"du skulle ikke ha vært her"

[Guest 2ne]

Tja. Dersom du står ved ringen til sønnen din under Norway cup, og foreldren til en medspiller kommer bort for å slå av en prat, så vil jeg absolutt påstå at du har et delansvar for et positivt miljø rundt ungens lag og være hyggelig mot fyren.

Om du derimot er en tilfeldig forbipasserende som ikke har noen tilknytning så vil jeg sammenligne det med en hundeløs hangaround som ikke har så mye annet å gjøre enn å løpe i beina på folk som prøver å konsentrere seg om utstillingen, og stille spørsmål som kanskje heller kunne vært tatt etterpå, over e-post, eller ihvertfall spørre pent om man forstyrrer først (og respektere det).

Å oppsøke folk for å være negativ har vel uansett ingenting for seg.

Det er vel ikke det det er snakk om? Skal man sammenligne, så blir det vel mer som at om jeg står der med sønnen (eller datteren min, det er mer sannsynlig ) og ser en som står alene, så må jeg løpe bort og ønske vedkommende velkommen og passe på at h*n blir underholdt.

Har jeg sagt jeg påtvinger meg andre? Hvorfor går dere bare automatisk ut i fra at jeg ville prakka meg på dere? Tror dere man ikke evner å lese kroppsspråk? Hvorfor alltid gå ut i fra det verste, er jo helt håpløst å prøve å si noe når det går rett på worst-case...

Det går vel begge veier? At man ikke ønsker eller har behov for å prate med ukjente betyr ikke at man er en uhøflig weirdo?

[Gjest]

Jeg leste der mer som at de ikke hadde klart å avvise, jeg er ihvertfall sånn. Jeg vil koble av, men blir jeg oppsøkt så er jeg høflig og grei uten å være avvisende. Ikke sikkert du ville merka at jeg ikke ville ha pratet med deg

Unntaket er bussen på vei til jobb, da er jeg grinete eremitt, men jeg står opp når klokka er 05 fortsatt, og de 40 minuttene på bussen er min sjanse til å få normal mengde søvn

Er det så vanskelig å si i fra? Jeg liker å prate med andre, men om den andre er uinteressert/ ikke driver samtalen videre er det ikke liv laga og verden går videre. Hvorfor skal alt være så himla vanskelig og mennesklig kontakt være negativt betont/negativt tolket/worst-case-scenario over hele røkla?

Er det rart det er krig, klikker, drama og sure miner i verden.

[Aslan]

Er det så vanskelig å si i fra? Jeg liker å prate med andre, men om den andre er uinteressert/ ikke driver samtalen videre er det ikke liv laga og verden går videre. Hvorfor skal alt være så himla vanskelig og mennesklig kontakt være negativt betont/negativt tolket/worst-case-scenario over hele røkla?

Nei, men det skal mye til for at jeg gjør det lell, det er bare sånn jeg er lagd, og jeg tror ikke jeg er alene om det Ofte er jo samtalen hyggelig og ålreit og ingen negativ opplevelse at all, selv om jeg ikke ville ha initiert det på egenhånd

Edit: det er for å unngå utriveligheter jeg er sånn, tro det eller ei

[Mari]

Tja. Dersom du står ved ringen til sønnen din under Norway cup, og foreldren til en medspiller kommer bort for å slå av en prat, så vil jeg absolutt påstå at du har et delansvar for et positivt miljø rundt ungens lag og være hyggelig mot fyren.

Jeg har et ansvar ovenfor sønnen min, ja. Konsekvensene for en hund er ingen om eieren ikke ønsker kontakt med andre som tilfeldigvis liker eller eier hunder av samme rase. Men for et barn kan det ha mye å si.

Men jeg trodde vi alle var enige om at å være høflig og respektfull er et minimumskrav. Det kan man klare uten å bli stående i en prat egentlig.

Har jeg sagt jeg påtvinger meg andre? Hvorfor går dere bare automatisk ut i fra at jeg ville prakka meg på dere? Tror dere man ikke evner å lese kroppsspråk? Hvorfor alltid gå ut i fra det verste, er jo helt håpløst å prøve å si noe når det går rett på worst-case...

Jeg forsøkte litt mer å harselere med meg selv jeg da, ikke si noe som helst om deg. Mange slår av en prat i slike situasjoner, ikke noe galt med det. Men jeg er en av de som ønsker å unngå slike sosiale settinger med fremmede, og det er ikke noe galt med det heller. Det en synes er et hyggelig tilfeldig møte med en fremmed, synes den andre er et kleint og påtvungent ubehag. Begge deler er like rett eller feil liksom.

[Mari]

Er det så vanskelig å si i fra?

For noen, ja. For enkelte er det utrolig vanskelig faktisk, så vanskelig at de helt oppriktig ikke klarer. De føler at man avviser mennesket, at de kan ta det ille opp, er redd for å havne i en konflikt, eller kanskje de bare har dårlig selvtillit og ikke klarer å ta den plassen som kreves for å sette grenser ovenfor et fremmed menneske.

Vi er forskjellige, vi har forskjellige diller. Der du hadde frika, så er jeg roen selv. Der du stortrives, synes jeg det er forferdelig.

Det er ikke noe galt med noen av oss.

[Siri]

I beardismiljøet har vi en pågående "kampanje" som jeg vet ble startet for mange år siden. Vi som er aktive prøver bevisst å ta tak i nye, være inkluderende og se til at INGEN skal bli stående helt alene på andre siden av ringen og se at resten av oss står og har det hyggelig sammen som en "klikk". Dette er selvsagt helt uavhengig av hvilken oppdretter de har kjøpt valp fra.

Vi har snakket mye om dette i klubben hos oss (mens jeg satt i styret), men det hjelper jo lite å være hyggelig og inkluderende når valpekjøpere fra visse oppdrettere blir advart mot å snakke med andre enn de som har hund fra samme oppdretter . Så det hender det går motsatt vei også gitt .

Jeg er enig, jeg hadde og hatet å sitte siden av noen som lot skravla gå på flyet eller toget. Der vil jeg være i fred... som skandinavere (naviere? naver?) flest vil jeg være alene sammen i heis, fly, tog, buss, kø osv

Å, jeg har sånn "skravlemagnet" jeg, tror jeg . Når jeg sitter ved siden av noen på enten tog eller fly, så havner jeg alltid samme med noen som skal skravle - gjerne hele veien. Og jeg er jo selvsagt alt for høflig til å avvise samtaler - så da sitter jeg der da, og er sååå hyggelig og deltakende *ler*. En venninne av meg mener jeg kunne ført en times samtale med en gråstein . Jeg føler meg ikke spesielt sosialt anlagt, stort sett, ikke føler jeg at jeg er særlig god på smalltalk heller, men det er mulig jeg har litt dårlig selvinnsikt .

Men altså - selv om jeg skal inn i ringen og helt skulle sett at jeg fikk fulgt med på det som skjer i ringen før vi skal inn og alt sånn, så ER jeg faktisk høflig og snakker dersom folk kommer bort til meg. Jeg greier til og med å få med meg resultater og skrive dem ned til og med MENS jeg snakker OG børster hund... Men jeg vil HELST være for meg selv. Helst... Jeg har for øvrig også fått flere tilbakemeldinger fra folk som har kommet inn i miljøet at de satte sååå stor pris på å snakke med meg og at det var sååå hyggelig etc etc... Jeg velger jo å tro at de ikke lyver .

[Shlush]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Med dalmatiner så har jeg bare gode opplevelser Da vi hadde vårt første valpeshow kom daværende leder av klubben bort og hilste på, gidde tips og råd osv. Etter vi hadde vært i ringen var mange oppdretter borte og snakket med oss, spurte og gidde tips osv. Kjempetrivelig

Kelpie har jeg ikke startet å stille ut enda forsåvidt, men håper at det er et trivelig miljø der også!

Nå drar jeg som oftest ikke alene på utstilling lengre Så i tilegg til å snakke med andre med min rase så har jeg gjerne med en venn som jeg sitter ilag med osv. Jeg er litt sjenert og er ikke den som går rundt og snakker med alle, men om noen snakker til meg så er jeg som oftest både smilende og høflig, så får jeg som oftest rundt og smiler til alle

[SusanneL]

Hvordan startet dere eller reklamerte for denne "kampanjen"? Nysgjerrig, hadde vært interessant å høre mer om

Vi hadde først en prat om dette i styret (når jeg var med der), så snakket vi med de mest aktive utstillerne om akkurat det samme. Jeg gikk så langt at jeg faktisk "påla" styremedlemmene å aktivt ta kontakt med nye når de ser dem...

Dvs. det høres så påtvunget ut for den stakkars nye som blir anfalt av "overhyggelige folk", men sånn er det jo såklart ikke. Folk trenger ofte bare bli minnet om det, eller at de ser at noen få av oss aktivt gjør det, så er signaleffekten ganske klar. Og de som blir møtt hyggelig har også lettere for å gjengjelde den tjenesten når de blir litt varmere i trøya.

Misforstå meg rett - Jeg løper ikke rundt ringen og tvinger folk å snakke med meg, altså! LOL

Men man smiler når folk kommer nølende bort, Svarer hyggelig og imøtekommende på spørsmål, lar folk få klappe på hundene mine (mange tillot ikke dèt heller), forteller og forklarer om det folk lurer på. Og det er ingenting som er så "lokkende" for folk er når man har en eller annen hund liggende på bordet og blir børstet. Mange ser det som sitt "snitt" til å slå av en prat - "oj, sover den?" eller "hvordan greier man å lære hunden å ligge sånn", etc. Og da er isen brutt, og man kan begynne å prate om det meste...

Og som sagt, sier at de er velkomne å sette opp buret foran eller inne i teltet mitt, minner dem om å hente premier, evt tips om hvordan de skal få til pelsen og sånn...

Jeg kan godt børste og prate samtidig, jeg.. Men ja, hvis jeg har en ung (og utrent) hund, så sier jeg ifra at den kanskje ikke skal hisses opp så veldig før vi skal inn i ringen, eller bare sier ifra at vi skal gå litt for oss selv et øyeblikk, etc. Og det respekterer folk helt fint. Men joda, har blitt ropt opp av ringsekretærer både to og tre ganger for at jeg har "skrava meg bort" jeg.. LOL

Men ja, jeg (og flere med meg i min omgangskrets) tenker på dette bevisst, faktisk. Men dessverre er det jo noen som har blitt litt "hjernevasket" av sin oppdretter til å tro at vi andre er kjempeskumle. Og da er det jo ikke noe morsommere enn å overbevise dem om at det selvsagt er totalt feil!

Vi er bare gærne hundeutstillere - på godt og ondt, liksom...

Jeg er enig, jeg hadde og hatet å sitte siden av noen som lot skravla gå på flyet eller toget. Der vil jeg være i fred... som skandinavere (naviere? naver?) flest vil jeg være alene sammen i heis, fly, tog, buss, kø osv

Å nei - på lengre fly-/togreiser er det en DRØM å få noen ved siden av som skravler! Da kan man jo faktisk glemme hvor utrolig kjedelig det er å reise sånn.. Men ja, hadde jeg tatt kollektivt til/fra jobb hadde jeg kanskje ikke vært fullt så imøtekommende for skravling. (I hvertfall ikke på morgenen!)

Men tja, det er jo forsåvidt et interessant spørsmål om har egentlig har noe "ansvar" for at nye skal føle seg velkommen? Nei, egentlig ikke, men samtidig så treffer man jo så utrolig mange hyggelige folk der. Så man burde ikke la sjangsen gå ifra seg til å treffe andre som kanskje blir like ivrige for samme hobby som en selv?

Og de aller fleste av mine venner er jo folk jeg har møtt på den måten, så "why not?" - hvis man vel er av den typen som liker å prate med fremmende, såklart.

Susanne

[Gjest]

Ene klubben her inviterer til gratis "utstillings-trening" før enkelte utstillinger. Der kan den som vil møte, få trene under veiledning, får hjelp, tilbakemelding osv. Og som sist gang, der er ofte noen som aldri har vært på utstilling før: de får en gjennomgang av hva som skjer på en utstilling, regler, osv osv.
Veldig sosialt, hyggelig og uformelt.

Og en snill måte å bli introdusert til utstillingsmiljøet på.

[Emilie]

Er det bare meg som ikke blir overfalt av "nye" raseentusiaster rundt ringen? Har ikke opplevd å bli avvist eller avvist noen selv. Om noen snakker til meg, så tar jeg i bruk det jeg har lært meg angående vanlig høflighet og har ingen problemer med å svare på spørsmål. Det som muligens kan være en problemstilling for mitt vedkommende, er at jeg er nærsynt og ikke flink til å bruke briller/linser, så mulig det kan virke som om jeg overser, tingen er at jeg ser bare ikke

[Ara]

Jeg har mest positive erfaringer på utstilling, får god hjelp om det er noe og folk har hjulpet meg med både pelstell og handling innenfor min rase. Men har også opplevd å høre at min hund hadde de og de feilene og aldri ville nå langt fra en person som ikke engang hadde rasen, hun bare følte hun måtte si det tydeligvis. Jeg fatter ikke slike folk, men lot ikke det mennesket ta fra meg gleden ved utstilling, det sosiale fine miljøet jeg har møtt på der lar jeg ikke et slikt kvinnfolk ødelegge. Noen folk er bare sånn, tror de kan og vet alt og må bare få det ut tydeligvis til villt fremmede folk som aldri har spurt om deres mening hehe.

[SandyEyeCandy]

Jeg er en av disse overivrige folka med argusøyne som plukker opp hvem som er nye og som SIKKERT vil sitte sammen med meg på ustilling! Jeg pleier dog ikke å pøse på med masse råd og tips med mindre jeg ser at det er helt krise på gang (en gang jeg skulle stille Kiyomi som valp, var det noen der med en cavalier som de hadde tenkt til å stille i sele og fleksibånd. Da tillot jeg meg å vise dem litt), eller de spør eller trenger å roes ned.

Jeg elsker (utendørs)utstillinger og det lille, rare rasemiljøet vårt, og synes det er viktig at de nye som kommer til føler seg inkludert. Jeg er også en av dem som er ærlig med folk om bikkjene deres, ikke sånn som dama i blogginnlegget, men feks dersom noen kommer sjokkert ut av ringen og ikke kan forstå for sitt bare liv hvorfor hunden ikke fikk ck, og spør. Jeg opplever egentlig at shibafolk er herlig og brutalt ærlige med hverandre, noe som iaff jeg opplever som ganske forfriskende. Vi kan si at den eller den bikkja ser ut som en tegneseriehund, eller at den og den har et vanvittig volum, eller at den har dårlig farge, og likefullt gi hverandre en klem og ønske god tur hjem når dagen er over.

Jeg har stilt min digre, deilige bomsedeisi av en trollbolle på offisiell utstilling 4 ganger. Siste gangen var rett etter at hun fylte to år, ene og aleine fordi jeg ville ha Good for å jobbe mot viltsporchampionat. Aiko var som vanlig den blideste og mest tilgjengelige bikkja av alle, og vi den lykkeligste ekvipasjen i den ringen den dagen, der vi skruttehoppa ut av ringen med et blått bånd i hånda. Aiko er alltid med, og heier ivrig med raptuser ringside og lekeinvitter til de andre hundene (som jeg prøver å si at er litt usportslig, selvsagt vil jo gutta heller leke med henne enn å se lekre ut), og alle veit hvem hun er. Folk jeg ikke har møtt før kommer opp til meg og spør hvem av jentene som er trollbolla, før de får henne i fanget i all sin halevippende, vrikkende lykke. Jeg elsker den hunden og viser henne stolt fram sjøl om jeg ikke lenger gidder å betale påmeldingsavgift for henne. Hun er en fantastisk raserepresentant sjøl med sitt handicap, de digre ørene og den store kroppen.

Jeg er helt enig med bloggforfatteren om at kommentaren fra sheltiedama var hårreisende uansett kontekst. Samtidig tenker jeg at det her er snakk om å kreve den plassen en sjøl ønsker. Hva så om ei sur, gammel megge synes det er idiotisk å bruke penger på å melde på en hund som ser ut som en collie? Hva så om denne dama misliker oppdretteren hun har valgt å kjøpe fra? Om bloggforfatteren ikke møtte EN eneste hyggelig person, så er jo det helt bak mål og noe sheltiemiljøet bør ta til seg, men hun får massiv støtte på alskens sosiale medier, så dersom målsetninga med innlegget var å 1) sette fokus på ukultur og 2) få støtte for at hun selvsagt hadde noe på utstillinga å gjøre, så vil jeg si oppdrag utført.

[SusanneL]

Det var lurt Amenity.

Da får også de nye noen kjente som de møter på utstillingen - og da blir det ikke så "skummelt" å dra dit heller.

Personlig skjønner jeg ikke hvordan folk bare tør å møte opp på utstilling sånn første gangen, jeg. Selv hadde reiste vi til Trondheim for å debutere - for der var oppdretteren som selskap og moralsk støtte.. (Men da var jeg jo 15 år også, så det hadde kanskje noe med dèt å gjøre også :-))

Men ja, det ER litt rart at endel så absolutt skal uttale seg om hundene til folk som ikke engang har bedt om deres mening.. At man diskuterer hundene som stilles er jo ikke så rart, det er liksom endel av clouet med en utstilling. Men å fortelle folk sånn rett opp i ansiktet hva man synes er jo bare tullete. Man gjør jo ikke det om ungene til folka? Eller bilen, huset?

Tenk å bare gå bort til noen småbarnsforeldre og si: "Du forresten, ungen din er litt feit/stor/liten men kunne vært ganske pen hvis han var litt ...."

Susanne

[Mari]

Supre tiltak, Susanne! Det er noe med bevisstgjøring ja. Det høres koselig ut å være fersk med bearded collie.

[Margrete]

Nå må dere si noe hyggelig om rasemiljøer og utstilling, snart. Jeg som har bittesmå planer om å faktisk planlegge neste hund noe

Hopper og spretter inn uten å ha lest hele tråden Jeg begynte min karriere i sch.miljøet og du verden! Jeg har ALDRI opplevd noe negativt der i det hele tatt. Det har vært litt fliring av den langhåra, men ikke noe stygt ment! Jeg har blitt forklart hvorfor folk mener det er feil, men ingen har sagt noe stygt om min hund. Første gang jeg løp rundt ringen med Uta, kom en fremmed oppdretter og hjalp meg hele veien. Så jeg har kun positive erfaringer Jeg har til og med fått hjelp av erkerivalen til store deler av miljøet med pelsstell Så du må nok skaffe seg schæfer *ler*

[Rødhette&Ulven]

Skal jeg ha meg utstillingshund noen gang må det bli en bearded collie hører jeg

Jeg har alltid dratt alene på utstilling, jeg, (drar stort sett alene på alle hundetingene jeg driver med, eksponeringsterapien sin det!) og det er rimelig crazy days å komme Viggo inn på disse arenaene. Man skal være rimelig utadvent tror jeg, for å ikke kjenne seg sårbar. Ringrevene som har gjort dette i tusen år og som kjenner halve arenaen kan sikkert tjene på å huske det, for rekrutteringens skyld. Kua som selv har vært kalv også videre..? Det er unektelig mye triveligere å komme tilbake til et sted hvor man har følt seg møtt og ivaretatt. Nei, jeg tror ikke noen har "ansvar" for andre eller for rekrutteringen men jeg tror man kanskje har noe å tjene (om ikke andre så i hvert fall raseklubbens styre og oppdrettere, som om ikke annet har et visst økonomisk incitament for å ønske potensielle forbindelser velkommen?) Win win så og si Og alt som behøves er et smil og et hei, og impulskontroll nok til å klappe igjen om man synes ei bikkje er stygg eller ikke har potensiale. Det er det da dommerens jobb å påpeke, ingen andres

[Guest LXT]

Med dalmatiner så har jeg bare gode opplevelser Da vi hadde vårt første valpeshow kom daværende leder av klubben bort og hilste på, gidde tips og råd osv. Etter vi hadde vært i ringen var mange oppdretter borte og snakket med oss, spurte og gidde tips osv. Kjempetrivelig

Kelpie har jeg ikke startet å stille ut enda forsåvidt, men håper at det er et trivelig miljø der også!

Nå drar jeg som oftest ikke alene på utstilling lengre Så i tilegg til å snakke med andre med min rase så har jeg gjerne med en venn som jeg sitter ilag med osv. Jeg er litt sjenert og er ikke den som går rundt og snakker med alle, men om noen snakker til meg så er jeg som oftest både smilende og høflig, så får jeg som oftest rundt og smiler til alle

Jeg har bare godt å si om kelpiemiljøet. Jeg opplever de som veldig trivelige og lette å komme i snakk med

[MonicaT]

Men ja, det ER litt rart at endel så absolutt skal uttale seg om hundene til folk som ikke engang har bedt om deres mening.. At man diskuterer hundene som stilles er jo ikke så rart, det er liksom endel av clouet med en utstilling. Men å fortelle folk sånn rett opp i ansiktet hva man synes er jo bare tullete. Man gjør jo ikke det om ungene til folka? Eller bilen, huset?

Tenk å bare gå bort til noen småbarnsforeldre og si: "Du forresten, ungen din er litt feit/stor/liten men kunne vært ganske pen hvis han var litt ..."

Susanne

Det synes jeg hundefolk ganske generelt er fæle til. Ofte de skal kommentere om bikkja er feit eller ikke. I en periode av livet til Toya slet hun med overvekt og jeg prøvde mye. Og det var ganske mange som kommentere at nå var hun jaggu feit. Jeg er ikke blind og man blir ganske sur når "alle" skal fortelle deg dette. Det er en uting å skulle kommentere sånt hele tiden.

En ting er å si fra på en pen måte til en som kanskje ikke ser at hunden er tjukk, men ja

Det er vel det samme som blogginnlegget handler om. At folk noen ganger klarer å lire av seg mye dritt. Helt utrolig og taktløs. Om folk vil bruke penger på utstilling så må de gjerne gjøre det. Vi er forskjellige.

Det er lov å tenke før man snakker tenker jeg.

I mitt miljø er ikke utstilling så populært som Bones er inne på og jeg opplever stort sett at folk er snille og greie.

[Djervekvinnen]

Nå er ikke jeg den som stiller ut mest, men når jeg har vært, har jeg ikke følt noe negativt, dog heller ikke noe positivt. Folk virker opptatt med sitt og er i sin egen verden. Virker også som at flere reiser sammen og er da i større grupper og deler telt eller har telt ved siden av hverandre. Desto verre da å få kontakt syns jeg, når det er en større gruppe. Ser jo at noen har større fan skare og mer heiing og upbacing, så når man kommer alene, ja da blir man mest alene Jeg er sosial av meg og liker å prate med folk, men jeg er heller ikke typen som buser fram til alle og byr meg fram.

Syns det er trasig hvis det blir frekkheter og mobbing! Hva er vitsen med det egentlig?? Dårlig selvtillit og liten tro på egne hunder? Noen meninger holder man bare for seg selv!

[Tweetie]

Jeg har hele tiden hatt planer om å stille min shetland sheepdog, men må si jeg ble en smule skeptisk etter å ha lest dette blogginnlegget. Selv kjenner jeg ingen i miljøet, annet enn oppdretter - men tror jeg skal prøve alikevel.

Veldig lurt det jeg leste lenger opp her med gratis veiledning for nye utstillere, da får man en fot innenfor samtidig.