Gå til innhold
Hundesonen.no

Opptrening av jakthund


Kaja
 Share

Recommended Posts

Dette temaet er jeg sikker på at det finnes hundre forskjellige svar på, men jeg vil ha deres meninger!

Raptus er nå 8 mnd, og hans første jaktseesong er noen mnd fram i tid. Til nå har vi lagt lite vekt på trening annet enn at han er med på turer og får herje masse i hagen. Nå er tiden inne for tenke på at sesongen er fysisk hard og vi må forbrede han for det.

Jeg har googlet litt og driver å snakker med flere med jakthunder, men jo flere jo bedre :D

Vi har i bakhodet at han er ung, og det skal selvfølgelig tas hensyn til.

Jeg ser for meg at vi nå begynner forsiktig og sykle, med intervalltrening. Han kan vel også begynne å trekke litt. Det store spørsmålet er hvor mye, hvor ofte og hvor intenst.

Så fort båndtvangen opphører skal han mye ut i skogen, der kommer jo den viktigste treningen. Det er 20 august, altså et par mnd fram i tid, og før den tid bør han være i bedre form enn han er nå.

Hvordan gjør dere andre det med fysisk trening og fôring? Jeg har snakket med mange, og flere nevner at de ikke gir hundene høyenergi, men de får mer mat og de legger vekt på kondisjonstrening.

Raptus er en Beagle, altså drivende halsende hund, dvs at han sporer opp dyret, og løper etter det og loser (bjeffer). Altså, han skal løpe masse i løpet av en dag på jakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte ofte på en kar som jogget med en beagle i Bergen, opp Løvstakken. Han var der relativt ofte fra mai-juni til august, kunne i perioder møte på han hver dag. Så, jogging i terreng er sikkert ikke dumt, men det er jo litt opp til deg også. Han tok langline på hunden slik at den løp løs med han i båndtvangperioden, men aldri lengre unna enn at han fikk tak i han.

Jeg har ikke noe erfaring med å trene jakthund, men er opptatt av god kondisjon på hundene mine, og på sikt vil jeg trene hunder til løp (lure coursing og kanskje racing). Kondisjonstreningen er nok det aller viktigste. For oss med mynder foregår denne gjerne gjennom vinteren, før sesongen starter på våren. Da blir ski et naturlig valg. På våren og sommeren er det sykkel (bortsett fra at jeg ikke har sykkel nå) på jordveiene og jogging i terreng, i tillegg til kløvturer, som blir hovedingrediensene. Med god kondisjon på plass begynner jeg å tenke mer styrke, med kjettingtrekk og kløv.

Kan anbefale heftet Konditionsträning för hund av Britta Agardh. Det er litt dyrt med tanke på hvor få sider det er på, men mange gode tips, ikke bare om hva du kan trene, men hvordan du gjør det, og hvordan du begynner (gradvis opptrapping).

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=9174630660

Jeg gjør ikke noe annet med foring i aktive perioder enn å gi mer mat.

Jeg tipper huskyfolk og andre har mange gode tips om kondisjonstrening som kan være aktuelt for jakthundfolk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikka jakthund med trener kondisjon på mine hunder til tursesong og etterhvert til løp.

Utenfor båndtvangen er bikkja løs i terrenget og springer bajas i flere timer (krever selvfølgelig god innkalling). Jeg trener også løstrening med sykkel innover skogsbilveier og lignende. Da sykler jeg fort og bikkja flyr forran eller ved siden av. Her kan jeg regulere farten intervallvis også.

I båndtvangstiden trener vi mest med sykkel (når temperaturen tilsier det. Med den pelsen bør det ikke være over 13 grader, noe som gjør det litt vanskelig på sommerstid). Under sykkeltrening blir det også intervall. Hunden min springer mest forran. Om jeg øker tempoet går det raskt fra trav til gallopp. Dette trenes også intervallvis.

I tillegg trener vi styrke med kjettingtrekk og kløv.

Vinterstid er det selvfølgelig skigåing men også endel pulk for styrkens del.

Kondisjonstrening med hund syns jeg er veldig morro! Det er ikke for ingenting at jeg har godt over til en mer fysisk rase :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til den fysiske treningen i forkant av jaktsesongen kan det være en god ide å sørge for å trene inn en sikker innkalling. Da kan du kalle han inn fra los eller søk om han er ute for lenge. Begynn pent i starten av sesongen, så ser du an kondisjon og labber etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til den fysiske treningen i forkant av jaktsesongen kan det være en god ide å sørge for å trene inn en sikker innkalling. Da kan du kalle han inn fra los eller søk om han er ute for lenge. Begynn pent i starten av sesongen, så ser du an kondisjon og labber etterhvert.

Inkallingen sitter som et skudd, han kan kalles inn fra full los :) (vi har trent i harehegn)

Jeg prøver å få mannen til å fikse firehjulingen slik at det er lettere å få trent hunden. Jeg skal gradvis komme i god form jeg også, men jeg tror han trenger mer trening enn hva jeg makter, så det hadde vært kjekt å kunne gi han det med motorisert kjøretøy :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Vi har jakthunder, men stående fuglehunder. Vi har 2 voksne hunder (5år) og en valp på 6 mnd.

De voksne får sykkelturer i sommerhalvåret. Vi benyttes oss også av friområder hvor de kan få løpe løse (da trimmer de seg selv). Jeg skal starte å jogge og da skal den ene være med meg, så det blir ekstra trim. (trim og trim, så fort jogger jeg ikke, men han får rørt på seg ihvertfall)

I starten av august blandet vi inn høyenergifor, slik at når båndtvangen opphører og konkurransene+jakta starter er de vandt med høyenergi. Ene hunden får 100% høyenergi hele høsten og den andre får 50% aktiv og 50% normal. Har litt med forbrenningen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du kan trene Raptus ganske likt som jeg har trent Imouto, spesielt mtp hvor ung han er. Det jeg synes er den ultimate treningsformen, er klatring i ulendt terreng. Det trener både mentalkapasiteten deres (fordi de må tenkte og liste ut lure måter å komme seg opp på, i alle fall før de kommer i såpass kondisjon at de bare kan blæste på oppover glatt og rett fjell), det trener absolutt alle muskelgrupper i kroppen (Imouto har nærmest staffemuskler i beina når hun er i toppform) og de blir ekstremt utholdende. Hun løper løs når det ikke er båndtvang, og trekker meg i belte eller med langline når det er båndtvang.

Jeg liker dette bedre enn å feks sykle, for det ligger ikke så mye motivasjon i det å løpe ved siden av eller foran (og i alle fall ikke bak!) en sykkel som det å få bruke kroppen på eget initiativ for mine i alle fall. Imouto var en djevel på trekk da hun var yngre, men nå har hun blitt mer voksen og ikke så klin kreisi "ja, jeg bare gjør det!" uansett hva hun blir satt til, så jeg sliter litt med å motivere henne til å faktisk holde god fart (12 km +) når vi sykler.

På mine røde farer er ikke det å gi så mye mer mat et alternativ for å holde vekta i sesongen, fordi de ikke har plass til så mye, og regulerer dette veldig godt sjøl. Jeg har derfor alltid brukt høyenerifôr på dem, og gir også det til vanlig, faktisk. Jeg pleier bare å pøse på med mer vom, olje og diverse tilskudd om jeg ser at Super-Samuraien begynner å bli litt skranten (noe hun lett blir), og la henne få ro og tid rundt måltidene. Jeg innser at dette ikke akkurat er en veldig vanlig problematikk rundt hunder som brukes mye, men hun har nå alltid vært litt snål. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På jakthundene har jeg kun brukt vanlig for og heller økt litt i mengde, ev ekstra godbiter. På noen av huskyene måtte jeg gi høyenergifor for de ble så ekstremt magre.
Jeg har kickbike, løper og sykler med hundene fra de er 18 − 24 mnd gamle, gradvis opptrening - obs skulderledd i nedoverbakker ved sykling, husk poter ift asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 1 month later...
Guest lijenta

Hei

Lurte på om noen her gjerne hadde kjenskap til jakttrening av beagler. Er interresert i å trene med noen i stavanger området.

Spør her http://www.beagleringen.no/ og her http://www.nhkf.net/ og her http://www.njff.no/portal/page/portal/rogaland/lokallag/stavanger_og_rogaland/ om dem vet om noe muligheter og hva du skal gjøre for å få tak i jakt/trening for beagler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...