Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!
Vi skal straks overta en 6 måneder gammel valp. Valpen kommer rett fra oppdretter og mammaen sin.
Vi tenker at navnet ikke er så praktisk (ropemessig) eller fint ;)

Er det nå for sent å bytte til et helt annet navn? Vil valpen lære seg det nye navnet? Har hun lært sitt gamle navn i det hele tatt?

Jeg tenker at det kanskje er litt voldsomt å flytte fra mor, søster og matmor, få ny familie + nytt navn på en gang.

Noen tanker?

Alle tips om det å overta en litt eldre valp er varmt velkommen!

Skrevet

Jeg har byttet navn på flere av hundene som har vært innom her, blant annet siste tilskuddet. Det er ikke noe problem ;)

Skrevet

Hvis den reagerer på navnet sitt, så kan den det vel i mer eller mindre grad. Men som du har fått svar på, så er det ikke noe problem å skifte navn nei. Forsterker du mye i starten på nye navnet, så går det raskere for den å lære det.

Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Bare begynner å kalle hunden det nye navnet. Putter det inn der man ellers ville brukt det opprinnelige navnet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Jeg har ikke trent inn nytt navn selv, men det er vel ikke noe annerledes enn å lære den lille valpen navnet sitt :) Min hund er ihvertfall ikke født med en bevissthet om at han heter Thorvald :D

Men rent praktisk kan man vel gjøre det ved å assosierere positive ting ved navnet, mat, godbiter og kos og alskens positiv oppmerksomhet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Akkurat når den ser på deg, si navnet og forsterk. Gjør dette noen ganger og så si navnet før den ser på deg - snur den seg da og ser på deg - forsterk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også byttet navn på mer eller mindre voksne hunder - null problem..

Mest navnforvirrede av mine er nok tyskeren min - Mac. Han het Legolas som bitteliten, gitt tilbake til oppdretteren når han var drøyt fire mnd ble da omdøpt til Sacha (guttenavn i Tyskland), jeg kjøpte han når han var 8 mnd, byttet til Mac. Så fikk oppdrettern låne han i et halvårs tid når han var mellom to og tre år - igjen var Sacha det mest naturlige navnet i verden for han.

Så tilbake igjen til meg - og han ER Mac, såklart.

Men ja, hvis jeg sier Sacha så reagerer han fremdeles (vel 4 år siden det ble brukt på han regelmessig), så med skikkelig tysk aksent heter han nok dèt også..

Men de fleste hunder har vel sånne kalle/kosenavn andre enn det vanlige kallenavnet? Min Milla reagerer jo på allt som minner - mille, pille, trille og alt sånt..Moby heter også Mobs, Bobs, Mobe og sånn.. (Men da er det selvsagt ganske likt det opprinnelige navnet, da)

Susanne

Skrevet

Vida var 2 år da hun kom til meg, og byttet navn fra Vi til Vida. Ikke den store forskjellen da. En halvbror av Noomi het Drive til han var godt over året, men heter nå Bastian. Så ja, det er ikke noe pes å bytte navn. Vi mennesker klarer jo å bytte navn i voksen alder, og jeg trur vi egentlig har mer tilknytning til navnet vårt enn hunder.

Skrevet

Milo reagerer mer på Turborotta enn navnet sitt, og det har han bare blitt kalt av pappa noen få ganger. Så for meg virker det iallefall som jeg kunne bytta navn til hva som helst på han, uten noe særlig problemer :P

Skrevet

Ingen problem. Vi overtok pelsen når han var fire måneder, og ga ham et nytt navn. Det tok ikke lang tid for ham å lære det.

Skrevet

Navnebytte er sjelden noe problem uansett dyreart. Jeg har overtatt voksne kaniner med navn jeg ikke likte, og som etter kort tid har respondert fint på sitt nye navn. Det er bare å bruke navnet der det faller seg naturlig, og vips så skjønner de hva og hvem man snakker om :)
Ganzie kommer om jeg roper ulldott. pelsdott, kjøterf@en og pusmus, i tillegg til "Ganzie" så jeg tror i grunn de bryr seg mest om toneleie :)

Skrevet

En praktisk måte å bytte navn på kan være å bruke klikker. Si det nye navnet på en entusiastisk måte, og klikk og belønn når hunden reagerer/ser på deg. :P Med en sånn høvelig smart hund vil det ikke ta lange tiden før hunden lyder sitt nye navn :)

(skulle forresten ønske foreldrene mine hadde giddet å bytte navn på ene hunden vi hadde da jeg vokste opp. Den het nemlig "Hei". :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...