Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jasså, ja, poden går i kjole, da blir han homofil"


Recommended Posts

Skrevet

Akkurat de rammene tror jeg er veldig sosiale og lite biologiske ja. Men de får disse forventningene på seg fra veldig tidlig av.

Helt enig.

Samfunnet er nok flink til å sette rammer og regler på dette ja. Om man går langt nok tilbake i historien, så ser man at både kjoler og sminke ikke var forbeholdt kvinner.

Matlaging er jo noe som blir ansett som å være en "damegreie" i mange miljøer enda idag. Visse gutter nesten konkurrerer om å være dårligst til å lage mat, og det er en slags stolthet de forteller at de så vidt får til å steke en grandis. Innrømmer man som mann at man liker å lage mat, så ser folk etter knekken i håndleddet og lurer på om du henger ofte på London... Men så ser man nå på mesterkokkene verden over. Det er ganske mannsdominert. Og det er ikke bare homsene som befinner seg på den arenaen.

Trur det er svært få foreldre som dytter på barna sine leker og kjønnsutrykk som de ikke vil ha. Utrykket "hin" er vel egentlig ment om personer som er såpass mye mann og såpass mye dame at de ikke vil defineres som kun mann eller dame. Benestad er et godt eksempel da. Hin har to kjønnsutrykk (selv om hin starter å bli mer og mer dame som årene går), og jeg har til gode å høre det brukt om barn. Benestad er forresten en person som må oppleves. For et fantastisk og inkluderende menneske. :ahappy: I Sverige har de fått utrykket "hen", og det skal vel egentlig være kjønnsløst?

Jeg trur nok Ask kommer til å få et mer og mer maskulint "utrykk" etter hvert pga reaksjonene. Samfunnet vil nok være med på å forme han. I hvert fall i perioder av livet hans.

Men uansett så kommer han til å bli elsket hjemme, selv om han kommer hjem som enten jente eller homofil. :heart:

Når A kom hjem med tannkrem og tannbørste i rosa ( som han har plukket ut selv) , sa han at det var jentetannkrem. Han plukket den ut selv fordi han liker rosa , han har ingen problemer med at ting er "jente", men han hadde faktisk fått med seg allerede at rosa var "jentefarge". Jeg protesterte og sa at rosa like gjerne kunne være guttefarge.

A er veldig bevisst på kjønn , til tross for at han helt klart ikke er noen typisk guttegutt. Han prater egentlig om hvem som er jenter og hvem som er gutter hver dag. Jeg lurer på om det er normalt, eller om han allerede begynner å bli påvirket av reaksjonene fra omgivelsene på at han liker såpass godt å leke "jenteleker " og å pynte seg i forhold til hva mange mener er "normalt".

Det er i såfall veldig trist. ..

Jeg har forøvrig ingen tro på at han blir hverken homo eller transeksuell bare fordi han ikke bryr seg filla om store maskiner. Jeg var ekstremt guttejente og jeg er nesten irriterende hetero ( så mange flere valgmuligheter man ville hatt ! :lol:) , blir han det likevel so be it, men hva han kler seg i og leker med som 2 åring betyr ikke en dritt.

For alt jeg vet blir han gravemaskinfører eller brannmann når han blir stor.

Kanskje han er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av det, fordi han "bøyer" litt på kjønnsuttrykk, og får sikkert noen rekasjoner? Hadde ingen fortalt han at rosa var jentefarger, at det er jenter som leker med kopper og kar, eller gutter ikke går i kjoler, så ville han kanskje ikke tenkt over det?

Skrevet

Legning er man. Fra det første steg man tar ut fra mammas ladygarden. Det er ikke noe man velger eller blir influert til.

Hva er galt med rosa, Hermes? Guttungen min ruler rosa han. :ahappy:

8754114975_29bceee05b.jpg

Huff, altfor mye farger på han der, Mari. Bare feile farger også. Dette går ikke bra. Blir ikke kar av dette.

Neida, herlig guttunge, og han kler brillene godt!

  • Like 4
Skrevet

I følge QI (Quite Interesting, et engelsk humor-vitenskapelig program-ish), så var opprinnelig rosa en guttefarge og blå en jentefarge:

The people who were traditionally dressed in pink and called girls were boys. Pink was considered the traditional colour for boys and blue for girls in the 19th century. In 1927, there was a report about Princess Astrid of Belgium who had decorated her son's room pink, only for her to give birth to a daughter. Part of the reason why blue may be seen as the traditional colour for girls is because the Virgin Mary is dressed in blue. Right until the mid-15th century, all children were referred to as girls, boys were called "knave girls" and girls were called "gay girls". The word "boy" originally meant "servant".

I følge det samme programmet så var det et forsøk der de ga sjimpanser dukker og lastebiler å leke med, hvor hunnene valgte dukkene og hannene valgte lastebilene:


One experiment done with chimpanzees involved giving them dolls and trucks to play with. The females played with the dolls and the males with the trucks.

Veit ikke om det er tilfelle, men det ville vært et interessant forsøk å se resultatene på, sjimpanser har neppe noe større sosialt press på leketøyvalget, vil jeg tro. Dukkene er forståelig, hunner er nok mer opptatt av babyer enn hanner, men lastebil-delen er ikke forståelig, så sant det ikke var tomt for andre leker og hunnene hadde okkupert alle dukkene :P

Fortsatt i følge det samme programmet (jepp, jeg er stor fan) så sa Germaine Greer "There are only two things that women don't do as well as men and that's design dresses and cook." Hvilket kanskje er riktig, det er vel overvekt av mannlige designere og kokker :P

Skrevet

Som flere andre, går min kjære sønn går en del i lilla og rødt (er det "jentefarger"?). Han har en flerfarget lue, hovedsakelig rosa, den er veldig kul! Og ikke minst, jeg ble veldig glad da jeg ble fortalt at han syns det var kult å ha på kjole i barnehagen. SELVFØLGELIG skal han få lov til å gå med kjole om han vil det, dog kommer jeg ikke til å poste bilder av det på facebook, men jeg poster generelt veldig lite bilder av han på facebook. :)

Det må nevnes at han er 18 mnd og velger ikke så mye selv ennå, men jeg er ikke hysterisk mtp farger i alle fall. :P

Skrevet

Småtten min fikk tidlig med seg forskjellen på hunkjønn og hankjønn: Hunkjønn skravler mer!
Forleden klarte han informere sin bestemor om følgende da jeg skravlet hund med en med samme intersse: Mamma skravler med en som skravler mer enn tante!

  • Like 1
Skrevet

Småtten min fikk tidlig med seg forskjellen på hunkjønn og hankjønn: Hunkjønn skravler mer!

Forleden klarte han informere sin bestemor om følgende da jeg skravlet hund med en med samme intersse: Mamma skravler med en som skravler mer enn tante!

Største forskjellen på FTM og MTF. FTM skravler mye mer. :lol:

Skrevet

Største forskjellen på FTM og MTF. FTM skravler mye mer. :lol:

Bestemora spurte småtten om hvem hundedame jeg hadde skravla med denne gang da. Men han kunne informere om at det var en vektermann med to schäfere som var mye fienre enn Django, men som da skravla like mye (om ikke mer) enn tanta.

Bestemora hadde et klart svar på det hele: Hundefolk er ikke som andre!

  • Like 4
Skrevet

Bestemora spurte småtten om hvem hundedame jeg hadde skravla med denne gang da. Men han kunne informere om at det var en vektermann med to schäfere som var mye fienre enn Django, men som da skravla like mye (om ikke mer) enn tanta.

Bestemora hadde et klart svar på det hele: Hundefolk er ikke som andre!

:lol:

  • Like 1
Skrevet
I følge det samme programmet så var det et forsøk der de ga sjimpanser dukker og lastebiler å leke med, hvor hunnene valgte dukkene og hannene valgte lastebilene:

Veit ikke om det er tilfelle, men det ville vært et interessant forsøk å se resultatene på, sjimpanser har neppe noe større sosialt press på leketøyvalget, vil jeg tro. Dukkene er forståelig, hunner er nok mer opptatt av babyer enn hanner, men lastebil-delen er ikke forståelig, så sant det ikke var tomt for andre leker og hunnene hadde okkupert alle dukkene :P

Jeg så et program der de testet på babyer (så må at de enten lå, eller såvidt kunne sitte), som hadde levd uten kjønnspåvirkning sitt liv. Nesten alle jentene strakte seg etter de myke lekene (dukker, bamser, osv), mens nesten alle guttene strakte seg etter de harde lekene (biler, klosser, osv). Veldig interessant.

Husker ikke så mye annet, men de nevnte noe ang testosteronnivå og forskjeller på det.

Skrevet

Kanskje han er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av det, fordi han "bøyer" litt på kjønnsuttrykk, og får sikkert noen rekasjoner? Hadde ingen fortalt han at rosa var jentefarger, at det er jenter som leker med kopper og kar, eller gutter ikke går i kjoler, så ville han kanskje ikke tenkt over det?

Det er det jeg mistenker. Jeg prøver å huske om jeg kan ha sagt noe, men kommer bare på at faktisk ikke ville kjøpe rosa jentesykkel til han. Det er planen at han skal beholde den sykkelen i 2-3 år til, og jeg vet at plutselig kan rosa bli æsjefarge neste år, men jeg tror ikke jeg sa at det var jentesykkel.

Han finnes jo faktisk ikke feminin i væremåte. det er ingen som ville trodd at han var jente , selv når han hadde lengre hår og selv når han går i kjole og skjørt.

Han kan være like busete som andre gutter , men han elsker faktisk rosa ( og grønt ) og han liker matlaging, dukker og tegning mer enn lastebiler.

Bortsett fra det med tegningene er han stikk motsatt av moren, som faktisk gikk til det skrittet å koke en sikkert dyr og fin barbiedukke i raseri over at hun ikke fikk He-man figur :lol:

Jeg tror faktisk ikke jeg har lekt med dukker før jeg fikk A, sånn bortsett fra actionfigurer.

Min mor ga til slutt opp, klipte meg kort ( jeg hadde konstant kvae i håret ) og ga klar beskjed til familie at gavene til meg fant man hos bokhandel og i gutteavdelingen.

Nå kan jeg fint pynte meg når jeg går ut ( hvis jeg gidder) og bortsett fra at jeg jobber i byggevare og fortsatt conecter bedre med hannkjønn ( eller jenter som er som meg ) , er det fint lite igjen av den lille "gutten" .

Jeg tror derfor ikke det er noen større sannsynlighet for at A blir homofil enn andre gutter ( en av mine homofile venner var manisk opptatt av biler og lastebiler som liten, han har fortsatt bilgalskap) , jeg tror bare han har en kjempefordel med det sosiale siden det er det han "øver" seg på i større grad enn mange andre smågutter ( og jenter).

Blir han allikevel skreiv så spiller det ingen trille for meg, selvfølgelig, men jeg synes altså det er altfor tidlig å se etter "symptomer" på sånt. Han er seg selv han.

Guest Christine
Skrevet

Jeg så et program der de testet på babyer (så må at de enten lå, eller såvidt kunne sitte), som hadde levd uten kjønnspåvirkning sitt liv. Nesten alle jentene strakte seg etter de myke lekene (dukker, bamser, osv), mens nesten alle guttene strakte seg etter de harde lekene (biler, klosser, osv). Veldig interessant.

Husker ikke så mye annet, men de nevnte noe ang testosteronnivå og forskjeller på det.

Ei jeg veit av har fra starten av kjøpt både gravemaskiner/biler og dukker til sønnen sin. Dukker har aldri vært interessante, han valgte selv bilene og såkalte gutteleker uten påvirkning.

Jeg er interessert i jakt, fiske og biler, og liker actionfylte ting. Da jeg startet på videregående trodde folk jeg var lesbe de første ukene. For ingen jenter kan ha disse interessene uten å være lesbe nemlig :P

Skrevet

Min liker både gravemaskiner og rosa bling han. Han er neppe så spesiell, tipper han er normen egentlig.

Man kan gå inn i en hvilken som helst lekebutikk (eller, det finnes faktisk unntak) og det blir fort åpenbart at det ligger en del føringer og forventinger med tanke på interesser når det kommer til kjønnene.

Jeg har aldri ment at det ikke finnes likheter innad i kjønnene, i hvilken grad de er kulturelle/sosiale kontra biologiske er nærmest irrelevant i min mening. Men jeg mener absolutt at det er like store forskjeller innad i kjønnene som mellom dem. Og om man åpner for denne tanken så blir det for meg absurd å skulle begrense eller styre et barn på grunnlag av kjønn.

Skrevet

Jeg synes det er utrolig viktig å la barna få velge selv, og støtte opp under hva de velger :)

Poden her har alltid vært motorinteressert (det første ordet hans var traktor :lol:), men liker også å pynte seg. Før var det gjerne litt sminke og neglelakk, nå er det gjerne hårsveisen som får gjennomgå. Kjoler har han aldri vært interessert i, men hadde ikke sett på det som noe rart hvis han ville ha hatt en kjole heller :)

Skrevet

Hannhunden min har ROSA langline, RØDE seler og ROSA smykke i halsbåndet (Sånn med telefonnr. i).

De som ikke greier å se at han er en hannhund må få seg nye briller.

Skrevet

Man kan gå inn i en hvilken som helst lekebutikk (eller, det finnes faktisk unntak) og det blir fort åpenbart at det ligger en del føringer og forventinger med tanke på interesser når det kommer til kjønnene.

På hvilken måte gjør de det?

Guttungen her i huset er mann nok til å stå for sine rosa og lilla strikk, han... :aww:

Skrevet

På hvilken måte gjør de det?

Guttungen her i huset er mann nok til å stå for sine rosa og lilla strikk, han... :aww:

Matlaging-ting, dukkeutstyr etc er i den rosa avdelingen med masse bilder av småjenter på , bilet, verktøy etc er i den blå med bilder av smågutter på.

Signalene er så enkle at barna skjønner det selv. Biler = blått = gutter. Mixmasteren Ask fikk av meg = rosa = jenter med forkle og hestehale.

Skrevet

På hvilken måte gjør de det?

Guttungen her i huset er mann nok til å stå for sine rosa og lilla strikk, han... :aww:

Du finner knapt leker som ikke er markedsført til enten gutter eller jenter. :)
Skrevet

Synes dere jenter har flere valgmuligheter enn gutter når det gjelder valg av farger og klær? At gutter har et snevrer utvalg. Nå ser jeg jo på nevøene mine, spesielt på han som er moteinteressert, at det er blitt mer androgynt og at han fint kan gå i rosa og lilla, men fortsatt bukse og skjorte. Ikke kjole eller skjørt. Mens jenter kan bruke begge deler og velge fritt av farger.

Lurer på hvorfor det er så utrolig viktig for samfunnet å dele opp i kjønn. Greit at vi har flere kjønn og at det er ulikheter, men skulle tro vi er mer tjent med å fokusere på individet og hva den enkelte liker enn fremfor å plassere oss i båser av kjønn.

Skrevet

Synes dere jenter har flere valgmuligheter enn gutter når det gjelder valg av farger og klær? At gutter har et snevrer utvalg. Nå ser jeg jo på nevøene mine, spesielt på han som er moteinteressert, at det er blitt mer androgynt og at han fint kan gå i rosa og lilla, men fortsatt bukse og skjorte. Ikke kjole eller skjørt. Mens jenter kan bruke begge deler og velge fritt av farger.

Lurer på hvorfor det er så utrolig viktig for samfunnet å dele opp i kjønn. Greit at vi har flere kjønn og at det er ulikheter, men skulle tro vi er mer tjent med å fokusere på individet og hva den enkelte liker enn fremfor å plassere oss i båser av kjønn.

Vil ikke si det er noen store begrensninger for oss gutter, selv om jenter kanskje har et og annet plagg ekstra og gjerne litt mer "accessories". Farger er ingen hindring. Jeg kler meg i lilla (rosa kler jeg meg ikke i av den enkle grunn at jeg misliker fargen, det har ingenting med kjønnsroller å gjøre), og de fleste andre farger, men jeg kler meg helst i farger som passer meg (gult, grønt, jordfarger). Hadde det vært mote kunne vi fint brukt hatter, sjal, osv. Jeg kjenner flere gutter som har mer sko i skapet enn en gjennomsnittlig jente.

Skrevet

Vil ikke si det er noen store begrensninger for oss gutter, selv om jenter kanskje har et og annet plagg ekstra og gjerne litt mer "accessories". Farger er ingen hindring. Jeg kler meg i lilla (rosa kler jeg meg ikke i av den enkle grunn at jeg misliker fargen, det har ingenting med kjønnsroller å gjøre), og de fleste andre farger, men jeg kler meg helst i farger som passer meg (gult, grønt, jordfarger). Hadde det vært mote kunne vi fint brukt hatter, sjal, osv. Jeg kjenner flere gutter som har mer sko i skapet enn en gjennomsnittlig jente.

For menn har jeg inntrykk av at det er enklere å kle seg i rosa, mens det for guttunger er mer problematisk og at man der får negative tilbakemeldinger. At det som barn er viktig å være gutt eller jente, mens som voksen kan man fint ha litt ulike egenskaper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...