten hun hadde på for, der fant vi noen som hadde kastet et stort marsvinbur. Vi slang det på syklene våre og klarte på en eller annen måte å snike det inn i lekestua hjemme hos meg hvor vi allerede hadde en kanin. Vi var under 16 år gamle, så skjønner ikke helt hvordan vi fikk kjøpt oss marsvin, men det gjorde vi: Toffifee og Tommy. Toffy var sannsynligvis syk allerede når vi fikk han fra butikken og døde etter kort tid, venninna mi gikk etter hvert lei av Tommy og jeg overtok han og han levde i ganske mange år. Foreldrene mine var ikke så glade når de oppdaga det, men jeg fikk beholde han, nytt bur fikk han også etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Du har jo ikke hund du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har anskaffet både hund og hest uten samtykke fra mannen. Jeg har hatt hjertet i halsen begge gangene, det er jo et grovt overtramp overfor den man bor sammen med...

Jeg er oppvokst med dyr og har alltid hatt dyr. Hunder, katter, fugler, rotter, gris... Et liv uten dyr er for meg et halvt liv, tomt og mangelfullt. Men inngangsbilletten til mannen i mitt liv var ingen dyr...

Vi hadde vært gift i kun / år da jeg fikk brystkreft. Etter endt behandling fikk jeg en voldsom trang til å ta opp igjen hestelivet. Jeg måtte benytte muligheten nå, jeg hadde kanskje ikke resten av livet på meg i tilfelle tilbakefall med spredning.

Så jeg fant en nydelig varmblodshoppe på nettet. Jeg informerte Robert om at i morgen skal vi hente hest. Stallplass og alt det praktiskd var ordnet på forhånd. Robert var sur og sint på meg i 6 mndr etterpå, men han aksepterte situasjonen etter hvert og det ble hest på oss h er dag i nesten syv år. Så kon tilbakefallet med spredning som jeg hadde fryktet. Hesten jeg hadde da ble solgt, så jeg er nå hesteløs på 2 året. Det er helt greit, for jeg rakk å oppfylle drømmen før det var for sent:)

For 2 1/2 år siden stod jeg på døren hjemme med verdens peneste og hærligste Rottweilertispe. En omplasseringshund i bursdagsgave til Robert. Han ble igjen pisse sur over mine stunt, men rynket på nesen og sa hun kunne bli i noen dager, men den skulle i retur, noe annet måtte jeg ikke tro!

I dag er han avhengig av hunden og de har sine daglige rutiner. Han elsker hund o er alt på jord og vet ikke sin arme råd h a godt han kan gjøre for den.

Luna døde desverre fra oss i januar i år og Ro ert var helt knust. Vi fikk tak i datteren hennes fra samme oppdretter som omplasserte Luna til oss, og vi har hatt Mira siden januar. Hun har noen issues, så nå har vi bestemt oss for å levere henne tilbake og kjøpe valp.

Robert er helt i hundre og kunne ikke tenke seg et liv uten hund:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har per nå en hund og to katter, noe som er akkurat passe slik vi bor nå - om jeg tenker rent fornuftig. Men i perioder blir jeg svært kattungesyk. Spesielt har jeg lyst på en rasekatt eller to som jeg har siklet etter lenge. Samboer er helt lik, men fornuften stopper oss begge.

Så jevnt og trutt "truer" jeg ham med at jeg en dag kommer til å komme hjem fra jobb med en kattunge under armen. Det har ikke ført til de største innvendingene, helst bare en tilsvarende trussel tilbake. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har aldri skaffet meg et dyr uten at den jeg har delt hus med har vært informert om planene. Jeg syns det handler om respekt for den man deler livet sitt med.

Gubben tok med en hest hjem uten å varsle meg på forhånd, men det var en der og da avgjørelse, hvor hesten ellers ville bli sendt på slakt. Han var litt spak da han ringte, men når jeg var helt enig i hans avgjørelse, så var det ikke noe mer snakk om å selge den videre. Vi hadde forøvrig 3 hester fra før på det tidspunktet, så en fra eller til var jo ikke det helt store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble minnet på denne tråden i dag, var hos vet. og ble tilbudt kattunge av vet. De har et kull der inne som ble levert til avlivning, og de vil så gjerne slippe å ta dem. Men jeg sa faktisk neitakk, vi har nok... Selv om jeg vet at jeg hadde blitt tilgitt om jeg hadde kommet hjem med en liten søt en. :lol: Hører med at vi har 3 katter selv og svigers har 2. Så er 5 katter på gården. Det holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville vært uaktuelt. Vi er to i husholdningen, og er også så definitivt to om hundeholdet. Vi har på et plan begge lyst på en hund nr 2, men det blir neppe med det første. Det er fint med bare en hund også.

Mens jeg bodde hos mamma og pappa gjorde jeg det heller ikke, men guri som jeg hadde lyst :lol: Drømte om å finne bortkommen hund uten at eierne meldte seg. Det skjedde nesten en gang faktisk, fant to valper/unghunder en gang husker jeg, men rett før vi hadde begynt å håpe at vi kunne passe de over natta meldte eierne seg :lol: Jeg var driiiitskuffa :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det er så enkelt som at jeg sier "kjære, se på den derrrrr ekke den søøøøøt", så sier han "ååååå ok da.".

Han vet at å være sammen med meg innebærer mye hund. Jeg kommer ikke drassende hjem med de, men vi snakker om det sammen først. Vi har en i kikkerten nå, som begge vil ha, men huseier er ikke helt på gli..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk på barneskolen tok jeg med meg en katt hjem og han fikk bli boende han.

Ellers har jeg passet flere hunder som jeg tok med hjem innimellom og da jeg fikk min første hund var det mamma som sa vi bare skulle passe den, men så hadde hun visst overtatt han uten at jeg visste det :)

Siste hunden nå tok jeg egentlig avgjørelsen på selv. Jeg bor hjemme, så jeg snakket selvfølgelig med foreldrene mine om det og de syntes det var helt greit.

Ganske morsomt egentlig når jeg i alle år har blitt fortalt at det aldri skulle bo noen hund her og nå er det to.

Å ta med en hund hjem uten å spørre om lov hadde jeg ikke turt, både for min del og hunden sin del. Når jeg får mitt eget sted å bo er det selvfølgelig annerledes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...